NO742124L - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte til lakkering av negler og

preparat for utøvelse av fremgangsmåten.

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fremganga rna te til lakkering av negler og et harpikspreparat som er nyttig for dette formål. Nærmere bestemt vedrører den foreliggende oppfinnelse en fremgangsmåte av den nevnte art3hvorved neglene påføres et underlag som omfatter en vannløselig eller vannsvellbar polymer i et løsningsmiddelsystem, hvoretter det påføres et strålingsherdende neglelakkpreparat som herdes ved hjelp av en aktinisk lyskilde. Den , foreliggende oppfinnelse vedrører også en fremgangsmåte for fjerning av dette neglebelegg.

Det har lenge vært praksis innenfor denne teknikk til pre-parering av negler for bedre mottakelse av neglelakker eller emal-jer til hjelp .ved oppbygning av. filmtykkelse og til forøkning av adhesjon mellom emaljen eller neglelakken og neglene' først å på-føre neglene et underlag. De•underlagspreparater som er kjent fra teknikken omfatter vanligvis en 10 prosentig løsning av nitrocellulose som filmdanner. Når et slik underlag påføres negler og får lov å tørke og deretter overtrekkes med§n neglelakk, som også får lov å tørke, oppnås det et neglebelegg som er vanskelig å fjerne. Det kreves vanligvis organiske løsningsmidler for å fjerne disse belegg, noe som bidrar til avfetting og dermed uttørking av neglene ved fremgangsmåten til fjerning av neglebelegget. Dette er tydeligvis et uønsket resultat.

Det er kjent et meget stort anta'll forskjellige neglelakkpreparater innen teknikken og er handelsvanlige. Disse neglelakker består vanligvis av kompliserte systemer som inneholder mellom 6 og 8 forskjellige bestanddeler. Typisk inneholder slike preparater en primær filmdanner, for eksempel nitrocellulose, løsningsmidler, såsom butylacetat, etylacetat, toluen og etylalkohol (hvilke løs-ningsmidler alle er brennbare), pigmenter som kan plette neglen, både naturlige og syntetiske harpikser som er tilsatt for å hjelpe til ved filmdannelsen, samt visse materialer som hjelper til ved filmens fukting av neglen. Alle de ovennevnte bestanddeler må kri-tisk avbalanseres i forhold til hverandre for å oppnå en god neglelakk. Selv etterat dette er oppnådd lider de beste neglelakker imidlertid stadig av mange ulemper.

Selv om adhesjonen mellom handelsvanlige neglelakker og negloverflaten i alminnelighet er god, er lakkene stadig tilbøye-lig til å skalle av og bli risset etter atskillige dagers slitasje. Idet handelsvanlige lakker dessuten tørker ved løsningsmiddelfor-dampning fra yttersiden og innover, er den resulterende overflates glansegenskaper dårlige. Hertil kommer at atskillige belegg vanligvis er nødvendige for å oppnå god fargedekning og akseptable glansegenskaper. Påføring av etterfølgende belegg av neglelakk utenpå

det første belegg vil imidlertid få"det første belegg til å flyte. Dette betyr at brukeren må være omhyggelig ved påføringen av det andre belegg. Dessuten blir tørketiden for flerdoble belegg ytterst langsom. Hertil kommer at brukeren med disse kjente produkter må arbeide hurtig og omhyggelig på grunn av løsningsmiddelfordampningen. Unnlatelse av dette kan resultere i for tidlig herdning og tap av god, jevn dekning. Dessuten må kunden som følge av løsningsmiddel-fordampning ofte kassere en flaske neglelakk som er tørket inn i flasken før innholdet er oppbrukt.

Handels vanlige neglelakker fjernes i alminnelighet ved hjelp av løsningsmidler. Idet disse løsningsmidler vanligvis er fettløs-ende kan de avfette og uttørke både negler og hud. Handelsvanlige neglelakker har dessuten liten motstandsdyktighet overfor slitasje og får følgelig skrammer og slites av slipende rengjøringsmidler. Hertil kommer at reparasjon av handelsvanlige neglelakker på de enkelte negler er umulig idet overflaten på negler som ikke er blitt reparert er matt og skrammet sammenliknet med den nylig på-førte overflate.

Det har nå vist seg at de ovenfor anførte ulemper lettvint

kan unngås ved å anvende det av to de"ler bestående neglelakksystem ifølge oppfinnelsen, hvor den første del (a) består av et underlagspreparat av en vannløselig eller vannsvellende polymer i et løsningsmiddel, og hvor den annen del (b) er et stråleherdbart neglelakkpreparat som er innrettet til å herde til et hårdt neglebelegg ved å bli utsatt for en lyskilde som er nærmere beskrevet nedenfor. Det har ytterligere vist seg at når det ovennevnte underlagspreparat anbringes på negler og får tørke og deretter etterfølg-es av et dekklag av en stråleherdbar neglelakk, som herdes ved å

bli utsatt for en passende lyskilde, fjernes både underlags- og neglelakkpreparatet lettvint ved simpelthen å gjennombløte neglene i vann i et kort tidsrom. Dette bevirker at underlaget frigjøres fra neglen hvorved hele belegget lettvint kan skrelles av.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse anvendes det et stråleherdbart polymersystem. Det beskrives nærmere nedenfor som den primære filmdanner istedenfor de konvensjonelle filmdannere, såsom nitrocellulose. Dette stråleherdbare system er mindre komplekst enn det konvensjonelle.nitrocellulosesystem. Hvor den konvensjonelle neglelakk inneholder ni bestanddeler, kan neglelakksysternet ifølge oppfinnelsen inneholde så få som fire bestanddeler. Dessuten er de konvensjonelle neglelakker brennbare og krever særlig behandling som følge av nitrocellulosens eksplosive egenskaper. Det stråleherdbare system ifølge oppfinnelsen inneholder ingen løsningsmidler og er forholdsvis sikkert å blande og opparbeide.

Idet det ikke finner sted noen løsningsmiddelfordampning ved herdingen av den stråleherdbare neglelakk, frembringes det en glatt, fullendt overflate med særlig høy glans. Glansmålinger har støttet disse iakttakelser. Fullstendig dekning kan oppnås med så lite som to belegg. Hertil kommer at fullstendig tørking av hvert belegg kan foregå' på ..mindre enn 1 minutt, sammenliknet med 10 minutter eller mer for tørking av to belegg med konvensjonell neglelakk. Røde pigmenter synes å forkorte denne herdetid, og ingen pigment-skjoldning eller -pletning av neglene.har vist seg. Dessuten vil

i motsetning til konvensjonell neglelakk etterfølgende belegg av den stråleherdbare neglelakk ifølge oppfinnelsen ikke mykne eller skade tidligere belegg som er blitt herdet. Dette muliggjør at neglelakk av nyeste mote anbringes ovenpå det pigmenterte underlag.

Brukeren har med neglelakken ifølge oppfinnelsen fullkommen frihet til å arbeide langsomt og omhyggelig, og deretter, når det oppnådde resultat er tilfredsstillende, å tørke belegget på mindre enn 1 minutt. Idet det dessuten ikke e"r noe løsningsmiddel i systemet, vil polymeren ikke tørke inn i flasken. Den vil imidlertid herde dersom den ikke beskyttes mot lys. Dessuten har polymerfilmen som fremkommer ved herdingen fremragende slitestyrke og stor motstandsdyktighet overfor risser..

Preparatene ifølge oppfinnelsen gir mulighet for reparasjon, .noe som er en særlig stor fordel. En negl som har fått preparatet ifølge oppfinnelsen påført igjen 3 eller 4 dager etter den opprinne-lige påføring, kan ikke skjelnes fra den neglelakk som er påført flere dager før. Neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen fjernes ved bløting av neglene i varmt vann.' Det er ikke noe behov for anvendelse av løsningsmidler som kan avfette og tørke neglene,

noe som ellers er karakteristisk for kjente neglelakkpreparater.

Som nevnt ovenfor kjennetegnes underlagspreparatene ifølge oppfinnelsen ved at et vannløselig eller vannsvellbart polymersystem anvendes som filmdanner. Disse underlagspreparater tjener til å lette fjerningen av neglelakken når både underlag og stråleherdbar neglelakk er blitt anbrakt på neglen. Bløting av- slike over trukne negler i vann, fortrinnsvis i varmt vann i noen få minutter bevirker at underlaget sveller med det resultat at det ovenpå ligg-ende lag av neglelakk og underlaget kan løftes opp og frigjøres fra neglen.

