NO781077L - Ekstruderbar kollagenmasse. - Google Patents

Description

Ekstruderbar collagenmasse.

Foreliggende oppfinnelse vedrører ekstruderbar collagenmasse, matvarehylstre fremstilt fra slike masser og en forbedret fremgangsmåte for å fremstille spisbare, rrørformede matvarehylstre av collagen som inneholder fibrøse, ikke-collagene tilsatsstoffer.

Ved fremstilling av rørformede matvarehylstre fra ekstruderbare collagenmasser er det kjent å tilføre fibrøse, ikke-collagene tilsatsstoffer, spesielt cellulosefibre som forsterker-midler og som krympningskontrollmidler. En passende fremgangsmåte for å fremstille cellulosefibre for tilførsel til collagenpreparater med lavt innhold av faste stoffer er å fremstille en dispersjon av cellulosefibre i vann eller fortynnet syre som deretter blandes med collagenmassen. Eventuelt lages en viskøs, vandig dispersjon av cellulosefibrene med malt syresvelt collagen på forhånd som spesielt nevnt i US patent nr. 3.782.977. Fremstillingen av cellulosefiberdispersjon på forhånd passer spesielt for fremstilling av collagenpreparater med høyt innhold av fast stoff som har collagenkonsentrasjoner på større enn ca. 6 %. Cellulosefiberdispersjonen tilsettes deretter til malt, syresvelt collagenmasse. Collagenmassen som inneholder cellulosefiberdispersjogen blandes deretter heftig til cellulosefibrene er jevnt fordelt gjennom collagenmassen.

Etter blandingen av collagenmassen og før ekstruderingen, er det vanlig å homogenisere og filtrere massen for å redusere størrelsen på eventuelle collagenklumper som kan være tilstede i den viskøse suspensjon. Cellulosefibrene har vist seg å ha en tendens til å samle seg i klumper. Dette er spesielt til-felle når man anvender cellulosefibre som er relativt lange. Cellulosefiberklumpene kan forårsake oppstopping av den formbare collagenmasse gjennom ekstruderingsutstyret, noe som fører til at det dannes svake punkter i hylsterveggen. Antallet og stør-relsen på cellulosefiberklumpene har sammenheng med den tid som anvendes for å blande den viskøse cellulosefiberdispersjon. Etter hvert som blandingstiden økes, når man et punkt hvor en reformering og gjenskapning av klumper av cellulosefibre til-synelatende finner sted. Denne avhengighet av blandetiden er uønsket siden den representerer en tilleggsfaktor.som man må ta hensyn til for å unngå uaksepterbare produksjonsresultater.

Det er påvist i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse at tilsatsen av et vannoppløselig polysorbat som er en polyoksyetylensorbitanmonoester reduserer dannelsen av cellulosef iberklumper og i høy grad reduserer klumpdannelsens avhengighet av blandetiden. Det foretrukne polysorbat velges enten fra polyoksyetylen-(20.)sorbitanmonostearat eller et polyoksy-etylen(20)sorbitanmonooleat eller en blanding av disse.

Det er videre påvist at et rørformet matvarehylster av collagen som inneholder en på forhånd bestemt mengde av de ovenfor nevnte polysorbater vil, etter rynking, kreve mindre trykk for utglatting. En collagenstruktur som inneholder polysorbat-tilsatsstoff ifølge oppfinnelsen vil også ha den evnen at den vil hindre forlengelse av det opprynkede stykket. Opprynking er den vanlige fremgangsmåte for å komprimere lange rørformede lengder av collagenhylstre til korte lengder s?gm har en overflate som er rynket som et trekkspill og som har'en relativt jevn diameter. Det er vanligvis fordelaktig å ha korte, opprynkede stykker, umiddelbart etter opprynkingen hvis man skal unngå blokkering. Blokkering er tendensen hos de opprynkede folder til å knytte seg til hverandre og måles ved innblåsingstrykk som kreves for å glatte, ut et opprynket hylster. Et lavt utglattingstrykk er ønskelig og reflekterer lav grad av blokkering. Selv om det er kjent at man kan tilføre antiblokkerende tilsatsstoffer til formbare collagenpreparater for å f-os<p>bedre antiblokkeringsegen-skapene i collagenstrukturen som vist i US patent nr. 3-956.572, er det ikke noe kjent antiblokkerende tilsatsstoff som også vil hindre forlengelse av de rynkede stykker. Den siste egenskapen tillater lengere forrynkede stykker i en gitt opprynket lengde. Det skal bemerkes at polysorbat-tilsatsstoffet i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse, samtidig gir den fordel at både det reduserer' cellulosefiberklumpene og hindrer forlengelse av de

rynkede stykker.

