NO763509L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører vaskemiddelblandinger som er til-passet for vasking av tøy, og spesielt slike blandinger som inneholder fosfat-vaskeevnebyggere.

De vaskeevnebyggere som det er mest vanlig å anvende, er kondenserte fosfater, spesielt natriumtripolyfosfat, men det har vært antydet at anvendelse av disse fostat-vaskeevnebyggere kan bidra til eutrofieringsproblemer. Det har vært fremsatt mange forslag på alternative, hovedsakelig organiske, materialer for anvendelse som vaskeevnebyggere isteden for de kondenserte fosfater, men de fleste av disse materialer er tilbøyelig til å

være utilfredsstillende av en eller annen grunn. De er for eksempel mindre effektive eller biologisk uakseptable, eller de er ganske enkelt for dyre.

Det har også vært foreslått å avdempe eutrofierings-problemene ved anvendelse av mindre mengder av vaskeevnebyggere av kondenserte fosfater, med eller uten nærvær av andre vaskeevnebyggere, men få av disse forslag har vært akseptable. Når det således anvendes reduserte mengder av natriumtripolyfosfat uten supplerende byggere, kan det oppstå betraktelige problemer når blandingene anvendes i hårdt vann dersom det er utilstrekkelig med fosfat til å sekvestere alle kalsiumionene som er tilstede,

da disse forårsaker utfelling av uløselige kalsiumfosfatsalter som kan opphope seg på det vaskede tøy. Når det anvendes en kondensert fosfatbygger sammen med andre typer av vaskeevnebyggere, er de tilbøyelige til å påvirke hverandre, og ofte hindrer først-nevnte sistnevnte fra å virke effektivt, spesielt når det dreier seg om andre vaskeevnebyggere som virker ved utfelling av kalsium-saltet, for eksempel natriumkarbonat.

Vi har nå oppdaget at visse blandinger av natriumtripolyfosfat og såpe virker som effektive vaskeevnebyggere og at disse materialer, når de kombineres med et ikke-ionisk overflateaktivt middel, danner et vaskepulver for storvask som har god vaskeevne og som frembringer et behagelig grep på det vaskede tøy etter vaskingen.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveie-brakt et vaskepulver for storvask som omfatter et ikke-såpeholdig vaskemiddel, en vannløselig såpe og natriumtripolyfosfat, hvori (a) det ikke-såpeholdige vaskemiddel i alt vesentlig vestår av et alkoksylert alkohol- ikke-ionisk overflateaktivt middel som er tilstede i en mengde av fra 5 til 50 vekt%,

(b) den vannløselige såpe er tilstede i en mengde av

10-30 vekt%, og

(c) natriumtripolyfosfatet er tilstede i en mengde av 10-40 vekt%,

idet resten er konvensjonelle komponenter i tøyvaskepulvere. Ved å velge mengdene av natriumtripolyfosfatet og såpen innen de angitte områder er det mulig å danne effektive vaskemiddelblandinger som inneholder lavere fosformengder enn konvensjonelle vaskemiddelblandinger med sammenlignbar ytelse. For så vidt. disse to materialer vanligvis virker på forskjellig måte, d.v.s. natriumtripolyfosfat virker som en sekvesterende vaskeevnebygger og såpen virker som en utfellingsbygger, er det noe overraskende at en blanding av materialene virker så effektivt. Spesielt blir den tilbøyelighet som natriumtripolyfosfat har til å forårsake uorganiske avsetninger på vasket tøy når det anvendes i liten mengde i vaskemiddelblandinger, nedsatt i nærvær av såpen. Dessuten synes ikke natriumtripolyfosfat å inhibere vaskeevnebygger-virkningen til såpen, slik det gjør med mange andre vaskeevnebyggere, og all såpe som ikke utfelles som kalsiumsalt, f.eks. når blandingene anvendes i bløtt vann eller ved høyere produktkonsentrasjoner, kan virke som vaskeaktiv forbindelse, og således øke vaskeevnen til blandingene.