Betegnelsen "vannsvellbar polymer" anvendes her for å betegne et polymer-materiale som kan oppta en viss mengde vann uten å løses i dette. Denne vannopptakning ledsages av en økning av polymermat-erialets volum. Betegnelsen "vannløselig polymer" anvendes her for å betegne en polymer som er løselig i vann i en utstrekning av minst 1 vektsprosent.'

Neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen omfatter vanligvis

et stråleherdbart, flytende system som inneholder som vesentlige bestanddeler minst en polyen, polytiol, stråleherdningshastighets-akselerator og et eller flere overflateaktive stoffer som er beskrevet nærmere nedenfor. Dette flytende system er innrettet til danne en sammenhengende film ved å bli anbrakt på negler og utsatt for aktinisk lys, særlig ultrafiolett lys .(for eksempel med en bølgelengde på 366OÅ).

En gruppe vannløselige eller vannsvellbare polymerer som er særlig egnet for anvendelse i underlagspreparater ifølge oppfinnelsen, er vannløselige eller vannsvellbare polymerer fremstilt ved polymerisasjon av en eller flere vinylforbindelser med formelen:

hvor

(a) R1 er hydrogen, alkyl, fenyl, halogen eller pyrrolidonyl, dvs. 2' 9 (b) R er hydrogen, alkyl, fenyl, halogen, -COOH eller -C-, (c) R er hydrogen, alkyl, karboksyalky1, fenyl eller halogen. Cd) X er hydrogen, -C00 alkyl, -COOI-I, -0 alkyl, -CN, halogen eller

og (e) n er 0 eller 1, idet (f) n bare er 1 når både R og X er

Blant disse monomerer er en foretrukket gruppe av monomerer med samme generelle formel som formelen I ovenfor. I dette tilfelle

1 2 "S

har R , R , R"og X imidlertid følgende betydning:

(a) R er hydrogen eller pyrrolidonyl, (b) R 2 er hydrogen, alkyl, -C00H eller

(c)R<3>er hydrogen, og

(d) X e,r -C00 alkyl, -C00H, hydrogen, -CN eller

Betegnelsen polymer benyttes her i den generiske betydning til å dekke polymerens materiale som fremkommer ved polymerisasjon av en av de monomerer med formelen I,eller en blanding av monomerer med denne formel. Det er således hensikten å dekke homopolymerer, kopolymerer, terpolymerer, tetrapolymerer, etc. med betegnelsen polymer.

Når R ]_ , R 2 eller R 3 i formelen ovenfor betegner en alkyl-' gruppe eller alkylresten av en kompleks gruppe som inneholder en alkylgruppe (for eksempel karboksyalkyl), inneholder alkylgruppen eller alkylresten fortrinnsvis fra 1 til 6 karbonatomer, og kan for eksempel være metyl, etyl, n-propyl, i-propyl, n-butyl, t-butyl og n-heksyl. Hertil kommer at enhver annen substituent, betegnet med alkyl, også vil inneholde fra 1 til 6 karbonatomer i alkylgruppen som for eksempel kan være metyl, etyl,n-propyl, i-propyl, n-butyl, t-butyl og heksyl. R<1>, R<2>, R3 eller X kan som halogen være Cl, Br, P og I.

Som eksempler på mer spesielt foretrukne monomerer med formelen 1 kan nevnes: vinylacetat, krotonsyre, vinylpyrrolidon, metylvinyl-.eter, maleinsyreanhydrid, maleinsyre, akrylsyre samt akrylnitril.

Ytterligere eksempler på"spesielle vannsvellbare eller vann-løselige polymerer som er nyttige for anvendelse alene eller i kombinasjon i underlagspreparatet ifølge oppfinnelsen er: Amphomer 2844910, PVP/VA 535 (vinylpyrrolidon/vinylacetatkopolymer 50/50 molprosent), PVP/VA 335 (kopolymervinylpyrrolidon/vinylacetat 35/65 molprosent), Gantrez AN 119 (metylviny.leter/maleinsyreanhydridkopo-lymer, molforhold = 1:1, lavmolekylær kvalitet med gjennomsnittlig

molekylvekt på 250.000), Gantrez AN 139 (metylvinyleter/malein-syreanhydrodkopolymer, molforhold = 1:1, kvalitet med middels høy

molekyl vekt 500.000), Gantrez AN 169,. Gantrez ES 425 (monobuty lester av poly-(mety lvinyleter/maleinsyre ), Gantrez ES 225 (rnonoety lester av poly-(metylvinyleter/maleinsyre), Gafquat (kvarternisert vinyl-pyrrolidonkopolymer), National Starch Resyn 26-2905- National Staren Resyn 2261, National Starch Resyn 28-2930 (terpolymer av.krotonsyre (10 molprosent) og blanding av vinylacetat og vinylester av C]_o~ci8~fettsyrer (90 molprosent) se US-patentskrift 2.996.471)) og National Starch Resyn 28-1310 (kopolymer av vinylacetat (10 molprosent)/'krotonsyre (90 molprosent)). Stråleherdbare polymerer kan også anvendes dersom de er vannsvellbare.

Vannsvellbare eller vannløselige polymerer som er særlig nyttige for anvendelse i underlagspreparatet ifølge oppfinnelsen kjennetegnes dessuten ved at de er filmdannende polymerer som danner fleksibel film og ikke stiv film. Idet disse polymerer er beregnet

på å danne en film som kleber til negler og som samtidig danner en

, basis,hvortil et stråleherdet, polymert topplag kan klebe, er det .viktig å velge en vannløselig eller vannsv.ellbar polymer som har disse adhes*jonsegenskaper.

Enhver av de ovennevnte vannløselige eller vannsvellbare polymerer eller kombinasjoner av disse kan anvendes ved sammensetningen av underlagspreparatene ifølge oppfinnelsen.

Disse preparater vil vanligvis bestå av en løsning av en eller flere av polymerene i et løsningsmiddelsystem. Et antall forskjellige løsningsmidler eller kombinasjoner av løsningsmidler kan anvendes for dette formål. Imidlertid vil løsningsmiddelsystemet fortrinnsvis være et forholdsvis flyktig løsningsmiddel av overveiende organisk karakter, hvilket løsningsmiddel kan inneholde små mengder av et uorganisk løsningsmiddel, for eksempel vann. Som eksempler på

løsningsmidler som med fordel kan anvendes i denne forbindelse kan nevnes etanol, aceton, kosmetiske løsningsmidler, etylacetat, toluen, isopropanol og metyletylketon. Disse løsningsmidler kan anvendes alene eller i kombinasjon.

Mengden vannløselig eller vannsvellbar polymer i underlagspreparatene kan variere noe. Vanligvis vil mengden utgjøre mellom ca. 5 og ca..30 vektsprosent av underlagspreparatene.

Foruten de ovennevnte vannløselige eller vannsvellbare, filmdannende polymerer kan underlagspreparatet ifølge oppfinnelsen inneholde andre konvensjonelle bestanddeler som vanligvis anvendes i slike preparater. Disse bestanddeler kan være pigmenter, myknings midler, overflateaktive stoffer, hjelpeløsningsrnidler, parfyme etc. Blant pigmenter som kan anvendes, kan man nevne D&C farger, som er løselige i organiske løsningsmidler••Som typiske eksempler på mykningsmidler som kan innleires i underlagspreparatene ifølge oppfinnelsen kan nevnes dibutylftalat, dibutylcitrat, etc. Som et passende overflateaktivt stoff for dette formål kan man nevne sorbitantrioleat.

