NO743939L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for fremstilling av et kalsiumsilikat-isolasjonsaraterial som hovedsakelig består av syntetiske jsanotlitt-krystaller.

Som vel kjent blir syntetiske xonotlitt-krystaller fremstilt industrielt ved å behandle silisiumdioksyd-råmaterialer, kalk og vann under mettet damp ved en temperatur på 180 til 220°c i en autoklav. Ved utgangstrinnet i omsetningen blir det dannet kaasi-krystallinske materialer som kalles "C-S-H(l)

, men disse kvasi-krystallinske materialer blir videre o&dannet til tobermoritt-krystaller, dersom aluminiumoksyd innehoEes i råmaterialet, og deres omdannelse til sconotlitt-krystaller har svært vanskelig for å foregå. En cikning i utbytte av xonoiitt-krystaller avhenger meget av reaktiviteten og korn-storrelsen av sllisiumdioksydet, og stbrrélsen og formen på : xoaolitt-krystallene avhenger også meget av arten og korn-stdrrel sen av silisiumdioksydet.

Hittil har kiselgur, slagg/ etev i utstrakt grad blitt anvendt

som silisiumdioksyd-råmaterialer. Men disse råmaterialer inneholder en stor mengde aluminiumoksyd, og de har store korn-stbrrelser og lav reaktivitet med kalk. Fra disse silisiumdioksyd-råmaterialer er det derfor svært vanskelig å fremstille kalsiurasilikat sem inneholder en stor mengde xo notlitt-krystaller og som har lav massedensitet.

Anvendelse av syntetisk amorft silisiumdioksyd k^.Ss:e:<&sse BSlM^^ u^

men det er så dyrt at kalsiumsilikat som inneholder syntetiskeSDonotlitt-krystaller da ikke kunne fremstilles til en lav pris.

Videre blir vanligvis asbestfibre blandet inn i råmaterialene' for å nedsette mas sedens i tet en og oke den mekaniske styrke. Men asbestfibrer er i de senere år blitt funnet, å innvirke på en ufordelaktig måte på helbreden til arbeiderne, og man prover Az derfor å unngå anvendelse av asbestfibre. Men dersom man forsoner å fremstille kalsiurasilikat med en massedensitet på

0,10 til 0,20 g/cm<3>uten r.'asbestf ibre, utvikles det sprekker

og hulrom i det resiifcerende produktet? og de har mindre styrke og |det kan ikke fremstilles storee gjenstander.

Et formål med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte for kontinuerlig fremstilling av et kalsiumsilikat-isolasjonsmateml som hovedsakelig består av;lange, gjensidig sainmenflokete, fibrose sonotlitt-lcrystaller og som har en massedensitet på 0,10 til 0,20 g/cm uten anvendelse av asbestfibre, med svært lave omkostninger, idet de erholdte eller derav fremstilte isolasjonsmaterialer er fri for sprekker og hulrom selv uten anvendelee av asbestfibrer.

Foreliggende fremgangsmåte for fremstilling av et kalsiumsilikat-isolasjonsmaterial omfatter å preparere flyveaske hovedsakelig bestående av svært fint amorft silisigradioksyd som fordunster fra ovner anvendt for fremstilling av metallisk silisium, sil isiumkarJ^d, ferrosilisium, etc., å oppvarme og rbre flyye-asken sammen med kalk og vann og derved erholde en gel som dannes ved jevn omsetning av nevnte materialer, å elte gelen under trykk og derved erholde et viskoelasttsk material like for omdannelsen til sonotlitt, å helle det viskoelastiske material inn i en.:£orm, å behandle det viskoelastiske material som befinner seg i formen, under mettet damp og derved danne krystaller, og suksessivt å behandle materialet under over— hetet dænp og derved få krystallene til å vokse og tbrke og herde materialet. i

Det er et karakteristisk trekk ved den foreliggende fremgangsmåte at det anvendes f lyveaske som sllisiumdioksyd-rématerial.

