NO801204L - Fremgangsmaate for anbringelse eller montering av et bituminoest takbelegg eller annet vanntett belegg - Google Patents

Description

Foreliggende patentsøknad er avdelt fra patentsøknad

nr. 634/73 som angår et laminert bituminøst materiale til takbelegg o.l. Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for anbringelse eller montering av slikt materiale.

Oppfinnelsen ifølge hovedsøknaden angår nærmere bestemt

en ny type selvklebende plate- eller arkformet flergangs-materiale egnet for tekking av tak eller som vanntette belegg på tak, gulv eller lignende. Materialet består av et plateformet basiselement eller underlagsark som er fullstendig eller delvis belagt på den ene eller begge sider med ett eller flere bituminøse sjikt eller lag, slik at i det minste ett av lagene er sammensatt av både bitumen og gummi og/eller harpiks som videre er laminert fullstendig eller delvis på overflaten av det bituminøse laget på underlagsarket, idet et frigjørbart ark eller avrivningsark er lagt over hele overflaten av det sammensatte bituminøse laget. Materialet kan anordnes på et substrat eller underlag på en enkel måte uten at bitumenmaterialet behøver å smeltes eller gjøres flytende, slik som tilfellet er ved de konvensjonelle påleggings-

i fremgangsmåter.

Foreliggende oppfinnelse angår således en fremgangsmåte for pålegging av en flerlags bituminøs takmembran som er selvklebende og kan anbringes på det ferdige taksystem eller til en vanntett konstruksjon på tak, gulv, kjellervegger, vegger i underganger og tunnelbaner, tunneler, broer, reservoarer, kanaler eller lignende.

Uttrykkene "bituminøs" og "bitumen" kan i den foreliggende beskrivelse likestilles med uttrykket "asfalt"., hvilket i hovedsaken betyr petroleumsasfalt.

Den' konvensjonelle påleggingsfremgangsmåte ved de kjente systemer der vanlig bituminøs takpapp og/eller lignende typer takmembraner og bitumen anvendes i seg selv som hovedmateriale, har fått temmelig omfattende anvendelse ved takbe-legging eller vanntetting av den ovennevnte type.

Den vanlige type av bituminøs takpapp''eller plater som anvendes ved denne påleggingsfremgangsmåte omfatter hovedsakelig et underlagsark av arklignende materiale slik som papir, papp;vev, syntetisk polymerfilm eller metallfolie med et bitumenlag belagt på den ene eller begge ytterflater av underlagsarket og mineralpulver eller -korn, eksempelvis fin grus, sand eller talk på ytterflaten av bitumenlaget." Denne type bituminøs takmembran fremstilles vanligvis på følgende måte.

Et underlagsark som f.eks. kan være papir, papp, vevet eller ikke vevet stoff, glassvatt, syntetisk polymerfilm eller metallfolie, belegges først med smeltet bitumen på en eller begge ytterflater for å gi et bitumenlag med tilstrekkelig tykkelse. Da et fiberark, slik som papir, papp, vevet eller ikke vevet stoff eller glassvatt,anvendes som underlagselement, kan det fibrøse arket impregneres med smeltet bitumen før dette belegges, slik at hulrommene i det fibrøse arket fylles med bitumen. Når det anvendes en syntetisk polymerfilm eller en metallfolie, kan underlagsmaterialet overflatebehandles før beleggingen, slik at det fåes en bedre affinitet til bitumen.

For å gjøre bitumenmaterialets klebrighet mindre kan det

i et annet trinn tilføres mineralkorn eller -pulver, f.eks. fin grus, sand eller talk på den bituminøse overflate. En tynn film eller folie av en syntetisk polymer eller av metall kan alternativt bringes til å hefte til den med bitumen belagte ytterflate. Hva slags tynn film eller folie som skal anvendes beror på hva membranen skal brukes til.

Det slik behandlede ark avkjøles til slutt til omgivel-sestemperatur ved at det f.eks. bringes til berøring med roterende kjølevalser for overføring av bitumenmaterialet til fast tilstand. Det ferdige sluttproduktet lagres og hånd-teres i form av ruller eller baller.

Mineralkornene eller -pulveret eller den tynne film eller folie som påføres overflaten etter denne fremgangsmåte kan anvendes for å hindre at bitumenlagflåtene hefter til hverandre under lagring og håndtering i ruller eller baller.

Dette overflatelag kan også i enkelte tilfeller være nyttig

for å beskytte det frilagte bitumenoverflagelag etter at den bituminøse takmembran er anbrakt på plass.

Ved det konvensjonelt oppbygde system for utførelse av

den ovenfor angitte fremgangsmåte dannes det bituminøse taklag eller vanntette lag på følgende måte. Smeltet bitumen

som i naturen forekommer i fast form ved vanlig romtemperatur eller utetemperatur, oppvarmes til en temperatur på omtrent 200°C eller mer og belegges eller helles ut på et underlag. Deretter pålegges den vanlige bituminøse takmembran over bitumenlaget på underlaget på et tidspunkt da bitumenlaget fortsatt er varmt og er tilstrekkelig flytende og klebrig, hvorved den bituminøse takmembran hefter til det. pålagte eller uthelte bitumenlag. Dette arbeidstrinn kan i alminnelighet gjentas et ønsket antall ganger. De bituminøse materialer danner vanntette taklag eller vanntette lag, og omfatter la-minat av bitumenlag som vanntett materiale og en bituminøs membran som forsterkning eller armering, idet lagene oppbygges vekselvis - det ene etter det andre.

Denne påførings- eller påleggingsfremgangsmåte fordrer derfor nødvendigvis en oppvarming av bitumenmaterialet til smeltet tilstand, og dette er uunngåelig forbundet med mate-rielle eller immaterielle ulemper, slik som krav til større plass, mer utstyr, arbeid, brensel og tid. Disse krav vil selvfølgelig også medføre større omkostninger.

i Denne konvensjonelle påleggingsfremgangsmåte er dessuten på langt nær problemfri, f.eks. er det fare for brann ved oppvarming av bitumenmaterialet, mulighet for at det oppstår personskader som f.eks. ved brann som inntreffer under tran-sport og håndtering av det smeltede, varme bitumenmaterialet, luftforurensing, spesielt i tettbebygde områder, som skriver seg fra røk og avgasser, samt kraftig lukt som skriver seg fra smeltet bitumen.

Et problem som ikke kan overses med hensyn til negative virkninger er at bitumenmaterialet i seg selv får dårligere egenskaper når det oppvarmes i lengre tid ved høye tempera- • turer, idet dette fører til en forringelse av takkonstruksjo-ner som er utstyrt med slike vanntette membraner.