De omtalte underlagspreparater er særlig egnet i forbindelse med de stråleherdbare neglelakkpreparater ifølge oppfinnelsen. De førnevnte stråleherdbare neglelakkpreparater er særlig egnet til å anvendes i forbindelse med de nevnte underlagspreparater på grunn av at de stråleherdbare neglelakkpreparaters sammensetning, og den måte hvorpå de anbringes, bevirker at de ikke blandes med underlagsbelegget som forut er anbrakt på neglene. Som følge av dette ble det ikke vanskeligere å frigjøre underlaget fra neglene ved å bløte de overtrukne negler i varmt vann. Dette står i motsetning til det tilfelle hvor det gjøres forsøk på å anvende en av de kjente neglelakker i forbindelse med underlagsbelegget ifølge oppfinnelsen, for eksempel nitrocellulose i et organisk løsningsmiddelsystem. I dette tilfelle forårsaker anbringelsen av neglelakken på underlaget at underlaget myknes, hvorved lagene sammenblandes. Dette påvirker i alvorlig grad underlagets evne til å frigjøre fra neglene ved bløting i vann.

Foruten'de 'forannevnte vesentlige bestanddeler for det stråleherbare, flytende system kan det tilsettes andre hjelpebestanddeler som ikke sjenerer herdeprosessen, til disse preparater. Således kan preparatene for eksempel inneholde pigmenterfargestoffer, organiske løsningsmidler (som tjener som viskositetsregulérende midler), mykningsmidler, etc. I disse neglelakkpreparater kan det også innleires hjelpeharpikser som ikke sjenerer den primære herdereaksjon. Idet disse preparater gjøres til gjenstand for herdning ved lys-påvirkning, hvilken herding kan påbegynnes ved åpning og lukking av beholderen hvori materialet oppbevares, er det ofte tilrådelig å tilsette et stabiliseringsmiddel eller -system til preparatet for å forlenge produktets holdbarhetstid.

Som ytterligere eksempler på forskjellige hjelpebestanddeler

som kan innleires i preparatet kan det nevnes:

Organiske løsningsmidler: etylacetat, etanol, isopropylalko hol, metanol, butylacetat, etylenglykoldimetyleter, (dvs. CH^OCH2~"CH^OCH^), dietylenglykoldimetyleter (dvs. CH^OC^C^OC^C^OCH^), metyletylketon, dietylketon, aceton, toluen og navnebeskyttete kosmetiske løsningsmidler.

Pigmenter:

Mykningsmiddel: dibutylftalat, dibutylcitrat etc. Harpikser: Santolite (kopolymer av ekvimolære mengder av for-maldehyd og p-toluensulfonamid), vinylpyrrolidon/vinylacetat (hen-. holdsvis 50/50 og 35/65 molprosent), Gantrez AN 119 (metylvinyleter/maleinsyreanhydridkopolymer, molforhold = 1:1, lavmolekylær kvalitet med gjennomsnittlig molekylvekt på 250.000), Gantrez AN 139 (metylvinyleter/maleinsyreanhydridkopolymer, molforhold = 1:1, kvalitet med middels høy molekylvekt, gjennomsnittlig molekylvekt 500.000),- National Starch Resyn 28-2930 (terpolymer av krotonsyre

(10$) og 90% av en blanding av vinylacetat og vinylesteren av C-^ q' C^g-fettsyrer), Elvamid.

Stabilisatorer: Hydrokinon, p-tert-butylkatekol,.2,6-di-tert-butyl-p-metylfenol, fenotiazin, N-feny1-2-naftylamin.

Neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen kan som nevnt anvendes i forbindelse med et underlagsbelegg eller et bindelag. De sistnevnte anbringes som kjent på neglene' som et foreløpig belegg, før neglelakken påføres. Vanligvis påføres de med det formål å bedre neglelakkens heft til neglen. Et typisk underlagsbelegg eller bindelag som kan anvendes for dette formål, er omtalt i "Cosmetics, Sci-ence and Technology" av Edward Sagarin, Interscience Publishers, Inc..

New York 1957, side 687, "Pormula 2 Basecoat".

Av særlig interesse i forbindelse med de aktuelle neglelakkpreparater er imidlertid underlagspreparatene ifølge oppfinnelsen.

.Disse underlagspreparater kjennetegnes som nevnt ved at de anvender et vannløselig eller vannsvellbart polymersystenv som filmdanner. Dette tjener til å lette fjerningen av dekklaget eller neglelakken når begge lag er anbrakt på neglen. Oppbløtingen av neglene i varmt vann i noen få minutter får disse underlag eller bindelag til å

svelle. De svellende bindelag eller underlag får det overliggende lag av neglelakk til å løfte seg og frigjøres. Et antall forskjellige vannsvellbare polymerer er egnet til å anvendes i denne spesielle form for bindelag eller underlag. Som eksempler på disse polymerer kan nevnes nitrocellulose (14$ i vanlig neglelakk), Amphomer 2844910, PVP/VA 535 (vinylpyrrolidon/vinylacetatkopolymer 50/50 molprosent), PVP/VA 335 (kopolymer vinylpyrrolidon/vinylacetat 35/65 molprosent), Gantrez AN 119 (metylvinyleter/maleinsyreanhydridkop-olymer,'molforhold 1:1, lavmolekylær kvalitet med gjennomsnittlig molekylvekt på 250.000), Gantrez AN 139 (metylvinyleter/maleinsyre-anhydridkopolymer, molforhold 1:1, kvalitet med middels høy molekylvekt , >gj ennomsnittlig molekylvekt på 500.000), National Starch Resyn 28-2930 (terpolymer av krotonsyre (10 molprosent) og blanding av vinylacetat og vinylester av- C1Q-C g-fettsyrer (90 molprosent), National Starch Resyn 28-1310 (kopolymer av vinylacetat (10 molprosent)/krotonsyre (90 molprosent). Hver av de ovennevnte, vannløselige polymerer eller kombinasjoner av disse kan anvendes ved sammensetningen av ett av de nevnte bindelag for anvendelse i forbindelse med neglelakk ifølge oppfinnelsen. Bindelags- eller

underlagspreparatene vil vanligvis bestå av 10-20$ polymeropp-løsninger i et flyktig organisk løsningsmiddel, for eksempel eta-

noi, aceton, kosmetiske løsningsmidler, etc.

Viskositeten for de flytende stråleherdbare neglelakkpreparater ifølge oppfinnelsen kan variere noe. Den vil imidlertid i alminnelighet ligge i intervallet fra ca. 20 til 10.000 CPS, målt med et Brookfield viskosirneter modell LV med spindel nr. 4 og ved 25-28°C og 60 omdreininger pr. minutt. Den foretrukne viskositet

er ca. 4.300 cPS ved 27°C. Systemets viskositet kan varieres ved

.hjelp av et viskositetsmodifiseringsmiddel (for eksempel etylacetat, etanol, isopropylalkohol, metanol,butylacetat, etylenglykoldimety1-eter, dietylenglykoldimetyleter, metyletylketon,- dietylketon, ace- ' ton, toluen og navnebeskyttete, kosmetiske løsningsmidler). Lakken kan anbringes med en pensel eller ved hjelp av en •applikator■som er utstyrt med porøs spiss. Lakken bør anbringes omhyggelig.. Bare når brukeren er tilfreds med neglelakkens dekning bør hun utsette lakken for lys. Neglene utsettes deretter for lys fra en aktinisk lyskilde, fortrinnsvis en ultrafiolett lyskilde. Som eksempler på slike lyskilder kan nevnes Type R.S. Sunlamps, kullbuelamper, Xenonbuelamper, kvikksølvlamper, volframhalogen-lamper etc. Imidlertid oppnås den mest effektive herding ved anvendelse av en lyskilde hvor lysets bølgelengde primært er ca. • 3660Å. Ved anvendelse av en lyskilde av sistnevnte art utsettes de dekkete negler for dette lys i et tidsrom på fra 10 sekunder til 15 minutter. Dette er tilstrekkelig tid til å herde neglelakkpreparatet ifølge oppfinnelsen slik at det oppnås en passende hårdhet og glans. En typisk lyskilde er en kvikksølvbuelampe av lav-trykks- eller middeltrykkstypen med et egnet lavtrykksbuerør som gir tilstrekkelig stråling med en bølgelengde på 366OÅ.

Underlaget anbringes først som et tynt belegg som får lov å tørke. En Type RS Sunlamp kan lette tørkingen eller herdingen av underlaget eller bindelaget. Dette vil normalt ta ca. 20 sekunder. Neglelakkpreparatet påføres deretter på den ovenfor beskrevne måte.

