NO338807B1

NO338807B1 - Panel, særlig gulvpanel

Info

Publication number: NO338807B1
Application number: NO20064283A
Authority: NO
Inventors: Jürgen Weber
Original assignee: Fritz Egger Gmbh & Co
Priority date: 2004-05-26
Filing date: 2006-09-21
Publication date: 2016-10-24
Also published as: RS20060401A; AU2004320336B2; PL207167B1; PL379986A1; UA81721C2; NO20064283L; HRP20060191B1; WO2005118978A1; AU2004320336A1; HRP20060191A2

Description

Oppfinnelsen vedrører et panel, særlig et gulvpanel, med de trekk som er angitt i innledningen til patentkrav 1, hvilket panel kan forbindes mekanisk med ytterligere paneler. Slike paneler anvendes typisk som et gulvbelegg, eksempelvis parkett eller laminatgulv, eller for tak- og veggkledninger.

I alle tilfeller kan de enkelte panel forenes til en flateenhet ved hjelp av mekaniske forbindelser, slik at det muliggjøres en legging av panelene uten bruk av lim eller ekstra mekaniske festeelementer, eksempelvis skruer eller stifter. Særlig oppnås derved den fordelen at panelene kan legges uten liming og således kan fjernes igjen.

Panelet benyttes fortrinnsvis som gulvpanel og som laminat-gulvpanel fortrinnsvis fremstilt av et tremateriale. Panelene kan også benyttes for andre formål, eksempelvis som vegg- eller takpanel.

EP 1367194 A2 beskriver gulvpaneler, av høy tetthet (HDF) eller middels tetthet (MDF) trefiberplate som kan ha et mønster lag på sin øvre overflate, og en nedre overflate mot bakke. Kantene er strukturert slik at minst to plater kan låses sammen i den laterale og vertikale retninger.

Ifølge den fra W094/26999 og WO 97/47834 kjente teknikk, er det kjent profilgeometrier som innbefatter not-fjærforbindelser for vertikal sammenlåsing. I tillegg har profilene en horisontal låsing, hvor et par som regel skrått i forhold til panelenes overside rettede låseflater benyttes. Låseflatene for den horisontale låsing bringes til innbyrdes sperreforbindelse.

Sperreforbindelse betyr at låseelementene for den horisontale låsingen av et første panels første sidekant får berøring med låseflatene for horisontal låsing av et andre panels andre sidekant. Under berøringen blir minst ett element i forbindelsen bøyet, slik at det skjer en innsnepping, altså en tilbakebøying av elementet. Under forbindelsen må det overvinnes en mekanisk motstand, uavhengig av om panelet skyves horisontalt mot hverandre eller om de bringes til innbyrdes inngrep ved hjelp av en svingebevegelse. Forbindelsene tegnes derfor også som sperre- eller sneppforbindelser.

Særlig fra WO 97/47834 er det dessuten kjent å utforme en slik forbindelse mellom paneler på en kraftsluttende måte. Det betyr at låseelementene i den forbundne tilstand i det minste er delvist bøyet og utøver en sammentrekkende kraft.

Fra US 4426820 er det videre kjent en forbindelse med en rent formsluttende profilgeometri. Under sammenføyningen av byggekomponentene skjer det her ingen bøying av forbindelseselementene, men det kan heller ikke hindres at elementene i den horisontale forbindelsen vil ligge an mot hverandre når panelene settes sammen.

En meget nøyaktig tilpasning mellom elementene er viktig, ikke bare for den vertikalen låsingen ved hjelp av not og fjær, men også for den horisontale forbindelsen. Denne tilpasningen påvirkes riktig nok ved at det under sammenføyningen av panelene bygges opp krefter som kan deformere forbindelseselementene i den horisontale forbindelse. Derved oppstår det en dårlig tilpasning.

Det tekniske problem som ligger til grunn for foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe et panel hvor passnøyaktigheten så vel som den vertikale låsing og også den horisontale forbindelse bedres.