Fremgangsmåten'for å fremstille spisbare, rørformede matvarehylstre av collagen forbedres også i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse ved hensiktsmessig tilsats av en på forhånd bestemt mengde av det foran nevnte polysorbat som består av polyoksyetylensorbitanester og mere bestemt et polyoksyetylen(20)-sorbitanmonostearat eller et polyoksyetylen(20)sorbitanmonooleat eller en blanding av disse. Fremgangsmåten er spesielt egnet for slike anvendelser hvor det ekstruderte, rørformede hylster skal stoppes i våt tilstand, dvs. hvor det ferdige hylster bløtes i et vandig medium under eller før stoppingen. En typisk anvendelse er stopping av et rørformet collagenhylster med kjøttemulsjori såsom pølse. En rask, jevn og vesentlig mengde vannopptak er ønsket av pølsemakerne for å få maksimal strekking av hylsteret under stoppeoperasjonen. I overensstemmelse med den foreliggende oppfinnelse, er det påvist at den vannopptagende. evne i hylsteret økes vesentlig når polysorbat tilsettes til collagenpreparatet på et tidspunkt før ekstruderingen av det rørformede hylster. Det økede vannopptak man får ved tilsats av polysorbat kan sees uavhengig av nærværet av cellulosefibre i hylsteret. Etter ekstruderingen behandles hylsteret ytterligere på kjent måte før rynkingen.

Det er følgelig et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret, ekstruderbar collagenmasse som inneholder cellulosefibre som vil ha en minimal grad cellulosef ib erklumping.

Det er videre et. formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe'et forbedret, spisbart, rørformet matvarehylster som inneholder collagen og ikke-collagenholdige fibre som vil ha forbedrede antiblokkerende egenskaper.

Det er videre et formål med den foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en forbedret fremgangsmåte for å fremstille rørformet3collagenhylster som har en vesentlig vannopptagende evne.

Ytterligere formål og fortrinn med den foreliggende oppfinnelse vil gå frem av den følgende detaljerte beskrivelse av oppfinnelsen sammen med den vedheftede tegning som viser påvirk-ningen av polysorbat-tilsats.stof f et på forholdet mellom cellulose-fiberklumpområdet og blandetiden for en vanlig fremstilt vandig cellulosedispersjon som inneholder finfordelte, syresvelte colla-genpartikler.

Polyoksyetylensorbitanestrene ifølge oppfinnelsen

er klassifisert i den brede kategori overflateaktive midler og mer spesielt ikke-ioniske overflateaktive midler i Encyclopedia of Chemical Technology ved R.E. Kirk og D.P. Othmer som redaktør, 2. utgave, volum 19 på sidene 5^5-5^7- De foretrukne polyoksy-etylensorbitanestre omfatter polyoksyetylen(20)sorbitanmonooleat som vanligvis benevnes som polysorbat 80 og polyoksyetylen(20)-sorbitanmonostearat som vanligvis benevnes som polysorbat 60. Definisjonen på polysorbat 80 er også spesifisert i Merck Index,

8. utgave på side 848.

Kontrollkurven viser en vanlig fremstilt cellulosefiberdispersjon uten polysorbat. Når dispersjonen blandes,

faller fiberklumpområdet til en relativt lav terskelverdi og øker deretter som blandetiden økes utover 2 tinrers-perioden. "Ved nærvær av enten 0,5 % polysorbat 60 eller 0,5 % polysorbat 80 basert på den totale vekten av massen, vil imidlertid dannelsen av klumper reduseres til et minimum i løpet av en times blandetid og stort sett holde seg på dette minimale nivå uansett om man rører ytterligere. Den faktiske fremstillingen av kontrollpreparatet er nevnt i eksempel I nedenfor.