US-påtentskrift 3-661.744 vedrører et stråleherdbart, flytende preparat som inneholder en polymerbestanddel, en polytiolbestanddel og en stråleherdingshastighetsakselerator. I beskrivelsen opplyses det meget generelt, at disse materialer kan anvendes som forseglingsmidler, overtrekk, klebemidler og formete gjenstander. Eksempel 84 i patentskriftet synes å være det eneste sted i beskrivelsen hvor det gis opplysninger om den tenkte anvendelse av disse materialer som overtrekk, nemlig som overtrekk for leirebe-lagt papir, cellufan, aluminiumfolie, stålplateutgangsmaterialer, - "Mylar"-polyesterfilm, kryssfinér og betongblokker. Preparatene som er beskrevet i patentskriftet inneholder overhodet ikke overflateaktive stoffer. Det har ved forsøk ikke vært mulig på tilfredsstillende måte å overtrekke negler med preparater av den type som er angitt i US-patentskrift 3-661.744 uten å anvende overflateaktive stoffer fra en forholdsvis begrenset gruppe, mens derimot preparatene åpenbart er i stand til å dekke de forskjellige materialer som er omtalt i eksempel 84 uten anvendelse av overflateaktive stoffer i det hele tatt.

Dette faktum er bekreftet ved spesielle forsøk. Ved anvendelse av et neglelakkpreparat som avvek fra neglelakkpreparatet ifølge den foreliggende oppfinnelse ved at det ikke inneholdt overflateaktivt stoff, var det mulig å oppnå overtrekk selv på overflater av tre, betong, metall, glass, leire og aluminiumfolie. Dette står i skarp motsetning til preparatets oppførsel på negler. I dette tilfelle blæret preparatet opp ved anbringelse på negler, og det var ikke mulig å danne et belegg som var egnet, som neglelakk.

I en meget vag og generell liste over hjelpetilsetningsmidler i spalte. 11, linje 35-54 i nevnte US-patentskrift .3. 66l. 744 , hvilken liste inneholder ca. 40 andre tilsetningsmidler, nevnes det at et overflateaktivt stoff kan innleires i preparatene som skal herdes. Dette synes å være det eneste sted i beskrivelsen hvor et overflateaktivt stoff er nevnt. Det synes å være et langt sprang fra en an-tydning til en spesiell gruppe overflateaktive stoffer som anvendes i neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen. Ved den generelle om-tale av overflateaktive stoffer i US-patentskrift 3.661.744 an-tydes , det at det er uten betydning hvilket spesielt overflateaktivt stoff som anvendes i overtrekkssystemet. I motsetning til dette har det vist seg at bare en forholdsvis liten gruppe overflateaktive stoffer er egnet til anvendelse i et preparat for anvendelse som neglelakk.

Som nevnt ovenfor er en vesentlig bestanddel - av neglelakken ■ ifølge oppfinnelsen polyenen. Polyenbestanddelen kan angis med formelen:

• hvor m er et helt tall og minst 2, og hvor X er

hvor f er et helt tall fra 1 til 93og R er hydrogen, fluor, klor, furyl, tienyl, pyridyl, fenyl og substituert fenyl, benzyl og substituert benzyl, alkyl. og substituert alkyi, alkoksy og substituert alkoksy samt cykloalkyl og substituert cykloalkyl. Substituentene

på de substituerte grupper kan være nitro, klor, fluor, acetoksy, acetamid, fenyl, benzyl,■alkyl, alkoksy eller cykloalkyl. Alkyl og alkoksy inneholder fra 1 til 9 karbonatomer, og cykloalkyl inneholder fra 3 til 8 karbonatomer.

Gruppene (a) til (e) er forbundet med £A] via di valente, kjemisk forenelige,derivatgrupper. Gruppene (a) til (e) kan forbindes til LA3 via en di valent, kjemisk forenelig deri vat gruppe i form av 0

Si(R)2, karbonat, karboksylat, sulfon, -0-, -BC-, -N-, alkyl og substituert alkyl, cykloalkyl og substituert cykloalkyl, uretan og substituert uretan, urea og substituert urea, amid.og substituert amid, amin og substituert amin samt aryl og substituert aryl. R og substituentene har den ovenfor angitte betydning,- og alkylgruppene inneholder fra 1 til 9 karbonatomer. Arylgruppene er enten fenyl

eller naftyl, og cykloalkylgruppen inneholder fra 3 til 8 karbonatomer. B er en gruppe i form av -0-, -S- eller -NR-.

Gruppen [A] er polyvalent, fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, fri for sterkt hydrofobe grupper og bestående av atomer i form av karbon, oksygen, nitrogen, klor, brom, fluor, fosfor, silisium og hydrogen.

Polyenbestanddelen har en molekylvekt i intervallet fra ca.• 64 til ca. 20.000, fortririnsvis i intervallet fra ca. 200 til ca. 10.000, og en viskositet i intervallet fra praktisk talt 0 til 20 millioner cP målt med et Brookfield viskosimeter ved 70°C.

Nærmere bestemt kan gruppen [Al i polyenbestanddelen primært bestå av alkylgrupper, fenyl og uretanderivater, oksygenerte grupper og nitrogensubstituerte grupper. Gruppen LA3 kan også angis ved formelen:

hvor j og k er hele tall større enn 1, R p er hydrogen eller alkyl med 1-9 karbonatomer, R er hydrogen eller mettet alkyl med 1-9 karbonatomer, R 4 er et di valent derivat i form av fenyl., benzyl, alkyl,. cykloalkyl, substituert fenyl, substituert benzyl, substituert alkyl eller substituert cykloalkyl, hvor alkyl, cykloalkyl og substituerte grupper er définert ovenfor.

Eksempler på generelle, typiske formler for polyener som kan anvendes i neglelakker ifølge oppfinnelsen er: I. Poly-(alkylen-eter)-polyol omsatt med monoisocyanater' til dannelse av polyuretanpolyener og beslektete polymerer II. Poly-(alkylen-ester)-polyol omsatt med umettete monoisocyanater til dannelse av polyuretanpolyener og beslektete polymerer. III. Poly-(alkylen-eter)-polyol omsatt med polyisocyanat og umettet monoalkohol til dannelse av polyuretanpolyener og beslektete polymerer. I formlene ovenfor er summen av x + y + z i hvert kjedeledd minst 1, P er et helt tall fra 1 og oppover, q er minst 2, n er 1 ■ ' minst 1, R er hydrogen, fenyl, benzyl,'alkyl, cykloalkyl eller substituert fenyl, og R er CH^= CH, (CH2"^n'hydrogen, fenyl; cykloalkyl eller alkyl.

Generelle fremgangsmåter til fremstilling av de ovennevnte polyener omtales i spalte 7>linje 9 til spalte 8, linje 48 i US-patentskrift 3.661.744.

En annen vesentlig bestanddel i neglelakkpreparatet ifølge

■oppfinnelsen er som anført ovenfor polytiolen. Med polytipl menes her enkle eller komplekse organiske forbindelser med mange side-stilte eller endestilte -SH-funksjonelle grupper pr. gjennomsnitts-molekyl. ■ .

I gjennomsnitt skal polytiolen inneholde to eller flere -SH-.grupper pr. molekyl og ha en viskositet i intervallet fra praktisk talt 0 til .20 millioner cP, målt.med et Brookfield viskosimeter ved 70°Cjenten alene eller i nærvær av et inert løsningsmiddel, en vandig dispersjon eller et mykningsmiddel.. Brukbare polytioler til anvendelse i neglelakker ifølge oppfinnelsen har vanligvis molekylvekt i intervallet fra ca. 50 til ca. 20.000, fortrinnsvis fra ca. 100 til ca. 10.000.

Slike grupper av polytioler kan angis med den generelle formel R 8 -(SH) , hvor n er minst 2, og R 8 er en polyvalent organisk rest som er fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon. Således kan R 8 inneholde cykliske grupper og heteroatomer, såsom N, P og 0, og inneholder primært karbon-karbon-, karbon-hydrogen-, karbon-oksygen- eller silisium-oksygen-holdige kjedebindinger som er frie for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet■karbon.