De såper som anvendes, er natrium-, eller mindre ønskelig kalium-, salter av Cq- C^-^ettsyrer, spesielt naturlige fettsyrer som stammer fra nøttoljer, så som kokosnøttolje eller palmekjerne-olje, eller fett av talg-klassen, så som talg fra oksekjøtt eller sauekjøtt, palmeolje, smult, noe vegetabilsk smør og ricinusolje. Fettet av talg-klassen kan om ønskes herdes, for nedsettelse av innholdet av umettede syrer så som oleinsyre og linolensyre, og dette er spesielt tjenlig dersom det er ønsket å anvende noen sterkere fler-umettede oljer, så som soyabønneolje, som fett av talgklassen i betydelige mengder.

Det er foretrukket å anvende blandinger av såper som stammer fra fett av talgklassen (ci4-C2o-'^ove(3sa^-el:'-'? cis~fettsyrer) og såper fra nøttoljer, som er såper av overveiende C^q-C^-, hovedsakelig c±2~^ettsyrer, av hvilke vanligvis minst

ca. 75% er mettede fettsyrer, og igjen kan nøttoljene om ønskes herdes. Slike blandinger er tilbøyelige til å være bedre løselige enn talgsåpe alene, og dette koblet sammen med tilstrekkelig lave kalsiumsåpe-løseligheter for tilfredsstillende vaskeeynebygging og tilstrekkelig lave kritiske micelle-konsentrasjoner som nærmer seg dem for talgsåpe alene, muliggjør at ethvert overskudd av såpen virker som en ekstra vaskeaktiv komponent. De foretrukne blandinger inneholder fra ca. 9:1 til 1:9, for eksempel ca. 5:1

til 1:5, og spesielt ca. 3:1 til 1:2, vektdeler av såpe fra talg-klassen i forhold til vektdeler såpe fra nøttolje-klassen. Vanligvis gir større mengdeforhold av såper fra talgklassen i slike blandinger, bedre egenskaper som vaskeevnebyggere, mens større mengdeforhold av såper fra nøttoljeklassen gir bedre løselighets-egenskaper.

I tillegg til såpe fra talgklassen,og hvilken som helst eventuell nøttoljesåpe, kan det om ønskes anvendes visse såper med . lenger karbonkjedelengde, spesielt C20-C24-såper, f.eks. rapsfrø-såper, som er nyttige for å gi skumsenkende egenskaper. En spesielt foretrukket blanding av såper er en som omfatter 45-60 vekt% såpe av talgfettklassen, 20-30 vekt% kokoshøttoljesåpe og 15-25 vekt% herdet rapsfrøoljesåpe. Når denne innlemmes i et pulver i en mengde av 15 vekt%, er det funnet åt den muliggjør fremstilling av et pulver med ønskelige pulveregenskaper. Det kan også anvendes såper av syntetiske fettsyrer. Til forskjell fra naturlig forekommende eller avledete fettsyrer som har lineære karbonkjedelengder med like tall, kan syntetiske fettsyrer ha både ulike og like. tall og de kan ha både lineær og forgrenet kjede. Syntetiske fettsyrer med karbonk jedelengder på hovedsakelig ci4~C2o'som ^ oirtrinnsvis er minst ca. 40% mettet og minst ca. 75% lineære, kan anvendes som delvis eller full erstatning for såper av den naturlige talg-klasse, og syntetiske fettsyrer med karbonkjedelengder på hovedsakelig C^0-C-^g, som fortrinnsvis er minst ca. 75% mettet og minst ca. 50% lineære, kan anvendes som delvis eller full erstatning for naturlige nøttoljesåper. Dersom det blir brukt noen fettsyrer med forgrenet kjede, er de fortrinnsvis !Y-alkyl-, f.eks . Q<i-metyl~ forgrenet, fremfor å være sterkere forgrenet.

Det har i de forløpne år vært mange forslag for anvendelse av natriumtripolyfosfat som vaskeevnebygger i vaskemiddelblandinger som omfatter såpe som et vaskeaktivt materiale. I såkalte ternære blandinger for anvendelse i lavtskummende blandinger er det for eksempel vanlig med nærvær av noe såpe, i en liten mengde på opptil ca. 8 vekt%, sammen med svært små mengder av anioniske og ikke-ioniske overflateaktive midler. Slike såper er vanligvis talgsåper eller såper av fettsyrer med lengre kjedelengder. Også vaskemiddelblandinger som er basert på såpe, har inneholdt små mengder av natriumtripolyfosfat. Søkeren, kjenner imidlertid ikke til at det hittil er blitt foreslått å anvende de spesifikke vaskeevnebygg.erblandinger av natriumtripolyf osf åt og såpe i de forhold som er angitt ovenfor for anvendelse i tøyvaske-middelblandinger i henhold til foreliggende oppfinnelse.

