NO770311L

NO770311L - Automatisk mikrobe analysator.

Info

Publication number: NO770311L
Application number: NO770311A
Authority: NO
Inventors: Ronald Allen Charles; John Staples; Paul Willis Jones; Joseph Randall Wiegner
Original assignee: Mc Donnell Douglas Corp
Priority date: 1976-05-03
Filing date: 1977-01-31
Publication date: 1977-11-04
Also published as: DE2709135C3; BE852233A; PL196351A1; SE7701875L; JPS6119231B2; NL7701279A; CA1083850A; FI770644A7; FR2350593B1; IL51256A0; IT1085559B; ES456579A1; GB1552261A; FR2350593A1; DE2709135A1; DK99377A; LU76895A1; DE2709135B2; AU2124277A; JPS52133291A

Abstract

!l£ytomatisk_mikrobe_analYsator" •

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt påvisningen,

av mikroorganismer, og mer spesielt en maskin for automatisk analyse av prøver som er innført i medium-inneholdende kort for å bestemme tilstedeværelsen av bestemte mikroorganismer i kortet eller for å bestemme virkningene av kjente antibiotika for slike mikroorganismer.

<p>åvisningen og identifiseringen av mikroorganismer er et viktig trekk av legevitenskapen som hittil erkarakterisertved vanskelige og tidkrevende metoder som krever høyt utdannet personale. Den vanlige metode for å påvise og identifisere en mikroorganisme krever f.eks. oppsamling av en prøve på en vatt-pinne og deretter å stryke vattpinnen over en næringsoverflate. Etter inkubering av kulturmediet i minst 24 timer, undersøkes det på rene kolonier av mikroorganismer, men den første inkuberingen gir vanligvis bare en stor biomasse. En meningsfylt vurdering kan ikke utføres inntil man har oppnådd rene kolonier, og dette krever vanligvis fortynning og ytterligere inkubering. Dessuten er det ofte nødvendig å bekrefte en identifikasjon ved å utføre biokjemiske tester på isolerte kolonier. Tiden mellom prøve-uttagelse og identifisering varierer vanligvis mellom 2 og 3 dager.

Når det skrives resept på medisiner og antibiotika er

det ofte nødvendig å kjenne til identiteten av mikroorganismen som forårsaker sykdommen. De isolerte kolonier underkastes forskjellige antibiotika for å bestemme susceptibiliteten av de isolerte mikroorganismer overfor antibiotika.Nåværende metoder gir ikke en identifikasjon på noen dager, og vanligvis faller den nødvendige tid for å utføre identifiseringen sammen med syk-dommens mest kritiske periode.

Ett av de viktigste mål ifølge foreliggende oppfinnelse er å skaffe tilveie en maskin for automatisk analyse av prøver

for å påvise mikroorganismer hvor analysen ikke krever mer enn

ca. 13 timer og dessuten for å bestemme susceptibiliteten av mikro-

organismer overfor forskjellige antibiotika. Et annet mål er å skaffe tilveie en maskin av den angitte type som er i stand til å sortere et høyt volum på mer enn 100 prøver pr. dag. Et ytterligere mål er å skaffe tilveie en maskin av den angitte type som ikke krever isolering av rene kolonier av mikroorganismer for å utføre en analyse. Et ytterligere mål er å skaffe tilveie en maskin av den angitte type som for vellykket drift ikke krever høyt utdannet personale opplært i mikrobiologi som de nåværende metoder krever. Et ytterligere mål er å skaffe tilveie en holder-enhet som kan inneholde mange kort som inneholder prøver mens man inkuberer kortene, og som ytterligere har en registreringsevne som gjør den i stand til å plassere kortene i en avlesningsstilling i periodiske intervaller. Et ytterligere mål er å skaffe tilveie en avlesningsenhet som er i stand til å trekke ut kortene individuelt fra et arrangement av kort og "avlese" kortene når de er trukket ut. Disse mål og andre fordeler vil fremgå av det følgende.

Foreliggende oppfinnelse omfatter en maskin som inkluderer en bevegelig del for å trekke kortene ut fra en holder, lysutstrålingsmidler for å projisere lys gjennom kammerne i kortene og lysdetekterende midler for å bestemme lysstyrken som går gjennom kammerne. Oppfinnelsen omfatter også kombinasjon av en holder for å holde en rekke kort, midler for individuelt å trekke ut kortene fra holderen, og avlesningsmidler for å kon-trollere betraktningskammerne i kortene idet disse trekkes ut for å bringe på det rene eventuelle forandringer i lystransmitterende egenskaper. Oppfinnelsen omfatter i tillegg en holder som inkluderer en sokkel, en karusell montert på sokkelen og midler på karusellen for å holde kortene i rader parallelle i forhold til.rotasjonsaksen.

på tegningene utgjør like tall og bokstaver tilsvarende

deler:

Fig. 1 er et perspektivriss av den automatiserte mikrobielle analysator ifølge foreliggende oppfinnelse hvor et brett er fjernet fra holderenheten og et kort er trukket ut av brettet;

fig. 2 er et plansnitt av et identifikasjonskort hvor fortynnede prøver innføres for å bestemme, etter undersøkelse av analysatoren, hvorvidt det finnes bestemte mikroorganismer i prøven;

fig. 2A er et plansnitt av susceptibilitetskortet som anvendes for å bestemme virkningen av antibiotika på mikroorganismer som er identifisert med identifikasjonskortet;

fig. 3 er et delsnitt av identifikasjonskortet som er

tatt langs linjen 3-3 på fig. 2;

fig. 4 er et perspektivriss av en fylleanordning som

anvendes for å innføre en prøve i kortet;

fig. 5 er et delsnitt tatt langs linjen 5-5 på fig. 1 og viser holderenheten og avlesningsenheten av analysatoren sett fra siden;

fig. 6 er en vertikalprojeksjon av holderenheten tatt langs 6-6 på fig. 5, og viser nederste delen av karusellen delvis fjernet og i snitt;

fig. 7 er et plansnitt av holderenheten langs linjen 7-7 på fig. 6;

fig. 8 er et perspektivriss av karuselldelen av holderenheten;

fig. 9 er en del av et snitt langs linjen 9-9 på fig. 7 og viser skjørtet på karusellen, med skjørtet brettet opp i et plan for å illustrere alle lokaliseringshakkene og innstillings-åpningene;

fig. 10 er et delsnitt langs linjen 10-10 på fig..5 og viser støttedelen for å hindre rotasjon av karusellen når kabinett-døren er åpen;

fig. 11 er et vertikalsnitt av avlesningsenheten langs

linjen 11-11 på fig. 5;

fig. 12 er en vertikalprojeksjon av avlesningshodet på

avlesningsenheten;

fig. 13 er et plansnitt av avlesningshodet som viser uttrekkings- og lokaliseringssleidene stillet på linje med et kort i brettet før uttrekkingen av kortet;

fig. 14 er et delsnitt av avlesningshodet langs linjen

14-14 på fig. 13;

fig. 15 er et delsnitt langs linjen 15-15 på fig. 13

og viser uttrekkings- og lokaliseringssleidene;

fig. 16 er et delsnitt av avlesningshodet langs linjen

16- 16 på fig. 14;

fig. 17 er et delsnitt av avlesningshodet langs linjen 17- 17 på fig. 14;

fig. 18 er et delsnitt langs linjen 18-18 på fig. 12

og viser undersiden av den øvre dielektriske plate av avlesningshodet; og

fig. 19 er et plansnitt av avlesningshodet som viser et kort som er trukket ut av uttrekkings- og lokaliseringssleidene av hodet for å lese av kortet.

på tegningene er vist en maskin"som betegnes en automatisk mikrobiell analysator A (fig.l) som anvendes for å under-søke en rekke kort C hvor det er innført prøver som man antar inneholder skadelige mikroorganismer. Kortene C inneholder tørkede selektive media som rehydratiseres av en porsjon av den fortynnede prøven. Dersom prøven inneholder en mikroorganisme som et medium i kortet C er spesifikk overfor, vil så de optiske egenskaper av det rehydratiserte medium forandre seg idet mikroorganismen om-setter seg med mediet. Maskinen A påviser forandringen i optiske egenskaper og indikerer følgelig tilstedeværelsen av bestemte mikroorganismer.

Maskinen A omfatter et kabinett D som beskytter en kort-holderenhet H så vel som en kortavlesningsenhet R (fig.5).Holderen H omfatter fire brett T som er løsbare fra denne, og hvert brett inneholder en rekke kort C i sekvens. Holderenheten H inkuberer dessuten kortene C mens de lagres i denne, og registrerer ved periodiske intervaller slik at brettene T bringes etter hverandre til en avlesningsstilling like ovenfor kortavlesningsenheten R. Kortavlesningsenheten R trekker ut kortene C individuelt fra brettene T i holdermontasjen H og fastslår identifika-sjonsmarkeringene på kortene C idet disse trekkes ut. Den setter dessuten kortene C tilbake på plass og når den gjør dette projiseres lys gjennom de forskjellige rehydratiserte kulturmedia

i kortene C for å påvise forandringer i de optiske egenskaper av de rehydratiserte media. Slike forandringer indikerer metabolisk virkning og således mikroorganismer i mediet. Hvert kort C avleses hver gang holderenheten H bringer brettet T for kortet C

til avlesningsstilling. Avlesningene avledet fra kortavlesningsenheten R føres til en regnemaskin K som ordner og registrerer disse slik at man får en grundig analyse av hvert kort G. Regnemaskinen K regulerer også driften av avlesningsenheten R og registreringen av holderenheten H.

To generelle typer av kort C håndteres av analysatoren A. Den ene er et identifikasjonskort (fig.2) og den annen er et antibiotisk susceptibilitetskor.t c s (fig. 2A) .Identifika-sjonskortet anvendes for å identifisere mikroorganismer i prøven som er innført i dette, mens susceptibilitetskortet C san-vendes for å bringe på det rene virkningen av antibiotika på mikroorganismer som er identifisert med kortet . Begge kortene og Cg har identisk periferiske utformninger og vil således hovedsakelig bli beskrevet under kort C.

Hovedkomponenten av kortet C er en klar plastikkplate

2 (fig. 2&3) som har en rektangulær.form. Fortrinnsvis har platen 2 en lengde på 91,2 mm, en bredde på 56,9 mm og en tykkelse på 3,1 mm. Langs forsidekanten har platen 2 to innstillingshakk 4 som åpner seg utover (fig.2), mens langs hver av sidekantene er den forsynt med en gripeslisse 6. Slissen 6 er plassert meget nær forsidekanten hvor hakkene 4 åpner seg utover. Langs én av sidekantene er platen 2 forsynt med et hakk 8 som gir platen 2 en avtrappet form langs sidekanten. Den andre sidekanten har et grunt støttehakk 9 som åpner seg utover, så vel som et par påfyllings-hull 10som har elastomere vegger 12 som er tilpasset fast i disse. Hvert hull 10 fører igjen til et atskilt mottagelseskammer 14

og ved inngangen til kammeret er hullet lo redusert for å gi en hals. Veggen 12 i hullet 10 har sin ende tvunget litt forbi halsen for å hindre veggen 12 fra å løsne når man trekker tilbake en nål. Kammeret 14 åpner seg ut av den øvre av de to hovedflatene på platen 2.