For å eliminere disse problemer er det gjort forskjellige forsøk med å anvende såkalte kalde påleggingsfremgangsmåter der forskjellige typer bitumenmaterialer som er overført til flytende form uten oppvarming, pålegges ved normal omgivel-sestemperatur i stedet for som smeltet bitumen, idet bitumenmaterialet foreligger i form av en oppløsning i et passende løsningsmiddel eller som en vanndig dispersjon. Denne kalde påleggingsfremgangsmåte har imidlertid ikke fått så omfattende anvendelse som man skulle anta, idet den fortsatt er forbundet med tekniske og økonomiske problemer.

Et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny påleggingsfremgangsmåte for bituminøse membraner på tak-eller andre vanntette konstruksjoner, der en smelting eller overføring av bitumen til flytende tilstand ikke anvendes, idet dette trinn har vært uunngåelig ved de konvensjonelle påleggingsfremgangsmåter.

Oppfinnelsen angår således en fremgangsmåte for anbringelse eller montering av et bituminøst takbelegg eller annet vanntett belegg, og fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen karakteriseres ved følgende trinn: a) legging av et flerlags laminert bituminøst takbelegg, omfattende kombinasjonen av 1) et arkformet underlagselement med minst ett bitumenbelegg på hele eller en.del av elementets ene overflate, 2) minst ett sammensatt bitumenbelegg med stor klebrighet og omfattende både bitumen og gummi og/eller harpiks i bitumenmaterialet, idet det sammensatte bitumenbelegg er laminert fullstendig eller delvis på overflaten av bitumenbelegget på underlagsarket og 3) i det minste ett frigjøringsark som er lagt på hele overflaten av det sammensatte bitumenbelegg, på et underlagsark slik at de laminerte, bituminøse lagene i det minste delvis overlapper hverandre, b) fjernelse av frigjøringsarkene fra takbelegget langsover de overlappende partiene av takbeleqget slik at de blottlagte bituminøse lagene kommer i direkte berøring med hverandre, og c) at de sammensatte bituminøse lagene forbindes med hverandre langs de overlappende partiene for derved å danne et

sammenhengende utlagt enhetlig takbelegg eller vanntett belegg.

Det er tidligere foreslått vanntette membraner som åpenbart er av lignende type som de som er frembrakt ved oppfinnelsen. En av disse membraner omfatter f.eks. et ark av syntetisk gummi slik som butylgummi (IIR) med et trykkfølsomt, tynt adhesivlag på den ene siden og med et frigjørbart ark anbrakt på.adhesivlaget. En annen membrantype omfatter en syntetisk polymerfilm, f.eks. av polyetylen, som har et belegg av bitumen sammen med gummi eller lignende på den ene flaten og et frigjørbart ark heftet til belegglaget.

Det foreligger imidlertid en stor forskjell mellom'disse kjente membrantyper og membranen ifølge oppfinnelsen, ikke bare i produktets oppbygging og fremgangsmåten for fremstilling og pålegging av dette, men forskjellen ligger særlig i hovedidéen ved utformingen av det vanntette belegget. De kjente membraner og påleggingsfremgangsmåter er rettet mot et såkalt "enslags vanntett system", dvs. at takbelegget eller

det vanntette belegg består av et enkeltlag unntatt i det området der membranene er forbundet med hverandre.

Dessuten virker det trykkfølsomme adhesivlag eller det sammensatte-bitumenlag for disse membraner bare til å for-binde membranen til et underlag eller til en annen membran i overlappingsområdet, og den vanntettende funksjon for disse takbelegg eller vanntette belegg beror hovedsakelig på vanntettheten av gummiarket eller selve polymerfilmen.

Disse membraner faller såldes ikke under samme kategori som de konvensjonelle bituminøse takbelegg eller vanntette konstruksjoner, og systemet ifølge oppfinnelsen, der flere bituminøse membraner som anvendes, som forsterkninger lami-meres avvekslende med bitumenlag som virker som vanntettende elementer og der den vanntettende funksjon hovedsakelig beror på disse.

Både det konvensjonelle system og systemet ifølge oppfinnelsen er i høy grad pålitelige, hovedsakelig fordi de gir god vanntetthet selv om det slurves i arbeidet med påleggingen ved disse systemer. Denne fordel at vanntettheten er å lite på, skriver seg fra selve oppbyggingen eller sam-mensetningen av systemene bestående av de sammenhengende'og på stedet sammensatte flerlagslaminatene.

I motsetning til dette har det nevnte vanntette systemet av enlagstypen ikke samme pålitelighet som det ovennevnte konvensjonelle systemet, og dette kan skyldes at det får

■defekter på grunn av uheldig eller feilaktig montering og temmelig dårlig holdbarhet av adhesivlaget. Disse defekter opptrer hovedsakelig ved skjøtene mellom membranene, der det bare kan forventes en dårlig vanntettende funksjon på grunn av det tynne adhesivlaget i membranen. Det er neppe mulig å hindre slike defekter på noen som helst måte på grunn av at defektene nettopp skyldes at det anvendes en enkeltlags-fremgangsmåte.

Hvis videre et relativt tykt lag bare legges på arket eller filmen for å få samme vanntettende eller vannstoppende funksjon som for det konvensjonelle bituminøse takbelegg eller vanntettende belegg, vil den resulterende membran få følgende alvorlige defekt. Når det vanntettende belegg som er sammensatt av disse membraner og har et relativt tykt lag som kun består av det sammensatte bitumenmateriale, utsettes for en ytre kraft kommer det sammensatte bitumenmateriale til å flyte bort på grunn av kraften på det utsatte området, slik at dette området av det vanntette laget i stor utstrekning mister den vanntettende egenskap. Dette fenomen skyldes de fysiske egenskaper for og den iboende mykheten til det sammensatte bitumenmaterialet.

Den vanntette membran ifølge oppfinnelsen kommer på den andre siden ikke til å miste sine vanntettende egenskaper selv om membranen utsettes for slike krefter, og dette skyldes at denne membran, foruten det sammensatte bitumenlaget er forsynt med et vanlig bitumenbelegg på underlagsarket og danner hovedmateriale for å oppnå vanntetthet, på samme måte som de konvensjonelt oppbygde bituminøse takbelegg eller vanntette . belegg. Ved den laminerte bituminøse flerlags takmembran ifølge oppfinnelsen anvendes det sammensatte bitumenlaget bare for sammenskjøting eller sammenkobling av membranene til hverandre eller til underlaget, slik at det kan begrenses til et så tynt lag som er påkrevet for dette formål. Denne fordel når det gjelder tykkelsen på bitumenlaget som er forholds-vis kostbart, gir oppfinnelsen en avgjort økonomisk fordel.