Forholdet mellom natriumtripolyfosfatet og såpen i vaskemiddelblandingen er vanligvis fra ca. 4:1 til 1:3 vektdeler, fortrinnsvis ca. 3:1 til ca. 1:3 vektdeler, og spesielt fra ca. 2:1 til ca. 4:3 vektdeler. Den totale mengde av natriumtripolyfosfat pluss såpe er vanligvis fra ca. 20 til ca. 70 vekt%, fortrinnsvis ca. 25 til ca. 60 vekt%, og speiselt ca. 25 til ca. 45 vekt%, av blandingen. Mindre mengder av natriumtripolyfosfat og såpe viser seg å være mer ønskelig for blandinger som er bestemt for anvendelse enten ved høyere produktkonsentrasjoner eller i bløtt vann.

Det vil forståes at man velger mengden av natriumtripolyfosfat i henhold til den totale mengde av fosfat-vaskeevnebygger som er ønsket i vaskemiddelblandinger, eller i henhold til det maksimalt tillatte fosforinnhold. Man anvender vanligvis en mengde av natriumtripolyfosfat som ligger innen området fra ca.

15 til ca. 35 vekt% av blandingen. Dersom imidlertid blandingene i henhold til oppfinnelsen er bestemt for anvendelse med mindre fosfatmengder av miljøhensyn, så anvendes det lavere mengder på ca. 10 til ca. 25% eller fortrinnsvis ca. 10 til ca. 20%. En mengde på 20 vekt% natriumtripolyfosfat i forhold til blandingen er ekvivalent med bare ca. 5 vekt% fosfor, og det er et trekk ved denne oppfinnelse at det kan fremstilles vaskemiddelblandinger med disse lave fosfatinnhold som likevel har spesielt gode vaske-

egenskaper.

Den minste mengde såpe som bør være tilstede, er 10 vekt% av blandingen, og den maksimale mengde er 40 vekt%, og den er fortrinnsvis mindre enn ca. 25 vekt% av blandingen, og spesielt ca.

10.til ca. 20 vekt%.

Mengdene av natriumtripolyfosfat og såpe for anvendelse i en spesiell vaskemiddelblanding velges i henhold til de for-ventede vaskeforhold. Vi har funnet at for eksempel mengder på henholdsvis 20 og 15% gir optimal ytelse (med 5% fosformengde) for blandinger som er beregnet for anvendelse ved relativt høye produktkonsentrasjoner, d.v.s. ca. 0,3 til ca. 0,8 vekt% som er vanlig praksis i Europa, spesielt i automatiske vaskemaskiner med front-ilegg. Men i blandinger beregnet for anvendelse ved relativt lave produktkonsentrasjoner, d.v.s. ca. 0,1 til 0,3%

som er vanlig praksis under nord-amerikanske vaskeforhold, spesielt i automatiske vaskemaskiner med topp-ilegg, har vi funnet at mengder på ca. 24% natriumtripolyfosfat og ca. 15% såpe gir optimal ytelse ved en fosformengde på 6%, eller så lite som 16% natriumtripolyfosfat og så mye som 30% såpe dersom det er nød-vendig med en lavere fosformengde på 4%.

Vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen inn-befatter nødvendigvis en mengde av et ikke-ionisk overflateaktivt middel. Mange slike vaskeaktive forbindelser er kommersielt tilgjengelige og er fullstendig beskrevet i litteraturen, for eksempel i "Surface Active Agents and Detergents", bind I og II, av Schwartz, Perry og Berch.

De ikke-ioniske -overflateaktive midler som anvendes i blandingene i henhold til foreliggende oppfinnelse, er alkoksylerte alkoholer.

Alkoholene kan være primære eller sekundære alkoholer som inneholder rette eller forgrenede karbonkjeder. Antall karbonatomer vil vanligvis være fra ca. 7 til ca. 24, fortrinnsvis fra ca. 8 til 18 og mest foretrukket fra ca. 12 til 15. Disse alkoholer kan være de såkalte syntetiske alkoholer dannet ved de velkjente Ziegler- eller Oxo-prosesser, eller såkalte "naturlige alkoholer".