Platen 2 har dessuten en rekke betrakningskamre 16 som er sirkulære åpninger som strekker seg helt gjennom platen 12. Hvert kammer 16 har en større diameter ved den øverste flaten av platen 2 enn ved den laveste flaten, og har mellom disse en frustokonisk form (fig.3).Kamrene 16 er arrangert i fire rader med rader som strekker seg transversalt, d.v.s. parallelt til forside- og baksidekantene. Hvert kammer 16 har et par overløps-kanaler 18 (fig.2) som stråler ut mot forsidekanten, og disse kanaler går likeledes helt gjennom platen 2. Kamrene 16 i de første tre radene er tilknyttet det første mottagelseskammer 14 ved hjelp av en filterkanal 20 som er en trang og grunn fordypning som åpner seg ut av overflaten til platen 2. Grenen som fører inn

i hvert kammer 16 er svakt avtrappet før kammeret 16 slik at dens grunneste parti er ved åpningen av kammeret. Dybden i dette punkt kan være 0,254 mm og bredden 0,508 mm. Dybden foran trinnet kan

være 0,508 mm. Kanalen 20forgrener seg i en kort avstand forbi det første mottagelseskammeret 14 og forgrener seg deretter igjen slik at man får en separat gren som fører til.hvert kammer 16.Grenene adskiller kamrene 16 i de første tre radene fra hverandre, mens trinnene hindrer uttrekking og migrering av stoffer ut av kamrene 16. Kamrene 16 i den første raden er tilknyttet det andre mottagelseskammer 14 gjennom en annen påfyllingskanal 22 som likeledes åpner seg ut av den øvre flaten av platen 2 og er arrangert for å adskille de forskjellige kamre 16 i den raden fra hverandre.

I nærheten av hakket 8 er platen 2 utstyrt med et identifikasjonssegment 24 (fig. 2), som er en meget grunn fordypning som ligner på tallet 8 i blokk-form. Segmentet 24 består således av en parallell toppflate, mellomflate og bunnflater, så vel som fire sideflater som forbinder endene av topp-, mellom- og bunn-flatene. Segmentet 24 er stipplet slik at blekkmarkeringene som er plassert på flatene vil fordele seg og hefte på en jevn måte. Segmentet 24 gir et omriss hvor et tall kan markeres. Én eller flere kodesegmenter 26 påføres til platen 2, disse, er opake markeringer som står på linje med toppflaten, mellomflaten eller parallelle flater av segmentet 24 eller de øverste eller laveste sideflater.Kodesegmentene anvendes for å identifisere testrtypen som det spesielle kortet C er beregnet for. I tilfelle av iden-tifiseringskortene C. kan et kodesegment 26 på ett sted vise at det bestemte kortet C . er beregnet for å utføre en analyse på urinprøver, mens et kodesegment 26 på et annet sted kan indikere at kortet er for en halsprøve. på den andre siden av kodesegmentene 26 er en serie av pasient-identifiseringssegmenter 28 som er arrangert i en rad parallelt til sidekanten av kortet C. Hvert segment 28 ligner på blokktallet 8 og er identisk med segmentet 24.

De fleste, eller i noen tilfeller alle betraktningskamrene 16 inneholder et dehydratisert kulturmedium, og disse media er selektive i den betydning at når de er rehydratiserte vil de forandre de optiske egenskaper av kamrene 16, men bare når de opprettholder de bestemte mikroorganismer som de er spesi-fikke overfor. Ett kammer 16 kan f.eks. inneholde et kulturmedium som er spesifikt overfor pseudomonas aeruginosa, mens et annet kammer 16 kan inneholde et kulturmedium som er spesifikt overfor staphylococcus aureus.Forandringen i optiske egenskaper resul-terer vanligvis i øket turbiditet eller en forandring i farve. Noen av kamrene 16 kan være tomme eller kan inneholde et uni-vérsalmedium for kontrollformål.

Hver hovedflate av platen 2 er dekket med en gjennomsiktig tape 30(fig.3) som er bred nok og lang nok slik at den strekker seg over og lukker endene av betraktningskamrene 16 og endene av overløpskanalene 18.Tapen 30 på oversiden strekker seg dessuten over og lukker mottagelseskamrene 14 og filterkanalene •20 og 22. Tapene 30 sammen med veggene 12 adskiller mottagelseskamrene 14, betraktningskamrene 16, overløpskanalene 18 og filterkanalene 20 og 22 fra den omgivende luft og hindrer at det kommer forurensninger inn i kamrene 16.Tapene 30er litt permeable i den betydning at de vil slippe inn luft til kamrene 15, men perme-abiliteten er slik at hverken vann eller mikroorganismer kan komme ut av kamrene 16. Dessuten slipper tapene 30 luft inn så langsomt at de tillater det indre av kamrene 16 å bli plassert under et vakuum på minst 711 mm Hg å bli holdt, i denne tilstand i minst 3 minutter. "FEP5430 tape" (3MCompany) er egnet for tape 30.

Kortet C fylles med en fortynnet prøve i en fylleinnr-retning L (fig.4) som omfatter en flat fot 32, korte og lange rør 34 og 36 som rager oppover fra foten 32 og er parallelle med hverandre, og et par parallelle føringsplater 38 anbragt mellom foten 32 og det korte røret 34. Mellomrommene mellom platene 38 er litt større enn tykkelsen av kortet C slik at kortet C passer mellom dem. Rørene 34 og 36 har hule nåler 40og 42 som stikker ut radielt fra sine nedre ender og inn i åpningen mellom platene 36. Avstanden mellom nålene 40 og 42 tilsvarer åpningen mellom borehullene 10i platen 2, mens avstanden mellom den laveste nålen 42 og foten 32 tilsvarer avstanden mellom den laveste nålen 42 og foten 32, lik avstanden mellom baksidekanten av kortet C

og det bakerste ifyllingshullet lo. Når kortet C således føres inn mellom platene 36 med baksidekanten hvilende mot foten 32

og ifyllingshullene 10 rettet mot rørene 34 og 36, vil nålene 40 og 42 stå på rett linje med veggen 12.

For å forbinde kortet C med fylleanordningen L føres kortet C mot røret 34 inntil.nålene 40 og 42 er ført gjennorn veggen 12. Dette gir forbindelse mellom det indre av rørene 34 og 36 og det indre av kortet c. Den øverste enden av hvert rør 34 og

36 er åpne og er utstyrt med en avtagbar pipe 44 som inneholder

en bomullsdott 46 som tjener som.et filter.

Prøven er fortynnet med 0,5% saltløsning (NaCl) og den fremstilte fortynning plasseres i det korte røret 34. Et kjent volum saltløsning plasseres i det lange røret 36 og deretter tas ut en kjent mengde fortynnet løsning fra det korte røret 34 ved hjelp av en pipette og slippes inn i det lange røret 36 og man får således en ytterligere fortynning. DeAter plasseres pipene 44 over rørene 34 og 36 og fylleanordningen L og kortet C plasseres i et vakuumkammer hvor trykket reduseres til ca. 711 mm Hg. Dette forårsaker at luft inne i kamrene 16, overløpskanalene 18, filterkanalene 20og 22 og mottagelseskamrene 14 går ut av kortet C gjennom nålene 40 og 42 og bobler gjennom den fortynnede væsken i rørene 34 og 36. Vakuum må holdes i ca. 3 minutter og frigjøres deretter, og man får igjen normalt atmosfærisk trykk på overflaten av den fortynnede væsken. Dette tvinger den fortynnede væsken gjennom nålene 40 og 42 og inn i mottagelseskamrene 14 i kortet C. Den fortynnede løsningen fortsetter gjennom filterkanalene 20og 22 til kamrene 16 hvor den blandes med og rehydratiserer de selektive kulturmedia i kamrene 16. Eventuelt inne-sluttet luft migrerer til overløpskanalene 18, som er rettet oppover når kortet fylles.

Susceptibilitetskortene Cg (fig. 2A) er helt like iden-tifikasjonskortene CS, bortsett fra at de har færre kamre 16 og ifyllingskanalene 20 er arrangert noe forskjellig. Dessuten fører alle ifyllingskanalene 20 til et enkelt mottagelseskammer 14 og en vegg 12, slik at kortene C sfylles med en fylleanordning som bare har ett rør 34 og nål 40. Mens kortet Cg har færre kamre 16 enn korteneC^, har de-kamrene 16 som mangler, nøyaktig samme plassering som kamrene 16 på kortetC^. Med andre ord, dersom susceptibilitetskortet Cg plasseres over identifikasjonskortet CS , vil begge kamrene 16 være i registrering. Også det selektive medium i kamrene 16 i susceptibilitetskortene Cg inneholder antibiotika. Kodesegmentene 26 er selvfølgelig arrangert forskjellig for å indikere ikke bare at kortene C ser for antibiotiske sensi-tivitetstester, men indikerer også typen av mikroorganismer som suseeptibilitetstesten er laget for. Susceptibilitetskortet Cg er beskrevet mer detaljert iU.S.-patentsøknad nr. 528.840.

Selektive kulturmedia egnet for anvendelse i kortene

C er omtalt iU.S.-patent nr. 461.249 og også andre søknader. De samme kulturmedia blandet med forskjellige antibiotika er egnet for anvendelse i susceptibilitetskortet Cg.

Kabinettet D omfatter en stiv fotplate av metall 50 (fig.5) og et rettlinjet avlukke 52 som passer på fotplaten 50. på endeveggen av avlukket 52 finnes en døråpning hvor det er en hengslet dør 54. Når døren 54 er åpen gir den adgang til det indre av avlukket 52. Døren 54 holdes igjen i lukket stilling av en elektromagnetisk lås 56 som, når den gjøres strømførende, bringes i kontakt med sluttstykket 58 på døren 54. Den samme endeveggen har et "rødt" lys 60 (fig. 1) som lyser når den elektromagnetiske ]åsen 58 energiseres og døren 54 er låst.

Kortholderenheten H (fig.5-9) er plassert inne i kabinettet D umiddelbart på den andre siden av døren 54 og foran kortavlesermontasjen R. Den er tilgjengelig når døren 54 er åpen (fig. 1). Holderenheten H omfatter et fotstykke 66 (fig. 5&6) som er godt festet til fotplaten 50 av kabinettet D. Fotstykket 66 har et hult indre som danner et sentralt hulrom 68 som åpner seg oppover og som har et varmeelement 70med elektrisk motstands-variator. Under elementet 70 er plassert en vifte 72 på fotstykket 66 som retter en luftstrøm oppover gjennom hulrommet 68 og tvers over varmeelementet 70. I den øvre enden er fotstykket 66 tilpasset den indre kulebanen til et lager 74 som har en vertikal rotasjonsakse som er sentrert med hensyn til hulrommet 68.Lageret 74 er i stand til å oppta trykk, så vel som radiell belastning.

I tillegg til fotstykket 66 omfatter kortholderenheten H en karusell 76 (fig. 5&6) som roterer på fotstykket 66.Karu-sellen 76 omfatter et fotstykke 78 som opptar den ytre kulebanen av lageret 74, og som gjør at karusellen 76 roterer fritt. Fotstykket 78 har et skjørt 80 som strekker seg nedover og omslutter den øvre enden av fotstykket 66. Den ytre flaten av skjørtet 80 er helt sylindrisk og konsentrisk i forhold til aksene til lageret 74.

Fotstykket 78 for karusellen 76 er plassert under toppen 82 (fig.8), og de to er forbundet med en kanal 84 som har et fir-kantet tverrsnitt. Det hule indre av kanalen 84 står på linje med og står i forbindelse med det sentrale hulrommet 68 i fotstykket 66 slik at luftstrømmen som er rettet oppover fra viften passerer gjennom de horisontale spalter 86 i. de fire veggene av av kanalen 84. Hver vegg av kanalen 84 har en rekke spalter 86 som er plassert etter hverandre vertikalt med like store mellomrom. Toppen 82 lukker den øvre enden av kanalen 84.