Ved fremstilling av metallisk silisium, silisiumkarbid, ferrosilisium, etc, blir krystallinsk silisiumdioksyd (SK^) med hby renhet og karbon (koks, etc.) anvendt som utgangs-materialer som blir blandet og smeltet i en elektrisk ovn.

Ved dette tidspunkt går temperaturen inne i ovnen opp til 2.000°C eller mer, og silisiumdioksydet bljEr derfor redusert til silisium.og fordamper. Det fordampede silisium omsettes med oksygen 1 luften til å danne svært fint amorft silisiura-dioksyd, som heretter vil bli omtalt som "flyveaske", og denne blir ofte kastet. Piyveasken må samlesil en stdv-samler på grunn av at asken vil forårsake støvforurensing i luften dersom den ikke bl it gjenvunnet. Dersom den oppsamlede aske kastes som sådan, vil dette være en annen årsakt til forurensning av omgivelsene. Dette skyldes at det er svært brysomt å behandle asken, og flyveaske^fer derfor hittil bare blitt benyttet som fyllmaterial ved land-utbygging:, men flyveasken er så fin at den ikke kan benyttes i stor utstrekning selv for dette formål. Behandlingen og anvendelsen av flyveasken er derfor et stort problem.

Et av trekkene ved foreliggende fremgangsmåte er å utnytte effektivt den brysomme f lyveaske, som er en årsak til forurensning av omgivelsene hvis den blott og bart kastes, som beskrevet ovenfor, for å fremstille kalsiumsilikatholdige formede materialer med særegne egenskaper.

Piyveasken som blit anvendt ved foreliggende fremgangsmåte, består av 85 til 95 vektprosent amorft silisiumdioksyd og 15 til 5 vektprosent metalloksyder og karbon, og den har en gjennomsnittlig kornstb*rrelse på 0,1 mikron. Siden den f lyveaske som anvendes ved den foreliggende fremgangsmåte har ultra-f ine partialer, har den god reaktivitet overfor kalk, og kan oimdannes til gel ved behandling i lopet av kort tidi. Den opptar meget vann under omsetningen og blir brakt til en sterkt svellet tilstand.

Ved foreliggende oppfinnelse.blir det videre, under omsetningen med kalk, utviklet hydrogengass på grunn av nærværet av en liten mengde metall i flyveasken, og det blir danset tallrike porer med stdrrelser 5 til 10 mikrom i de formede materialer. Dannelsen av porer medfbrer på en effektiv måte at de formede materialer blir lettere og b"ker samtidig varraeisolasjonsevnen.

Ved foreliggende oppfinnelse bar flyveasken ultra-fine partikler, et hoyt innhold vav siUsiumdioksyd og en god reaktivitet med kalk, <som beskrevet ovenfor, og sonotlitt-krystallene dannes således svært lett og sikkert ved varmebehandling av flyveasken under damptrykk i en autoklav, og de resulterende fibrose krystaller er lengre og mer komplisert sammenfloket med hverandre enn ved konvensjonell xonotlltt, og ved dette er den mekaniske styrke og holdbarhet ved hbye temperaturer betraktelig oket. Videre kan det lett dannes acondiitt med hby styrke, og dette gjor, i tillegg til de ovenfor beskrevne virkninger, at det er unbdvendig å anvende asbestfibre,

Silisiumdioksyd-råmaterialet som anvendes ved den foreliggende oppfinnelse, inneholder bare en svært liten mengde forurensninger som er i stand til å befordre dannelse av f .eirs. tobermoritt og metalloksyder så som £l2°3'og <aerfér foreligger nesten alt

det hydratiserte kalsiumsilikat i produktet i sonotlitt-form,

og dette kan oke varmemotstanden (bruksgrense-temperaturen) betraktelig opp til 1.000 til 1.050°C.