Alkoksyleringsreaksjonen kan utføres med konvensjonelle midler, vanligvis ved anvendelse av etylenoksyd eller propylen-oksyd. Etoksyleringsgraden kan variere meget, både fra én hydrofob andel til en annen og endog når det anvendes en enkel hydrofob andel. Således kan etylenoksydkjeder som inneholder så lite som 1 eller mer enn 20 etylenoksyd-enheter, ofte finnes i ikke-ioniske overflateaktive midler, og slike kan anvendes her.

Valget av karbonkjedelengde på den hydrofobe alkoksy-kjede blir i stor grad bestemt av de vaskeegenskaper som man krever av molekylet. Forholdet mellom kjedelengden i den hydrofobe del av molekylet og kjedelengden i den hydrofile del kan uttrykkes tallmessig som den hydrofile/lipofile balanse (HLB).

En enkel og lett måte å bestemme HLB på er å anvende uttrykket HLB= vektprosent etylenoksyd

5

Ikke-ioniske overflateaktive midler som er egnet for anvendelse i vaskepulvere for storvask, har vanligvis en HLB i området 9 til 13, selv om HLB-verdier utenfor dette område ikke utelukkes.

En ytterligere faktor ved valg av.ikke-ionisk overflateaktivt middel er at alkoholer som inneholder både korte karbonkjedelengder og korte etoksylat-kjedelengder, er relativt lavt-kokende og kan fordampe under de forhold som er fremherskende i et forstøvningstørketårn. Følgelig vil man vanligvis ikke velge alkoholer som inneholder mindre enn ca. 8 karbonatomer hvis ikke deres etoksykjeder inneholder minst ca. 8 etylenoksyd-enheter av frykt for overdrevne emisjonsreguleringer, hvis det ikke er foreslått å innlemme disse materialer i pulveret på en annen måte enn ved forstøvingstørking.

Foretrukne alkohol-etoksylater for anvendelse ved denne oppfinnelse stammer fra de følgende serier.

"Tergitoler" som er en serie av etoksylater av sekundære alkoholer som fåes fra Union Carbide Corporation, spesielt "Tergitol" 15-S-7, 15-S-9, 15-S-12 og 15-S-15, som er etoksylater av en blanding avC11_15-alkoholer, og "Tergitol" 45-S-7, 45-S-9, 45-S-12 og 45-S-15, som er etoksylater av en blanding av C^- og C^g-alkoholer, idet etoksyleringsgraden vises ved etterskriften.

Etoksylater av primære alkoholer dannet ved Oxo-prosessen og inneholdene ca. 20% -forgrenet materiale, fåes fra Shell ChemicalsLtd.(handelsbetegnelse "Dobanol") og Shell Chemicals Inc.

(handelsbetegnelse "Neodol"), spesielt "Dobanol" og "Neodol" 25-7, 25-9, 25-12 og 25-15, som er etoksylater av en blanding av c^2~ C15-alkoholer, og "Dobanol" 45-7, 45-9, 25-12 og 25-15, som er

etoksylater av en blanding av C14_^,_-alkoholer..

"Lutensoler" er en serie av C12_^5-a^co'lloler av etoksylater fremstilt ved '0X0'-prosessen fra et olefin dannet ved polymerisering av etylen, produsert av Badische Anilin und Soda Fabrik GmbH, spesielt "Lutensol" AO 8 og 12.

"Ukaniler" som er en serie av etoksylater av Oxo-alkoholer inneholdende ca. 25% med (Y-metyl-forgrenet og ca. 10% med etyl-forgrenet materiale.

"Acropoler", produsert av Ugine Kuhlman et Cie, spesielt "Acropol" 35-7, 35-9 35-11 og 35-15, som stammer fra en blanding av C^2-C]_5-alk°h0ler •

"Synperonic", en serie av etoksylater av alkoholer inneholdende 45-55% med alkylforgrening, for det meste metyl-for-grening, fåes fra Imperial Chemical Industries Limited, spesielt slike som er basert på enC^3_-^-blanding av alkoholer og som er etylert til 7, 9, 11 og 15 etylenoksyd-enheter.

Etoksylater av primære Ziegler-alkoholer selges med handelsbetegnelsen "Alfol" og stammer fra oksydativ polymerisering av etylen, og produseres av Conoco-Condea, spesielt "Alfol" 12/14-7, 12/14-9, 12/14-12, 12/14-15 og "Alfol" 14/12-7, 14/12-9, 14/12-12, 14/12-15, som er etoksylater av blandinger av C^2-C14<-a>lkoholer.