Både fotstykket 78 og toppen 82 av karusellen 76 har fire støttearmer 88 som er plassert 90° i forhold til hverandre og armene 88 på toppen 82 er plassert direkte over armene 88 på foten 78. Dessuten er armene 88 orientert slik at de stikker utover fra de fire veggene av kanalen 84, d.v.s. de.står vinkelrett på kanalveggene 84. Den oppvarmede luftstrømmen strømmer således gjennom spaltene 86 i kanalen 84 og passerer gjennom de fire par støttearmer 88 på karusellen 76. Hver arm 88 har et støttespor 90"som strekker seg over hele lengden av denne, og sporene 90 på de øvre armene 88 åpner seg nedover og sporene 90 på de nedre armer 88 åpner seg oppover. Hver støttearm 88 har i bunnen av sporet 90en fjærbelastet sylindersperre 92, valsene stikker litt ut i sporet 90. De øverste støttearmene 88 har i endene utover-rettede styrepinner 94 som har koniske ender. Hver overarm 88 har dessuten en identifikasjonsknapp 96 som er plassert på endeflaten av armen 88. Disse knappene har betegnelsene A, B, C og D for å skille de fire par armer 88 fra hverandre.

Brettene T passer mellom parene av støttearmer 88

(fig. 6) og holdes på plass av sperrene 72. De har bokstavbe-tegnelsene til parene av støttearmer 88 som de er plassert mellom. Siden parene av støttearmer 88 er plassert med 90° mellomrom, vil ett brett T være plassert i avlesningsstilling like overfor avlesningsenheten R mens et annet brett T er plassert i fylle-stilling like overfor døren 54 i kabinettet D (fig.5). De to gjenværende brett T vil selvfølgelig være plassert sideveis mot sideveggene av kabinettet D.

Karusellen 76 drives rundt av en kapstandrift 98 (fig.5) som er montert på sokkelen 66. Rotasjonen er trinnvis økende, og hver økning er 90°. Dette bringer fortløpende par av støttearmer 88, og brettene T mellom dem, til avlesningsstilling like overfor avlesningsenheten R. Kapstandriften 98 omfatter en likestrøms-trinnmotor 100som er montert på en girkasse 102, som igjen dreier seg om en vertikal svingtapp 104 plassert i én fast stilling på siden av fotstykket 66.Girkassen 102 dreier en drivaksel 106 som rager ut av denne, og denne drivaksel er i den øvre enden forsynt med et drivhjul av gummi 108 som er plassert like overfor den sylindriske flaten på skjørtet 80 av karusellen 76. Drivhjulet 108 presses mot skjørtet 80. ved hjelp av fjæren 110 som stikker ut mellom girkassen 102 og fotstykket 66. Når motoren

100 således energiseres, roterer den drivakselen 106 og drivhjulet 108, og drivhjulet 108 dreier karusellen 76. Forbindelsen mellom drivhjulet 108 og skjørtet 80 av karusellen 76 er av ren friksjonstype.

Motoren 100 til kapstandriften 98 reguleres av en optisk bryter 112 (fig. 5&6) plassert på den motsatte side av fot-, stykket 66.Bryteren 112 er tilknyttet regnemaskinen K og føler-hakkene 114 er plassert i det sylindriske skjørtet 80 under armene 88. Hakkene 114 er plassert i 90° avstand langs skjørtet 80. Den optiske bryteren 112 omfatter en lysemitterende diode 116 (fig.5) og en fototransistor 118. Den lysemitterende dioden 116 er plassert like overfor den ytre overflaten av skjørtet 80

og er rettet innover, mens fototransistoren 118 er plassert inne i skjørtet 80 og er rettet utover, den står på linje med dioden 116.Dioden 116 og transistoren 118 er dessuten plassert slik at lys emittert av den første avbrytes av skjørtet 80, bortsett fra når et hakk 114 i skjørtet 80 ligger mellom dioden 116

og transistoren 118. Kretsen er slik at motoren vil være i drift når lys emittert av dioden 116 er avbrutt av skjørtet 80, men straks transistoren 118 belyses av dioden 116, vil motoren 100 stoppe, og karusellen 76 vil stoppe. Det siste finner sted hver gang ett av hakkene 114 kommer mellom dioden 116 og transistoren 118. Motoren 100 er til å begynne med gjort strømførende av regnemaskinen K, og den optiske bryteren 112 gir signalet som gjør at regnemaskinen K stopper motoren 100, og reguleringen er slik at motoren 100 energiseres en gang hvert femtende minutt. Karusellen 76 indekserer således 90° hvert femtende minutt.

Den optiske bryteren 112 er plassert mellom to optiske posisjoneringsbrytere 120 og 122 (fig.6) og hver består av en lys- . emitterende diode plassert på utsiden av skjørtet 80 og en fototransistor som står på linje og plassert inne i skjørtet 80.

Disse brytere 120 og .122 er også tilknyttet regnemaskinen K og

.gjør regnemaskinen K i stand til å bestemme rotasjonsstillingen ved å rette.lys gjennom åpningene 124 i skjørtet 80, hvilke åpninger er plassert i nærheten av hakkene 114 i de forskjellige arrangementer (fig.9). Når karusellen 76 f.eks. er i ro med armene 88A (disse armer som har samme identifisering som identi-fiseringsknappen 96 har bokstaven A) plassert like overfor av-

lesningsenheten R, vil en åpning.124 være ved begge de optiske brytere 120 og 122 og begge fototransistorene vil være strøm-førende. Tilstanden hvor begge fototransistorene er strømførende indikerer at armene 88A er i avlesningsstilling. Ved et hakk 114B for armene 88B finnes det bare én åpning 124, og denne åpning er til venstre for hakket 114B. Bare bryteren 120 vil således være strømførende, og indikerer at armene 88B er i avlesningsstilling. Hakket 114c til armene 88C har likeledes bare én åpning 124, men den er plassert til høyre for hakket 114c slik at bryteren 122 bare leder strømmen når armene 88C er plassert i avlesningsstilling. Endelig, har hakket 114D til armene 88D ingen åpninger 124 ved siden av seg slik at hverken bryterne 120og 122 er strømførende når armene 88D er like ovenfor avlesningsenheten R.

Karusellen 76 er fri til å rotere når døren 54 til kabinettet D er lukket, men når døren 54 er åpen, frigjør den en todelt støttedel 126 (fig. 5 & 10) som er hengslet til forsideveggen av avlukket 52 slik at den dreier seg om en horisontal akse. Delen 126 har en tapp 12 7 som bringes i kontakt med døren

54 når døren 54 er lukket, og når den er bragt i kontakt holdes delen 126 oppover. Når døren 54 imidlertid er åpen, svinger delen 126 nedover og tindene føres på hver side av den øvre støtte-armen 88 som er rettet mot døren 54. Dette hindrer dreining av karusellen 76. Støttedelen 126 har også en arm 127 som beveger

seg med delen og stillingen av armen 127a føles av en optisk bryter 127b på.forsideveggen av kabinettet D. Bryteren 127b er tilknyttet regnemaskinen K slik at regnemaskinen ikke vil energi-sere kapstandriften 98 til karusellen 76 når delen 126 er nede og døren 54 er åpen. Den elektromagnetiske låsen 58 forblir energisert når karusellen 76 indekserer og også når avlesningsanord-ningen leser kortene C slik at døren 54 ikke kan åpnes i dette tidsrom.

Temperaturen av luftstrømmen som føres gjennom kanalen 84 styres av en termoelementføler 128 (fig.5) som rager inn i kanalen 84 gjennom toppen 82 til karusellen 76.Føleren 128 er festet på en brakett 129 som er festet til forsideveggen av avlukket 52. Føleren 128 regulerer varmeelementet 70 for å holde en hovedsakelig konstant temperatur i luftstrømmen.

Brettene T utgjør som tidligere nevnt en del av holderenheten H, og det er ett brett mellom hver av de fire par av støttearmer 88. Hvert brett T er'støpt som en hel del av en egnet plast og omfatter sidevegger 130(fig. 1) som er forbundet med endeveggene 132 i en rektangulær form. Mellomrommet mellom sideveggene 130 er litt mindre enn bredden av sporene 90 i støtte-arméné 88, mens avstanden mellom endeveggene 132 er litt mindre enn avstanden mellom motstående øvre og nedre armer 88 ved basis av sporene 90 for disse armer. Brettet T vil således passe mellom et par støttearmer 88 og de øvre og nedre ender tas imot i sporene 90. Begge endeveggene 13 2 har åpninger 134 hvor det er tilpasset den fjærbelastede sperren 92, og denne holder brettet T på plass i karusellen 76. Når brettet T er anbragt slik, vil ryggen være ved kanalen 84. Langs sideveggene 130, er baksiden av brettet T lukket av sideveggene 13 5 (fig.19) men resten av baksiden er helt åpen slik at den oppvarmede luften som kommer gjennom slissene i kanalen 84 vil passere gjennom brettet T. Forsiden av brettet T er også åpen og er omgitt av en forsideflens 136 som rager utover fra forsidekantene av side- og endeveggene 130 og 132. Den øvre delen av flensen 136 har et sirku-lært hull 138 (fig. 1 & 6) hvor styrepinnen 94 på den øvre støtte-armen 88 rager ut. Dette posisjonerer hensiktsmessig brettet T mellom de to armer 88. Den øvre delen av flensen 136 er ytterligere forsynt med en sirkulær betraktningsåpning 140 hvor igjennom identifikasjonsknappen 96 på den øvre støttearmen 88

er frilagt.

Avstanden mellom de indre flatene av sideveggene 130

er noe større enn bredden av kortene C og på disse innerflater er veggene 130 forsynt med en serie finner 142 (fig. 6&19) som rager ut fra forsiden og baksiden og danner kortmottagende slisser 144 i brettet T. Avstanden mellom nabostående finner 142 er litt større enn tykkelsen av de enkelte kort C, slik at kortene C lett kan innføres i og.trekkes ut av slissene 144.Dybden av brettet T er slik at når kortet C helt innstukkeb,helt til bakveggen 135,vil gripeslissene 6 på siden av kortet C være plassert noe forbi forsideflensen 136 (fig.7). Dessuten, når brettet T er installert mellom armene 88 står finnene 142 på linje med

de horisontale slissene 86 i kanalen 84, eller med andre ord vil kortmottagende spalter 144 være noe forskjøvet fra luftutstrøm-ningsspaltene 86. Som et resultat av dette vil oppvarmet luft

som strømmer ut fra slissene 86 i kanalen 84 føres over begge

hovedflåtene av hvert kort C. Kanalene mellom nabostående kort hindrer luftstrømmen mindre enn slissene 86 i kanalen 84 slik at volumet av luftstrømmen forblir konstant uansett enten kortene C er i brettet T eller ikke. Hver finne 142 langs venstre sidevegg 130har en knapp 146 (fig. 5,6) som stikker ut langs undersiden. Knappen 146 vil støte mot den rettvinklede sidekanten, men ikke sidekanten som inneholder hakket 8, d.v.s. knappen 146 vil tas imot av hakket 8 i kortet C. Kortene C vil således passe inn i de kortmottagende slissene 144 bare i én orientering, det er når inristillingshakkene 4 og gripeslissene 6 er plassert på den annen side av f<p>rsideflensen 136 og identifikasjonssegmentene 24, 26, 28 er plassert langs venstre side av kortet C (fig. 7,13).

Avlesningsenheten R (fig. 5,11) er plassert inne i kabinettet D på den andre siden av kortholderenheten H og rettet mot de armene 88 til karusellen 76 som er i avlesningsstilling.Karusellen 76 må således indeksere to ganger, d.v.s. 180°, før et brett T plassert på et par armer 88 ved døren 54 når avlesningsenheten R. Kortene C i dette brettet T trekkes ut individuelt av avlesningsenheten R som optisk "leser" betraktnings-cellene 16 og tallene og andre kjennetegn på segmentene 24, 26 og 28. Hvert kort C settes tilbake i brettet T før neste kort C trekkes ut og avleses.

Kortavlesningsenheten R omfatter en hovedkonstruksjon 160(fig. 5,11) som er festet godt til grunnplaten 50 til kabinettet D. Konstruksjonen 160 "omfatter et par vertikalt-stillede deler 162, de øvre endene er tilknyttet et toppstykke 164. Konstruksjonen 160 omfatter også et tverrstykke 166 som rager ut

mellom de vertikalt-stillede deler 162 meget nær grunnplaten 50.