Fremgangsmåten for å måle fiberklumpområdet er følgende: En 30 grams prøve av en cellulosefiberdispersjon deles i seks like deler. Hver del plasseres mellom to 0,075 mm polyetylen-filmer og presses slik at man får et 0,9 mm tykt lag cellulosefiberdispersjon. Cellulosefiberklumper som er 1 mm og lengere måles og telles. Resultatet uttrykkes som klumparealet i mm pr.

30 g cellulosefiberdispersjon.

De følgende eksempler illustrerer utførelsen av oppfinnelsen og begrenser den ikke.

De aksepterbare konsentrasjonsområdene for polysorbat 60 og polysorbat 80 som ekstrapolert fra alle eksemplene for cellulosefiberdispersjonen, collagenmassen og det ferdige hylster er følgende:

De følgende eksempler viser anvendelsen av polysorbat 60 for å fremstille cellulosefiberdispersjoner som inneholder et lavt cellulosefiberklumpområde. Dette eksemplet viser også forbedret evne for hylsteret som er fremstilt under anvendelse av denne dispersjonen og som inneholder polysorbat 60 til å ta opp vann under bløtgjøringsoperasjonene som anvendes av noen pølsemakere. Polysorbat 60 vil også forbedre gjennomskinnelig-heten i hylsteret når det er tilstede i collagenpølsehyIstre og disse hylstre stoppes med frisk pølseemulsjon.

Eksempel I

791 kg kalkbehandlet oksehud som er spaltet opp og hakket opp i stykker på fra 1, 25 til 5 cm og som deretter er underkastet ytterligere kalkbehandling ved å tilføres en tank sammen med 68 kg kalk og tilstrekkelig vann til å gi et forhold mellom hud og vann på 336 : 1. Kalkbehandlingen fortsettes i 25 timer med periodevis omrøring hvoretter de kalkbehandlede hud-stykker utvaskes med ca. 38 liter vann pr. minutt i 8 timer. Hudstykkene sveller deretter 13 timer i en saltsyreoppløsning som holdes på en pH på 1 under anvendelse av en strømningshastighet på fortynnet syre på 38 l/min. Etter syresvellingsbehandlingen, vaskes de svelte stykkene med vann i en mengde på 38 l/min. i ca. 4 timer inntil man får en pH i vaskevannet på 2S5. Stykkene tørkes og kjøles til ca. 1°C.

En cellulosefiberdispersjon, dispersjon A, tabell 1, som ikke inneholder polysorbat 60 fremstilles under anvendelse av følgende bestanddeler:

Trecellulosefibrene som anvendes har en gjennom-snittlig fiberlengde på ca. 1 mm. Flak av fibre skilles i passende stykker, bløtgjøres i deler av vann i ca. 60 minutter, blandes i ca. 4 minutter, bløtgjøres i ytterligere 30 minutter og blandes deretter i 5 minutter. Resten av bestanddelene tilsettes blanderen og blandes i ca. 150 minutter. Trecellulose-fiberdispersjonen er glatt, meget viskøs og har en sammensetning av svelte, faste hudstoffer på 1 %, trecellulosefibre på 5,6 % og vann på 93,4 %.

En annen cellulosefiberdispersjon, dispersjon B, tabell 1 som inneholder 0,5 % av vekten som polysorbat 60, fremstilles som beskrevet for dispersjon A, bortsett fra nærvær av polysorbat 60 og forskjell i blandetider. 5,4 kg cellulosefibre, skilt i passende stykker, bløtgjøres i 60 minutter i en blanding av 33,1 kg vann, 0,45 kg polysorbat 60 og 0,022 kg 20° Baume saltsyre. 45 kg is tilsettes og cellulosefibrene blandes i ca. ett minutt, sløtgjøres i ytterligere 30 minutter og blandes deretter i ca. 2 minutter. 6,1 kg av de malte, syresvelte stykker tilsettes deretter blandingen og blandes i 90 minutter.

Polysorbat 60 som anvendes i dette eksemplet er et kommersielt tilgjengelig produkt under navnet Tween 60.

Cellulosefiberklumparealet måles i cellulosefiberdispersjonen i eksemplet og finnes i tabell 1. Cellulosefiber-dispers j onen B som inneholder 0,5 % polysorbat 60 hadde ingen cellulosefiberklumper i 30 g dispersjon. Cellulosefiberdispersjon A hadde et cellulosefiberklumpareal på 8 mm . Tilsatsen av polysorbat 60 reduserer derfor cellulosefiberklumparealet i cellulosefiberdispersj onen.