Etoksylater av primære Oxo-alkoholer som er ca. 50% forgrenet, hovedsakelig Cx!-metyl, noen ganger kalt "Lial", fremstilt fra olefiner og produsert av Liquichemica.

Den nødvendige HLB kan ikke bare oppnåes ved å velge karbonkjedelengden i den hydrofobe del og lengden på etylenkjeden i et eneste eller i alt vesentlig eneste materiale (på grunn av naturen ved deres fremstillingsprosess er alle ikke-ioniske overflateaktive midler som omtales som om de var enkeltstående substanser, i virkeligheten blandinger). Den kan også oppnåes ved med overlegg å ta to "substanser" med vidt forskjellige HLB-verdier og blande dem. Denne metode er beskrevet i vår britiske patentsøknad 16641/76, i nederlandsk patentsøknad nr. 7.413.522

og i nederlandsk patentsøknad nr. 7.406.003. Det er også mulig å oppnå den nødvendige HLB ved "stripping" av noen kjedelengder fra en ikke-ionisk overflateaktiv blanding, som beskrevet i patentsøknader basert på U.S. søknad 453.464 og U.S. patentskrift nr. 3.682.849.

Det er funnet at ikke-ioniske vaskeaktive forbindelser fremviser god vaskeevne, spesielt sammen med store mengder av natriumtripolyfosfat, d.v.s. over ca. 20 vekt%, og de er nyttige til å lette kalksåpedispergering og inhibere dets avsetning på vaskemaskindeler.

Det kan også anvendes amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser i blandingene i henhold til oppfinnelsen, men dette er vanligvis ikke ønsket, da de er relativt dyre. Dersom det anvendes noen amfotære eller zwitterioniske vaskeaktive forbindelser, vil de vanligvis være tilstede i bare små mengder. Imidlertid har noen slike zwitterioniske eller amfotære forbindelser, spesielt sulfobetainer så som heksadecyldimetylammonio-propansulfonat, nyttige kålksåpedispergeringsegenskaper.

Den mengde av ikke-såpeholdig vaskeaktiv forbindelse eller forbindelser som anvendes, ligger vanligvis i området fra ca. 5 til ca. 50 vekt%, fortrinnsvis ca. 7 til ca. 25 vekt%, av blandingene, i avhengighet av de ønskede egenskaper. Noe av såpen som tilsettes kan også virke som en vaskeaktiv forbindelse ved såkalte "overbyggende" omstendigheter, d.v.s. ved høyere produktkonsentrasjoner eller når det anvendes bløtt vann, men såpen er ikke inkludert i mengden av ikke-såpeholdig vaskemiddel-forbindelse. Forholdet mellom alle ikke-såpeholdige vaskemiddel-forbindelser og hele mengden av natriumtripolyfosfat og såpe bør vanligvis ligge i området fra ca. 10:1 til 1:10 vektdeler, spesielt ca. 3:1 til 1:5 vektdeler.

Bortsett fra det ikke-såpeholdige vaskemiddel og vaskeevnebyggere kan et tøyvaskepulver i henhold til oppfinnelsen inne-holde hvilke som helst av de konvensjonelle additiver i slike mengder som sådanne additiver vanligvis anvendes i slike blandinger. Eksempler på disse additiver inkluderer skumforsterkere så som alkonolamider, spesielt monoetanplamidene som stammer fra palme-kjernefettsyrer og kokosnøttfettsyrer, pulverstrømningshjelpe-midler så som silisiumoksyder og aluminiumsilikater, skumned-settende midler så som fosfatestere, spesielt C^2_]^~monoal-kylestere, smussbærende midler så som natriumkarboksymetylcellulose, oksygen-frigivende.blekemidler så som natriumperborat og natriumperkarbonat, pensyre-blekeforløpere, klorfrigivende blekemidler så som triklor-isocyanursyre og alkalimetallsalter av diklorisocyanursyre, tøy-myknende midler så som leire av smectitt- og illitt-typer, anti-aske-hjelpemidler, stivelser, kalksåpedispergeringsmidler, uorganiske salter så som natriumsulfat idet større mengder av dette fører til forbedrede pulveregenskaper, og vanligvis tilstede i svært små mengder, fluorescerende midler, parfymer, enzymer så som proteaser og amylaser, germicider og farvestoffer. Dessuten kan det være ønskelig å tilsette oppslemmings-stabilisatorer så som kopolyetylen-maleinsyreanhydrid og kopolyvinylmetyleter-maleinsyreanhydrid, vanligvis i saltform.