Den laminerte bituminøse takmembran ifølge oppfinnelsen kan oppbygges til takbelegg eller vanntette belegg med fullstendig identisk, og overlegen funksjonspålitelighet sammen-holdt med konvensjonelle bituminøse takbelegg eller vanntette belegg som omfatter flere belegg som avvekslende består av bitumen og armeringsmembraner. Denne utmerkede funksjonspålitelighet er det mulig å oppnå selv om påleggingsfrem-gangsmåten ifølge oppfinnelsen skiller seg fullstendig fra den konvensjonelle påleggingsfremgangsmåte, idet det ifølge oppfinnelsen ikke anvendes smeltet eller flytende bitumen på arbeidsplassen, slik som ovenfor beskrevet.

r

Oppfinnelsen skal nn beskrive;:; i detalj med henvisning

til dc medfølgende tegn inger som viser foretrukne utførel-ses former, men den er ikke begrenset til de utførelser som er vist på tegningene, eler:

Fig. IA, .LU, 1C og 1,1) v ir; er: eksempler på oppbygging av

de laminerte, bil;ununv'':;o takmcir.b r.mer i følge oppfinnelsen .

Fig. 2A og 21.', vi r; er eksempler på foretrukne frigjør-

bare ark som anvendes i de laminerte, bituminøse takinembra- ..■ nene ifølge oppfinnelsen.

Fig. 3A og 313 viser eksempler pa foretrukne laminerte,

bituminøse takmembraner ifølge oppfinnelsen.

Fig. 4A, 413 og 4C viser eksempler på forskjellige modifiserte laminerte, bituminøse takmembraner ifølge oppfinnel-. sen. Fig. 5 viser et eksempel pa en fremgangsmåte for fremstilling av den laminerte takmembran ifølge oppfinnelsen. Fig. 6A og 6.B, 7A og 713, 8 og 9 viser fremgangsmåter for pålegging eller montering av den laminerte takmembran ifølge oppfinnelsen.

Det underlagsark som anvendes som basismateriale eller underlagsmateriale ved fremstilling av den laminerte, bitu-minøse flerlags takmembran ifølge oppfinnelsen kan være'av den typen som i den senere tid er blitt tatt i bruk i konvensjonelle bituminøse takmembraner, f.eks. glassvatt eller ikke vevet duk av syntetiske fibre, såvel som materialer, av den type som lenge har vært anvendt for lignende formål, f.eks. papir, filt, stoff eller duk bestående av organiske fibre, slik som fillefilt, asbcstfi.lt, bomullstoff eller jutevev. Disse fibrøse ark kan anvendes som utgangsmatøri-ale og de impregneres vanligvis med smeltet bitumen, slik at hulrommene utfylles med smeltet bitumen før underlagsarket påføres et belegg av smeltet bitumen ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen på samme måte som i tilfelle med den konvensjonelle bituminøse takmembran. Underlagsarket kan også være en film eller folie bestående av syntetisk polymer eller metall, f.eks. polyestcrfilm, alu-minium- eller kobber folie, idet disse materialer tidligere har vært anvendt som konvensjonelle bituminøse takmembraner. Når det anvendes slike film- eller folieark er det ikke behov for noen førimprcgncring unntatt der dette finnes nød-vendig. Arkene kan da behandles på fysikalsk eller kjemisk måte, f.eks. ved sandblåsing, etsing eller lignende, slik at overflatene får en god affinitet til bitumen før flatene belegges med smeltet bitumen etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Av fig. IA, IB, 1C og ID fremgår det.at underlagsarket 6 for den laminerte takmembran 26 belegges fullstendig eller

delvis på den ene eller begge sider med bitumen 8 hvorpå dette bitumenlag lamineres fullstendig eller delvis med

r

sammensatt bitumen 20, dvs. denaturert bitumen som er slik behandlet at den har stor klebrighct ved om<g>ivelses tempera-turen ved at naturgummi eller syntetisk gummi og/eller naturlig eller syntetisk harpiks innblandes.

Disse innblandingsmatcrialer kan være vel kjente materialer for denaturering og forbedring av vanlig bitumen (dens fysiske egenskaper, spesielt dens temperaturfølsomhet). Når det gjelder gummi kan denne for eksempel bestå av vulka-nisert eller uvulkanisert syntetisk gummi, eksempelvis styren-butadiengummi (SBR) , aktylnitril-butadiengummi (NBR) , kloroprengummi (CR), butadiengummi (BR), isoprengummi (IR), butylgummi (IIR), etylen-propylcngummi (EPR) , etylen-propy-lendienmar (EPDM) , polyisobuty len (PIB) , klorert polyetylen (CPE), etc. samt naturlig gummi (NR) og regenerert gummi fra denne. Den naturlige eller syntetiske harpiks kan f.

eks. bestå av kolofonium eller et derivat av denne (eksempelvis es terguirimi) , tallolje, curnaron-indenharpiks, forskjellige petroleumsharpikser, polyolefin (eksempelvis po-lybutcn ) etc.. ,

Ved utførelse av oppfinnelsen har man i praksis funnet

at selv en bitte liten mengde gummi og/eller harpiks i det sammensatte bitumenlaget fører til at det oppnås visse fordeler. Ved de fleste anvendelser er det imidlertid ønske-

lig med en relativt stor klebrighc t. I det sammensatte, bitumenbelegg bør det derfor fortrinnsvis være minst 5 vekt% gummi og/eller harpiks basert pa vekten av det sammensatte bitumenrnateriale. Da det åpenbart ikke finnes noen øvre kritisk grense for den mengde gummi og/ellér harpiks som kan anvendes for en effektiv forbedring av klebrighetcn,

bør det i alminnelighet anvendes minst 95 vekti gummi og/eller harpiks på grunn av at det forenkler produksjonsprosessen for den laminerte takmembran, selv om også omkostningene tas i betraktning. For å oppnå optimale resultater fore-.trekkes det at den totale mengde gummi og/eller harpiks i

det sammensatte bitumenbclegget ligger i området fra 15

vekti til 50 vekti.