Collagenmasser som inneholder forskjellige mengder polysorbat .60 fremstilles under anvendelse av de andeler av bestanddelene som er vist i tabell 2.

De faste bestanddeler av preparatene er tilstede i følgende andeler:

Bestanddeler {% av faststoff)

Syresvelte stykker av hud fremstilles som beskrevet ovenfor og males i en kjøttmaler til stykker som er i størrelses-området 3 - 12 mm før blanding med den viskøse cellulosefiber-dispers jon. Temperaturen under malingen av hudstykkene kontrolleres slik at den ikke overstiger 20°C.

Den malte, syresvelte stykke, cellulosefiberdisper sjonene og vann blandes i ca. 5 minutter og på dette tidspunkt er blandingen homogen og begynner å feste seg til blandeut-styret. Temperaturen i de forskjellige materialene under blande-trinnet kontrolleres slik at det ikke overstiger 20°C.

Etter å ha fremstilt hver av collagenmassene,

føres massene gjennom en homogeniserer ved hjelp av en skrue-ekstruder og pumpe. Por å hindre nedbrytning av collagenet, avkjøles homogenisererens rotor og stator med et kjølemiddel som holder en temperatur på -5°C.

Etter homogeniseringen, pumpes blandingen gjennom to parallelle filtre med åpninger på 0,075 mm for å brekke opp eventuell gjenværende collagenklumper og fjerne ikke dispergert materiale.

De filtrerte collagenblandinger pumpes og måles ut gjennom ekstruderingsdysen slik at det dannes en kontinuerlig rør av kollagen. De ekstruderte rør blåses opp med luft under lavt trykk samtidig som de føres over på horisontale valser.

De oppblåste collagenrørene tørkes delvis og herdes ved å føres gjennom en fortørker ved 50°C, hvoretter de presses sammen mellom valser, nøytraliseres ved å føres gjennom en ned-dyppingstank som inneholder 0,06N ammoniumhydroksyd, vaskes ved å føres gjennom vanntanker og deretter mykgjøres ved å føres gjennom fortynnet glycerinoppløsning.

Rørprøvene blåses deretter opp på ny med luft under lavt trykk, tørkes i luft ved 100°C, fuktes i en fuktighetsut-jevner ved 70 % relativ fuktighet og rynkes deretter opp slik at man får opprynkede stykker med en lengde på 17,5 cm ved gjennom-føring i et rynkeapparat. Etter opprynking, tørkes rørene ved 70°C i 20 timer, avkjøles, fuktes til 19 % <fuktighetsinnhold ved at det føres fuktig luft gjennom røret og pakkes.

Rørformede collagenhylstre ifølge eksemplet vurderes med hensyn til vannopptak gjennom bpiøtgjøring. Et raskt, jevnt vannopptak kreves av noen pølsemakere som fukter pølseskinnet før stoppingen. Puktingen gjør det mulig med maksimal strekking av hylsteret under stoppingen med kjøttemulsjon.

Por å vurdere vannbpptak, plasseres et opprynket stykke collagenhylster på en tarert, 1 cm diameter pinne, veies og fuktes i 37°C vann i 30 sekunder. Støttestangen og hylsteret fjernes fra vannet, veies etter at overskudd av vann er fjernet og prosentvis vektøkning beregnes. Det opprynkede stykket hylster vurderes med hensyn på jevnhet i vannopptaket og med hensyn til fravær av deler av ikke fuktet hylster. Resultatene med hensyn på vannopptak for collagenhylsteret i eksemplet.er gitt i den følgende tabell.

Hylstrene"C og D som er fremstilt fra collagenpreparatene C og D i tabell 2 har et høyt, jevnt vannopptak.

Vannopptaket i hylster B som inneholder 0,09 % polysorbat 60 er noe bedre enn for kontrollhylsteret A som ikke inneholder polysorbat 60, men det er tørre flekker i begge hylstre etter fukting.

Hylstrene som inneholder polysorbat 60 har ingen stor lekkasje under stopping med fersk svinepølseemulsjon, sammenknytning og steking. Det friske utseende på pølser som er fremstilt under anvendelse av hylstrene B og D som inneholder polysorbat 60 er mer tiltrekkende på grunn av forbedret gjennomsiktig-het i forhold til pølser som er fremstilt under anvendelse av hylster A som ikke inneholdt polysorbat 60.