Det foran angitte tekniske problem løses ved et panel ifølge oppfinnelsen ved hjelp av de trekk som er angitt i patentkrav 1 's karakteristikk. Ytterligere fordelaktige utførelser er angitt i de uselvstendige patentkrav og vil bli nærmere belyst i den etterfølgende beskrivelsen.

Panelet ifølge oppfinnelsen har ifølge patentkrav 1 de følgende trekk.

Som ved alle rettvinklede panel er det tilveiebragt en første sidekant og en motliggende andre sidekant. Oppfinnelsen vedrører riktig nok i hovedsaken et par sidekanter, men de nedenfor beskrevne profilgeometrier kan imidlertid være anordnet ved begge side-kantpar. Profilene til den første og andre sidekant er komplementære og kan bringes sammen for tilveiebringelse av den vertikale låsing og den horisontale forbindelse.

Nedenfor blir først den første sidekant og deretter den andre sidekant beskrevet.

Den første sidekanten har de følgende trekk:

en første anleggsflate, anordnet ved den første sidekants øvre ende,

en not, utformet ved den første sidekanten,

en øvre leppe, som begrenser noten oventil,

en nedre leppe, som begrenser noten nedentil, idet den nedre leppes distale ende

rager ut over den øvre leppes distale ende,

en første passflate, anordnet ved den øvre leppen,

en andre passflate, anordnet ved den nedre leppen i området ved notbunnen, og en andre anleggsflate, anordnet ved den nedre leppen, i området ved den distale enden.

Den første passflaten og den andre passflaten danner ved den første sidekant passflatene for den vertikale låsing. Den første anleggsflaten og den andre anleggsflaten danner ved den første sidekant flatene for dannelsen av den horisontale forbindelsen.

Den andre sidekanten har de nedenfor angitte trekk:

- en tredje anleggsflate, anordnet ved den andre sidekants øvre ende,

en fjær, utformet ved den andre sidekanten,

- en tredje passflate, anordnet ved fjærens overside,

- en fjerde passflate, anordnet ved undersiden av fjæren, i området ved den distale enden, og

en fjerde anleggsflate, anordnet i en avstand fra den distale enden ved fjærens underside.

Den tredje passflaten og den fjerde passflaten danner ved den andre sidekanten passflatene for den vertikale låsingen. Den tredje anleggsflaten og den fjerde anleggsflaten danner ved den andre sidekanten flatene for dannelsen av den horisontale forbindelsen.

I to panelers forbundne tilstand ligger langs to komplementære sidekanter den første og tredje anleggsflate, den andre og fjerde anleggsflate, den første og tredje passflate og de andre og fjerde passflater parvist mot hverandre.

Ifølge oppfinnelsen har man erkjent at

- den andre passflaten og den fjerde passflaten i tverrsnitt skal ha en sirkelsegment-formet kontur, idet sirkelens midtpunkt ligger i området til sidekantenes øvre avsnitt og sirkelen har en gitt radius fra midtpunktet, at den andre anleggsflaten og den fjerde anleggsflaten har en avstand fra midt punktet som er større enn radien, og at den andre anleggsflates og den fjerde anleggsflates avstand fra midtpunktet øker i retning mot den nedre leppes distale ende.

Dette betyr at når to panel skal forbindes langs en første sidekant og en andre sidekant, blir et nytt panel med en andre sidekant først ført frem i en vinkel mot den første sidekanten på et allerede på gulvet liggende panel. Da vil det første panel og det andre panel ha anlegg i området ved sidekantenes øvre hjørne samtidig som den fremre enden til den fjerde passflaten ved fjæren ligger an mot den nedre leppen. Under den etterfølgende nedsvinging av det andre panelet i forhold til det første panelet vil den fjerde passflate gli langs den andre passflaten. Dette fordi disse passflater danner et sirkelsegment og panelene ligger an mot hverandre i området ved midtpunktet og kan svinges om dette midtpunktet. Det betyr at under bevegelsen vil det ikke være nødvendig med noen spesielle kraftutøvelser og at de andre og fjerde passflater ikke trykkes for sterkt mot hverandre.