Ihenhoia til foreliggende oppfinnelse blar flyveasken oppvarmet og rbrt sammen med kalk-råmaterialer så som uleeket kalk, lesket kalk,, etc, og vann. Rbringen blir utfbrt ved kjente rbre-anordninger. Under raringen blir oppvarmingstemper&fcuren holdt ved ikke iaer enn 100°c, Srtrinnsvis ved 90 til 98°C. Rbringen kan selvsagt utfores ved anvendelse av vann som er oppvarmet

på forhånd, eller ved anvendelse av varmt vann 1 tillegg til oppvarraningen. Flyveasken er svært fin og svært reaktiv overfor kalk, og som et resultat av rbringen kan det erholdes en gel som har et molforhold mellom CaO/Si02på 1 si, som er tilstrekkelig

svellet og jevnt omsatt. Ved denne utgangsblanding blir det anvendt omkring 10 til 20 vektdeler vann pr. vektdel silisiumdioksyd og 0,8 til 1,5 vektdeler kalk.

Den resulterende gel blir så eltet under mettet damp, det

vil si rbres jevnt og i det hele forsiktig utoa å bryte gelen. Denne eltingen blir fortrinnsvis utfbrt ved anvendelse av et apparat som omfatter en roterbar trykk-behalder som har en flerhet med smale, forlengede plater anordnet radielt på innsiden av beholderen. Hår gelen er fullstendig eltet i et slikt eÉe-trinn, omdannes "gelen til et viskoelastisk material like fbr omdannelsen til xonotlitt-krystaller. Det vil si at det resulterende viskoelastiske material inneholder en stor mengde kvasi^krystallinske substanser som kalles "C-S-H(l) "

og heit": ^tchar et molforhold mellomCab/sic^på 1:1, det vQ.

si endog inntil svært fine deler. Det viskoelastiske material'

er ved elektDn-mikroskopiske observasjoner funnet; å være i en fibrbJB tilstand, og defineres også som gel ved rbntgenstråle-diffraksjon. Ved uttrykket "viskoelastisk material" menes at materiaMet i dette trinn er svært viskost med til3bekkélig elastisk til å bli bearbeidet ved elte- og forme-tr i rinene. Eitingen blir utfbrt under mettet damp ved i<*>ti.l 18 kg/cm , hvilket passer for det tilfelle at blandeforholdet mellom råmaterialene er konstant. Det skal bemerkes at i andre tilfeller kan vanninnholdet i gelen justeres /ved anvendelse av overhetet damp i stedet for mettet damp. ved slik elting under trykk, begynner krystalliseringen av det viskoelastiske materiale på sammen tid både innenfor og utenfor gelen, og suksessiv dannelse og velcst av krystaller fortsetter samtidig både innenfor og utenfor gelen.

Det viskoelastiske materiaL blir så helt inn i en stbpeform av bnsket fasong. Formingen kan utfores ved forskjellige fremgangsmåter, f.eks. helling, trykk-forming, etc. Det er fordelaktig å utfore dette trinn i en autoklav, da dette letter behanålingen og temperaturforandringen i det vistoel as tiske material kan derved reduseres. Det i formen anbrakte viskoelastiske material blir i autoklaven behandlet under mettet damp. Behandlingen blir utfbrt i 1 til 48 timer ved anvendelse av mettet damp ved et trykk på 12 til 50 kg/cm . Som resultat begynner den krystallinske substans C-S-H(l) av det viskoelastiske material å omdannes til nål-lignende krystaller av sonotlltt. Den gjenværende gel begynner å omdannes til C-S-H(l). Ved å beve temperaturen i autoklaven eller redusere trykket i autoklaven eller samtidig suksessivt bevirke fcemperatur-heving og trykk-reduksjon, blir detiindre av autoklaven fyllt av overopphetet damp, slik at de krystallinske substanser hlkt. behandlet under overoppvarmet damp. Dampen i autoiaaven blir fortrinnsvis fbr£ gjennom eh overoppheter for å beirirke overopphetningen, og telir så samtidig utsatt for trykkréduksjon, og derved erholdes det overopphetet damp som har en grad av overoppheting på 5 til 150°C. De Itrystalllnske substanser blir behandlet under nevnte overopphetede damp i 3 til 30 timer, og autoklaven blir så utsatt for sakte trykk-reduksjon og teraperatur-nedsettelse slik at det endelige trykk og den endelige temperatur kan nå henhv. atmosfærisk trykk og en temperatur på 100 til ISO^C. Ved en slik behandling under overoppvarmet damp utvikles de nål-lignende krystaller av xonotlitt til fullstendige xonotlitt-krystaller, og^samtidig fjernes vann fra kryst al lene hvorved avstanden mellom krystallpartiklene blir forkortet, og krystallene blir torket og herdet.