En gruppe polytioler som sammen med polyener er anvendbare

■for å oppnå praktisk talt luktfrie polytioeterprodukter, som er 'estere av tiolholdige syrer med formelen HS-R^-COOH, hvor R^ er

en organisk rest som ikke inneholder reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, med polyhydroksyforbindelser med formelen R<10>(OH) ,

■ 10 n ■ hvor R . er en organisk rest som ikke inneholder ikke-aromatisk, umettet karbon, og n er 2 eller mer. Disse bestanddeler vil rea-gere under passende betingelser til dannelse av en polytiol med den generelle formel:

9 10

hvor R og R er de organiske rester som ikke inneholder reaktivt, umettet karbon, og n er 2 eller mer.

Visse polytioler, såsom de alifatiske monomere polytioler (etanditiol, heksametylenditiol, dekametylenditiol, tolylen-2,4-ditiol og liknende) og noen polymere polytioler, såsom en tiol--avsluttet etylcykloheksyldimerkaptanpolymer og liknende, og tilsvarende polytioler, som .lettvint og normalt syntetiseres på kom-mersiell basis, men med ubehagelig lukt, kan anvendes, men mange av sluttproduktene kan ikke aksepteres fra et praktisk kommersielt synspunkt. Eksempler på polytiolforbindelser som foretrekkes på

grunn av forholdsvis lavt luktnivå omfatter, men er ikke begrenset til, estere av tioglykolsyre (HS-CHgCOOH), cx-merkaptopropionsyre

■(HS-CH(CH3)-COOH) og p-merkaptopropionsyre (HS-(CH2CH2COOH) rned polyhydroksyforbindelser, såsom glykoler, trioler, tetraoler, pentaoler, heksaoler og liknende. Spesielle eksempler på de'foretrukne polytioler omfatter,' men er ikke begrenset til, etylenglykol-bis-(.tioglykolat), etylenglykol-bis-(p-merkaptopropionat), trimetylolpropan-tris-(tioglykolat), trimetylolporpan-tris-(p-merkaptopropionat), pentaerytritol-tetrakis-'( tioglykolat) samt pentaerytritol-tetrakis-(P-merkaptopropionat), som alle er handelsvanlige, samt dipentaerytritol-heksakis-(^-merkaptopropionat). Et spesielt eksempel på en foretrukket polymer polytiol er polypropyleneterglykol-bis-(p<->merkaptopropionat), som er fremstilt av polypropyleneterglykol (for eksempel Pluracpl P201) og p-merkaptopropionsyre ved forestring.

De foretrukne polytiolforbindelser kjennetegnes ved et lavt merkaptan-liknende luktnivå til å begynne med og gir reaksjon prak--tisk talt luktfrie polytioetersluttprodukter som er kommersielt attraktive og praktisk anvendelige harpikser eller elastomerer.

Likeledes anvendelig som polytiolforbindelse i neglelakker ifølge oppfinnelsen er en gruppe isocyanurat-holdige polytioler som er beskrevet i US-patentskrift 3.676.440. Disse kan generelt' angis med formelen: hvor R er en organisk, divalent rest. Vanligvis er-det totale antall karbonatomer i R ikke høyere enn 13. Som typiske eksempler på disse organiske rester kan følgende nevnes:

hvor y er hydrogen, metyl eller etyl, og z er et helt tall fra 0 til 10. Som eksempler på disse isocyanurat-holdige polytioler kan

nevnes følgende forbindels.er: tris-(3-merkaptopropionat)ester av tris-(2-hydroksyetyl)-isocyanurat. tris-(2-merkaptoetyl)-isocyanurat j tris-(2-merkaptoetoksyetyl)-isocyanurat, tris-(2-tiokarboksy-etyl )-isocyanurat, tris-(2-merkaptoetyl)-ester av tris-(2-karboksy-"etyl)-isocyanurat, tris-(11-merkaptoundekanoat)-ester av tris-(2-hydroksyetyl )-isocyanurat} tris-( 3-merkaptopropionat )-este.r av tris-(2-hydroksypropy1)-isocyanurat samt tris-(2-merkaptopropionat)-ester av tris-(2-hydroksyetyl)-isocyanurat. .Visse spesielle polyener og polytioler er av spesiell interesse og foretrekkes ved' utøvelsen av den foreliggende .oppfinnelse.

Disse forbindelser nevnes nedenfor samtidig med en kort beskriv-else av hvordan de kan fremstilles. Av identifikasjonsmessige be-kvemmelighets hensyn betegnes disse stoffer med et polytiol-eller polyen nummer.

Polytioler

Polytiol nr. 1: pentaerytritol-tetrakis-03-merkaptopropionat).

Dette materiale fremstilles ved forestring av 1 mol pentaerytritol med 4 mol £-merkaptopropionsyre.

Polytiol nr. 2: tris-(2-hydroksyetyl)-isocyanurat-tris-(^-merkaptopropionat ). Dette materiale fremstilles ved forestring av 1 mol tris-hydroksyetylisocyanurat med 3 mol 3-merkaptopropionsyre.

Polytiol nr. 3: trimetylolpropan-tris-(/3-merkaptopropionat).

Dette materiale fremstilles ved forestring av trimetylolpropan med 3 mol ^-merkaptopropionsyre.

Polytiol nr. 4: dipentaerytritol-heksakis-(3-merkaptopropionat) Dette materiale fremstilles ved forestring av dipentaerytritol med 6 mol /^-merkaptopropionsyre.

Polyener. Polyen nr. 1: Denne polyen er en trien. Den fremstilles ut fra allylalkohol, eplesyre og toluendiisocyanat. Til fremstilling av polyenen omsetter man først 2 mol allylalkohol med eplesyre til dannelse av diallylmaleatester. Separat omsetter man deretter ett

mol allylalkohol med ett mol toluendiisocyanat på en slik måte at et monoaddukt med formelen

av disse to forbindelser dannes. Et mol av dette addukt omsettes deretter med ett mol diallylmaleatester til dannelse av et ønsket tri-en produkt som har formelen:

Polyen nr. 2: Denne polyen er en tetraen. Den fremstilles'

ut fra allylalkohol, eplesyre og toluendiisocyanat (TDI).

Man kan enten anvende 2,4- eller 2,6-TDI-isomeren eller blandinger av disse. Til fremstilling av polyenen fremstiller man først diallylmaleat ved forestring. To mol diallylmaleatester omsettes deretter med ett mol TDI til dannelse av produktet. En liten mengde dibutyltinndilaurat anvendes som katalysator. Polyen nr. 2 har følgende formel:

Polyen nr. 3: Denne polyen er en dien. Den fremstilles ut fra bisfenol A og allylklorid ved en vanlig forestringsmetodeFormelen er:

Polyen nr. H: Denne polyen fremstilles av eplesyre, allylalkohol og isoforondiisocyanat. Isoforondiisocyanat har følgende formel:

Polyenen fremstilles ved omsetning av to mol diallylmaleat

med et mol isoforondiisocyanat i nærvær av en liten mengde dibutyltinndilauratkatalysator. Polyenen er tetrafunksjonell og har følg-

ende 'formel:

Polyen nr. 5: Denne polyen er en dien. Den fremstilles av TDI og allylalkohol. To ,mol allylalkohol omsettes med et mol TDI i nærvær av en liten mengde dibutyltinndilauratkatalysator. Polyenen har følgende formel: '. Polyen nr. 6: Denne polyen er en tri-en. Polyenen er nærmere betegnet triallylisocyanurat. Dens formel er følgende:

De relative mengder polyen og polytiol som kan innleires i neglelakker ifølge oppfinnelsen kan variere betraktelig. Dette synes best uttrykt ved å bringe mengden polytiol i sammenheng med mengden polyen ved hjelp av et molforhold, dvs. forholdet- mellom SH-grupper og umettete grupper og bringe de samlete mengder av polytiol og polyen i sammenheng med den samlete mengde av preparatet, som en vektsprosentuel verdi basert på preparatets samlete vekt. I overensstemmelse med dette vil molforholdet mellom polytiol og polyen vanligvis ligge i intervallet fra ca. 0,50 til 1,0 og ca. 1,5 til 1,0, fortrinnsvis i intervallet fra ca. 0,67 til 1,0 og ca. 1,0 til 1,0. Dessuten utgjør blandingen av polytiol og polyen vanligvis mellom ca. 10 og ca." 99 vektsprosent av det samlete neglelakkpreparat.