Under den foran beskrevne svingebevegelse vil den andre og fjerde anleggsflaten ha innbyrdes avstand, hvilket sikres med den nye geometri ifølge oppfinnelsen. Fordi den andre anleggsflaten og den fjerde anleggsflaten har en kontur hvor avstanden til dreiebevegelsens midtpunkt stadig øker i retning av den nedre leppes distale ende, vil det således ikke foreligge noen flater som får innbyrdes anlegg før slutten av svingebevegelsen. Geometrien er valgt slik at først etter avslutningen henholdsvis på grunn av fremstillingstoleranser først like før avslutningen av svingebevegelsen, vil den andre anleggsflaten få berøring med den fjerde anleggsflaten.

I forbindelse med beskrivelsen av profilgeometrien skilles det mellom vertikal låsing og horisontal forbindelse. Dette skjer for å tydeliggjøre at det ved not-fjærforbindelsen i tillegg til en formslutning også kan dreie seg om en presspasning, det vil si at det kan tilveiebringes en meget fast vertikal forbindelse, altså en låsing. Derimot representerer de horisontale forbindelsesmidler bevisst bare midler for tilveiebringelse av en formsluttende forbindelse, en forbindelse som innenfor fremstillingstoleransene altså ikke kan medføre en presspasning. Denne kombinasjonen bestående av en presspasning for den vertikale låsing og av en formslutning for den horisontale forbindelse har en egen oppfinnerisk karakter, uavhengig av den konkrete profilutforming.

De foran beskrevne paneler kan bestå av ulike materialer og materialsammensetninger. Som tremateriale for laminat-gulvpanel kan det blant annet anvendes et laminat, en middels tett fiberplate (MDF), en høytett fiberplate (HDF), en sponplate eller såkalte oriented strand boards (OSB). Panelene kan også bestå av trevirke i form av parkett-staver eller -paneler eller av et plastmateriale. Særlig er her kjernelag av polyetylen (PE) isolasjonsmatter, styropor, polyuretan-hårdskum eller polystyrol-hårdskum aktuelle.

Foreliggende oppfinnelse skal nå forklares nærmere i form av utførelseseksempler, under henvisning til tegningen hvor

fig. 1-4 viser et første utførelseseksempel i tverrsnitt,

fig. 5-8 viser et andre utførelseseksempel i tverrsnitt,

fig. 9-11 viser et tredje utførelseseksempel i tverrsnitt,

fig. 12 viser et fjerde utførelseseksempel i tverrsnitt,

fig. 13 viser et femte utførelseseksempel i tverrsnitt,

fig. 14 viser et sjette utførelseseksempel i tverrsnitt, og

fig. 15 viser et syvende utførelseseksempel i tverrsnitt.

Figurene 1 til 4 viser et første utførelseseksempel av oppfinnelsen. Fig. 1 viser den nøyaktige profilgeometrien til de innbyrdes forbundne paneler. Fig. 2 og 3 viser separat den første og den andre sidekanten og fig. 4a til 4c viser svingebevegelsen når de to sidekanter føyes sammen.

I fig. 1 er det vist to panel. Disse er forsynt med innbyrdes korresponderende sidekanter og kan forbindes mekanisk med hverandre. Oppfinnelsen vedrører riktig nok i hovedsaken et enkelt panel i og for seg, slik at nedenfor beskrives et panel med to ulike sidekanter ved hjelp av to i fig. 1 ved siden av hverandre avbildede paneler, hvis sidekanter er separat vist i fig. 2 og 3.

Panelet 2 har som vist i fig. 2 en første sidekant 4 og som vist i fig. 3 en motliggende andre sidekant 6.

Den første sidekanten 4 har en første anleggsflate 8, anordnet ved den første sidekants 4 øvre ende.