Foreliggende fremgangsmåte erkarakterisert vedanvendelse av flyveasken som silisiumdioksyd-råmaterial, elting av gelen under trykk og behandling av det viskoelastiske material i en autoklav, og den kan frembringe kalsiumsilikat-isolasjonsmaterial bestående av lange, gjensidig sammenflokete, fibrose xonotlitt-krystaUer og med stor stbrrelse og svært lav massedensitet

uten anvendelse av,noen som helst asbestfibrer.

I henhold til forsbk Som er utfbrt kunne ikke slike kalsiumsilikat-isolasjonsmaterialer erholdes uten disse tre karakteri-stikker.

Hittil har gjenstander av kalsiumsilikat i stor utstrekning blitt fremstilt ved å rbre silisiumdioksyd-råmaterial sammen med kalk og vann under oppvarming, dehydratisere qj forme den resulterende blanding eller gel, behandle de formede artikler i en autoklav under mettet damp og tbrke de behandlede afctikler. Ved den tidligere kjente teknikk har man dog ikke vært oppmerksom på de fordeler som kan oppnåes ved å elte gelen under trykk og autoklavbehandiing under mettet damp og overoppvsnsret,damp i folge foreliggende fremgangsmåte. Det ble ved de utforte forsbk funnet at det var svært vanskelig, selv om f lyveaske ble anvendt som silisiumdioksyd-råmaterial og blandet med asbestfibrer, å erholde noe-§om helst

kalsiumsikikat-isolasjonsprodukt med stor stbneelse, på grunn av at nesten-^a<i>Te produkter hadde sprekker når det ble fremstilt isolasjonsmaterialer med en massedensitet på ikke;. mer enn 0,15, og lidere hadde alle isolasjonsmaterialer uten asbestfibrer sprekker.

Det franske patentskrift nr. 1.534.997 omhandler en annen fremgangsmåte for fremstilling av gjenstander av kalsiurasilikat ved å omrbre silisiumdioksyd-råmateri^ler med kalk og vann under mettet damp, hvorved det erholdes en oppslemning, å forme oppsi emningen og så tbrke formestykket. På den annen side omfatter foreliggende fremgangsmåte å omrbre råmaterialene under oppvarming, å elte den resulterende gel under trykk og

så forme det resulterende viskoelastiske material, og å behandle formstykket under mettefi damp og overoppvarmet Gfømp. , Oppsiemningen som erholdes i folge disse tidligere kjente patenfier er helt forskjellig fra g&Len og det viskoelastiske material i henhold til foreliggedne oppfinnelse, og består av xonotlitt-krystaller. Ved de forsols hvor det anvendes flyveaske som silislEjmdioksyd-råraaterial, hvor kalsiumsiiikatet har en massedensitet på 0,18 g/cm eller mindre, har kalsium-silikatet sprekker når det fremstilles i henhold til den tidligere kjente fremgasjsmåte.