Ragende ut mellom toppstykket 164 og tverrstykket 166 er en vertikal ledestav 168 og en vertikal drivskrue 170, hvor den første er like i nærhéten av den ene vertikalt-stilte del 162 og den andre er i nærheten av den andre vertikalt-stilte delen 162.Drivskruen 170 har i begge endene tapper som dreier seg i lagre på toppstykket 164 og tverrstykket 166. Skruen 170 roteres ved hjelp av,en likestrøms trinnmotor 172 som er montert på tverrstykket 166 og denne trinnmotoren er reversibel og reguleres av regnemaskinen K.

Både drivskruen 170 og ledestaven 168 rager ut gjennom et avlesningshode 174 (fig. 11) og skruen 170 er forbundet slik at når den roterer i én retning, vil hodet 174 stige opp, og når den roterer i den motsatte retning, vil hodet 174 gå ned. Mer detaljert inneholder avlesningshodet 174 en monteringsdel eller blokk 175 (fig.12-14) som består av parallelle sidevegger 176, parallelle forside- og baksidevegger 178 og et toppstykke 180, alle festet til forsideveggen 178 som er rettet mot kortholderenheten H. Én sidevegg 176 har en tilknyttet bøssing 182 og en ledestav 168 som går gjennom bøssingen 182 (fig.11). Den andre sideveggen 176 har en mutter 184 festet tLl den og den vertikale drivskruen 170 går gjennom denne mutteren 184. Rotasjonen av skruen 170 vil således gjøre at avlesningshodet 174 beveger seg oppover eller nedover, avhengig av rotasjonsretningen. Ved den forreste enden er hovedblokken 175 forsynt med et par ører 186

på hvilke sidevalsene 188 er montert. Valsene 188 er fritt-dreiende og avstanden mellom dem er bare litt større enn bredden av brettet T ved forsideflensen 136 (fig.19).Valsene 188 er plassert tilstrekkelig forover til å passere langs sidekantene av forsideflensen 136 idet blokken 176 går opp eller ned, og holder således brettet T hensiktsmessig orientert i avlesningsstillingen. Når avlesningshodet 174 heves til toppen av rammen 160, er sidevalsene 188 over flensen 136, og dette frigjør

brettet T slik at karusellen 76 til holderen H kan indekseres (fig.5). På forside-endeveggen 178, er hovedblokken 175 forsynt med en innstillingsvalse 190(fig. 11,13) som passerer tvers over forsidekantene av kortene C mellom innstillingshakkene 4 i disse, og sikrer at alle kortene C er i helt innført stilling. Et kort C som ikle er i denne stillingen vil bli tvunget inn i brettet T

av valsen 190 idet hodet 174 går ned.

Ragende ut mellom forside- og baksideendeveggene av hovedblokken 175 er et par parallelle glidestaver 192 (fig. 13,16),

med.

og disse stavene er dessuten parallelle de kortmottagende slissene 144 i det brettet T som er i avlesningsstilling. Stavene 192 bærer en uttrekkingssleide 194 og en lokaliseringssleide 196 og den første er plassert størsteparten på baksiden av den siste. Lokaliseringssleidene 192 har foringer 198 som er godt tilpasset

i denne og glidestavene 192 rager ut gjennom foringene 198, og gjør lokaliseringssleiden 196 i stand til å bevege seg horison- . talt på hovedblokken 175 til og fra forsideveggen 178.Foringene 198 er rettet bakover gjennom uttrekkingssleiden 194 slik at uttrekkingssleiden 194 i virkeligheten beveger seg over foringene 198, mens lokaliseringssleiden 196 beveger seg over glidestavene 192. Foringene 198 strekker seg helt gjennom uttrekkingssleiden

194, og. på den andre siden er de utstyrt med ringformede klips som tjener som en stoppeanordning for å begrense avstanden så de to sleidene 194 og 196 kan være fra hverandre. De to sleidene 194 og 196 holdes fra hverandre ved hjelp av to spiral-fjærer av kompresjonstypen 204 som er plassert mellom disse (fig. 16).

Uttrekkings- og lokaliseringssleidene 194 og 196 drives frem inne i hovedblokken 175 ved hjelp av en horisontal drivskrue 206 som er plassert mellom og parallelt til glidestavene 192 og har i endene montert lagre plassert i endeveggene 178

av blokken 175. Skruen 206 er ført gjennom en mutter 208 i uttrekkingssleiden 194, men er ikke bragt i kontakt med lokaliseringssleiden 196. Den roterer ved hjelp axf^ikestrøms trinnmotor 210 som er montert på den bakerste endeveggen 178 til blokken 175. Motoren 210 dreier således den horisontale skruen 206, uttrekkingssleiden 194 vil bevege seg langs glidestavene 192 og lokaliseringssleiden 196 , som er koblet til uttrekkingssleiden 194 via foringene 198 og fjærene 204, beveger seg sammen med uttrekkingssleiden 194, bortsett fra når lokaliseringssleiden 196 kommer imot forreste endevegg 178 til blokken 175 (fig.13-15). Når dette finner sted er lokaliseringssleiden 196 i ro, men uttrekkingssleiden 194 er fri til å fortsette ytterligere fremover mot den fremste endeveggen 178 mot kreftene som utøves av fjærene 204.

Lokaliseringssleiden 196 er på sidene forsynt med armer 212 (fig. 15,17) som rager oppover gjennom spaltene i toppstykket 180 i hovedblokken 175. De øvre endene av armene 212 er knyttet til et innstillingsstykke 214 (fig.13) som rager over den plane øvre overflaten av toppveggen 180. I virkeligheten glider stykket 214 på den plane øvre overflaten idet lokaliseringssleiden 196 beveger seg frem og tilbake, på glidestavene 192. Langs den fremste kanten er innstillingsstykket 214 forsynt med to tinder 216 som rager fremover mot holderenheten H og står på linje med innstillingshakkene i kortene Ci.det brettet T som er i avlesningsstilling. Imidlertid når lokaliseringssleiden 196

er i sin fremste stilling mot forreste endevegg 178 i blokken 175, har tindene 216 en liten klaring fra innstillingshakkene 4 til kortene C.

Uttrekkingssleiden 194 har armer 218 (fig.15,17) som er plassert under innstillingsstykkét 214 på lokaliseringssleiden 196 og rager forover mellom de to armene 212 til sleiden, og de øvre.overflatene av armene 218 er plassert umiddelbart under undersiden av stykket 214. Armene 218 rager forbi den fremste kanten av innstillingsstykkét 214 hvor de er forsynt med valser 220 som roterer om horisontale akser og står på linje med forsideflensen 136 på brettet T. Når uttrekkingssleiden 194 er i sin fremste stilling, ligger valsene 220an mot forsideflensen 136 (fig.13). Armene 218 har også gripeklør 222 som er rettet innover mot hverandre og er i samme høyde som hakene 216 på innstillingsstykkét 214. Størrelsen av klørne 222 er slik at de kan løst mottas i gripeslissene 6 på siden av kortet C og deres posi-sjonering er slik at de vertikalt står på linje med gripeslissene 6 av de helt innførte kortene C når valsene 120 på sleiden 194 ligger an mot forsideflensen 136 til brettet T. Siden de to sleidene 194 og 196 har evnen til å bevege seg relativt i forhold til hverandre, så er det samme tilfelle med klørne 222 og hakene 216 som er montert på disse sleidene. Dessuten når avstanden er størst mellom sleidene 194 og 196, d.v.s. når uttrekkingssleiden 194 ligger an mot ringklemmene 202 på foringene 198 av lokaliseringssleiden 196, så er avstanden minst mellom hakene 216 og klørne 222. Denne minste avstand er mindre enn avstanden mellom innstillingshakkene 4 og gripeslissene 6 på kortene C. Dette trekk, sammen med det faktum at lokaliseringssleiden 196 har evnen til å bevege seg i forhold til uttrekkingssleiden 194, gjør disse sleidene 194 og 196 i stand til å arbeide sammen, å komme i kontakt eller gripe et kort C idet brettet T som er rettet mot avlesningsenheten R, trekke ut dette kortet C fra brettet T, bevege det uttrukne kort C over den øvre overflaten av hovedblokken 175 (fig.19) og deretter føre kortet C tilbake til brettet T.

For å trekke ut det første eller øverste kortet C fra

brettet T, er avlesningshodet 174 innstillet ved hjelp av den vertikale drivskruen 170slik at innstillingshakene 216 og gripe-klørne 222 er plassert litt over det første kortet C. Den horisontale drivskruen 206 er dessuten ført forover inntil valsene 220 på uttrekkingssleiden 194 da ligger lett an mot forsideflensen 136 på brettet T. Når uttrekkingssleiden 194 er innstillet slik, vil gripeklørne 222 være plassert direkte over gripeslissene 6 til kortet C. Idet valsene 220på uttrekkingssleiden 194 nærmer seg forsideflensen 136 på brettet T, vil lokaliserings sleiden 194 komme til ro mot den-forreste endeveggen 178. Uttrekkingssleiden 194 vil imidlertid fortsette å bevege seg forover mot lokaliseringssleiden 194 som er stoppet, og i dette tilfelle er avstanden mellom hakene 116 og klørne 222 øket og spiralfjærene 204 er komprimerte. Når lokaliseringssleiden 196 er i ro mot forsideveggen 178, er hakene 116 plassert vanligvis over hakkene 4 til kortet C, men de førende kantene til hakene 216 gis noe klaring fra bak-kantene av hakkene 4»

Deretter senkes hele avlesningshodet 174 litt ved å rotere den vertikale drivskruen 170 i egnet retning. Dette slipper innstillingshakene 216 ned i innstillingshakkene 4 til kortet C og samtidig faller gripeklørne 222 ned i gripeslissene 6

(fig. 13). Deretter roteres den horisontale drivskruen 206 for å bevege sleidene 194 og 196 bakover. Under den første rotasjon av skruen 206, forblir lokaliseringssleiden 196 stasjonær mot den fremste endeveggen 178 av blokken 175 men uttrekkingssleiden 194 beveger seg bakover, og forårsaker at gripeklørne 222 trekker ut kortet C. Klørne 222 beveger i virkeligheten kortet C til stramt inngrep med innstillingshakene 116 som passer inn i hakkene 4. Fjærene 204 mellom de to sleidene 194 og 196 presser hakene 216 stramt inn i hakkene 4, og straks hakene 216 bunner i hakkene 4, beveger de to sleidene 194 og 196 seg sammen bort fra den fremste endeveggen 178 av hovedblokken 180 og drivkraften for lokaliseringssleiden 194 overføres gjennom kortet C fra uttrekkingssleiden 194 (fig. 19).Hakene 216, som i virkeligheten er fjærbelastet med hensyn til klørne 222 som et resultat av den kraften som utøves av spiralfjærene 204, holder kortet C passende orientert med hensyn til avlesningshodet 174. Kortet C trekkes tilbake en forutbestemt avstand, og deretter reverseres trinnmotoren 210for å sette kortet tilbake i brettet T. Den motsatte sekvens finner sted under innføringen, slik at når kortet C er fullt innført, ligger valsene 220mot forsideflensen 136 i brettet T, gripeklørne 222 er løst innstilt i gripeslissene 6, og innstillingshakene 116 er gitt en liten klaring fra innstillingshakkene 4 som et resultat av at lokaliseringssleiden 196har bunnet mot den fremste endeveggen 178 av blokken 175. Dette fri-gjør avlesningshodet 174 slik at det faller nedover for å gripe det annet kort C.