Videre er det utformet en not 10, med en øvre leppe 12 som begrenser noten 10 oppad, og med en nedre leppe 15 som begrenser noten 10 nedad. Den nedre leppes 14 distale ende rager ut over den øvre leppes 12 distale ende.

En første passflate 16 er anordnet på den øvre leppe 12, og en andre passflate 18 er anordnet på den nedre leppen 14 i området ved notbunnen 20.

En andre anleggsflate 22 er anordnet på den nedre leppen 14, i området ved leppens distale ende.

Den andre sidekanten 6 har en tredje anleggsflate 24 ved den øvre enden.

Dessuten er det ved den andre sidekanten 6 utformet en fjær 26. Denne fjær har en tredje passflate 28 på oversiden og en fjerde passflate 30 på undersiden.

En fjerde anleggsflate 32 er anordnet i en avstand fra den distale enden ved fjærens 26 underside.

I den i fig. 1 viste forbundne tilstand av to komplementære sidekanter 4 og 6 ligger den første anleggsflate 8 og den tredje anleggsflate 24, den andre anleggsflate 22 og den fjerde anleggsflate 32, den første passflate 16 og den tredje passflate 28 så vel som den andre passflate 18 og den fjerde passflate 30 parvist an mot hverandre.

Ifølge oppfinnelsen har den andre passflaten 18 og den fjerde passflaten 30 en sirkelsegmentformet kontur sett i tverrsnittet. Midtpunktet Mi i sirkelen ligger i området til sidekantenes 4 og 6 øvre avsnitt og sirkelen har en radius Ri ut fra midtpunktet Mi. I en tredimensjonal betraktning har altså den andre passflaten 18 og den fjerde passflaten 30 en delsylindrisk form.

Videre har den andre anleggsflaten 22 og den fjerde anleggsflaten 32 en avstand A fra midtpunktet Mi som er større enn radius Ri. Dessuten øker avstanden A fra midtpunktet Mi i retning mot den nedre leppes 14 distale ende. Dette er anskueliggjort ved hjelp av de inntegnede avstandspiler ai, a og & 2. Den nærmest mot bunnen liggende avstand ai er kortere enn enhver videre avstand a, som på sin side er mindre enn den lengst ytterst liggende avstand & 2. Med andre ord øker avstanden a innenfra og i retning mot den nedre leppes distale ende. Økningen er jevn.

For å tydeliggjøre dette er det i fig. 1 inntegnet en stiplet hjelpelinje H. Denne kjennetegner et sirkelsegment som begynner ved det innerste punktet på anleggsflatene 22 og 32 og har en radius ai. Den foran beskrevne geometri ses tydelig ut fra den økende avstand mellom hjelpelinjen H og anleggsflatene 22 og 32.

Svingebevegelsen under forbindelsen av to sidekanter blir nærmere forklart under henvisning til fig. 4a til 4c.

I fig. 4a ligger et første panel 2 på gulvet i en horisontal stilling og fra høyre bringes et ytterligere panel 2 inn til anlegg mot det første panelet 2. De to øvre hjørnene til sidekantene 4 og 6 berører hverandre og passflatens 30 fremre område ligger an mot passflaten 18. I denne stillingen har anleggsflatene 22 og 32 en innbyrdes avstand, slik spalten i fig. 4a viser. Det samme gjelder for passflatene 16 og 28 og for anleggsflatene 8 og 24.

I fig. 4b er panelene 2 svingt videre mot hverandre, men svingebevegelsen er ennå ikke ferdig avsluttet. Passflatene 18 og 22 ligger an mot hverandre over et lengre avsnitt enn i fig. 4a mens anleggsflatene 22 og 32 fortsatt har en innbyrdes avstand. Sistnevnte avstand er imidlertid mindre enn som vist i fig. 4a. Det samme gjelder også for passflatene 16 og 28 så vel som for anleggsflatene 8 og 24.

I den i fig. 4c viste stilling er svingebevegelsen avsluttet og de beskrevne passflatepar og anleggsflatepar ligger an mot hverandre.