U.S. patentskrift nr. 2.534.303 omhandler en fremgangsmås for fremstilling av kalsiuarsilikat ved å forme silisiumdioksyd-råmaterial, vann, kalk og asbestfibrer ved uthelling i en form, og behandle formstykket i en autoklav under mettet damp og overoppvarmet damp. Ilen den tidligere k^nte fremgangsmåte omfatter ikke det trinn å elte en gel under trykk og heller ikke det trinn å rbre råmaterialene urnfer oppvarming som foreslått ved foreliggende oppfinnelse. Det ble ved forsbk utfbrt med de tidligere kjente fremgangsmåter funnet, at ethvert kalsium-

silikat med en massedensitet på 0," 18, g/can 3 -eller mindre,

på grunn av betraktelig krymping ikke kunne erholdes.

Annen kjent tidligere teknikk som vedrbrer lignende prosesser er omhandlet i U.S. patentskrifter nr. 2.716.070, 2.748.008, 2.766.131, 2.944.911, 3.317.643,. 3.227.570 og 3.501.324.

Ingen åv de tidligere kjente fremgangsmåter foreslår anvendelse

av flyveaske utviklet fra ovner hvor det blir fremstilt metallisk silisium, silisiumkarbid, ferrosilisium, etcv-* som silisiumdioksyd-råmaterialer.

pp£>finnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til de vedfbyde tegninger, hvori:

Fig. 1 er et . skjematisk "f lov/ sheet" som viser en foretrukket utfbrelse av foreliggende fremgangsmåte for fremstilling av* kal s iums i£ikat-i sol as j onsmater i al. Fig. 2 til 7 er diagrammer erholdt ved rbntgen-stråle-diff:raksjon for kalsiumsilikat-produkter erholdt i henhold til eksemplene 1 til 6. I fig. 1 er en foretrukket utfbrelsesform for den foreliggende f remgangsmåte illustrert. Flyveaske blir fort til lagring i en traktvekt 12 ved hjelp av en transportbr e»l., og kalk blir likeledes lagret i en traktvekt 14 ved hjelp av en transportbr e.l. Vann blir på forhånd oppvarmet til ea^temperatur på 50 til 70°C i en beholder 15. Som kalk anvendes ul esketkalk, og den blir veid til bnsket blandingsforhold og blir

satt til den med rbreverk forsynte emulgeringsbeholder 16..

Det blir også under omrcfcLng tilsatt eller pumpet vann inn i emulgeringsbeholderen 16 fra en beholder 15 gjennom rbret 1. ben resulterende oppslemning av lesket kalk aår en temperatur på 90 til 100°C i.beholderen 16 med omdannelse av den tilsatte kalk til lesket kalk. Oppslemningen av denteskede kalk blir fort gjennom roret 2 til en realcsjonsbahblder 17 og blir deri rbrt jevnt, sammen med varmt vann som kommer fra beholder 15 gjennom roret 3, og flyveasken som kommer fra traktvekteh 12 gjennom roret 4. Det blir innfort damp i reaksjonsbeholderen gjennom roret 5 fra en dampkjel 18, og rbringen blir utfbrt mens temperaturen blir holdt ved 90 til 100°C. Den resulterende gel blir fort til en roterende elter 19 gjennom r&refc 6.

Den roterende elter omfatter en sylindrisk, tett lukket beholder 19a som er anordnet på skrå og roterbart understbttet

. på dreievalser 19c slik at dei kan roteres med en elektrisk motor 19d via tannhjulsdrev 19f. Én rekke rbrebladc"<!>i9b er anordnet inne i beholderen 19a. Hvert blad er konstruert med ert smal, forlenget plate som er ahbragt radielt på innsiden av beholderen på en slik måte at dens utstrekning strelcker seg mellom de motsatte endeplater i beholderen. Et ror 6 til å bringe gel fra realtsjonsbeholderen 17 til beholderen 19a er forbundet til en endeplate i beholderen 19a gjennom en

dreietappforbindelse 19e. Et ytre ror er forbundet med en ytterende til den andre endeplate i beholderen 19a og med den andre yttereåde til en autoklav 20. Gelen blir i det hele eltet jevnt og forsiktig og blir utfbrt fra den andre ende av beholderen gjertGom roret 7. Gelen blir eltet i den roterende elter under trykk av damp som er innfort fra kokeren 18 gjennom rbret 8, og den omdannes til et viskoelastisk material like for omdannelsentil aaonotlitt-krystaller.