Det følgende eksempel viser anvendelse av polysorbat .60 og polysorbat 80 for å redusere cellulosefiberklumparealet i cellulosefiberdispersjonen, for å tilveiebringe høyt og jevnt vannopptak når det rynkede hylsteret fuktes i vann og for å forbedre gjennomsiktigheten i collagenhylstrene.. Det følgende eksempel viser også at selv om en monoglycerid reduserer cellulosefiberklumparealet i cellulosefiberdispersjonen, forbedrer monoglyceridet ikke vannopptaket når det rynkede hylster fuktes med vann.

EKSEMPEL II

Cellulosefiberdispersjoner fremstilles som beskrevet i eksempel I. Cellulosefiberklumparealer i mm 2 pr. 30 g cellulosefiberdispersjon bestemmes som beskrevet i eksempel I. Resultatene er gjengitt i tabell 4. Cellulosefiberdispersjoner som inneholder polysorbat 80 (dispersjonene F, G og H) eller polysorbat 60 (dispersjonene I, J, K og L) har lavere cellulosefiberklumparealer etter 1| timers blanding enn kontrollene (dispersjon A, BjKJ, D og E) . Cellulosef iberdispers jonene som inneholder Myvatex 25t07 har et lavere cellulosefiberklumpareal enn kontrollprøvene. Ytterligere vurdering av Myvatex 25-07 hvor resultatene er gjengitt i det foreliggende eksempel og i eksempel V, viser at det er'noen ulemper ved anvendelsen av Myvatex 25-07-Polysorbat 60 og polysorbat 80 som anvendes i dette eksemplet er Tween 60 og Tween 80 som er produkter fra

ICI United States, Inc. Wilmington, Delaware. Monoglyceridet som anvendes i dette eksemplet er Myvatex 25-07, et destillert monoglycerid som er fremstilt fra hydrogenert vegetabilsk olje og fremstilt av Eastman Chemical Products, Inc.

Ytterligere målinger av cellulosefiberklumparealer gjøres under blanding av tre av cellulosefiberdispersjonene i tabell 4. Resultatene er vist i tabell 5 og grafisk gjengitt i den etterfølgende figur.

Polysorbat 60 tillater fremstilling av cellulosefiberdispersjoner med cellulosefiberklumparealer som er under

2

1 mm pr. 30 g dispersjon.

Collagenhylstre ble fremstilt som beskrevet i eksempel I og omfatter tre av cellulosefiberdispersjonene E3H, L og M i tabell 4. De rørformede hylstre ble vurdert med hensyn på vannopptak som beskrevet i eksempel I. Resultatene er gjengitt i tabell 6.

Vannopptaket av collagenhylsteret fremstilt med cellulosefiberdispersjonene H og L som inneholder polysorbat 80 eller polysorbat 60 er større og jevnere enn for hylsteret fremstilt av kontrolldispersjonen E som ikke inneholder polysorbat. Selv om vannopptaket i collagenhylsteret som inneholder Myvatex 25-07 var større enn for kontrollprøven, var den ikke jevn som man kan se av nærværet av tørre flekker.

Hylsteret som inneholder polysorbat 60 og polysorbat 80 har ikke særlig brekkasje under stopping med frisk svinepølseemulsjon, under sammenknytning og steking. Utseende på friske pølser fremstilt under anvendelse av hylsteret med dispersjonene H og L som inneholder polysorbat 60 og polysorbat 80 var mer tiltrekkende enn kontrollprøven på grunn av forbedret gjennomskinnelighet i hylsteret. Friske pølser som er fremstilt under anvendelse av hylsteret som inneholdt Myvatex 25-07 hadde ikke den forbedrede gjennomskinnelighet i forhold til pølser fremstilt av hylsteret som ikke inneholdt monoglycerid-tilsatsstoff.

Det følgende eksempel sammenligner tilførselen av et polysorbat til collagenmassen med tilførsel til sammenpressede collagenhylstre. Det viser seg da at tilførsel til sammenpressede collagenhylstre ikke forbedrer vannopptaket etter bløtgjøring av opprynkede stykker så effektivt som tilførsel til collagenmassen før ekstrudering. Den forbedrede vannopptaksevne burde være den samme uavhengig av nærværet av cellulosefibre i collagenpreparatet.