På denne måten er det mellom noten 10 og fjæren 26 tilveiebragt en formsluttende forbindelse eller eventuelt ved tilsvarende dimensjonering av elementene, en presspasning. I området til anleggsflateparene 8, 24 så vel som 22, 32 er det innenfor fremstillingstoleransene tilveiebragt en ren formsluttende forbindelse.

De for forbindelsen vesentlige passflater og anleggsflater vil altså ikke utsettes for større belastninger under tilveiebringelsen av forbindelsen, og to paneler kan bringes til innbyrdes inngrepssamvirke langs sidekantene uten fare for å beskadige låse- og forbindelseselementene.

Som vist i fig. 1 ligger midtpunktet Mi i sidekantenes 4 og 6 øvre hjørne. Derved er man sikret at passflatene 18 og 20 kan gli mot hverandre under svingebevegelsen og ikke kiles fast i hverandre. Svingebevegelsen hindres altså ikke av passflatene 18 og 30.

I en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse, vist i figurene 1 til 4, har den andre anleggsflaten 22 og den fjerde anleggsflaten 32 en krummet kontur sett i tverrsnittet. Derved oppnås at i området ved den nedre leppes 14 distale ende vil konturen til anleggsflatene 22 og 32 forløpe så steilt som mulig, slik at det muliggjøres en god forbindelse i den horisontale retningen.

Særlig har den andre anleggsflaten 22 og den fjerde anleggsflaten 32 i tverrsnitt i det minste avsnittsvist en sirkelsegmentformet kontur. Sirkelens midtpunkt M2er anordnet i en avstand b (se fig. 1) fra det første midtpunkt Mi i retning mot den nedre leppes 14 distale ende, altså i fig. mot høyre, og er anordnet på panelets 2 overside 36. Radius r2for anleggsflatenes 22 og 32 kontur er således større enn radius ri eller er lik radius ri. Derved sikres i alle tilfeller at avstanden a for anleggsflatene 22 og 32 øker jevnt mot høyre i tegningsfigurene.

Under bestemte forutsetninger er det sågar mulig at radius r%for anleggsflatenes 22 og 32 kontur kan velges mindre enn radius ri. Derved oppnås et steilere forløp av anleggsflatene 22 og 32 i området ved den nedre leppes 14 distale ende.

Likeledes vil det være mulig å velge et elliptisk tverrsnitt for anleggsflatene 22 og 32. Dette vil medføre at den øvre utragende enden av den nedre leppen får et økende steilt forløp hvorved den horisontale forbindelse bedres.

Nedenfor skal flere utførelsesformer belyses, med utgangspunkt i det første utførelses-eksempel. I tegningsfigurene er det for trekk som gjenfinnes i det første utførelses-eksempel, benyttet de samme henvisningstall. Trekk som har avvik sammenlignet med det første utførelseseksempel, er gitt en eller flere apostrofer i tillegg. Nedenfor skal bare forskjellene relativt det første utførelseseksempel belyses. De i forbindelse med det første utførelseseksempel nevnte særegenheter og fordeler gjelder derfor også for de andre utførelseseksemplene, uten at dette nevnes spesielt.

I fig. 5 til 8 er det vist et andre utførelseseksempel av et panel 2 ifølge oppfinnelsen. Til forskjell fra det første utførelseseksempel har her den andre anleggsflaten 22" og den fjerde anleggsflaten 32" i tverrsnitt en rettlinjet og i retning mot den nedre leppes 14 distale ende skrått oppad stigende kontur. Dette kan man se i figurene 5 til 7.

Til tross for denne forskjellen relativt den første utførelsen, er man sikret at avstanden for anleggsflaten 22" og 32" til midtpunktet Mi øker i retning utover. Dette er i fig. 5 antydet ved hjelp av de inntegnede avstandspiler ai, a og & 2 og hjelpelinjen H.

Den i fig. 8a til 8c viste svingebevegelse er i hovedsaken som i det første utførelseseksempel. Også her vil fremfor alt anleggsflaten 22'' og 32'' først få innbyrdes anlegg ved avslutningen av svingebevegelsen.