Det viskoelastiske material blir så fort til en autoklav 20 og blir stbpt i en form 21 som er anbragt inne i autoklaven.

EEår stbpingen i f ormen er fullfort, blir det tilfort mettet damp gjennom rbret 9 til autoklaven fra dampkjelen 18. Det viskoelastiske material, omdannes til ssonotlitt-krystaller under den mettede damp. Dampen inne i autoklaven oppvarmes av en overoppheter 22 via rbr 11 og il', og samtidig blir autoklaven utsatt for trykkreduksjon, og ved dette blir det indre av autoklaven bragt til en tilstand hvor det er overopphetet damp. ved dette trinn foregår det fullstendig krystalliseringog vekst av sonotlitt-krystallene, med samtidig tbrkiag. Etter at trykket og temperaturen i autoklaven er redusert til henhv. atmosfærisk trykk og 100 til l50°C, blir det formede material tatt ut fra autoklaven som et ferdig produkt.

Foreliggende oppfinnelse vil nå bli.oforldart ved hjelp av eksempler på basis av de forannevnte trinn. Den flyveaske som blir anvendt i decfblgende eksempler er utvunnet fra ovner hvor det fremstilles metallisk silisium eller ferrosilisium, og den er innfanget med en stbvsamler, og har fblgénde sammensetning.

(i) Kornstorrelse.

Observasjoner med elektron-mikroskop viser at de fleste partikler som er mindre enn 1,0 m, har en stbrrelse på omkring 0,1

(2) Kjemisk sammensetnings

Bemerks Den analytiske fremgangsmåte er i samsvar med det

som er beskrevet i ShoichiroHagais Handbook of Silicate Industry, Test of volanic ashes, diatomaceous earth, etc.

De fblgénde eksempler er angitt for å illustrere oppfinnelsen.

I disse eksempler og g'ennom hel© beskrivelsen er deler angitt på vektbasis dersom ikke annet er angitt.

EKSEMPEL 1

10 vektdeler flyveaske, 12 vektdeler lesket kalk og 160 vektdeler vann blir omrbr<t>i en resHsjonsbeholder ved en temps råtur på 90 ocr i 70 minutter, og den resulterende gel blir anbragt i én roterende elter og blir eltet mens trykket inne i elterene blir hevet til 20 kg/can 2 med mettet damp i lbpet av 1 time. Det resulterende viskoelastiske material blir stbpt i en f>rm i en autoklav, og så blir det indre av autoklaven holdt ved et mettet damptrykk på 7 kg/cm i 2 timer. Sa blir autoklaven suksessivt oppvarmet til en temperatur på 240°C, blir holdt ved denne temperatur i:V3 timer og blir så avkjblt til en temperatur på 100°C i «bbpet av 3 timer, og samtidig blir trykket nedsatt til atmosfærisk trykk i lbpet av 6 timer,

og herved blir det viskoelastiske material utsatt for behandling med overopphetet damp./ Det resulterende kalsiumsilikat har en massedensitet på 0,11 g/cm •> og en bbyefasthet på 4,7 kg/cm , og det består av helt ferdåige asonotlitt-krystaller, som det lett kan sees av rbntgestråle-diffraksjonsdiagrammet i fig. 2.

EKSEMPEL 2.

10 vektdeler flyveaske, 12 vektdeler lesket kalk og 124 vektdeler vann blir omrbrt og eltet på sammerraåte som i eksempel 1, og dét resulterende viskoelastiske material blir stbpt i en form i en autoklav. så blir det indre av autoklaven holdt under et mettet damptrykk på 20 kg/era i 3 timer, og suksessivts blir dampen i autoklafien oppvarmet til en temperatur på 240 c og autoklaven blir holdt ved denne temperatur i 3 timer, så blir autoklaven avkj&lt til en temperatur på 100°C i lbpet av 3 timer, og samtidig, med oppvarmingen blir trykket i autoklaven nedsatt til atmosfærisk

trykk i lbpet av 6 timer. Det resulterende kalsiumsikikat har en massedensitet på 0,13 g/cm 3 og en bbyefasthet på

5,9 kg/cm-<2>4,og det består av helt ferdige sonotlitt-krystaller, som vist ved rbntgeastråle-diffralcsjonsdiagrarammet i fig. 3.