En tredje vesentlig bestanddel i preparatet ifølge oppfinnelsen er stråleherdingshastighetsakseleratoren. Det faller'innenfor rammen av oppfinnelsen at stråleherdingshastighetsakseleratoren kan finnes som en spesiell forbindelse, såsom azobenzen, som en blanding av to eller flere spesielle forbindelser, såsom benzofenon, benzantron, antron og dibenzosuberon, karbontetraklorid og fenan-.tren og liknende eller i kjemisk kombinert form inne i molekylstruk-■ turen av enten pblyenen eller polytiolen. Som et eksempel på sistnevnte tilstand, hvor stråleherdingshastighetsakseleratoren er til-stede ikke som en spesiell forbindelse, men i form av en kombinasjon av polyenbestanddelen, kan nevnes følgende forbindelse som inneholder fire umettete,reaktive karbon-karbongrupperinger og en diarylketongruppering pr. molekyl.

Polyenen, polytiolen eller stråleherdingshastighetsakseleratoren kan dannes in situ i det stråleherdbare preparat.

Særlig nyttige til anvendelse i neglelakker ifølge oppfinnelsen er kjemiske stråleherdingshastighetsakseleratorer, såsom benzofenon, acetofenon, acenaften-kuinon, o-metoksybenzofenon, tioxanthen-9-onjxanthen-9-on, 7-H-benz-UdeJ-antracen-7-onjdibenzosuberon, 1-naftaldehyd, 4,4'-bis-(dimetylamino)-benzofenon, fluoren-9-on, 1'-acetonafton, 2'-acetonafton, antrakinon, 1-indanon, 2-tert-butylantrakinonjvalerofenon, heksanofenon, 8-fenyl-butyrofenon,

p-morfolinopropiofenon, 4-morfolin-benzofenon, 4'-morfolindeoksy-benzoin, p-diacetylbenzen, 4-aminobenzofenon, 4'-metoksyacetofenon, benzaldehyd, <^-tetralon, 9~acetylfenantren, 2-acetylfenantren, 10-tioxanthenonj3-acetylfenantren, 3-acetylindol, 1,3,5-triacety1-benzen og liknende, inklusive blandinger av disse- til sterk ned-settelse av belysningstiden.

Stråleherdingshastighetsakseleratorene tilsettes vanligvis

i en mengde på fra ca. 1 til ca. 10 vektsprosent av det fotoherd-bare preparat beregnet av neglelakkpreparatets totale vekt. Foretrukne stråleherdingshastighetsakseleratorer er aldehyd- og keton-karbonylforbindelser med minst en aromatisk kjerne som er direkte forbundet med karbonylgruppen, for eksempel benzofenon.

For å oppnå den maksimale styrke, bestandighet overfor løs-ningsmidler, krymping, varme og mangel på klebrighet sammensettes reaksjonsbestanddelene som består av de overnevnte polyener og polytioler, på en slik måte at det ved herding av polymersystemene-' dannes et fast, tverrbundet., tredimensjonalt polytioeterpolymer-nettverk. For å oppnå en slik kraftig nettverksdannelse skal de individuelle polyener og polytioler ha en funksjonalitet på minst 2, og summen av funksjonaliteter for polyen- og polytiolbestanddel-' ene skal alltid være større enn 4. Blandinger av polyener og polytioler som inneholder en slik funksjonalitet er anvendbare i neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen.

Konvensjonelle herdingsinhibitorer eller forsinkelsesmidler kan anvendes for å stabilisere bestanddelene eller de herdbare preparater for å motvirke at herdingen starter for tidlig. Som eksempler på slike inhibitorer kan nevnes hydrokinon, p-tert-butyIkate-chol, 2,6-di-tert-butyl-p-metylfenol, fenotiazin, N-fenyl-2-naftyl-amin samt inerte gassatmosfærer, såsom helium, argon, nitrogen og karbondioksyd.

En fjerde vesentlig bestanddel av neglelakkpreparatene ifølge

■ oppfinnelsen er en eller flere av en viss gruppe av bestemte overflateaktive stoffer. Blant de foretrukne overflateaktive stoffer i denne gruppe kan nevnes sorbitansesquioleat, sorbitandioleat, sorbitantrioleatjpentaerytritoldioleat, pentaerytritoltrioleat samt ikke-ioniske fluorkarbonestre, for eksempel av den type som fremstilles av DuPont under handelsnavnet Zonyl.

De nedenfor nevnte overflateaktive stoffer er mindre effektive, men kan ikke desto mindre anvendes i neglelakkpreparatene ifølge oppfinnelsen: alkenyldimetyletylammoniumbromid, di-"kokos"-dimetylammoniumklorid, kvatérnært imidazoliniumsalt av stearinsyre, glycerylmonooleat, glyceryldioleat, glyceryltrioleat samt poiyglycerolester av oljesyre. Disse overflateaktive stoffer er løselige i neglelakkpreparatsystemet, men dette synes ikke å være tilstrekkelig til å forklare stoffenes anvendbarhet, idet mange overflateaktive stoffer som er løselige i systemet uten imidlertid å kunne oppfylle formålet ble prøvet.

Anvendbarheten av et overflateaktivt stoff i preparatet ifø-lge oppfinnelsen ble prøvet ved å innleire en standardmengde av det overflateaktive stoff (vanligvis ca. 1 vektsprosent beregnet av den samlete vekt av neglelakkpreparatet) i preparatet som inne-• holder en■standardmengde polyen, polytiol og stråleherdingsaksel-erator og iaktta preparatets tendens til dråpedannelse ved anbringelse på neglens overflate. Opp imot 70 overflateaktive stoffer ble prøvet under anvendelse av denne fremgangsmåte for å bestemme anvendbarhet, og blant de prøvde overflateaktive stoffer var atskillige stoffer,som var nært beslektet med de ovennevnte anvendbare overflateaktive stoffer. Av en.eller annen uforklarlig grunn viste disse nært beslektete overflateaktive stoffer seg å være uanvendbare.. Således hadde glycerylmonolaurat og glyceryldistearat ingen god virkning, og glycerylmonooleat en tvilsom virkning. Når sorbitansesquioleat, sorbitandiolst og sorbitantrioleat viste seg å være anvendbare, hadde på tilsvarende måte sorbitanmonooleat ingen virkning. Dessuten kan pentaerytritoldistearat i motsetning til pentaerytritoldioleat og trioleat ikke anvendes somsådann, idet

stearatet er et fast stoff som ikke er løselig i det anvendte

.system.

De overflateaktive stoffer som er anført i listen nédenfor har vært prøvet i overensstemmelse med de ovennevnte kriterier og .er funnet' uanvendbare, enten på grunn av at de ikke bedrer négle-lakkpreparatenes evne til å fukte negler eller er uløselige i det

aktuelle preparat:

Kationiske

Do.de cy ltrimety lammoniumklorid

Heksadecyltrimetylammoniumklorid Oktadecyltrimetylammoniumklorid

"Talg"-trimetylammoniumklorid

Cetyltrimetylammoniumbromid

Cetyldimetyletylammoniumbromid

"Kokos"-trimetylammoniumklorid

■"Soya"-trimetylammoniumklorid

Dilauryldimetylammoniumbromid

Metyldpdecylbenzyltrimetylammoniumklorid Alkyldimetyl-3j4-diklorbenzylammoniumklorid Kvaternære imidazoliumsalter (av kokusoljesyrer) Laurylisoquindiumbromid

Ikke- ioniske

Glycerylmonolaurat

Glyceryldilaurat Glyceryldistearat

Glycerylmonoricinoleat

Modifisert glycerylftalatharpiks Polyoksyetylert ricinusolje (20' mol etylenoksyd) Polyoksyetylert ricinusolje (40 mol etylenoksyd)

.Polyoksyetylert sorbitolmonolaurat Polyoksyetylert sorbitanmonolaurat Polyoksyetylert sorbitanmonopalmitat

Polyoksyetylert sorbitanmonostearat ;Polyoksyetylert tert-oktylfenol

Polyoksypropylen + 80% etylenoksyd

Estre av polyoksyetylert sorbitol, sorbitan eller sorbjd:

Polyoksyetylert sorbitanmonostearat

(20 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert sorbitantristearat

(20 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert sorbitanmonooleat Polyoksyetylert sorbitanmonooleat Polyoksyetylert sorbitanmonooleat

(20 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert sorbitantrioleat

(20 mol etylenoksyd)

Estre av andre polyoler:

Sorbitanmonolaurat

Sorbitanmonooleat

Sakkarosemonomyristat Sakkarosemonostearat

Sakkarosemonooleat

Sakkarosedioleat

Sakkarosemonotallat

Pentaerytritoldistearat

Pentaerytritoltetrastearat

Etre av polyoksyalkenglykoler:

tert-oktylfenoksyetanol

Polyoksyetylert tert-oktylfenol (3 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert tert-oktylfenol (5 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert tert-oktylfenol (7-8 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert tert-oktylfenol (12-13 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert tert-oktylfenol (16 mol etylenoksyd)

■Polyoksyetylert tert-oktylfenol (30 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert tert-oktyofenol (40 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenol (1-2 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenol (4 mol.etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenol (6 mol etylenoksyd)

Polyoksyetylert nonylfenol (8 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenol (9-10 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenon (10-11 mol etylenoksyd) Polyoksyetylert nonylfenol (12 mol etylenoksyd)..