Ellers gjelder for fig. 5 til 8 de samme betraktninger som er gitt foran i forbindelse med den i fig. 1 til 4 viste første utførelse.

Fig. 9 til 11 viser nok et utførelseseksempel. Dette representerer i hovedsaken en kombinasjon av trekk fra de to første utførelseseksempler. Anleggsflatene 22"' og 32"' er satt sammen av et krummet, særlig sirkelsegmentformet avsnitt 22"'a henholdsvis 32"'a og et rettlinjet avsnitt 22"'b henholdsvis 32"'b.

Det i fig. 12a til 12c viste utførelseseksempel har identiske passflater og anleggsflater som i det første utførelseseksempel i fig. 1 til 4.

I tillegg er det i området ved den første anleggsflaten 8 innfestet en listforsterkning 34. Denne listen er av et elastisk materiale, særlig plast, eksempelvis et PVC-materiale, og har en geometri som beskrevet nedenfor.

Listen 34 flukter med panelets 2 overside 36 og rager litt utover den første anleggsflaten 8. Under den i fig. 12a til 12c viste svingebevegelse vil listen 34 trykkes sammen i retning mot oversiden 36 under påvirkning av den økende anleggskraft som kommer til virkning med anleggsflaten 24. Derved dannes det en avtettet forbindelse mellom sidekantene 4 og 6, idet det her som følge av listens 34 elastisitet tilveiebringes en mot anleggsflatene 22 og 32 virkende kraft. Listen 34 er synlig utenfra og kan benyttes for optiske formål.

Listen 34 kan også være festet i området ved den andre anleggsflaten 24, slik at den under svingebevegelsen trykkes mot anleggsflaten 8.

Det i fig. 13a til 13c viste utførelseseksempel har de samme passflater og anleggsflater som i det første utførelseseksempel i fig. 1 til 4.

I tillegg er det i området ved den andre anleggsflaten 22 anordnet et elastisk element 38 som rager litt opp fra den andre anleggsflaten 22. Dette elastiske elementet 18 er av et elastisk materiale, særlig et plastmateriale, eksempelvis et PVC-materiale, og har den nedenfor beskrevne geometri.

Det elastiske elementet 38 er lagt inn i anleggsflaten 22 og rager litt ut fra anleggsflaten 22. Under den i fig. 13a til 13c viste svingebevegelse trykkes det elastiske elementet 38 i retning mot anleggsflaten 22 under påvirkning av den økende anleggskraft som anleggsflaten 32 utøver. Derved vil det som følge av elementets 38 elastisitet tilveiebringes en mot anleggsflatene 8 og 24 virkende kraft.

Det elastiske elementet 38 kan også være anordnet i området til den fjerde anleggsflaten 32, slik at det under svingebevegelsen skjer en sammentrykning av elementet med den økende anleggskraft som anleggsflaten 22 vil gi.

Som vist i fig. 1, 4c, 5, 8c, 1 lc, 12c, 13c og 14c, vil det i den forbundne tilstand bli dannet et hulrom 40 mellom de motliggende andre og fjerde passflater 18 og 30 og de mot hverandre anliggende andre og fjerde anleggsflater 22 og 32. Et slikt hulrom representerer bare en mulig løsning. Det er naturligvis også mulig å velge profilgeometrien slik at passflaten 18 og anleggsflaten 22 så vel som passflaten 30 og anleggsflaten 32 går glatt over i hverandre.

Fortrinnsvis er det i hulrommet 40 fra fabrikkanten innlagt et limsjikt 42, slik at det når sidekantene 4 og 6 føyes sammen, oppstår en klebende forbindelse som motvirker en bevegelse av sidekantene fra hverandre, i tillegg til den virkning som låse- og forbindelseselementene gir.

Som lim kan man her benytte alle vanlige limsorter som egner seg for en anbringelse på forhånd.