Trinnmotoren 172, som dreier den vertikale drivskruen 170, er regulert via regnemaskinen K ved hjelp av en optisk bryter 230 (fig. 5,13) som er montert på en brakett 232 montert på hovedblokken 175. Bryteren 230 er en todelt anordning som er plassert slik at mellomrommet mellom tindene til denne står på rett linje med den venstre siden av forsideflensen 136 på brettet T, slik at avlesningshodet 174 går nedover, én tind vil være like overfor forsiden av flensen 136 og den andre tinden vil være like overfor baksiden. Én av tindene har en lysemitterende diode, mens den andre tinden har en fototransistor. Den siste er belyst av den første via lokaliseringsåpningene 148 i den venstre siden av flensen 136. Når avlesningshodet 174 går nedover, arbeider systemet etter lys-mørk-lys-avbrytelseprinsippet. Over flensen 136 vil fototransistoren således være opplyst av emitter-dioden (lyst), men idet hodet 174 beveger seg nedover, vil flensen 136 bryte dette lyset (mørkt) og endelig ved den første åpning 148 vil transistoren igjen være belyst (lyst),

og gjør at motoren 172 stopper det. Dette innstiller hodet 174 med sine innstillingshaker og gripeklør 222 litt over det første kortet C. Etter at sleidene 194 og 196 beveger seg forover, beveges hodet 174 til den andre lokaliseringsåpningen 148 i den samme avbrytningssekvensen lys.t-mørkt-lyst, og som et resultat vil klørne 222 falle inn i slissene 6 i det første kortet C, mens hakene 116 vil falle ned i innstillingshakkene 4 slik at det første kortet C kan trekkes ut og settes på plass på den måten som er omtalt ovenfor.

Regnemaskinen K teller antall lokaliseringsåpninger 148 som observeres av den optiske bryteren 230 og etter at det siste kortet c er trukket ut og satt tilbake, beveger hodet 174 seg litt nedover til den siste åpningen 148, hvor innstillingen av gripeklørne 122 er under det laveste kortet C. Deretter energiserer regnemaskinen den horisontale motoren 210 slik at den beveger sleidene 194 og 196 bakover for å trekke tilbake gripe-klørne 122 og innstillingshakene 116 til hodet 174. Deretter reverserer regnemaskinen K motoren 172 for å bevege avlesningshodet 174 oppovér uten å stoppe ved hver spalt 144.Regnemaskinen teller igjen antall åpninger 148 som er observert av den optiske bryteren 230 og etter den siste åpningen 148 fortsetter motoren 172 å løfte avlesningshodet 174 inntil den optiske bryteren 230 når en stopphake 234 (fig. 5) som er montert på toppstykket 164 av montasjen 160. Haken 234 avbryter lysstrålen som emitteres av dioden til bryteren 230, og signalet som oppstår på denne måten ved fototransistoren forårsaker at regnemaskinen K stopper motoren 172 og dessuten, ved en bestemt tid deretter, registrerer karusellen 76 til kortholderenheten H.

Toppstykket 180til hovedblokken 175 på avlesningshodet 174 har en utsparring 238 (fig.13,14,17) som åpner seg ut av sin plane toppflate, og utsparringen inneholder en påvisnings-plate 240 som ligger i flukt med den plane overflaten. Platen 24o inneholder en rekke på 7 tall-detekterende emittere 242 (fig. 13) som vanligvis er arrangert i form av tallet 8. Denne rekken er dessuten plassert slik at identifiseringssegmentene 24, 26 og 28 vil føres over disse. Segmentene 24 og 28 er i form av et blokktall 8, og når noen av disse segmenter er direkte over rekken vil en annen emitter 242 være under hver av de 7 flatene til segmentet 24 eller 28. Dessuten vil noen av emitterne 242 stå

på linje med kodesegment-emitterne 26. Den dielektriske platen 240 vil også inneholde 5 kammer-detekterende emittere 244 som er arrangert i en rad som er orientert transversalt på retningen av den horisontale translasjon for sleidene 194 og 196. Avstanden mellom emitterne 244 tilsvarer avstanden mellom betraktningskamrene 16 i de forskjellige rader av identifikasjonskort CS.Innstillingen er slik at idet et identifikasjonskort C. beveges over platen 240 ved hjelp av uttrekkingssleiden 194, vil radene av betraktningskamrene 16 i rekkefølge passere over raden av emittere 244. Når en rad av betraktningskamre 16 er over raden av kammer-detekterende emittere 244, vil emitterne 244 stå nøyaktig på linje med kamrene 16 og lyset som emitteres fra dem vil rettes gjennom kamrene 16. Når et sensitivitetskort C føres over platen 240, vil 4 av 5 kammer-detekterende emittere 244 stå på linje med de 4 kamrene 16 i hver rad av det kortet. Emitterne 244 bør fortrinnsvis emittere lys som har en bølgelengde på 660nanometer.

Direkte ovenfor den dielektriske platen 240 er en annen dielektrisk plate 246 (fig.12,17,19) som er hengslet til hovedblokken 175 slik at den kan bevege seg fra en hevet stilling hvor den vanligvis er vertikal til en lavere drifts- eller avlesningsstilling hvor den ér horisontal og parallell til platen 240. Når platen 246 er i sin laveste stilling, er avstanden mellom de to dielektriske platene 240 og 246 litt større enn tykkelsen av kortene C. Platen 246 er nøyaktig innstilt i sin laveste stilling ved hjelp av styringspinnene 248, og er sikret i den stillingen ved hjelp av "over-senteaf-haker 249. Den dielektriske platen 246 inneholder en separat sifferdetektor 250(fig.17) for hver tall-detekterende emitter 242, og detektorene 2 50 er nøyaktig på linje med de tilsvarende emittere 242 i rommet mellom platene. 240 og 246. Detektorene 250 gjenkjenner lys som projiseres av emitterne 242. Platen 246 inneholder ytterligere kammerdetektorer 252 som står på linje med kammeremittere 242 for å detektere lys som projiseres fra emitterne 244 og måler styrken av dette. Hver detektor 250 og 252 består av minst én fototransistor, fortrinnsvis flere. Detektorene 250 og 252 er tilknyttet regnemaskinen K som korrelerer og analyserer avlesningene som er avledet derav.

Tilknyttet nederste enden av hovedblokken 175 på sleiden 174 er en brakett 260(fig. 16,17) som har to reguleringsskinner 262 og 264. Hver skinne 262 og 2'64 strekker seg parallelle til glidestengene 192 og hver inneholder en rekke hakk

som åpner seg oppover 266. Skinnen 262 styres av en optisk bryter 268 (fig.15,17) som er montert på undersiden av lokaliseringssleiden 196, mens skinnen 264 styres av en optisk bryter 2 70 som er tilknyttet lokaliseringssleiden 196.Bryteren 268 har en lysemitterende diode på den ene siden av skinnen 262 og en fototransistor på den andre siden, og de to er plassert på en slik måte at lyset fra den første faller på den siste bare når et hakk 266 er mellom dem. Den optiske bryteren 270 har likeledes en lysemitterende diode og en fototransistor og den siste er vanligvis skjult fra den første av skinnen 264, bortsett fra når ét hakk 266 er mellom de to. Begge optiske brytere 268 og 270er tilkoblet regnemaskinen K.

Skinnen 262 og dens optiske bryter 268 regulerer uttrekkingen av kortene C fra brettet. Med hensyn på dette er det første hakket 266 til skinnen 262 innstilt slik at fototransistoren til bryteren 268 vil være utsatt for den lysemitterende dioden til den bryteren før det første identifikasjonssegmentet 24 kommer til den motsatte rad av tallemittére 242 og talldetektorer 250. De resterende hakk 266 på skinnen 262 er innstilt slik at den optiske bryter.268 vil være plassert ved disse hver gang et identifikasjonssegment 24, 26 og 28 ligger direkte over rekken av tallemittére 242. Dessuten er regnemaskinen K program-mert for å stoppe den horisontale trinnmotoren 210, og derved stoppe uttrekkings- og lokaliseringssleidene 194 og 196, hver gang den optiske bryteren 268. gir et signal ved én av hakkene 266. Det tidsrommet som motoren 210 er avenergisert er ytterst kort, den er i størrelsesorden 0,020 sekunder, og i dette tidsrom oppnås en avlesning fra raden av talldetektorer 250. Motoren 210 beveger sleidene 194 og 196 etterhvert fra ett hakk 266 til det neste langs lengden av skinnen 262. Den oppnådde avlesning ved første hakk 266 er for kalibreringsformål slik at man kan kompensere for variasjoner i lystransmitterende egenskaper, av de forskjellige plastmaterialer som kortene C støpes av. Denne avlesning etablerer et nivå, og alle avlesninger må overstige dette nivå før en markering antas å eksistere mellom en emitter 242 og dens tilsvarende detektor 250. Den neste avlesning finner sted ved identifikasjonssegmentet 24, og regnemaskinen K over-fører denne avlesningen til tall som tilsvarer de utblokkede deler av segmentet 24. Det neste sett av avlesninger oppnås fra kodesegmentene 26, som indikerer.typen av kort C som analyseres. Det siste sett av avlesninger er ved seriene av identifikasjonssegmenter 28, og disse avlesninger overføres av regnemaskinen K til patientidentifikasjonstall.

Straks den optiske bryteren 268 når det siste hakket 266, reverserer regnemaskinen K trinnmo.toren 210og deretter er kon-trollen antatt av skinnen 264 og dens optiske bryter 270. Hakkene 266 er arrangert på skinnen 264 på en slik måte at et hakk 266 vil være plassert ved bryteren 270hver gang en rad betraktningskamre 16 står på linje med en rad kammeremittere 244 og dens tilsvarende rad av kammerdetektorer 252. Hver gang dette finner sted vil regnemaskinen K dessuten stoppe motoren 210 et kort tidsrom i størrelsesorden 0,020 sekunder slik at det kan oppnås en avlesning.Avlesningen av hver kammerdetektor 252 er selvfølgelig et mål på lysstyrken som faller ned på detektorene 252 og den avlesningen avspeiler mengden eller egenskapen av lyset som passerer gjennom betraktningskammeret 16 som undersøkes. Selvfølgelig undersøkes kamrene 16 i en hel rad hver gang den optiske bryteren 270er plassert like overfor et hakk 266 på skinnen 264. Motoren 210 stopper ikke ved enden av reguleringsskinnen 264, men fortsetter isteden å rotere inntil en hake 272 (fig. 12,15) på uttrekkingssleiden 194 er rettet inn i bryteren 270 og blokkerer lysstrålen som emitteres fra dens diode. Dette finner sted etter at lokaliseringssleiden 196 bunner mot forside veggen 178 til blokken 175 og uttrekkingssleiden 194 fortsetter å bevege seg forover inntil valsene 220igjen er innstillet mot flensen 136 på brettet T (fig.13).

Det første trinn ved anvendelsen av den automatiske mikrobielle analysator A er å velge det hensiktsmessige kort C for prøven. F.eks., dersom en urinprøve skal undersøkes velges et urinkort. Dette kortet C er identifisert ved hjelp av en opak markering i én av kodesegmentene 26 (fig.2). Etter at det riktige kort C er valgt, innføres dette mellom føringsplaten 38 til fylleinnretningen L og beveges inntil nålene 40 og 42 rager helt gjennom veggen 12 i kortet C (fig.4). Deretter innføres en bestemt mengde saltvannsløsning i rørene 34 og 36 i fylleinnretningen L, og prøven tilsettes denne saltvannsløsningen, og ut-gjør en kjent fortynning. Fortynningen i det lange røret 36 er svakere enn den i det korte røret 34. Deretter installeres den fleksible pipen 44 som har bomullsdotter 46 over toppen av rørene 34 og 36 for å hindre at det kommer inn fremmedstoffer.

Fylleinnretningen L med tilkoblet kort C (fig.4) inn-føres i et vakuumkammer (ikke vist) hvorfra luft evakueres inntil trykket i kammeret tilsvarer ca. 711 mm Hg. Idet presset reduseres, unnslipper luften i det indre av kortet C, denne luften bobler gjennom den fortynnede løsningen i rørene 34 og 36. Når man har nådd det hensiktsmessige trykk, frigjøres vakuumet slik at det atmosfæriske trykk trykker mot væskesøylene i rørene 34 og 36, og dette presser de fortynnede løsningene inn i kortet C. De fortynnede løsningene strømmer inn i mottagelseskamre 14 og derfra inn i ifyllingskanalene 20og 22 hvorfra de løper inn i betraktningskamrene 16. Eventuelt innesperret luft har en ten-dens til samle seg i overløpskanalen 18 siden disse er rettet oppover. Den fortynnede løsningen rehydratiserer kulturmediet i betraktningskamrene 16. Deretter helles fortynningen ut av ifyllingsinnretningen D og kortet C frakobles.