Hvis det ønskes, kan dessuten disse gummi- og harpiks-materialer erstattes delvis med animalske oljer eller fettarter på grunn av at disse oljer og fettarter er meget ef-fektive til å øke klebrighetcn av bitumenmaterialet. Disse oljer og fettarter kan f.eks. v.mrc animalske oljer og fettarter, slik som fiskeolje, hvalolje, talcj eller lignende, samt vegetabilske oljer og fettarter, slik som linfrøolje, kinesisk treolje, sesamolje, bomulls frøolje, soyabønneolje, olivenolje, ricinusolje eller lignende. Disse oljer og fettarter kan f.eks. også være standoljer, oksyderte oljer og kokte oljer som er fremstilt av disse, av fettsyrer, tjære eller lignende. Den mengde av disse oljer og fettarter som kan anvendes ligger fortrinnsvis under ca. 50 vekt% basert på vekten av den totale mengde gummi og/eller harpiks og oljer eller fettarter.

I den sammensatte bitumen kan det også innarbeides en del tilsetningsmaterialcr f.eks. mykningsmidler, slik som petrolcumolje, fyllmidler slik som glimmerpulver eller lignende.

Frigjøringsarkene 14 og 15 som er lagt på overflaten av det sammensatte bitumenmater.i.ale 20 danner de lag som har liten eller ingen affinitet til de t-sammensatte bitumenmateriale og som enkelt og lettvint kan rives fra dette lag ved at de trekkes manuelt fra disse ved vanlig omgivelses-temperatur. De frigjørbare lagene eller dekksjiktene kan f.eks. i praksis omfatte materialer i form av ubehandlede ark, slik som cellofan og aluminiumfolie eller i form av behandlede ark, slik som film, folio, papir eller lignende som er blitt overflatebchandlet, dvs. belagt eller impregnert med syntetisk harpiks med spesielle løsgjøringsegenskaper, slik som silikonharpiks, f luor.i.nneholdende harpiks eller polyvinylidenklorid. Ark som på overflaten er belagt med silikonharpiks er spesielt egnet for anvendelsen, fordi de er lette å.trekke av og er billige a fremstille.

Om dekkarkene har dårlige strekkegenskaper på begge sider av den laminerte, bituminøse takmembran, får den ferdige, laminerte takmembran dårlig fleksibilitet og vil i praksis virke som en stiv skive. Det blir derfor temmelig vanskelig å vikle opp membranen i rullform, slik som vanligvis gjøres med bituminøs takpapp eller en takmembran. Hvis opprullingen utføres med kraft, vil produktet kunne få folder' på mange steder med skrukker, bretter og/eller spreke ker. Hvis dessuten et slikt frigjøringsark bare legges på den ene side av det sammensatte bi tumcnbelecjcj på takmembranen, kan det ikke unnyås at det oppstår irregulære skrukker, selv om skrukkene er noe mindre.

For å unngå dette problem foretrekkes det at frigjø-ringsarkets utstrekning i lengderetningen økes, dvs. i opp-viklingsretningen. For dette formål foretrekkes det derfor at det formes flere lineære bretter eller folder på det fri-gjørbare ark i en retning i hovedsaken på tvers av lengderetningen, og i praksis er det tilrådelig at det eksempelvis anvendes et frigjørbart ark som kan deformeres, slik at arket får den på fig. 2A ved 39 viste korrugerte formen eller

at det anvendes et frigjørbart ark fremstilt av et underlagsark av krepp-papir på en slik måte som vist ved 4 0 på fig.

2B. Da det frigjørbare ark i dette tilfelle kan forlenges, tilstrekkelig i lengderetningen ved denne fremgangsmåte, vil takmembranen som er pålagt dette frigjørbare ark ha så stor fleksibilitet at det kan tilpasse seg ekspansjonen og kon-, tråksjonen ved opprulling eller avrulling, slik at det ovennevnte problem fullstendig elimineres. .Når dessuten det frigjørbare ark er pålagt på en slik måte at en rekke smale bånd er pålagt det sammensatte bitumenbelegg og at båndene er innrettet i lengderetningen i forhold til hverandre på en slik måte som er vist ved 14 på fig. 3A, eller når en enkelt eller flere rekker av perforeringer 30 eller risselinjer 30 er utformet i arket slik som vist pa . fig. 3B, slik at det frigjørbare ark skal kunne avrives delvis fra overflaten av det sammensatte bitumenbelegg på mon-tasjeplassen, blir monteringsarbeidet- vesentlig enklereog bekvemmere.

Den laminerte bituminøse takmembran ifølge oppfinnelsen kan gis forskjellige modifiserte utførelser, slik som. vist på fig. 4A, 4B og 4C for at forskjellige ulike krav skal opp-fylles, foruten det som er nevnt ovenfor i forbindelse med fig. 1. På fig. 4 betegner henvisnings tallene 6, 8, 20 og 14 et underlagsark, et vanlig bitumenbelegg, et sammensatt bitumenbelegg respektive et frigjørbart ark, der sjiktene er av samme type som på fig..1. Ilen visnings tal lene 32, 33 og 34 angir fin sand eller talk, en syntetisk poiymcrfilm eller metallfolie,.respektive grov sand eller fin grus.

Fremgangsmå ten ■ for fremsU Lling av den laminerte takmembran ifølge oppfinnelsen kommor nA til a bli beskrevet i detalj med henvisning til fig. 5 som kun viser et typisk'eksempel på fremstillingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Som vist på fig. 5 avvikles fra en rulle 1 et fibrøst underlagsark av den type som vanligvis anvendes som kjerne-materiale for vanlige bituminøse takpapp eller takmembraner, f.eks. papir, papp, vevet stoff, ikke vevet duk eller stoff. Deretter dykkes underlagsmaterialet i smeltet rent eller oksydert bitumenmateriale 2, som holdes ved en temperatur på omtrent 200°C i et bad 3. Når basis- eller underlagsarket impregneres med smeltet bitumen 2 og når det har passert over et antall føringsvalser 4, vil don overskytende bitumen på arket bli avstrøket ved hjelp av et par klemvalser 5. Når det anvendes en syntetisk polymerfilm eller en metallfolie som underlagsark i stedet for det ovennevnte fibrøse underlagsarket eller underlagselementct, kan bitumenimpregnerings-trinnct utelates.

Det impregnerte fibrøse ark eller filmen eller folie-arket 6 passerer gjennom et par bclegginysvalser 7 som er innrettet parallelt i forhold til hverandre og har en inn-byrdes avstand større enn tykkelsen på arket 6, eksempelvis 2-3 mm, idet denne avstand velges avhengig av den ønskede tykkelse på bitumenbelegget. Uver side av arket 6 blir således belagt med smeltet bitumen, fortrinnsvis bestående av i det vesentlige oksydert bi turnen med en temperatur på omtrent 220°C, som kontinuerlig påføres ved hjelp av beleggings-valsen 7. Én beholder 9, en pumpe 10, en ledning 11, et over-'strømningstrau 12 og en pumpe 13 utgjør en rekke konvensjonelle anordninger som er innrettet til å mate smeltet bitumen kontinuerlig til be leggingsvaIsene 7.