Limet kan således være et lett anbringbart lim, et helsyntetisk lim, et universallim eller et anaerobt lim. Et anaerobt lim medfører den fordelen at det bare herder i fraværet av luft og at herdingen således først skjer etter at fugeflatene er lagt an mot hverandre og tverrkantene er forbundne med hverandre.

Særlig foretrukket kan limet eller klebematerialet være et kontaktlim hvis klebevirkning først utvikler seg når limet påvirkes av trykkrefter. Et slikt kontaktlim medfører den fordelen at et fra fabrikanten i hulrommet 40 innlagt lim først aktiveres når de korresponderende motflater aktiveres, det vil si berører hverandre, og limet således ikke virker forstyrrende under monteringen.

Ifølge en ytterligere foretrukket utførelsesform kan det som lim benyttes et tokomponent-reaksjonslim, hvis klebevirkning først oppstår når de to komponenter bringes sammen. Det vil da være særlig fordelaktig dersom den ene komponenten anordnes i form av kapsler, idet disse kapslene ødelegges ved en ytre påvirkning, ved eksempelvis trykk- eller skjærkrefter, og på den måten får kontakt med den andre komponenten, slik at klebemiddelet kan virke. Klebemiddelet eller limet aktiveres således først når fugeflatene får kontakt under leggingen og den nødvendige trykk- eller skjærkraft bringes til virkning på kapslene. Et slikt reaksjonslim, hvor den ene komponenten er innkapslet, muliggjør for det første en montering som ikke hindres av klebende flater langs tverrkantene, og for det andre at limet kan legges inn allerede under fremstillingen av panelene, uten fare for at limet skal ødelegges ved lang tids lagring. Hos fabrikanten kan det naturligvis også innlegges andre lim.

Fig. 15 viser nok et utførelseseksempel av en profil ifølge oppfinnelsen. Det er benyttet de samme henvisningstall for å betegne de samme detaljer som beskrevet foran. Forskjellen relativt det i fig. 1 til 4 viste utførelseseksempel ligger i plasseringen av midtpunktet M2.

Også her har den andre anleggsflaten 22 og den fjerde anleggsflaten 32 i tverrsnitt og i det minste avsnittsvist en sirkelesegmentformet kontur. Sirkelens midtpunkt M2er anordnet i en avstand b (se fig. 15) fra det første midtpunkt 1, i retning mot leppens 14 distale ende, altså mot høyre i tegningsfiguren. Midtpunktet ligger her imidlertid ikke på panelets 2 overside 36, men inne i panelets 2 materiale. Derved muliggjøres at radius r2for anleggsflatenes 22 og 32 kontur kan velges mindre enn radius ri. Dette gir et steilere eller brattere forløp for anleggsflatene 22 og 32 i området ved den nedre leppes 14 distale ende. Betingelsen, at avstanden a skal øke i den nedre leppes 14 distale retning, gjelder også her.

Claims

1. Panel, særlig gulvpanel, egnet til å forbindes mekanisk med andre, likeartede paneler, med en første sidekant (4) og en motliggende andre sidekant (6), - med en første anleggsflate (8), anordnet ved den første sidekants (4) øvre ende, - med en not (10), utformet ved den første sidekant (4), - med en øvre leppe (12), som begrenser noten (10) oppad, med en nedre leppe (14), som begrenser noten (10) nedad, idet den nedre leppens distale ende rager ut over den øvre leppes (12) distale ende, - med en første passflate (16), anordnet ved den øvre leppen (12), - med en andre passflate (18), anordnet ved den nedre leppen, i området ved notbunnen (20), - med en andre anleggsflate (22), anordnet ved den nedre leppen (14), i området ved den distale enden, - med en tredje anleggsflate (24), anordnet ved den andre sidekants (6) øvre ende, med en fjær (26), utformet ved den andre sidekanten (6), - med en tredje passflate (28), anordnet ved fjærens (26) overside, - med en fjerde anleggsflate (32), anordnet i en avstand fra den distale enden ved fjærens (26) underside, idet i forbundet tilstand av to paneler ligger langs to komplementære sidekanter (4, 6) den første anleggsflate (8) og den tredje anleggsflate (24), den andre anleggsflate (22) og den fjerde anleggsflate (32), den første passflate (16) og den tredje passflate (28) så vel som den andre passflate (18) og den fjerde passflate (30) parvist an mot hverandre, - den andre passflaten (18) og den fjerde passflaten (30) i tverrsnitt har en sirkelsegmentformet kontur, idet midtpunktet (Mi) til sirkelen ligger i området til sidekantenes (4, 6) øvre avsnitt og sirkelen har en radius (ri) fra midtpunktet (Mi),karakterisert vedat den andre anleggsflaten (22) og den fjerde anleggsflaten (32) har en avstand (a) fra midtpunktet (Mi) som er større enn radiusen (ri), og at avstanden (a) fra midtpunktet (Mi) øker i retning mot den nedre leppes (14) distale ende.