Det er også mulig i vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen å inkludere små mengder, f.eks. ikke mer enn 25 vekt%, av andre vaskeevnebyggere, som kan være enten såkalte fellende byggere eller sekvesterende byggere. Dette kan være spesielt tjenlig der hvor det er ønskelig å øke vaskeevnen samtidig som det anvendes spesielt små mengder av natriumtripolyfosfat, slik at det oppnåes spesielt lavt fosforinnhold i vaskemiddelblandingene. Eksempler på slike andre vaskeevnebyggere er amin-karboksylater

så som natriumnitriltriacetat, natriumkarbonat og aluminiumsili-katbyggere som beskrevet i tyske patentsøknader nr. 2.412.837 og 2.422.655. Det kan også bemerkes at det vanligvis dannes små mengder av natriumpyrofosfat og natriumortofosfat ved hydrolyse av natriumtripolyfosfat under forstøvningstørkeprosessene for å danne vaskepulvere, slik at det kan være små mengder av disse andre fosfatbyggere tilstede i vaskemiddelblandingene.

Det er mulig å inkludere i blandingene en mengde av et alkalimetallsilikat, spesielt natrium-orto-, -meta- eller fortrinnsvis nøytralt eller alkalisk silikat. Nærværet av slikt alkalimetallsilikat i mengder på for eksempel ca. 5 til ca. 15 vekt% er vanligvis fordelaktig for å nedsette korrosjonen på metalldeler i vaskemaskiner og gir dessuten fordeler ved bearbeid-ningen og vanligvis forbedrede pulveregenskaper. Dessuten kan silikatmengden i en viss utstrekning anvendes til å regulere pH-verdien i blandingene, idet denne vanligvis bør være innen området fra ca. 9 til ca. 11, fortrinnsvis fra ca. 9,5 til ca. 10,5, i vandig oppløsning av blandingene ved de anbefalte konsentrasjoner. En høy pH-verdi, d.v.s. over ca. 10,5, er tilbøyelig til å gi mer effekt med hensyn til vaskeevne, men den kan være mindre ønskelig med hensyn til hjemlig sikkerhet.

Blandingene kan fremstilles ved hvilken som helst av

de teknikker som vanligvis anvendes ved framstilling av tøyvaske-blandinger, innbefattet spesielt dannelse av oppslemming og forstøvningstørkeprosesser for fremstilling av vaskepulvere. Det er imidlertid funnet at nærværet av merkbare mengder av såpe i vaskemiddeloppslemminger er tilbøyelig til å gi problemer ved

forstøvningstørking, særlig ved fremstilling av pulvere med lav massedensitet og med høy andel av små partikler (fingods) .

Ved et ytterligere aspekt av oppfinnelsen er det funnet tjenlig å fremstille vaskemiddelblandingene ved en prosess som omfatter dannelse av en oppslemming og forstøvningstørking, ved hvilken ikke noe eller bare en del av såpen, fortrinnsvis ikke mer enn ca. 8 vekt%, blir satt til oppslemmingen, og hvor alt eller resten av såpen så blir tilsatt etterpå til det forstøvnings-tørkede pulver i partikkelform, f.eks. som nudler, granuler, pellets, bånd, tråder, flak, mindre kuler eller jetonger. Det. kan i dette tilfelle være tjenlig å tilsette mindre betydningsfulle ingredienser, for eksempel parfymer, til vaskemiddelblandingene i de etterpå tilsatte såpepartikler. Slike såpepartikler kan dannes ved vanlige prosesser i avhengighet av den ønskede endelige form og størrelse, og det er foretrukket å male såpen omhyggelig før partiklene dannes, ettersom dette er tilbøyelig til å forbedre deres oppløselighet, og dette gjelder spesielt partikler med et høyt innhold av talgsåpe.