Polyeksyetylert nonylfenon (15 mol etylenoksyd)

Oleater:

Dioleat av polyetylenglykol (200)

Dioleat av polyetylenglykol (400)

Dioleat av polyetylenglykol (600)

Den mengde av den overflateaktive bestanddel, som kan inn-arbeides i preparatet ifølge oppfinnelsen, kan variere noe. Vanligvis vil den utgjøre mellom ca. 0,5 og 1,0 vektsprosent av preparatets samlete vekt.

Underlagspreparater

Fremgangsmåte:

Harpiksen anbringes i løsningsmidlet og blandingen omrøres inntil harpiksen er løst.

Eksempel B- 2

Fremgangsmåte: Som anført under eksempel B-l.

Eksempel B- 3

Fremgangsmåte:

Som anført under eksempel B-l. ■ ' Eksempel B- 4

Fremgangsmåte:

Som anført under eksempel B-l. Eksempel B- 5

Fremgangsmåte:

Som anført under eksempel B-l.

Eksempel B- 6 .

Fremgangsmåte:

Som anført under eksempel B-l.

Eksempel B- 7

Fremgangsmåte:

Som anført under eksempel B-l.

Eksempel B- 8'

■Fremgangsmåte: Som anført under eksempel B-l.

Neglelakkpreparater

De etterfølgende eksempler er eksempler på neglelakkpreparater ifølge oppfinnelsen til anvende"lse i forbindelse med underlagspreparatene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel L- l

Alle de nedenfor anførte'.bestanddeler ble anbrakt i et blande-' kar og ble omrørt grundig. Blandingen ble deretter formalt for å sikre dannelsen av et homogent produkt med jevnt fordelte fast-stoffer:

Ved anbringelsen av dette preparat på negler.ble neglene først renset med et løsningsmiddel for å fjerne all srnuss og nedbrudte materialer. Et underlag ifølge oppfinnelsen ble deretter anbrakt på neglene. Et belegg av den ovenfor beskrevne neglelakk ble der-'etter påført med kost på neglene. De overtrukne negler ble deretter utsatt, for lys fra en 4FT5BL lampe i fra 1 til 1 lM minutt. Denne lyskilde utsender lys med en bølgelengde i intervallet fra 3500 til 3880 Å. Ved avslutningen av strålebehandlingen var neglelakken

.herdet til et seigt belegg.

De etterfølgende, eksempler er gitt i tabellform. Preparatene ble sammensatt under anvendelse av samme fremgangsmåte som beskrevet i eksempel L-l. Det ble oppnådd tilsvarende resultater.

Følgende eksempler er også gitt i tabellform. Preparatene ble fremstilt under anvendelse av den i eksempel L-l anførte fremgangsmåte. Disse preparater, ble anbrakt og herdet på negler under anvendelse av samme fremgangsmåte o'g apparatur som beskrevet i eksempel L-l. Det prosentuelle innhold av polyen og polytiol i preparatet angis som den kombinerte vekt av polyen og polytiol, idet den relative mengde polyen i forhold til polytiol i preparatet uttrykkes, 'som molforholdet mellom polytiol og polyen, dvs. molforholdet mellom'umettete grupper og SH-grupper.

Fremgangsmåte til påføring og fjerning av underlag og neglelakkpreparat.

Eksempel M- I

Neglene ble først renset med løsningsmiddel, dvs. aceton eller etylacetat for å fjerne alt smuss og avfallsstoffer. Underlagspreparat B-5 ble deretter anbrakt på neglene. Produktet ble påført med pensel eller ble gnidd på neglen'ved hjelp av en bomullskule og fikk lufttørke. Et belegg av neglelakkpreparat L-l ble deretter anbrakt .med pensel på neglen. De belagte negler ble deretter utsatt for lys fra en 4FT5BL-lampe i 1 til 1\1M minutt. Denne lyskilde utsender lys med en bølgelengde i intervallet fra 3500 til 3800 Å, overveiende lys med en bølgelengde på ca. 3660 Å. Ved avslutningen av denne belysning var neglelakken herdet til et seigt belegg.

Por å fjerne belegget ble neglene bløtet i varmt vann i ca. 4 minutter. Neglene ble fjernet fra vannet og lakken ble skrellet

av; I tilfelle motstand mot avskrellingen ble neglene bløtet i et lengre tidsrom.

Den samme fremgangsmåte som i eksempel M-l ble anvendt i forbindelse med alle underlagspreparatene B-l til B-4 og B-6 til B-8

som er beskrevet ovenfor i forbindelse med hver av neglelakkpreparatene L-2 til L-32 som også er beskrevet ovenfor. De oppnådde resultater tilsvarer resultatene som er oppnådd med underlag B-5

og neglelakk L-l.

Det vil være klart for fagmannen at utallige variasjoner og modifikasjoner av de spesielle utførelseseksempler av oppfinnelsen

som ér beskrevet ovenfor vil kunne tenkes ut uten å avvike fra rammen for oppfinnelsen, og alle slike ytterligere variasjoner og modifikasjoner faller inn under oppfinnelsens- ramme slik som beskrevet i de etterfølgende krav.

Claims (14)

1.. Fremgangsmåte til påføring av belegg på negler, karakterisert ved at man

(a) anbringer et flytende underlagspreparat som inneholder en vannløselig eller vannsvellbar, fleksibel filmdannende polymer på neglene, (b) tillater preparatet å tørke på neglene hvorved en film av den vannløselige eller vannsvellbare polymer avsettes på .og kleber til neglene, (c) anbringer et annet lag av en flytende neglelakk på den tørkete film av vannløselig eller vannsvellbar polymer, samt (d) herder neglelakken til et fast belegg.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at neglelakken er et stråleherdbart neglelakkpreparat som er innrettet til å polymerisere ved belysning med aktinisk lys, og at herdingen består i at man utsetter laget av stråleherdbart neglelakkspreparat for lyset fra en aktinisk lyskilde i et tilstrekkelig tidsrom til herding av neglelakkpreparatet på en slik måte at lakken polymeriserer til et hårdt lag som dekker og kleber til underlågsbelegget.

3- Fremgangsmåte i samsvar med krav 1 eller 2, karakterisert ved at den vannløselige polymer er løselig i vann i det minste i en utstrekning på 1 vektsprosent.

4. Fremgangsmåte i samsvar med et-eller flere av de foregående krav, karakterisert ved at den vannløselige polymer er en kopolymer av vinylpyrrolidon og vinylacetat.

5- Fremgangsmåte i samsvar med krav l-33 karakt e ri-, sert ved at den vannløselige polymer er en kopolymer av metylvinyleter og maleinsyreanhydrid.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1~3>karakterisert ved at den vannløselige polymer er en terpolymer av krotonsyre, vinylacetat og en vinylester av en høyere fettsyre med fra 10 til 18 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2-6, karakterisert ved at den flytende, stråleherdbare neglelakk' inneholder en' polyenbestanddel, en polytiolbestanddel og en stråleherdingshastighetsakselerator.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2-7, karakterisert ved at det flytende, stråleherbare neglelakkpreparat også inneholder et overflateaktivt stoff i form av sorbitansesquioleat, sorbitandioleat, sorbitantrioleat, pentaerytritoldioleat, pentaerytritoltrioleat, glycerylmono-oleat, glyceryldioleat, glyceryltrioleat, polyglycerolester av oleinsyre, alkenyldimetyletylammoniumbromid, -di-"kokos"-dimetylammoniumklorid, ikke-ionisk fluorkarbonester samt kvaternært imidazoliniumsalt (av stearinsyre).