2. Panel ifølge krav 1,karakterisert vedat midtpunktet (Mi) stemmer overens med det øvre hjørnet til sidekantene (4, 6).

3. Panel ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den andre anleggsflaten (22) og den fjerde anleggsflaten (32) i tverrsnitt og i det minste avsnittsvist har en krummet kontur.

4. Panel ifølge krav 3,karakterisert vedat den andre anleggsflaten (22) og den fjerde anleggsflaten (32) i tverrsnitt og i det minste avsnittsvist har en sirkelsegmentformet kontur.

5. Panel ifølge krav 4,karakterisert vedat sirkelens midtpunkt (M2) er anordnet i en avstand (b) fra det første midtpunktet (Mi), i retning mot den nedre leppes (14) distale ende.

6. Panel ifølge krav 5,karakterisert vedat sirkelens midtpunkt (M2) er anordnet i området ved oversiden (36).

7. Panel ifølge krav 5,karakterisert vedat sirkelens midtpunkt (M2) er anordnet i en avstand fra oversiden (36).

8. Panel ifølge et av kravene 4 til 7,karakterisert vedat radiusen (r2) til den andre anleggsflates (22) og den fjerde anleggsflates (32) kontur er større enn radiusen (rx) eller lik radius (ri).

9. Panel ifølge et av kravene 4 til 7,karakterisert vedat radius (r2) for den andre anleggsflates (22) fjerde anleggsflate (32) kontur er mindre enn radius (ri).

10. Panel ifølge et av kravene 1 til 9,karakterisert vedat den andre anleggsflaten (22) og den fjerde anleggsflaten (32) i tverrsnitt og i det minste avsnittsvist har en rettlinjet kontur.

11. Panel ifølge krav 1 eller 2,karakterisert vedat den andre anleggsflaten (22) og den fjerde anleggsflaten (32) i tverrsnitt har en rettlinjet og i retning av den nedre leppes (14) distale ende skrått oppover stigende kontur.

12. Panel ifølge et av kravene 1 til 11,karakterisert vedat i området ved den første anleggsflaten (8) eller den andre anleggsflaten (24) er det innfestet en list (34).

13. Panel ifølge krav 12,karakterisert vedat listen (34) flukter med panelets overside (36) og rager litt opp fra den første anleggsflaten (8) henholdsvis den andre anleggsflaten (24).

14. Panel ifølge et av kravene 1 til 13,karakterisert vedat i området ved den andre anleggsflaten (22) og/eller i området ved den fjerde anleggsflaten (32) er det anordnet et elastisk element (38), hvilket element rager litt ut fra den andre henholdsvis fjerde anleggsflate (22, 32).

15. Panel ifølge et av kravene 1 til 14,karakterisert vedat i den forbundne tilstand er det dannet et hulrom (40) mellom de innbyrdes motliggende andre og fjerde passflater (18, 30) og de innbyrdes motliggende andre og fjerde anleggsflater (22, 32).

16. Panel ifølge krav 15,karakterisert vedat det hos fabrikanten er anordnet et limsjikt (42) i hulrommet (40).