Det er alternativt mulig å forstøvningstørke to separate oppslemminger, enten i samme eller i forskjellige forstøvnings-tørketårn, og så blande dem for å danne den endelige blanding. I dette tilfelle inneholder fortrinnsvis én oppslemming alle hoved-ingrediensene men ikke mer enn ca. 8 vekt% såpe, og den annen oppselmming inneholder hovedmengden av såpe sammen med andre mindre betydningsfulle ingredienser. Uttrukket "forstøvnings-tørking" inkluderer, når det anvendes ovenfor, fremgangsmåter hvorved vaskemiddeloppslemminger blir sprøytet inn i relativt varm gass, vanligvis luft, enten ved motstrøms- eller medstrøms-prosesser, eller ved prosesser hvorved varmere oppslemminger blir sprøytet inn i relativt kjølig luft, d.v.s. ved såkalte risle-kjølings- eller flashtørkeprosesser. Det blir anvendt konvensjonelle temperaturer i oppslemming og tørkegass ved slike for-støvningstørke-prosesser for fremstilling av vaskemiddelblandingene i henhold til oppfinnelsen.

Det er videre mulig å fremstille pulverne ved en fremgangsmåte som omfatter å danne en oppslemming som inneholder deler av det ikke-ioniske overflateaktive middel, og forstøvningstørke den, og så etterpå tilsette resten av det ikke-ioniske overflateaktive middel. En slik fremgangsmåte er spesielt passende når det anvendes en blanding av to ikke-ioniske overflateaktive midler i sammensetningen, siden det da er mulig å innlemme den komponent som er minst flyktig i oppslemmingen, og for eksempel sprøyte den mer flyktige komponent (som trolig vil være en væske) inn i det resulterende forstøvningstørkede pulver. Den flyktige komponent kan alternativt innlemmes i en tilleggstilsetning, f.eks. i nudler eller granuler, og så tilsettes etterpå i den forstøvnings-tørkede del av pulveret. Fremgangsmåter av den generelle type som er beskrevet ovenfor, er også beskrevet i U.S. patentskrifter nr. 3.838.072 og 3.886.098 og i nederlandske patentsøknader nr. 7.504.264 og 7.509.797.

Oppfinnelsen blir illustrert av de følgende eksempler i hvilke deler og prosenter er i vekt dersom ikke annet er angitt.

EKSEMPEL 1

En forstøvningstørket vaskemiddelblanding ble fremstilt, slik at den inneholdt følgende sammensetning:

Dette ble så blandet med 45 vektdeler av en separat forstøvnings-tørket blanding med følgende sammensetning:

De resulterende blandinger ble funnet fordelaktige med hensyn til vaskeegenskaper sammenlignet med henholdsvis kommersielt tilgjengelige ikke-ionisk- og anionisk-baserte vaskemiddelblandinger inneholdende 33% natriumtripolyfosfat.

EKSEMPEL 2

Fremgangsmåten fra eksempel 1 ble gjentatt, bortsett fra at det i stedet for de 45 deler såpebasert forstøvningstørket blanding, ble det satt 30 deler med kaliumtalgsåpe i nuld form til det forstøvningstørkede basis-pulver .

EKSEMPEL 3

Det ble fremstilt en vaskemiddelblanding som fikk følgende sammensetning: Ingredienser %

Kondénsat av lineær c12-15~OXO-alkohol - 12 EO 8,0 Natriumtripolyfosfat 31,8 Natriumtalgsåpe 8,0 Natriumkokosnøttsåpe 4,0 Herdet natrium-rapsfrøsåpe 3,0 Alkalisk natriumsilikat 6,0 Natriumkarboksymetylcellulose 0,8 Vann og mindre betydningsfulle additiver (fluorescerende midler, parfyme, konserveringsmidler, enzymer, stabiliseringsmidler, etc.) 12,2 Natriumperborat 27,0

100,0

Blandingen ble fremstilt ved slike teknikker som dannelse av oppslemming og forstøvningstørking, bortsett fra at 5% av den ikke-ioniske komponent, d.v.s. kondensatet av lineær 2.5 0X0-alkohol - 12 EO, og parfymen (0,2%) ble sprøytet ned på pulveret etter forstøvningstørking, og perboratet og enzymgranulene (0,5%) ble tørrblandet med pulveret. Det ble funnet at vaskemiddelblandingen hadde gode vaskeegenskaper sammenlignet med kommersielt tilgjengelige vaskemiddelblandinger med lignende fosfatinnhold.