Frigjørbare ark 14 og 15 avvikles fra ruller og kan f.eks. bestå av papir eller film som tidligere er blitt over-flatebehandlet ved belegging eller impregnering med silikonharpiks eller • lignende. De frigjørbare ark-14 og 15 mates separat til de respektive beleggingsaggregater som består av en pumpe 16 eller 17 og en valse 18 eller 19 og er beregnet for påføring av smeltet, sammensatt bitumen 20. Det smeltede sammensatte bitumenmateriale 20 inneholder en ønsket mengde,'eksempelvis omtrent 20 vekti gummi og/cller harpiks, og holdes

ved en temperatur på omtrent 200UC. De frigjørbare ark 14

og 15 blir således på de respektive flater belagt med sammensatt bitumen for at det skal fås belegg med passende tykkelse, eksempelvis 0,3 til 0,5 mm.Bclcygingsvalseaggregatene kan erstattes med en hvilken som helst type belcggingsanordning av velkjent type for bclegging med materiale av høy viskositet, eksempelvis aggregater av flervaIse typen eller av-strykerbladtypen. For mating av det smeltede, sammensatte bitumenmateriale 20 til beleggingsaggregatene er det innrettet anordninger (ikke vist på tegningen) av lignende slag • som påføringsanordningene 9, 10 og 11.

Det undcrlagsbelegg som rås ved bclegging av underlags-elementet 6 med bitumen 8 på ovennevnte måte, lamineres på begge sider med ark 22 og 2 3 som er forsynt med frigjørbare ark IA og 15 som begge er forsynt med et sammensatt bitumenbelegg. Denne laminering utføres slik at bitumenbeleggene.

på begge sider av underlagssjiktet 21 og det sammensatt bitumenlaget på arkene 2 2 og 2 3 vender mot hverandre og kommer i nær kontakt med hverandre, hvoretter undcrlagssjiktet 21

og de to ark 22 og 23 passerer gjennom trykkvalser 24 og 25, slik at arkene føyes sammen på grunn av sin klebrighet.

Bitumenmaterialet 8 på underlagsarket 1 og det sammensatte bitumenmateriale 20 på de frigjørbare ark.14 og 15'

kan således lamineres sikkert og enkelt til hverandre uten at homogeniteten ødelegges, mens de likevel holdes i smeltet eller flytende tilstand ved høy temperatur på grunn- av tilstrekkelig "bærer"-cffekt, der bærerne er•undcrlagsarket 1

og de frigjørbare ark 14 og 15.

Den resulterende, laminerte takmembran 26 med de sammensatte lagene med både bitumen og sammensatt bitumen på disses flater, passerer i tur og orden mellom flere kjøle-valser 27 i nær berøring med disse, hvorved det fås.en grad— vis avkjøling og størkning. Den laminerte takmembran opp-vikles til slutt til rulleforrn.

I den på fig. 5 viste konstruksjon kan det anvendes kjente opptakingsanordninger, slik som gripere, opphengnings-anordninger eller flytende gripere, fortrinnsvis anordnet mellom underlagsarkets 1 rulle og irnpregneringsanordningen 2, det smeltede bi tumenma tcrin.l e 3 ocj f</>ringsvalscne 4, mellom avs trykningsvalsene 5 og buleggingsvalsene 7 og mellom den siste kjølevalsen 2 7 og oppviklingsrullen, selv om ikke slike opptakingsanordninger er vist på fig. 5. Anvendelse av disse opptakingsanordninger er fordelaktig fordi de letter behandlingen og akselererer avkjølingen under produksjon.

Ved en modifisert utførelse av produksjonsfremgangs-måten ifølge oppfinnelsen fremstilles det en laminert takmembran med.et sammensatt bitumenbelegg på den ene siden av det bitumenbelagte underlagsark 6 på fig. 4A på følgende måte. Mineralkorn eller -pulver 28 avsettes på en side av det smeltede, bitumenbelagte underlagssjikt 21 ved hjelp av en an-ordning av kjent type på en slik måte som vist ved 29 på

fig. 5. Med dette utelates tilførselen av det på fig. 5 med henvisningstallet 14 viste frigjørbare ark 14. Et tynt ytterlag, eksempelvis en syntetisk polymerfilm eller metallfolie kan alternativt bringes til å hefte godt til den over-, flate av underlagssjiktct 21 som er belagt med smeltet bitumen i stedet for å tilføre mineralkorn eller -pulver, men dette er ikke vist på fig. 5.

Ved enda en alternativ frems tillings fremgangsmåte ifølge oppfinnelsen kan en laminert takmembran med et sammensatt bitumenbelegg belagt på bare den flate som strekker seg i lengderetningen- og på hver side mot det bitumenbelagte underlagsark 6, slik som vist på fig. 4B og 4C, fremstilles på følgende måte. Det frigjørbare ark som er forsynt med smeltet sammensatt bitumen og har en mindre bredde enn det bitumenbelagte basisark, og på resten av det bitumenbelagte basisark tilføres korn eller pulver,oller et. tynt ark på-limes slik at det lie f ter godt.

Under fremstillingen ifølge oppfinnelsen kan de frigjør-bare ark 14 og 15 fortrinnsvis brettes eller falses før det sammensatte bitumenmateriale tilføres, slik at det dannes lineære bretter i en retning vinkelrett mot lengderetningen. Derved forbedres fleksibiliteten for den laminerte membran, slik at det ikke oppstår uønskede, uregelmessige skrukker og/eller sprekker ved oppvikling eller avvikling, slik som tidligere nevnt.

De laminer Le takmembraner .".om fremstilles eLter frem-cjancj små ten ifølge oppfinnelsen har en lagstruktur slik at både bitumenbelegget 8 og det sammensatte bitumenbelegg 20 hefter til hverandre og har ensartet tykkelse, slik som vist med snittene på fig. 1C, ID, AA, Ali og AC.

Særtrekkene for frems ti 1lings fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal nå forklares, sammenlignet med fremstillings-måten for en konvensjonell takpapp eller takmembran.

Hvis det ikke tilføres korn eller pulver eller hvis det ikke anbringes en tynn film eller overflatefolie ved fremstilling av en konvensjonell bituminøs takpapp eller takmembran,. kan ikke den nevnte avkjølingen foretas f.eks. ved be-røring med roterende valser, og dette skyldes den store kleb-righeten for smeltet bitumen ved høy temperatur. Det kreves derfor i dette tilfelle andre avkjølingsmåter, der bitumenbelegget holdes i atmosfæren for spontan avkjøling eller det

i kreves at kald luft blåses på bitumenbelegget. Dette er-åpen-.bart ufordelaktig fordi det kreves stor plass og lang frem-stillings tid , hvilket medfører minsket effektivitet ved fremstillingen ogøkte omkostninger.