EKSEMPEL 3

10 vektdeler flyveaske, 12 vektdeler lesket kalk og 170 vektdeler vann blir omrbrt ved en temperatur på 90°C i 120 minutter, og derved erholdes det en gel. Den resulterende gel blir anbragt i en roterende elter, og blir eltet mens trykket inné i elteren i lbpet av Intime blir hevet til åt mettet damptrykk på 8 kg/a» 2. Bet resulterende, viskoelastiske material blir stbpt i en form i en autoklav, og autoklaven blir holdt sred et mettet^damptrykk på 20 kg/an2

i 3 timer, så blir autoklaven suksessivt oppvarmet til 240°c og holdt ved denrje temperatur i 2h time,bg samtidig blir trykket i autoklaven nedsatt til et trykk på 12 kg/cm<2>

i lbpet av 2% time.

Autoklaven blir så avkjbit til 100°C og trykket blir nedsatt til atraosfaarisk trykki.i lbpet av 2 timer. Bet resulterende kalsiurasilikat har en massedensitet på 0,10 g/cm og en bbyefasthet på 4,1 kg/cm 2, og det består av helt ferdige

xonotlitt-krystalier, som vist i diagrammet i fig. 4 over rbntgenstråle-diffraksjonen.

EKSEMPEL 4

10 vektdelerfl<y>veaske, 12 vektdeler lesket kalk og 124

vektdeler venn blir omrbrt ved 90°C i 70 minutter. Ben resulterende gel blir eltet i en roterende elter mens trykket inne i den roterende elter blir hevet til et mettet damptrykk på a 27 kg/cm 2. Det resulterende viskoelastiske material blir stbpt 1 en form i en autoklav og blir behandlet i autoklaven i 1% time:-under et mettet*'damptrykk på 9 kg/cm . så blir dampen 1 autoklaven sjaksessivt overopphetet til 270°C og det

viskoelastiske material blir behaildlet ved denne temperatur

i 3%time, og så blir autoklaven avkjolt til 110°C i lbpet av 1 time, og samtidig blir trykket i autoklaven i lbpet

. av 4% time nedsatt til atmosfærisk trykk, hvorved det viskoelastiske material blir utsatt for behandling med overopphetet damp. Det resulterende kalsiurasilikat har en massedensitet på 0,13 g/cm og en bbyefasthet på 5,8 kg/cm., og

det består av helt ferdige^notuLitt-krystaller, så som

vist i diagrammet i fig. 5 over rbntgenstråle-diffraksjonen.

EKSEMPEL . 5

10 vektdeler flyveaske, 12 vektdeler lesket kalk og 124 vektdeler vann blir omrbrt ved 90°C i 70 minutter. Den resulterende gel blir anbragt i en roterende elter og blir eltet mens trykket inne i elteren i lbpet av h time blir hevet til et mettet damptrykk på 9 kg/cm . Det resulterende viskoelastiske material blir stbpt i en form i en autoklav og blir behandlet under et mettet damptrykk på 20 kg/cm i 1 time.

Så blir dampen i autoklaven suksessivt overopphetet til 240°C og autoklaven blir holdt ved denne temperatur i 4 timer, og blir så avkjbit til 150°C i lopett av 4% time. Bet resui&erende kalsiumsilikat har en massedensitet på 0,13 g/cm3 og en bbyefasthet på 5,4 kg/cm 2 , og det bestå<a>r av helt ferdige 2CO no 11 i 11 -kry st al 1 er, som vist i diagrammet i figur 6 over rbntgenstråle-diffraksjonen.