EKSEMPEL 4

Fremgangsmåten fra eksempel 3 ble gjentatt med de følgende modifikasjoner.

Kondensatet av lineær C12_15-0X0-alkohol - 12 EO ble erstattet med et 8 EO-kondensat av samme alkohol. Det var fullstendig fravær av ikke-ionisk overflateaktivt middel i den forstøvningstørkede oppslemming. Halvparten (4 vekt% av den endelige blanding) ble sprøytet ned på det forstøvningstørkede pulver fremstilt fra oppslemmingen, og den annen halvpart ble tilsatt som et hjelpestoff. Tillegget ble dannet ved å blande det ikke-ioniske overflateaktive middel med natriumperborat-monohydrat.

Det resulterende pulver var ekvivalent med hensyn til vaskeevne-ytelse med pulveret fra eksempel 3 og hadde tilfredsstillende pulveregenskaper.

EKSEMPEL 5

Fremgangsmåten fra eksempel 4 ble gjentatt med de følgende modifikasjoner.

Fjerdedelen av kondensatet av lineær C^2-15"0x0~aik°lloi

- 8 EO (2 vekt% av den endelige blanding) ble erstattet med 12 E0-kondensatet av samme alkohol. Dette 12 EO-kondensat ble innlemmet i oppslemmingen, så som i eksempel 3, og forstøvningstørket sammen med resten av komponentene. 2 vekt% av den endelige blanding av 8 EO-kondensatet ble sprøytet ned på det forstøvningstørkede pulver, og resten ble tilsatt som et hjelpestoff som i eksempel 4.

EKSEMPEL 6

Fremgangsmåten fra eksempel 3 ble gjentatt, bortsett fra at bare 2% (basert på vekten av andre endelige komponenter) av alkohol-etylenoksydkondensatet ble innlemmet i oppslemmingen, i det de resterende 6% ble dannet til et tillegg sammen med natriumperborat-monohydrat og satt til det sprøyte-tørkede pulver, så

som i eksempel 4.

Pulverne fremstilt i eksemplene 5 og 6 hadde ekvivalente ytelser og egenskaper med pulveret fremstilt i eksempel 4.

EKSEMPEL 7

EKSEMPEL 8

Claims (8)

1. Vaskepulver for storvask, omfattende et ikke-såpeholdig vaskemiddel, en vannløselig såpe og natriumtripolyfosfat som vaskeevnebygger, karakterisert ved at (a) det ikke-såpeholdige vaskemiddel består i alt vesentlig av et etoksylert alkohol- ikke-ionisk overflateaktivt middel som er tilstede i en mengde av fra 5 til 50 vekt%, (b) den vannløselige såpe er tilstede i en mengde av 10-30 vekt%, og (c) natriumtripolyfosfatet er tilstede i en mengde av 10-40 vekt%, idet resten er konvensjonelle komponenter i tøyvaskepulvere.

2. Vaskepulver som angitt i krav 1, karakterisert ved at natriumtripolyfosfatet er tilstede i en mengde av 15-30 vekt%.

3. Vaskepulver som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den vannløselige såpe er tilstede i en mengde av 15-25 vekt%.

4.V askepulver som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det etoksylert alkohol-ikke-ioniske overflateaktive middel er tilstede i en mengde av 7-25 vekt%.

5. Vaskepulver som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det alkoksylerte alkohol-ikke-ioniske overflateaktive middel er en C,~ -alkohol LZ .— XD etoksylert med 4-25 mol etylenoksyd pr. mol alkohol.

6. Vaskepulver som angitt i krav 5, karakterisert ved at det alkoksylerte alkohol-ikke-ioniske overflateaktive middel er en C,„ ..-alkohol etoksylert med fra 4 til 12 mol 12—15 etylenoksyd pr. mol alkohol.

7. Vaskepulver som angitt i krav 6, karakterisert ved at det alkoksylerte alkohol-ikke-ioniske overflateaktive middel består av en blanding av langkjedede og kortkjedede etoksylater i hvilke den gjennomsnittlige etoksyleringsgrad er 6-9 mol etylenoksyd pr. mol alkohol.

8. Vaskepulver som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den vann-løselige såpe er en blanding som omfatter: 45-60% uherdet talgsåpe 20-30% kokosnøttoljesåpe 15-25% herdet rapsfrøoljesåpe.