Det er heller ikke mulig å fremstille den laminerte bi-tuminøse flerlagsmembran ifølge oppfinnelsen ved hjelp av en fremgangsmåte der det varme, sammensatte bitumenmateriale utspres direkte i smeltet tilstand og med ensartet tykkelse på det varme bitumenlag på underlagsarket, idet dette lag enda befinner seg i flytende eller halvflytende tilstand og er pålagt ved'hjelp av velkjente beleggingsanordninger,•f.eks. valser eller avsLrykcrblad, på grunn av aL deL varme bitumenbelegg er markant flytende. Det er heller ikke mulig å pålegge- det varme sammensatte bitumenmateriale ved påsprøyting, fordi det smeltede sammensatte bitumenmateriale har så høy viskositet.

Hvis derimot det varme bitumenbelegg på underlagsarke-t belegges med korn, pulver, film eller folie og deretter kjø-les, skulle det være mulig å pålegge det varme sammensatte bitumenmateriale i smeltet tilstand på den avkjølte flaten. Denne fremgangsmåte har dog visse ulemper ettersom tilstede-værelsen av korn, pulver, film eller folie kanødelegge den nevnte berøring mellom begge bitumenbelcggene, eller kan føre til at det behøves en større mengde av det sammensatte bitu- menmaterialc. Denne fremgangsmåte fører således til at de vanntettende egenskaper blir dårligere samtidig som fremstil-lingsomkostningene økes.

Hvis det varme bitumenbelegg på underlagsarket kjøles slik at det størkner før det påføres korn, pulver, film eller folie, skulle det være mulig å belegge den kjølte flate direkte med smeltet sammensatt bitumenmateriale ved hjelp av velkjente' anordninger. Denne fremgangsmåte kan imidlertid heller ikke anvendes i praksis på grunn av at avkjølingen er' belemret med de samme problemer som er nevnt ovenfor.

Den spesielle betydning av fremstillingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen består i det faktum at samtlige ovennevnte problemer blir løst ved at en separat og ensartet belegging av det smeltede bitumenmateriale og det smeltede, samniensatte bitumenmateriale utføres på underlagsarket, respektive det frigjørbare ark, hvorpå bitumenbelegget på underlagsarket og det sammensatte bi tuinenbelegy på det frigjør-bare ark lamineres ved at de bringes sammen i fast kontakt mot hverandre. Det sammensatte bitumenbelegg legges med andre ord ikke direkte på det varme biLumenbelegg på underlagsarket, men legges førsL på med jevn Lykkelse på deL fri-gjørbare ark og lamineres derpå sammen med biLumenbelegget på underlagsarket.

Det er av stor interesse at det smeltede, sammensatte bitumenmateriale med fordel kan legges på det frigjørbare ark ved hjelp av velkjente beleggingsanordninger, selv om det frigjørbare ark i seg selv har liten eller ingen affinitet til det sammensatte bitumenmateriale. Dette beror på at det sammensatte bitumenmateriale i smeltet tilstand og ved høy temperatur oppviser en særlig forøket klebrighet som er så stor at materialet heftes til frigjøringsarket. Når laminatet med det sammensatte bitumenbelegg på det frigjør-bare ark er avkjølt til omgivelsestemperaturen, kan det fri-gjørbare ark ganske enkelt avrives fra det sammensatte bitumenbelegg • på grunn av den manglende affinitet mellom det frigjørbare ark og bitumenbeleggct. Disse affinitetsegen- . skaper for det frigjørbare ark og for dette bitumenmateriale såvel som deres evne til å gå sammen, er med fordel utnyttet ved fremstillingsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

4

Resultatet er at f rems til l.i nys fremgangsmåten er av stor betydning ved at det kan oppnås en sammensjikting av ulike typer av varm bitumen i smeltet tilstand på en enkel og økonomisk fordelaktig mate. Ved de kjente fremgangsmåter, vil det være svært vanskelig A oppnA en lignende sammensjikting eller laminering.

Hovedpoenget med paleggings- eller monteringsfremgangsmåten ifølge, oppfinnelsen bestar i at et sammensatt og kontinuerlig vanntett belegg oppnås ved vanlig omgivelsestempe-ratur ved å utnytte de gjensidige kohesjonsegenskaper for de sammensatte bitumenbelégglagene i de laminerte, bituminøse takmembraner.

Fremgangsmåten for montering eller pålegging av takmembranen ifølge oppfinnelsen vil bli beskrevet med henvisning til fig. 6A,' 613, 7A, 713, 8 og 9.

Som vist på fig. 6A, 613, 7A og 713 legges den. laminerte takmembran 26 på et underlag 35 hvorpå det ble påført en bi-tuminøs grunning som kan pålegges og bringes til å tørke, hvis dette ønskes. På fig. 6/\vises et mon teringssys tem, for pålegging av to lag og på fig. 613 vises det samme monterings-system for pålegging av tre lag. Systemet kan på analog måte anvendes for fire, fem eller flere lag.

På fig. 6 og 7 er i prinsippet de motliggende flater

på de laminerte takmembraner innrettet slik at de er belagt, med sammensatt bitumenmateriale. Ved avrivning av de fri-gjørbare ark fra det sammensatte bitumenmateriale på disse flater kommer derfor ved monteringen flatene til å føres i

direkte kontakt med hverandre. Den flate på den laminerte takmembran som skal føres til berøring med underlaget be-høver imidlertid ikke å være belagt med sammensatt bitumenmateriale. Hvis det er ønskelig å unngå en fullstendig over-flateadhesjon mellom takbelegget eller det vanntette lag og underlaget, kan i avhengighet av de foreliggende omsten-digheter den flate av takmembranen som skal bringes i kontakt med underlaget eksempelvis utgjøres av et bitumenlag med mineralkorn eller mineralpulver. I dette tilfelle kan et passende adhesiv, eksempelvis bituminøst lim, påføres flekke-vis på underlaget slik at det hvisønskes fås.en delvis ved-hef.ting. Når det anvendes en laminert takmembran mod sammen-

<f>'sa LL bitumenmate ria Le på begge s Lde r, kan Lakmembranen pålegges underlaget uLcn a L . do L f r i.y jørbarc ark avrives fullstendig eller delvis fra deL parLi som føres i kontakt med underlaget, hvorved det fås samme effekt som ovenfor angitt.