EKSEMPEL III

Collagenmasse A i eksempel I, tabell 2 anvendes for å fremstille en serie opprynkede collagen-pølsehylstre behandlet ved forskjellige nivåer med polysorbat 60. Behandlingen med ned-dypping omodifiseres ved at forskjellige nivåer polysorbat 60 tilsettes til det siste neddyppingsbadet, men ellers er fremgangsmåten den samme som i eksempel I. Opprynkingsbetingelsene modifiseres slik at man får et opprynket stykke på 27,5 cm snarere enn de vanlige 17,5 cm, men ellers anvendes fremgangsmåten i eksempel I for å fremstille opprynkede, collagen pølsehylstre.

En annen serie opprynkede collagene pølsehylstre fremstilles også under anvendelse av collagenpreparat B, C og D

i eksempel I, tabell 2, som inneholdt henholdsvis 0,15, 0,5 og 1,3 % av preparatets faste stoff som polysorbat 60. Opprynkingsbetingelsene modifiseres slik at man får en 27,5 cm opprynket lengde snarere enn den vanlige lengden på 17,5 cm, men ellers er fremgangsmåten den samme som i eksempel I for å fremstille synkede, collagen pølsehylstre.

Tabell 7 sammenligner vannopptaket i hylsteret i disse to seriene.

Vannopptakprosentdelen i hylster A, som var en

27j5cm rynket lengde som ikke inneholdt polysorbat 60, er 2-2^ ganger større enn for tilsvarende hylster som har en opprynket lengde på 17,5 cm (hylster A, tabell 3, eksempel I og hylster E, tabell 6, Eksempel II).

Tilførsel av polysorbat 60 til neddyppingsbadet

som hylstrene B, C, D og E fjerner tørre flekker som man ser i den ubehandlede kontrollprøve. Neddyppingsbehandlede hylstre har et prosentvis vannopptak som bare er marginalt større enn kontrollprøven.

Tilførsel av polysorbat 60 til collagenmassen over 0,09 % av den endelige hylstervekt som i hylsteret G og H fjerner tørre flekker og øker vannopptaket vesentlig.

Det følgende eksempel beskriver de antiblokkerende egenskaper hos polysorbat 80 og polysorbat 60 i opprynkede collagenhylstre.

EKSEMPEL IV

Cellulosefiberdispersjonene E, H og L i tabell 4, eksempel II anvendes for å fremstille.opprynkede collagen-pølse-hylstre som beskrevet i eksempel I. Rynkingsbetingelsene modifiseres slik at man får hylstre med forskjellig opprynket lengde.

Opprynkede lengder måles umiddelbart etter rynkingen og er alle mindre enn de endelige 17,5 cm lengde på det ferdige hylster. Det er vanligvis fordelaktig å ha korte, rynkede lengder umiddelbart etter rynkingen, hvis man skal unngå blokkering. Blokkering er tendensen hos rynkene til å knytte seg til hverandre og måles ved å måle oppblåsingstrykket som er nødvendig for å glatte ut et opprynket hylster. Et lavt utglattingstrykk er ønskelig og reflekterer en liten grad av blokkering.

Den følgende tabell 8 oppsummerer trykkene som be-høves for å glatte ut hylstrene. Hylstrene er listet opp etter minkende trykk for utglatting.

Tabell 8 viser at for hylstre med tilsvarende opprynket lengde, vil tilførselen av polysorbat 60 og polysorbat 80 redusere det trykk som er nødvendig for å glatte ut collagenhylstrene. Således hadde hylstrene B, C og D som'inneholdt polysorbat 60 eller polysorbat 80 lavere utglattingstrykk enn kon-trollhylstrene A som hadde en tilsvarende opprynket lengde. På tilsvarende måte hadde hylstrene P og I som inneholdt polysorbat 60 eller polysorbat 80 en lavere utglattingstrykk enn kontrollhylsteret E som hadde en tilsvarende opprynket lengde. Hylster H som inneholdt polysorbat 60 hadde også en lavere utglattingstrykk enn kontrollprøven-G som hadde en .tilsvarende opprynket lengde.