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 7 eller 8, karakterisert ved at'(a) polyenbestanddelen er en ende umettet polyen med formelen:

hvor m er et helt tall på minst 2, og hvor X er

hvor f er et helt tall fra 1 til 9, R er en gruppe i form av hydrogen, fluor, klor, furyl, tienyl, pyridyl, fenyl, substituert fenyl, benzyl, substituert benzyl, alkyl, substituert alkyl, alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl eller substituert cykloalkyl, idet substituentene på de substituert grupper består av nitro, klor, fluor, acetoksy, acetamid, fenyl, benzyl, alkyl, alkoksy, eller'' cykloalkyl, hvor alkyl og alkoksy inneholder fra 1 til 9 karbonatomer, og cykloalkyl fra 3 til 8 karbonatomer, hvor gruppen CA] ■er fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, fri for sterkt, hydrofile grupper og er en polyvalent, kjemisk forenelig gruppe i form av karbonat, karboksylat, karbonyl, eter, silan, silikat, fos--fonat, fosfitt, fosfat, alkyl, substituert alkyl, cykloalkyl, substituert cykloalkyl, aryl, substituert aryl, uretan, substituert uretan, urea, substituert urea, amin, substituert amin, amid, substituert amid, hydroksyl, en heterocyklisk karbonholdig gruppe, samt blandinger av disse, idet substituentene på gruppene har den ovenfor angitte betydning? -hvilken bestanddel har en molekylvekt i intervaller fra ca. 64 til 20.000 og en viskositet i intervallet frapraktisk talt 0 til 20 millioner cP ved 70°C, og at (b) polytiolbestanddelen har. en molekylvekt i intervallet fra ca. 50 til ca. 20.000 og har den generelle formel:

hvor R 8 er en polyvalent organisk rest som er fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, og n er minst 2, idet summen av m og n er større enn 4, idet en/tiol-molforholdet er valgt på en slik måte at det frembringes et tverrbundet, fast, selvbærende, herdet produkt.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2-9, karakterisert ved at det flytende stråleherdbare neglelakkpreparat også inneholder en stråleherdingshastighetsakselerator i form av arylaldehyd, diarylketon, alkylarylketon, triarylfosfin eller en blanding av karbontetrahalogenid og polynukleært, aromatisk hydrokarbon.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det flytende, stråleherdbare neglelakkpre- ■ parat inneholder fra ca. 0,5 til 1,0 vektsprosent av det, over flateaktive stoff, fra ca. 1 til ca. 10 vektsprosent av stråle herdingshastighetsakseleratoren og fra ca. 1 til ca. 98>5 vektsprosent av en blanding av polytiolen.og polyenen, idet det molære forhold mellom polytiol og polyen i blandingen ligger.i inter vallet fra ca. 0,50:1,0 til ca. 1,5:1-0.

12. ■ Fremgangsmåte i samsvar med krav 7, 9 eller 11, karakterisert ved at polyenen er eller eller

13- Fremgangsmåte i samsvar med krav 7-12, karakterisert ved at polytiolen er pentaerytritoltetrakis-(j3-merkaptopropionat), tris-(2-hydroksyetyl)-isocyanurat-tris-O-merkaptopropionat), trimetylolpropan-tris- (i^-merkaptopropionat) eller dipentaerytritolheksakis- 0>-merkaptopropionat).

14. Fremgangsmåte til fjerning av den i de foregående krav an-brakte neglelakk fra negler, karakterisert ved at man bløter de belagte negler i vann i et tidsrom på fra 3 til 6 minutter, inntii den vannløselige film er svelt i tilstrekkelig grad til at belegget kan løftes av neglen, hvoretter belegget kan trekkes av neglen. 15- ' Stråleherdbart, flytende neglelakkpreparat, omfattende en polyenbestanddel, en polytiolbestanddel, en stråleherdingshastighetsakselerator og et overflateaktivt stoff som er løselig i det flytende preparat og som består av minst en av forbindelsene sorbitansesquioleat, sorbitandioleat, sorbitantrioleat, pentaerytritoldioleat, pentaerytritoltrioleat, glycerylmonooleat, glyceryldioleat, glyceryltrioleat, polyglycerolester av oleinsyre, alkenyldimetyletylammoniumbromid, di-"kokos"-dimetylammonium-klorid, ikke-ioniske fluorkarbonestre eller et kvaternært imidazoliniumsalt (av stearinsyre), karakterisert ved at(a) polyenbestanddelen er en ende umettet polyen med formelen:' hvor m er et helt tall på minst 2, og-hvor X er

hvor f er et helt tall fra 1 til 9, R er en gruppe i form av hydrogen, fluor, klor, furyl, tienyl, pyridyl, fenyl, substituert fenyl, benzyl, substituert benzyl, alkyl, substituert alkyl, alkoksy, substituert alkoksy, cykloalkyl eller substituert cykloalkyl, idet substituentene på de substituerte grupper består av nitro, klor, fluor, acetoksy, acetamid, fenyl, benzyl, alkyl, alkoksy- eller cykloalkyl, hvor alkyl og alkoksy inneholder fra 1 til 9 karbonatomer, og cykloalkyl fra 3 til 8 karbonatomer, hvor gruppen A er fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, fri for sterkt hydrofile grupper og er en polyvalent, kjemisk forenelig gruppe i form. av karbonat, karboksylat, karbonyl, eter, silan, silikat, fos-fonat, fosfitt, fosfat, alkyl, substituert alkyl, cykloalkyl, sub-, stituert cykloalkyl, aryl, substituert aryl, uretan, substituert uretan, urea, substituert urea,, amin, substituert amin, amid, substituert amid, hydroksyl, en heterocyklisk karbonholdig gruppe, samt blandinger av disse, idet substituentene på gruppene har den ovenfor angitte betydning, hvilken bestanddel har en molekylvekt i intervaller fra ca. 64 til 20.000 og en viskositet- i intervallet fra praktisk talt 0 til 20 millioner cP ved 70°C, og at (b) polytiolbestanddelen har en molekylvekt i intervallet fra ca. 50 til ca. 20.000 og har den generelle formel:

hvor R g er en polyvalent organisk rest som er fri for reaktivt, ikke-aromatisk, umettet karbon, og n er minst 2, idet summen av m og n er større enn 4, idet en/tiol-molforholdet er valgt på en slik måte at det frembringes et tverrbundet, fast, selvbærende, herdet produkt. 16. ■ Preparat i samsvar med krav 15, karakterisert ved at stråleherdingshastighetsakseleratoren omfatter minst en av forbindelsene av arylaldehyd, diarylketon, alkylarylketon, triarylfosfin eller en blanding av karbontetrahalogenid med en polynukleær, aromatisk hydrokarbon. 17- Preparat i samsvar med krav 15 eller 16, karakterisert ved at det inneholder fra ca. 0,5 til ca. 1 vekts-, prosent av det overflateaktive stoff, fra ca. 1 til ca. 10 vektsprosent av stråleherdingshastighetsakseleratoren og fra ca. 1 til ca. ,98,5 vektsprosent av en blanding av polytiolen og polyenen, idet det mplære forhold, mellom polytiol og polyen i blandingen lig-ger i intervallet fra ca. 0,50:1,0 til ca. 1,5:1,0. l8. Preparat i samsvar med krav 15-17, karakterisert ved at polyenen er

eller

1'9. Preparat i samsvar med krav 15-18, karakterisert ved at polytiolen er minst en av forbindelsene pentaerytritol- . tetrakis-(&-merkaptopropionat), tris-(2-hydroksyety 1 )-isocyanurat-tris--(£-merkaptopropionat), trimetylo'lpropan-tris-(/3-me r kap t op rop-ionat) eller dipentaerytritolheksakis-Gs-merkaptopropionat).