Om ytre omstendigheLer slik som LemperaLur, tid og belastning på takmembranen er passende kan de laminerte takmembraner som er pålagL eller stablet på hverandre på underlaget, hefte fullsLendig Lii hverandre ved de overlappende partier av det sammensatLe bitumcnbeleyget uten å foreta andre tiltak. DeLte beror på lagenes store klebrighet, slik at det fås eL på undcrlageL liggende konLinuerlig og helt belegg bestående av flere lag.

På fig. 8 og 9 vises modifiserte rnontcringssysterner i forhold til systemene ifølge fig. 6 og 7. Hensikten med disse modifikasjoner er å øke vann tettheten ved de overlappende partiene 36, idet de vanntette membraner legges delvis over hverandre. I disse modifikasjoner er det bare nødvendig at de mot hverandre liggende flater har sammensatte bitumenbelegg ved de overlappende partier 36, hvorved hvilken som helst av de laminerte takmembraners flater kan ha et bitumenbelegg. med korn eller pulver eller et vedheftende..: tynt ark. I-dette tilfelle er det mest praktisk og det foretrekkes at den kornbelagte flate er den øvre flate på den underliggende laminerte takmembran. Hver av de flater som ikke har sammensatt bitumenbelegg i de overlappende partier 36 og de overlappende partier 37 ved en skjøt i lengderetningen for de laminerte takmembraner, kan ganske enkelt gis en forbedret adhesjon ved at denne flate oppvarmes lokalt ved hjelp av en brenner eller varm luft, slik at bitumenmaterialet smelter, eller ved at flaten belegges lokalt med bituminøst lim 38. Når det skal utføres en overflatebehandling av taket eller det vanntette belegg ved kan tpa.r Lier eller i områder rundt renner, rør eller lignende, foretrekkes det at adhesjonen forbedres i .disse partier på samme måte- som angitt foran. En slik forbedring av adhesjonen behøves imidlertid bare i spesielle områder, idet de øvrige partier som utgjør nesten hele overflaten på membranen, hofter fullstendig til hverandre, uten noen spesiell behandling.

m

Når den laminerte takmembran har en mineralkornbelayt flate eller et tynt vedheftende l.ay på denne flate og når denne tjener som ytterflate, behøver ikke belegget å beskyt-tes ytterligere eller behandles.med et annet materiale, slik at det oppnås økonomiske fordeler rned de vanntette tak eller belegg som samtidig har liten vekt.

Fordelen med denne monterinysfremgangsmåte består i at det oppnås et sammenhengende, vanntett belegg ved kun en gjen-sidig kohesjon mellom det pålagte ovcrflatebelegg med sammensatt bitumenmateriale og den laminerte takmembran ifølge oppfinnelsen. Det kreves således ikke at smeltet eller flytende bitumen påføres på monteringsplassen ved bruk.av monteringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, mens en slik fremgangsmåte med en smeltet eller flytende bitumen er uomgjen-gelig nødvendig ved de konvensjonelle monteringsfremgangsmåter. Monteringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen elimi-nerer derfor de forskjellige problemer ved de konvensjonelle monterings fremgangsmåter, eksempelvis problemer i forbindelse med oppvarming- av bitumenmateriale, eller de såkalte kald.e fremgangsmåter som er forbundet med de ovenfor beskrevne økonomiske ulemper, slik at det nødvendige monteringsarbeid lettes i stor utstrekniny og gjøres hurtigere.

Ved de forskjellige monteringsfrcmgangsmåter, dvs. med-den varme fremgangsmåte og de kalde fremgangsmåter, fremstilles bitumenlaget som utgjør hovedbestanddelen i det vanntette belegget, på manuell måte på montasjeplasscn og. derfor vil den oppnådde tykkelse og homogenitet bero i høy' grad på mon tas jcpcrsonale ts dyktig lic t og nøyaktighet.

Monteringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen oppviser imidlertid- ikke denne ulempe. Dette beror på at både bitumenbelegget og det sammensatte bitumenlag fremstilles meka-nisk med en forutbestemt, konstant tykkelse og lamineres tett ved hverandre på egnet måte i fabrikken og før mon te-ringen på plassen, hvorpå membranene bringes til å hefte til hverandre på montasjeplasscn uten behov for noen adhesive lag for å få et sammenhengende, bituminøst belegg med konstant tykkelse ved monteringen. Det foreligger således ga-rantier for at denne fremgangsmåten ikke gir uregelmessig-heter, eller hull i det bituminøse materiale i det påførte bitumenbelegg, idet dette er uunngåelig når dette belegg påføres manuelt ved hjelp av konvensjonelle monteringsfremgangsmåter'. Ved mon teringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er det dessuten ingen risiko for at bitumenmaterialets egenskaper skal forringes, idet dette ofte blir tilfelle ved ovefheting i forbindelse med smelting av bitumen på mon tasje-plasscn, og. derfor har denne monteringsfremgangsmåte•den fordel at det fås et vanntett belegg som har de beste av mate-rialets egenskaper.

Ved betraktning av økonomiske synspunkter finnes at monterings f remgangsmå ten er dyrere enn konvensjonelle fremgangsmåter ved at den fordrer nye elementer, dvs. det sammensatte bitumenbelegg og det frigjørbare ark i takmembranen. Dette kompenseres imidlertid i stor utstrekning ved at arbeidsom-kostningene reduseres sammenlignet med de konvensjonelle fremgangsmåter, og dette skriver seg fra at det anvendes helt forskjellige monteringsfremgangsmåter.

Monteringsfremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er godt egnet og fordelaktig, ikke minst på grunn av mangelen på arbeidskraft. I korthet kan det med andre ord sies at h6ved-formålet med oppfinnelsen er å tilveiebringe, et prefabrikert, vanntett belegg som tjener til å avhjelpe denne mangel på arbeidskraft.

Ekscpel 1.'

En laminert, bituminøs takmembran fremstilles på føl-gende måte.

Ikke vevet duk med en vekt på 200 g/m 2 fremstilles ved en tørke frems ti Ilings fremgangsmåte ved benyttelse av acetal-isertc polyvinylalkoholfibre med en gjennomsnittlig lengde på 4 0 mm og en dimensjon på to denicr.

Ved anvendelse av apparatet på- fig. 5 ble duken med en bredde på 1 m ført fra rullen .1 gjennom et imprcgneringsbad som inneholder smeltet, blåst bitumen 100/4 5 som var oppvarmet. til ..en temperatur på 200°C og med et smeltepunkt .(ring- og kulefremgangsmåte) på 100°C, hvorpå duken ble presset mellom valsene 5. Den bi turnen-impregner te duk ble belagt med det samme blåste bitumenmateriale som ovenfor ved hjelp av belcggingsvalsene 7 på begge overflater med et belegg med en tykkelse på omtrent 1 mm.