EKSEMPEL 6

10 vektdeler flyveaske, 9 vektdeler ulesket kalk og 160 vektdeler, vann blir omrbrt ved en temperatur på 90°C, og den resulterende gel blir eltet i en roterende elter mens trykket inne ' i elteren ' Sul ir hevet til et mettet damptrykk på 14 k^cm '2. Det resulterende viskoelastiske material blir stbpt i en form i en autoklav og blir så behandlet deri under et mettet damptrykk på o 8 kg/cm 2, idet < utoklaven holdes under trykket i 3 timer, så blir autoklaven suksessivt oppvarmet til en temperatur på 240°c og blir holdt ved denne temperatur i 7 timer, og blir så avkjbit til ilO°C i lbpøt av 1 time og samtidig blir trykket nedsatt'til atmosfærisk trykk i lbpet av 8 timer hvorved det viskoelastiske material blir utsatt for behandling med overopphetet damp. Bet resulterende kalsiumsilikat h«?r en massedensitet på 0,11 g/cm og en bbyefasthet på 4,6 kg/cm'2, og cl-^t består av helt ferdige xonotlitt-krystaller, så som det lett kan forståes av diagrammet i fig. 7 over

rbntgenstråle-diffraksjonen.

PATEIvSTKRAV

1. Fremgangsmåte for fremstilling av kalsiumsilikat-isolasjonsmaterial ved forst å.danne en blanding av silisiumdioksyd-råmaterial, kalk-råmaterial og vann, og så behandle denne blanding-under mettet damp,

karakterisert ved. anvendelse av et

silisiumdioksyd-råmaterial som består av svert fin flyveaske omfattende findelt, amorft silisiumdioksyd,

iannelse av en blanding av nevnte svært fine flyveaske, kalk-råmaterial og vann,

roring og oppvarming av den spredte aske sammen med kalk-råmaterial et og vann for derfied å erholde én gel,

élting av gelen under trykk for dermedlå erholde et viskoelastisk mateml like fbr omdannelse til ssonotlitt-krystaller,

stbping av det viskoelastiske material i en form og

behandling av det viskoelastiske material feforraen med mettet damp, og derved danne Erystaller, og så suksessivt behandle det viskoelastiske material under overopphetet damp, og derved bevirke vekst og tbrking av krystallene,

hvorved det erholdes et kalsiumsilikat-isolasjjonsmaterial som består av syntetiske xonotlitt-krystaller og som har

en massedensitet på 0,10 til 0,20 g/cm .

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,karakterisert vedat eltingen blir utfort under mettet damptrykk. 3. Fremgangsmåte som angitt i krav 2,

karakterisert vedat vannet er varmt vann som >er oppvarmet på forhånd, kalk-råmateria let er en oppsiemning av lesket kalk som fåes ved roring av den leskede kalk og vann," rbr&ngen av flyveasken under oppvarming utfbres sammen med det varme vann og den leskede kalk-oppslemning, eltingen blir utfbrt under mettet damp mens damptrykket gradvis bkes, formingen blir utfbrt under mettet damp, behandlingen med mettet damp blir utfbrt etter ytterligere

heving av elet mettede damptrykk og mens trykket holdes konstant, og behandlingen med overopphetet damp blir utfbrt suksessivt., 4. Fremgangsmåte som angitt i krav 3,karakterisert vedat overoppvarmings-behandlingen blir utfbrt ved ytterligere oppvarming av den mettede damp og ved samtidig nedsettelse av trykket. 5. Fremgangsmåte som angitt i krav 1,

karakterisert vedat eltingen blir utfbrt under overoppvarmet damp, hvorved vanninnholdet i det vc , resulterende viskoelastiske material blir justert.

6. Fremgangsmåte som angittti krav 1,

karakterisert vedat omkring 1 del amorft silisiumdibksyd blir omaatt med omkring 10 til 20 deler vann og omkring 0,8 til 1,5 deler kalk-råmaterial.