Tabell 8 viser altså at desto kortere den opprynkede lengden er desto høyere er trykket for å glatte den ut. Det er også åpenbart at desto kortere den opprynkede lengden er desto større er den prosentvise reduksjon av utglattingstrykket man får ved tilførsel av polysorbat 60 og polysorbat 80. Således har hylstrene B, C og D som inneholdt polysorbat 60 og polysorbat 80 og en kort opprynket lengde, markert lavere utglattingstrykk enn den korte opprynkede lengden i kontrollhylsteret A.

EKSEMPEL V

Dette eksempel viser at Myvatex 25-07 gir uaksep-tabelt lave opprynkede stykker selv om den reduserer blokkeringen i hylsteret.

Cellulosef iberdispers j onene E og M i tabell 4,. eksempel II anvendes for å fremstille rynkede collagenhylstre som beskrevet i eksempel I. Resultatet av lengden på det opprynkede stykket og en blokkeringsvurdering er vist i tabell 9. Opprynkingsbetingelsene var konstante under fremstillingen av de to hylstrene i dette eksemplet.

Hylster B som inneholdt Myvatex 25-07 hadde et lavere utglattingstrykk enn kontrollprøven. Lengden på det opprynkede stykket er øket i forhold til kontrollhylsteret. En øket, opprynket lengde er vanligvis ikke ønsket. En øket opprynket lengde på de benyttede hylsterstykker kan forårsake vanskeligheter når det gjelder å pakke hylstrene. Store lengder kan forårsake vanskeligheter ved pølsefremstillingen, hvis lengden er større enn stoppemunnstykket som hylsteret plasseres på før det fylles med pølseemulsjon.

Claims (14)

1. Ekstruderbar collagenmasse, karakterisert ved at den inneholder en tilsats av vannoppløselig polyoksyetylensorbitanmonoester i en mengde på mellom 0,05 til ca. 2 % beregnet på grunnlag av totalvekten av collagenmassen.

2. Ekstruderbar collagenmasse ifølge krav 1, k a r a k- terisert. ved at den nevnte masse i tillegg inneholder en cellulosefiberdispersjon.

3. Ekstruderbar collagenmasse ifølge kravl, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester er tilstede i nevfifce masse i en mengde på mellom 0,1 til ca. 1,5 % av den totale vekt av massen.

4.. Ekstruderbar collagenmasse ifølge krav 3, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonostearat.

5. Ekstruderbar collagenmasse ifølge krav 3, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonooleat.

6. Spisbart, rørformet matvarehylster, karakterisert ved at det er fremstilt av en collagenmasse som inneholder vannoppløselig polyoksyetylensorbitanmonoester i en mengde på mellom minst 0,05 til 2 % av totalvekten av hylsteret.

7. Spisbart, rørformet m&tvarehylster ifølge krav 6, karakterisert ved at det nevnte hylster i tillegg inneholder ikke collagene cellulosefibre.

8. Spisbart, rørformet.matvarehylster ifølge krav 6, karakterisert ved at det nevnte polyoksyetylensorbitanester er tilstede i nevnte hylster i en mengde på mellom 0,1 til ca. 1 % av totalvekten av hylsteret.

9. Spisbart, rørformet matvarehylster ifølge krav 8, karakterisert ved at det nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonostearat.

10. Spisbart, rørformet matvarehylster ifølge krav 8, karakterisert ved at det nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonooleat.

11. Fremgangsmåte for fremstilling av rørformede collagene hylstre hvor en collagenmasse ekstruderes til et rørformet legeme, karakterisert ved at den nevnte collagenmasse er tilsatt.en vannoppløselig polyoksyetylensorbitanmonoester som et tilsatsstoff før det nevnte ekstrudering.

12. Fremgangsmåte for fremstilling av rørformede, collagene hylstre ifølge krav 11, karakterisert ved at den cellulosefiberdispersjon tilføres collagenmassen hvor det nevnte tilsatsstoff er tilført den nevnte dispersjon.

13- Fremgangsmåte for fremstilling av rørformede, collagene hylstre ifølge krav 11, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester tilsettes i en mengde på mellom 0,05 til 2 % av totalvekten av den nevnte collagenmasse.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonostearat.

15- Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den nevnte polyoksyetylensorbitanester er polyoksyetylen(20)sorbitanmonooleat.