Før kortet C underkastes en ytterligere behandling, merkes pasientidentifikasjonstallet på det ved å fylle de egnede flater på de forskjellige identifikasjonssegmenter 28 og 24. Siden hvert identifikasjonssegment 24 er i form av et blokktall "8", kan ethvert tall dannes bare ved å velge de hensiktsmessige flater for utfylling.Markeringene utføres med en filtpenn som i det alt vesentlig gir en opak markering på de stipplede over flatene av segmentene 24 og 28. Markeringene av kodesegmentene 26 er allerede på kortet C, idet disse er påført av fabrikken for å indikere typen av kort C.

Etter markering og-ifylling av kortet C, innføres kortet C i et brett T (fig.l). Siden kortet.C skal anvendes i en undersøkelse i stor skala, vil det være ett av mange kort C, og hvert har en egen slisse 144 i brettet T.Knappene 146 langs finnene 142 til kortet T hindrer kortene fra å bli innsatt i en stilling som ikke er korrekt. I denne stillingen passer hakket 8 til kortet C inn i knappen 146 langs den kortmottagende slisse 144, og innstillingsspaltene 4 og gripehakkene 6 er plassert i en bestemt avstand på den andre siden av forsideflensen 136 av

brettet T.

Når brettet T er helt fullt, innsettes det i karusellen 76 til kortholderen H, dette gjøres ved å åpne døren 54 til kabinettet D og bare innføre brettet T i sporene 90 på de to støtte-arméne 88 som er rettet mot døren 54 (fig.l). i denne forbindelse bør det bemerkes at låsen 56 hindrer døren 54 fra å bli åpnet når karusellen 76 registreres, og likeledes når avlesningsenheten R går over en rad av kort C i et annet brett T. Dessuten, når døren 54 er åpen, frigjør den haken 127 på støttedelen 126 slik at den tillater støttedelen 126 å falle nedover og komme i kontakt med,støttearmen 88 som er rettet mot døren 54 (fig.5,10). Dette hindrer karusellen 76 fra å rotere når et brett T innføres i denne. Idet brettet T innføres mellom de to støttearmene 88, passer styrepinnen på den øvre armen 88 inn i hullet 138 i forsideflensen 136 på brettet T slik at brettet T plasseres passende på karusellen 76 (fig.6,7).Valsesperrehaken 92 rager dessuten inn i åpningene 134 i endeveggene 132 av brettet T for å holde

brettet T på plass. Deretter lukkes døren 54.

Viften 72 til kortholderen H retter en strøm av luft oppover mot varme-elementet 70, og denne strømmen av oppvarmet luft passerer oppover inn i kanalen 84 hvorfra den løper gjennom de horisontale spalter 86 i kanalen 84. Disse spalter åpner seg mot brettene t og er forskjøvet fra kortene C i brettene T. Som et resultat av dette passerer den oppvarmede luften over de øvre og de nedre overflatene av kortene C slik at man forhøyer temperaturen av kortene C til en bestemt verdi som er egnet for inkubering av eventuelle mikroorganismer i betraktningskamrene 16.

Denne temperaturen bør være ca. 3 5°C og holdes ved en konstant verdi av termoelementføleren 128. Brettet T som innsettes via

døren 54 inkuberes i ca. 1/2 time før kortene C trekkes ut og avleses. I løpet av denne tiden roterer karusellen 76 90°, innstiller brettet T i en lateral stilling, og etter 15 minutter i den laterale stillingen, roterer karusellen 76 brettet T ytterligere 90° til avlesningsstilling like overfor avlesningsenheten R.

Indekseringen påbegynnes av regnemaskinen K som energiserer motoren 100 (fig.5), dette gjør at den dreier karusellen 76 inntil neste hakk 114 observeres av den optiske bryteren 112. Ved dette punkt de-energiseres motoren 100 og rotasjonen opphører. De optiske innstillingsbryterne 120og 122 (fig.6) gir regnemaskinen K signaler som avspeiler stillingen av åpningene 124

ved det spesielle hakk 114 hvor karusellen 76 stopper, og sig-nalene gjør regnemaskinen i stand til å bestemme hvilket av de fire brettene T som er i avlesningsstilling.

Etter at brettet T når avlesningsstillingen, energiserer regnemaskinen K drivmotoren 172 som roterer drivskruen 170

og forårsaker at avlesningshodet 174 går ned fra sin øverste stilling (fig.5) like overfor stopphaken 234.Avlesningshodet 174 går ned inntil den optiske bryteren 230 føler den øvre kanten av forsideflensen 136 på brettet T. Deretter reverseres motoren en kort tid og kalibreringsavlesningen utføres for bryteren 230,

som anvendes av og lagres i hukommelsen til regnemaskinen K for å etablere et nivå som overskrides for å indikere nærværet av en lokaliseringsåpning 148 i brettflensen 136. Motoren 172 energiseres igjen for å senke hodet 174, og hodet 174 går ned inntil bryteren 230 er like overfor den første lokaliseringsåpningen 148, og på dette tidspunkt stopper motoren 172. I denne henseende er. reguleringskretsen på motoren 172 av avbruddstypen lyst-mørkt-lyst. Den optiske bryteren 230 observerer således lys før den øverste kanten av brettet T, deretter mørkt idet den passerer over den øverste kanten, og deretter lyst igjen ved den første lokaliseringsåpningen 148. Under nedstigningen kommer valsene 188 på

. blokken 175 til avlesningshodet 174 i berøring med sidekantene

av forsideflensen 136 på brettet T slik at man nøyaktig innstiller

brettet T like overfor avlesningshodet 174. Dessuten vil forside-valsen 190 ha tvunget eventuelle kort C som stikker utover inn i sin helt innstukne stilling.

Når den optiske bryteren 230 kommer til den første åpningen 148, stopper regnemaskinen K ikke bare den vertikale motoren 172, men energiserer ytterligere trinnmotoren 210 som driver den horisontale drivskruen 206 og gjør at sleidene 194 og 196 beveger seg fremover mot brettet T inntil den horisontale stopphaken 272 avbryter strålen som projiseres av den optiske bryteren 264, ved dette tidspunkt stopper motoren 210. Dette innstiller uttrekkingssleiden 194 og dennes valser 220 mot.forsideflensen 136 til brettet T. Når. uttrekkingssleiden 194 er plassert slik, ligger lokaliseringssleiden 196 mot forsideveggen av hovedblokken 175. Dessuten er gripeklørne 222 på uttrekkingssleiden 194 plassert direkte over gripehakkene 6 på det første kortet C, mens hakene 216 på innstillingsskinnen 214 til lokaliseringssleiden 196 er plassert direkte over innstillingshakkene 4 i det kortet C, mens de førende kantene er forskjøvet litt bakover i forhold til basis av hakkene 4.

Etter at uttrekkingssleiden 194 beveger seg til sin fremste stilling, energiserer regnemaskinen K igjen trinnmotoren 210 som senker avlesningshodet 174 inntil den optiske bryteren 230 kommer til det neste eller en annen åpning 148, og ved dette tidspunkt stopper motoren 210. Idet avlesningshodet 174 går ned, faller gripeklørne 222 inn i gripeslissene 6 til kortet C, mens lokaliseringshaken 216 faller ned i innstillingshakkene 4 (fig.13). Deretter energiserer regnemaskinen K den horisontale trinnmotoren 210som driver den horisontale drivskruen 206 slik at den beveger uttrekkingssleiden 194 bort fra brettet T. Under den første delen av bevegelsen forblir lokaliseringssleiden 196 mot den forreste endeveggen 178 til blokken 175, og som et resultat

beveger gripeklørne 222 seg mot innstillingshakene 216. Klørne 222, som er i kontakt med kortet C, beveger hele kortet mot hakene 216 og gjør at hakene 216 bunner mot basis av innstillingshakkene 4. Når dette finner sted, vil lokaliseringssleiden 196 bevege seg med uttrekkingssleiden 194 og fjærene 204 vil gjøre at hakene 216 vil ligge an mot kortet C ved hakkene 4. Dette ikke bare holder gripeklørne 222 i kontakt med kortet C ved hakkene

6, men orienterer ytterligere kortet C i korrekt sideveis og vinkelstilling med hensyn til avlesningshodet 174. De to sleidene 194 og 196, som virker sammen, forårsaker at kortet C trekkes ut av brettet T og føres mellom de dielektriske platene 240 og 246 på hovedblokken 175.

Den optiske bryteren 268 føres av lokaliseringssleiden 196, og når denne bryteren når det første hakket i reguleringsskinnen 262, forårsaker signalet som oppstår at regnemaskinen K stopper den horisontale motoren 210 et øyeblikk. Når dette finner sted, vil motsatte rader av. tallemittére 242 og talldetektorer 250 være foran det førende identifikasjonssegment 24 på kortet C, og emitterne 242 vil projisere gjennom en gjennomsiktig del av kortet C. Dette kalibrerer kretsen, etablerer et nivå, som en avlesning må overstige for å indikere en markering på kortet C. Kalibreringen kompenserer for variasjoner i lystransmitterende egenskaper av forskjellige plastmaterialer som kortene C er støpt av. Avbrytelsen ved det første hakket 266 er momentant, og motoren 210 energiseres igjen, inntil den optiske bryteren 268 kommer til det andre hakket 266 på reguleringsskinnen 262. Ved dette hakket 266 for man en annen momentan nøling og tallemittére 242 projiserer lys gjennom kortet C ved identifikasjonssegmentet 24. Dette segmentet er i form av et blokktall "8" og enhver flate

på dette som dekkes til for å danne et tall vil avbryte lyset

som er rettet mot talldetektorene 250bak disse flatene. Som et resultat vil bare de flatene som er åpne slippe gjennom tilstrekkelig lys til å gjøre detektorene 250som er plassert på den andre siden i stand til å passere nivåverdien. på denne basis bestemmer regnemaskinen K tallet som kommer fram i det første identifikasjonssegmentet 24. Det neste sett av hakk 266 stopper momentant sleidene 194 og 196 slik at kodesegmentene 26 er plassert like overfor tallemitterne 242 og talldetektorene 250. Avlesningene avledet av disse momentane nølingene gjør regnemaskinen K i stand til å bestemme typen av kort C som trekkes ut av brettet T. De resterende hakk 166 stopper sleidene 194 og 196 slik at identifikasjonssegmentene 28 står på rett linje med de motsatte rader av emittere 242 og detektorer 250. Hver avlesning representerer et tall og disse tall forsyner regnemaskinen med identifikasjonstall av pasienten som prøven ble tatt fra.