EL frigjørbart ark ble f rr.ms ti .1. t på . følgende mate. Et kreppet kraftpapir med en vekt pa 90 g/m 2 ble laminert med en polyctylenfilm med on tykkelse pa 0.015 mm po den ene siden, hvorpå en tynneroppløsning bestående av en silikonharpiks ble påført den polyetylenlaminerte polyetylenfla te og ble til slutt tørket.

To frigjørbare ark ble ved hjelp av belcggingsvalsene 18 og 19 belagt med smeltet, sammensatt bitumen ved en temperatur pa 180°C og bestående av 80 deler blåst bitumen 80/45 (smeltepunkt 80, gjennomtrcngning 4 5), 12 deler. SBR og 8 deler petroleumharpiks (samtlige deler er vektdeler), idet belegget hadde en tykkelse på omtrent 0,4 mm. De med sammensatt bitumen belagte, frigjørbare ark ble trykt til ved-hefting mot yttcrfla tene på den bitumenbelagte duk ved hjelp, av valsene 24 og 25. Membranen ble derpå avkjølt ved hjelp av en rekke kjølevalser 2 7 og ble oppviklet til ruller.

Eksempel 2..

En takmembran ble fremstilt på følgende måte. Ved hjelp av det på fig. 5 v.i.stc apparat ble glassvatt med en bredde på 1 m og en vekt på 60 g/m" impregnert med smeltet blåst bitumen 110/30 som var oppvarmet til 210°C, hvorpå den ble laminert til en poiyesterfilm med en bredde på 1 m og en tykkelse på 0,1 mm, som ble tilmåtet foran pressvalsene 5 der de to ark heftet til hverandre ved hjelp av det smeltede bitumenmateriale. Den ene flate ble ved hjelp av beleggings-valsene 7 påført et ytterligere lag med smeltet bitumenmateriale med en tykkelse på 0,3 mm og en tykkelse på 1,0 mm 'på den andre flaten, hvorpå det ved hjelp av tilførselsan-ordningen 29 ble tilført ski formel 2 8 med en korhing på 10-20 mesh på den overflate som hadde det 0,8 mm tykke bitumen belegge t.

Det samme frigjørbare ark som i eksempel 1 ble belagt med saihmensatt bitumenmateriale bestående av 75 deler av det blåste bitumenmateriale, 12 deler IIR, 8 deler ester-gummi og 5 deler standolje fremstilt i hovedsaken av linfrø-olje (samtlige deler or vektdeler) ved en temperatur på omtrent 190°C under anvendelse av valsene 17 og 19.. Deretter ble det frigjørbare ark brakt i kontakt med den 1,0 mm tykke bitumenbelagte overflate, og den ferdige membran ble der- 6»etter avkjølt og oppviklet til 1: ul ler på samme mate som i eksempel 1.

Eksempel. 3.

Den laminerte bituminøse oy doble takmembran av selvklebende type ifølge eksempel 1 ble avviklet fra rullen og lagt pa et tak av armert betong på en slik måte at hver membran overlappet en inn tilligyende membran på den på fig. 7a viste måte. Taket ble bestrøket med 0,3 lit/rn 2bitumengrun-ning dagen før påleggingen og fikk tørke. Takmembran.ene overlappet hverandre delvis med omkring 15 cm eller mer ved skjø-tene i.membranenes lengderetning. De frigjørbare ark.ble av-tatt fra membranene ved monteringen, men ikke ved den'frie overflate.

Den laminerte bituminøse og enkle takmembran av selvklebende type ifølge eksempel 2 ble lagt på den øvre flate på den .delvis overlappende måte,slik at den skifermelbelagte flate vendte opp og med overlappskjøter på omtrent 10 cm både i lengderetningen og tverr-rctningen. Hvert frigjørbart ark

på membranene og det resterende frigjørbare ark på den frie flate på den tidligere pålagte dobbeltsidige membran ble1tatt.av fra membranene ved monteringen.

Den med ski formel belagte flate på de overlappende partier ble oppvarmet med en gassbrennerflamme og presset slik at den med skifer belagte flate ville bli heftet .til det motliggende sammensatte bitumenbelegg. Ved dette oppvarmings-trinn ble det foretrukket å foreta en finbehandling av flaten ved å bløte den med skifer belagte flate med vann i om-rådene ved siden av de overlappende partier før oppvarmingen.

Etter disse behandlings trinn ble adhesjonen mellom de sammensatte bi turnen lagene kontrollert under tre forskjellige tilstander. Nesten hele flaten av de mot hverandre vendende. flater på bi turnen lagene ble fullstendig og øyeblikkelig sam-menbundet ved 25°C og innen 2'1 timer ved 0°C uten belastning, samt innen 1 time ved en belastning på 0,1 kg/cm<?>'.

Det ble oppnådd et sammenhengende bituminøst takbelegg med en gjennomsnittlig tykkelse på 10,5 mm ved hjelp av disse tre membraner.

Selv om det er vist og beskrevet i detalj noen utfør-elser av oppfinnelsen, er det ikke slik at oppfinnelsen er begrenset til disse utførelser.

Claims (1)

1. Fremgangsmåte for anbringelse eller montering av et bituminøst takbelegg eller annet vanntett belegg, karakterisert ved følgende trinn:

   a) legging av et flerlags laminert bituminøst takbelegg, omfattende kombinasjonen av 1) et arkformet underlagselement (6) med minst ett bitumenbelegg (8) på hele eller en del av elementets ene overflate, 2) minst ett sammensatt bitumenbelegg (20) med stor klebrighet og omfattende både bitumen og gummi og/eller harpiks i bitumenmaterialet, idet det sammensatte bitumenbelegg er laminert fullstendig eller delvis på overflaten av bitumenbelegget (8) på underlagsarket (6), og 3) i det minste ett frigjøringsark (14,15) lagt på hele. overflaten av det sammensatte bitumenbelegg på et underlagsark slik at de laminerte bituminø se lagene i det minste delvis overlapper hverandre,

   b) fjernelse av f rig jøringsarkene fra takbelegget langs- <*-> over de overlappende partiene av takbelegget slik at de blottlagte bituminø se lagene kommer i direkte berøring med hverandre, og

   c) at de sammensatte bituminøse lagene forbindes med hverandre langs de overlappende partiene for derved å danne et sammenhengende utlagt enhetlig takbelegg eller vanntett belegg.