Etter avslutningen av avlesningsintervallet ved det siste.hakket 266 til skinnen 262, reverserer regnemaskinen trinnmotoren 210 (fig.19). Drivskruen 206 beveger deretter sleidene 194 og 196 i den motsatte retning. Som et resultat beveger kortet C seg tilbake i slissen 144 hvorfra det ble tatt ut. Dessuten, etter at sleidene 194 og 196 er kommet tilbake, er reguleringen overført til den optiske bryteren 270og dens reguleringsskinne 264. Den optiske bryteren 270 når det første hakket 266 i skinnen 264 når den første raden av betraktningskamre 16 ligger mellom kammeremitterne 244 og kammerdetektorene 252. Her stopper regnemaskinen K momentant motoren 210 slik at man kan få en avlesning av den første raden av kammeret 216. Denne avlesningen er et resultat av projiseringen av lys emittert av kammeremittere 244 gjennom betraktningskamrene 16. Lysstyrken som faller på kammerdetektorene 252 plassert på den andre siden av kamrene 16, indikerer lystransmitterende evne av betraktningskamrene 16. En økning i turbiditet eller en farveforandring i kammeret 16 vil således redusere de lystransmitterende egenskaper av kammeret 16, og detektoren 252 som måler det kammeret, vil gi et forskjellig signal til regnemaskinen K. Etter den momentane nølingen ved det første hakket 266 på skinnen 264 beveger motoren 210 sleidene

194 og 196 inntil bryteren 270 kommer til det andre hakket 2.66, og på dette tidspunkt avleser kammeremitterne 244 og kammerdetektorene 2 52 den andre raden av betraktningskamre 16. Momentan nøling gjøres ved den tredje og den fjerde raden av betraktningskamre 16 på den omtalte måte, og avlesningene avspeiler de lystransmitterende egenskapene av disse kamre 16. Etter at den fjerde raden av kamre 16 er avlest fortsetter motoren 210å gå inntil den horisontale stopphaken 2 72 avbryter lyset som projiseres av bryteren 268. Når dette finner sted, stopper regnemaskinen K motoren 210.Uttrekkingssleiden 194 vil da ha valsene sine 220 plassert mot forsidef lensen 136 til brettet T', mens lokaliseringssleiden 196 vil ligge an mot den forreste endeveggen 178 av hovedblokken 175 og dens haker 116 er frigjort fra kortet C slik at de ikke lenger passer nøyaktig inn.i innstillingshakkene 4 (fig.13).

Straks det første kortet C er returnert til helt inn-ført stilling i brettet T, energiserer regnemaskinen K trinnmotoren 172 som dreier den vertikale drivskruen 170og senker betraktningshodet 174 inntil den optiske bryteren 230kommer til den neste lokaliseringsåpningen 148 i flensen 136 på brettet T. Idet betraktningshodet 174 går nedover, beveger gripeklørne 122 seg ut av gripeslissene 6 i det første kortet og faller inn i gripeslissene 6 i det andre kortet C. Likeledes beveger hakene 216 til lokaliseringssleiden 196 seg fra innstillingshakkene 4 i det første kortet C til innstillingshakkene 4 i det andre kortét C. Deretter energiseres trinnmotoren 210 til å bevege uttrekkings- og lokaliseringssleidene 194 og 196 bakover og deretter forover igjen. Den samme avlesningssekvensen finner sted, d.v.s.identifikasjonssegmentene 24, 26 og 28 avleses idet kortet C trekkes ut, mens betraktningskamrene 16 avleses idet kortet C innføres igjen.

Den foregående fremgangsmåte gjentas for hver kortmottagende slisse 144 i brettet T. Selv når det ikke finnes noe kort C i en kortmottagende slisse, beveger sleidene 194 og 196

seg frem og tilbake, men mangel på avlesninger ved tilbakebeveg-elsen vil indikere fraværet av et kort, slik at regnemaskinen K ikke vil registrere noen informasjon.Regnemaskinen K teller antallet lokaliseringsåpninger 148 og når det tallet tilsvarer antallet åpninger 148, i hvilket tilfelle den optiske bryteren 230er like overfor den laveste åpningen 148, trekker motoren 210 tilbake sleidene 194 og 196 og motoren 172 løfter opp avlesningshodet 174 uten avbrudd. Med andre ord, ved den laveste lokaliseringsåpningen 148, beveger motoren 210sleidene 194 og 196 bakover forbi de førende kantene til kortet C. Deretter energiseres motoren 172 for å heve avlesningshodet 174. Igjen teller regnemaskinen K antallet lokaliseringsåpninger 148 og etter at den øverste åpningen 148 føler den optiske bryteren et relativt langt tomrom, og indikerer overfor regnemaskinen at den optiske bryteren 230 er på den andre siden av den øverste kanten av brettflensen 136. Motoren 172 fortsetter å løpe inntil den optiske bryteren 230 når den vertikale stopphaken 234 (fig.5).

Ved dette punkt stopper motoren 172 og avlesningshodet 174 er plassert tilstrekkelig over brettet T til å tillate registrering av karusellen 76.

Den nødvendige tid for å avlese et brett på 30 kort C

er ca. 6 minutter.Regnemaskinen K indekserer imidlertid ikke karusellen 76 ved slutten av denne 6 minutters perioden, men tillater isteden karusellen 76 og forbli i ro i ytterligere 9 minutter. I løpet av denne 9 minutters perioden slukker regnemaskinen K det røde lyset 60 og de-energiserer den elektromagnetiske låsen 56 slik at man får tilgang til døren 54. Under disse 9 minuttene forblir døren 54 således åpen og et nytt brett T kan plasseres mellom støttearmene 88 plassert direkte overfor døren 54.

Enkelte kort C kan også trekkes u.t fra brettet T som er rettet mot døren 54 eller nye kort kan stikkes inn i eventuelle tomme spalter 144 plassert i dette brettet T. Dette er i motsetning til 9-minutters perioden når den magnetiske låsen 58 er energisert og det røde lyset 60 er opplyst. Under denne perioden er døren 54 låst, slik at brettet T som er rettet mot døren 54 ikke er tilgjengelig.

Ved slutten av 9-minutters perioden, energiserer regnemaskinen K motoren 100 i holderenheten H og denne motoren dreier karusellen 76 inntil det neste hakket 114 kommer til den optiske bryteren 112. Åpningene 124 som er innstillet ved dette hakk 114 vil være forskjellige fra de ved det forrige hakk 114; som et resultat vil regnemaskinen K bli informert gjennom sine optiske innstillingsbrytere 120 og 122 med hensyn til hvilket brett T som er innstillet i avlesningsstillingen. Den samme frekvens, om-fattende avlesning og utbyttingssekvens gjentas for kortene C ved neste brett T.

Siden karusellen 76 registrerer 90° hvert 15 min., vil hvert brett T passere avlesningsstillingen ved avlesningsenheten R én gang hver time. Hvert kort vil således bli avlest hver time.Ethvert kammer 16 i et identifiseringskort C, som viser en reduksjon i lystransmitteringsegenskapehe etter flere avlesninger inneholder mikroorganismen som kulturmediet i det kammeret 16 er spesifikk ovenfor, og indikerer således tilstedeværelsen av denne mikroorganismen i prøven, vanligvis holdes et kort C i holderenheten i 13 timer. Enhver forandring i lystrans-misjonen bør være merkbar utfra de 13 avlesninger som er tatt i løpet av denne perioden.

De antibiotiske sensitivitetskortene Cg fylles vanligvis etter at prøven er blitt analysert ved hjelp av et identifikasjonskort CS og som et resultat av analysen er funnet å inneholde skadelig mikroorganisme. Sensitivitetskortene Cg velges deretter, disse kortene inneholder antibiotika blandet i kulturmedia i kamrene 16, og disse antibiotika antas å være effektive mot den spesielle mikroorganismen.Sensitivitetskortene C sfylles med prøven på samme måte og håndteres på samme måte av analysatoren A som tidligere omtalt, imidlertid indikerer fraværet av en forandring i lystransmitterende egenskaper i noen av kamrene 16 at dette antibiotikum i det kammeret 16 er effektivt mot skadelige mikroorganismer i prøven. Det samme pasientidentifika- sjonsnummeret markeres på identifikasjonssegmentene 28 på følsom-hetskortene C s / men disse kortene C skan adskilles fra identi-fikasjonskortene CS, så vel som fra andre i regnemaskinrapporten ved et ytterligere identifikasjonsnummer markert på det enkle identifikasjonssegmentet 24.

Operasjonene som ovenfor er omtalt som regnemaskin-regulerte kan initieres av en person, men dette vil resultere i en vesentlig minskning i automasjonsgrad.

Foreliggende oppfinnelse omfatter alle forandringer

og modifikasjoner av det valgte eksempel ifølge.oppfinnelsen.

Claims

1. Maskin for undersøkelse av kort som vanligvis lagres i en holder og som inneholder betraktningskamre, karakterisert ved at maskinen omfatter: en monteringsdel plassert like overfor holderen; uttrekkingsmidler på monteringselementet for å gripe kortene enkeltvis og å trekke dem ut av holderen; lysemitterende midler på monteringsdelen for å projisere lys gjennom kamrene når kortene er trukket ut av holderen og lysdetekterende midler på monteringsdelen for å bestemme lysstyrken som går gjennom kamrene.

2. Maskin som angitt i krav 1, karakterisert ved at midlene for å gripe kortene og å trekke dem ut dessuten setter kortene tilbake på plass i holderen.

3. Maskin som angitt i kravene 1 eller 2, karakterisert ved at den ytterligere omfatter midler på monteringsdelen for å påvise og å avlese kjennetegn plassert på kortet.

4. Maskin som angitt i kravene 1, 2 eller 3, karakterisert ved at kortet har gripeslisser som åpner seg ut av sidekantene,, og uttrekkingsmidlene har gripe-klør som passer inn i slissene og som beveger seg vekk fra holderen for å trekke kortene ut av holderen.

5. Maskin som angitt i krav 4, karakterisert ved at maskinen har innstillingsflater som ligger an mot enden av kortet idet gripeklørne trekker kortet ut, gripeklørne beveger kortet i nær kontakt med innstillingsoverflaten slik at innstillingsoverflatene er i stand til å orientere kortet med hensyn til monteringsdelen.

6. Maskin som angitt i krav 5, karakterisert ved at innstillingsflåtene er haker som passer inn i hakkene i enden av kortet.

7. Maskin, som angitt i kravene 4, 5 eller 6, karakterisert ved at klørne er fiksert i stilling med hensyn til hverandre; og dessuten omfatter midler for å bevege monteringsdelen generelt vinkelrett på retningen som kortene trekkes ut av holderen for å gjøre klørne i stand til, når de står på linje med gripeslissene, å bevege seg inn i slissene.

8. Maskin som angitt i krav 7, karakterisert ved at uttrekkingsmidlene omfatter en uttrekkingssleide montert på monteringsdelen og som har gripeklør på denne, midler for å bevege uttrekkingssleiden til og fra holderen.

9. Maskin som angitt i krav 8, karakterisert ved at uttrekkingsmidlene dessuten omfatter en lokalisa-tor montert på monteringsdelen og som er bevegelig i forhold til uttrekkingssleiden, idet lokalisatoren har en innstillingsoverflate som ligger an mot endekanten på uttrekkingssleiden for å innstille kortet passende idet det trekkes ut av gripe-klørne, og en fjær er innstilt mellom lokalisatoren og uttrekkingssleiden slik at den tvinger innstillingsoverflaten tett inntil enden av kortet.

10. Maskin som angitt i krav 9, karakterisert ved at monteringsdelen har en stoppflate mot hvilken lokalisatoren ligger an mot når gripeklørne til å begynne med passer inn i gripeslissene til kortet slik at innstillingsoverflaten ikke vil ligge an mot enden av kortet når gripeklørne inn-føres i gripeslissene, idet lokalisatoren trekkes ut fra stopp-flaten når uttrekkingssleiden trekker ut kortet, slik at den gjør innstillingsoverflaten på uttrekkingssleiden i stand til å ligge an mot enden av kortet.

11. Maskin, som angitt i kravene 9 eller 10, karak terisert ved at lokalisatoren er en sleide som beveger. seg i forhold til uttrekkingssleiden og at retningen av den relative bevegelse er parallell til retningen av bevegelsen av uttrekkingssleiden på monteringselementet.

12. Maskin som angitt i krav 11, karakterisert ved at midlene for å bevege uttrekkingssleiden omfatter én motor på monteringselementet, og en drivskrue som roteres av motoren og tredd gjennom uttrekkingssleiden slik at rotasjonen av drivskruen vil forårsake at uttrekkingssleiden beveger seg.

13. Maskin som angitt i krav 3, karakterisert ved at midlene for å påvise kjennetegn inkluderer en optisk rekke som omfatter lysemittere arrangert i. et 8-tall og lysdetektorer på linje med de enkelte emittere, idet emitterne er plassert like overfor én side av kortet idet det trekkes ut og detektorene er plassert like overfor den motsatte side.

14. Maskin som angitt i krav 13, karakterisert ved at midlene for påvisning av kjennetegn ytterligere omfatter en optisk bryter festet på uttrekkingsmidlene, . og en reguleringsskinne montert i en fast stilling på monteringsdelen og som har utsparringer hvor den optiske bryteren er plassert når lysemitterne og detektorene står på linje med kjennetegnene på kortet slik at man får et signal hver gang lysemitterne og detektorene står på linje med kjennetegnene.

15. Maskin for å undersøke flate kort som er ordnet i en holder parallelle i forhold til hverandre med sine flate hovedflater parallelle og side og endekantene i registrering, kortene er fremstilt av et transparent materiale og har betraktningskamre arrangert i transversale rader og identifikasjonssegmenter hvor det kan gjøres opake markeringer, kortene har dessuten gripeslisser som åpner seg ut av sidekantene, karakterisert ved at maskinen omfatter: en fot; en oppadragende ramme montert på foten like overfor holderen; en blokk på rammen; vertikale drivmidler for å bevege blokken oppover og nedover på rammen; en uttrekkingssleide på blokken som har gripeklør med klør som er innstillet og tilpasset gripeslissene på kortene; horisontale drivmidler for å bevege uttrekkingssleiden horisontalt til og fra holderen slik at et kort som er bragt i kontakt med gripeklørne vil trekkes ut av holderen og bevege seg over blokken; en rad av første lysemittere plassert på blokken slik at identifikasjonssegmentene vil føres forbi dem, de første emittere er orientert slik at lyset som emitteres projiseres mot den andre hovedflåten av kortet idet det trekkes ut; en rad av første lysdetektorer plassert på blokken og på linje med de første emittere, de første detektorer er rettet mot den motsatte hovedflåten av kortet idet kortet trekkes ut for å påvise eventuelt lys fra emitterne som føres gjennom identifikasjonssegmentene; andre emittere plassert på blokken slik at de i rekkefølge står på linje med betraktningskamrene i hver rad idet kortet beveger seg i forhold til blokken; andre lysdetektorer på blokken og på linje med de første lysemittere, de andre lysdetektorer er innstillet slik at kortet når det trekkes ut føres mellom de andre emitterne og de andre detektorene, hvorved de andre detektorene måler lysstyrken som går gjennom kamrene.

16. Maskin som angitt i krav 15, karakterisert ved at den ytterligere omfatter en lokaliseringssleide som er bevegelig i forhold til uttrekkingssleiden og som har en innstillingsoverflate som står på linje med enden av kortet, og en fjær mellom uttrekkings- og lokaliseringssleidene og som presser innstillingsoverflaten av lokaliseringssleiden mot enden av kortet når kortet er i kontakt med gripeklørne slik åt man får passende orientering av kortet med hensyn til blokken.

17. Maskin som er angitt i krav 16, karakterisert ved at blokken har en stoppflate mot hvilken lokaliseringssleiden ligger an når gripeklørne til å begynne med beveger seg inn i gripeslissene til kortet, idet stoppoverflaten er innstillet slik at innstillingsflaten gis litt klaring fra kortet slik at den ikke forstyrrer kortet når gripeklørne beveger seg inn i gripeslissene, og uttrekkingssleiden beveger kortet i nær kontakt med innstillingsoverflaten idet de horisontale drivmidler forårsaker at uttrekkingssleiden trekker ut kortet fra holderen og lokaliseringssleiden deretter beveger seg med uttrekkingssleiden.

18. Maskin som angitt i kravene 16 eller 17, karakterisert ved at den ytterligere omfatter første og andre optiske brytere på lokaliseringssleiden, og første og andre reguleringsskinner på blokken langs veien som benyttes av henholdsvis de første og de andre optiske brytere når lokaliseringssleiden beveger seg, reguleringsskinnene har utsparringer som gjør de respektive brytere i stand til å projisere lys forbi skinnene og derved gi et signal for å regulere de horisontale drivmidlene, utsparringene på den første skinnen er arrangert for å stoppe drivmidlene hver gang et identifikasjonssegment på kortet står på linje med de første emitterne og detektorene, utsparringene på den andre skinnen er arrangert for å stoppe drivmidlene hver gang en rad av kamre står på linje med de andre emitterne og detektorene.

19. Maskin som angitt i kravene 15, 16, 17 eller 18, karakterisert ved at den ytterligere omfatter reguleringsmidler på blokken for å regulere de vertikale drivmidler slik at vertikale drivmidler stopper hver gang klørne til uttrekkingssleiden beveger seg inn i gripeslissene til kortet i holderen.

20. Apparat for å analysere flate kort som har betrakt-ningsceller som inneholder kulturmedium og fortynnet biologisk prøve for å bestemme bm prøven inneholder mikroorganismer, karakterisert ved at apparatet omfatter: en holder som inneholder en rekke kort med ett kort plassert etter det annet; uttrekkingsmidler for å trekke ut kortene individuelt fra holderen og avlesningsmidler og uttrekkingsmidler for å avlese betraktningskamrene i hvert kort når kortet er trukket ut, for å bestemme hvorvidt de optiske egenskapene i betraktningskamrene forandrer seg.

21. Apparat som angitt i krav 20 , karakterisert ved at avlesningsmidlene omfatter lysemittere og lysdetektorer som er arrangert i par og emitterne står på linje med detektorene for å belyse detektorene, idet hvert par emittere og detektorer er plassert slik at et kort som er trukket ut av holderen vil passere mellom dem og kamrene i kortet vil komme i registrering med slike par.

22. Apparat som er angitt i kravene 20 eller 21, karakterisert ved at holderen holder kortene parallelle i forhold til hverandre med kantene i registrering, og omfatter dessuten inn.stillingsmidler for å bevege uttrekkingsmidlene langs holderen for å gjøre et antall kort i. stand til å bli trukket ut individuelt, det ene etter det annet.

23. Apparat som angitt i krav 22, karakterisert ved at det dessuten omfatter første kontrollmidler på uttrekkingsmidlene for å regulere innstillingsmidlene for å innstille uttrekkingsmidlene slik at de er i stand til å komme i kontakt med kortene.

24. Apparat som angitt i krav 23, karakterisert ved at det ytterligere omfatter andre innstillingsmidler for å stoppe uttrekkingsmidlene når kamrene i kortene er i registrering med parene av emittere' og detektorer.

25. Apparat som angitt i kravene 20 , 21, 22, 23 eller 24, karakterisert ved at det ytterligere omfatter midler for å påvise og å bestemme formen av kjennetegnene som er plassert på kortene.

26. Apparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav 20-25, karakterisert ved at holderen har en rekke rader av kort hvor hver rad har kort som er plassert parallelle og i kantregistrering; og dessuten omfatter registrer-ingsmidler for å bevege de forskjellige rader slik at hver kan innstilles like overfor uttrekkingsmidlene, og innstillingsmidler for å bevege uttrekkingsmidlene parallelle i forhold til raden som er innstillet like overfor uttrekkingsmidlene slik at man trekker ut forskjellige kort fra denne raden.

27. Apparat som angitt i krav 26, karakterisert ved at det ytterligere omfatter et fotstykke og en roterbar karusell montert på fotstykket og som bærer de indi-viduelle rader av kort, og radene er plassert periferisk rundt karusellen, og indekseringsmidlene for å rotere karusellen på fotstykket for å bringe de forskjellige rader inn i en uttrek-kingsstilling like overfor uttrekkingsmidlene.

28. Apparat som angitt i hvilket som helst av de foregående krav 20-2 7, karakterisert ved at det ytterligere omfatter inkuberingsmidler for å holde kortene ved en valgt temperatur.

29. Apparat som angitt i krav 27, karakterisert ved at karusellen omfatter en senterkanal rundt hvilken radene av kort er anbragt og senterkanalen har åpninger plassert i nærheten av endene av kortene; og omfatter dessuten midler for å innføre en oppvarmet luftstrøm inn i kanalen, hvorved oppvarmet luft fra luftstrømmen vil føres gjennom åpningene og inkubere kortene.

30. Apparat som angitt i kravene 2 7 eller 29, karakterisert ved at holderen dessuten omfatter brett hvori kortene passer og hvert brett inneholder en separat rad av kort, og brettene passer inn i og er løsbare fra karusellen slik at de kan plasseres fjernt fra karusellen.

31. Maskin for å holde en rekke flate kort som har kamre som inneholder kulturmedium og fortynnet biologisk prøve for å bestemme om prøven inneholder mikroorganisme, karakterisert ved at maskinen omfatter et fotstykke, en karusell. montert på fotstykket for å rotere omkring en fast akse, støtte-midler på karusellen for å holde kortene i rader parallelle til rotasjonsaksen og kortene i hver rad er parallelle og i kantregistrering, drivmidler for å rotere karusellen i forhold til basis, og innstillingsmidler til å regulere drivmidlene for å bringe hver rad inn i en bestemt stilling hvorved kortene kan trekkes ut fra støttemidlene.

32. Maskin som angitt i krav 31, karakterisert ved at karusellen inneholder en senterkanal hvor radene av kort er anbragt, og kanalen har åpninger plassert i nærheten av enden av slissene, og omfatter dessuten midler for å innføre en oppvarmet luftstrøm inn i kanalen, hvorved den oppvarmede luft i luftstrømmen føres fra åpningene og passerer over kortene slik at man inkuberer eventuelle mikroorganismer i kulturmediet i kortene.

33. Maskin som. angitt i krav 29 eller 32, karakterisert ved at midlene for å innføre en oppvarmet luft-strøm omfatter en oppvarmningsenhet i fotstykket og en vifte i fotstykket, idet viften er rettet for å føre luft tvers over oppvarmningsinnretningen og inn i kanalen til karusellen.

34. Maskin som angitt i kravene 31, 32 eller 33, karakterisert ved at karusellen har par av støtte-armer i periferisk plasserte avstander, og støttemidlene er plassert mellom støttearmene av hvert par. .

35. Maskin som angitt i krav 34, karakterisert ved at støttemidlene omfatter et brett mellom hvert par støttearmer, og hvert brett omfatter side- og endevegger, og finner i sideveggene for å avgrense slisser hvori kortene passer.

36. Maskin som angitt i krav 35, karakterisert ved at finnene langs én sidevegg har knapper som er i register med hakk i sidekantene på kortene slik at kortene kan stikkes inn i slissene i bare én orientering.

37. Maskin som angitt i krav 36, karakterisert ved at hvert brett har en forsideflens rettet bort fra rotasjonsaksene for karusellen og frontflensene har lokaliseringsåpninger langs én side, og det er en separat åpning for hver slisse, idet lokaliseringsåpningen for hver slisse er plassert i en bestemt stilling med hensyn til sin respektive slisse for å plassere en uttrekkingsanordning like overfor slissen slik at kortet kan trekkes ut fra slissen.

38. Maskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav 31-3 7, karakterisert ved at karusellen har et sylindrisk skjørt med en utsparring, og mellomrommet i utsparringene tilsvarer avstanden mellom kortradene, og hvor innstillingsmidlene omfatter en optisk bryter som detekterer utsparringene og stopper drivmidlene når en slik utsparring er detektert.

39. Maskin som angitt i krav 38, karakterisert ved at drivmidlene omfatter et motordrevet friksjons-hjul som ligger an mot den sylindriske overflaten av skjørtet på karusellen.

40 . Maskin som angitt i hvilket som helst av de foregående krav 31-39, karakterisert ved at den dessuten omfatter midler for å identifisere kortradene som fore-vises i en bestemt retning.

41. Automatisk mikrobiell analysator konstruert og tilpasset for drift i alt vesentlig som angitt i figurene.