NO327803B1 - Gasslofteventil med variabel munningsapning for hoy mengdestrom og avtagbar kraftkilde som fremgangsmate for dens anvendelse - Google Patents

Description

BESLEKTEDE SØKNADER

Denne søknad krever å dra nytte av US midlertidige søknad nr 60/023.965, inngitt 15. august 1996, US ikke-midlertidige søknad nr 09/097.897, inngitt 16. juni 1998 og utgjør en delvis fortsettelse av US søknad med serie nr 08/912.150, inngitt 15. august 1997.

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

1. Oppfinnelsens område

Foreliggende oppfinnelse gjelder ferdigstillingsutstyr for underjordiske brønner og nærmere bestemt et apparat for å løfte hydrokarboner fra underjordiske formasjoner ved hjelp av gass og med høy fremstillingstakt. I tillegg er utførelser av uavhengige og avtakbare drivenheter angitt.

2. Beskrivelse av beslektet teknikk

Kunstig løfteutstyr, som lenge har vært kjent av fagkyndige på området av oljebrønnsproduksjon, anvendes for å bidra til trekk av fluider fra underjordiske geologiske formasjoner. Den mest ideelle brønn for en bedrift som er beskjeftiget med fremstilling av olje, er en brønn som gir naturlig utstrømning uten hjelpe-midler. Brønner som utbores i ny felter har denne fordel. I dette ideelle tilfelle er trykket fra produksjonsformasjonen større enn det hydrostatiske trykk av fluidet i borebrønnen, hvilket da vil tillate utstrømning fra brønnen uten kunstig løft. Etter hvert som en oljebærende formasjon modnes og en viss vesentlig prosentandel av produktet er utvunnet, vil en reduksjon av formasjonstrykket finne sted. Med denne reduksjon av formasjonstrykket vil derfor også hydrokarbonutstrømningen likeledes bli redusert frem til et punkt hvor det ikke lenger vil foreligge noen ut-strømning uten hjelp, på tross av at det fremdeles foreligger vesentlige volumer av verdifullt produkt på plass innenfor et oljebærende stratum. I oljebrønner hvor denne type produksjonsnedsettelse finner sted, eller det tilfelle formasjonstrykket er lavt til å begynne med, er det vanlig å anvende kunstig løft for å øke uttaket av olje fra formasjonen. Denne søknad gjelder først og fremst en viss type kunstig løft som kalles «gassløft». Gassløft har lenge vært kjent for fagkyndige på området, slik som fra US patent nr 2.137.441 inngitt i november 1938. Andre patenter med samme historiske betydning er US patenter nr 2.672.827, 2.679.827, 2.679.903 og 2.824.525, som alle er felles overdratt til foreliggende søker. Andre senere utviklinger innenfor dette området omfatter US patenter nr. 4.239.082 og 4.360.064 som er felles overdratt, så vel som 4.295.796, 4.625.941 og 5.176.164. Skjønt disse patenter alle bidrar til å fremme den teknikk som gjelder gassløfteventiler i brønner, så åpenbarer og belyser senere trender i ut-borings- og ferdigstillingsteknikker begrensninger som lenge har vært erkjent innenfor denne senere utviklede teknologi.

Det økonomiske klimaet innenfor oljeindustrien i 1990-årene krever at de oljeproduserende selskaper skal fremstille mer olje, og som det nå vil være eksponentielt mer vanskelig å utvinne, på kortere tid og uten økte priser for for-brukerne. En vellykket teknikk som for tiden utnyttes er avvikende og horisontal brønnutboring, som mer effektivt er i stand til å tømme hydrokarbonholdige formasjoner. Denne produksjonsøkning gjør det nødvendig å bruke produksjonsrør-ledninger med større omfang. I tidligere år var f.eks. produksjonsrørledninger med diameter 6 cm mest vanlig. I dag ligger imidlertid rørledningsdiameterne i anlegg til havs innenfor området 11,5-17,75 cm. Skjønt mer olje kan fremstilles ved hjelp av så omfangsrike rørledninger, har som et resultat av dette vanlige gassløfte-teknikker nådd eller overskredet sin driftsgrense.

For å kunne produsere olje ved anvendelse av gassløft, må nøyaktig volum og hastighet for den gass som strømmer oppover gjennom rørledningen opprettholdes. Gass som drives inn i den hydrostatiske væskesøyle nedsetter søylens totale densitet og trykkgradient og muliggjør derfor utstrømning fra brønnen. Etter hvert som rørledningsomfanget øker, så vil det gassvolum som kreves for å holde brønnen i utstrømningstilstand øke med kvadratet av den økte rørlednings-diameter. Hvis volumet av den gass som løfter oljen ikke opprettholdes, så vil den produserte olje falle tilbake nedover i rørledningen og brønnen vil da lide av en tilstand som vanligvis er kjent som «opplasting». Hvis gassvolumet er for stort, så vil omkostningene i forbindelse med kompresjonen og opprettholdelse av gass-løfteren bli en vesentlig prosentandel av produksjonsomkostningene. Som en følge av dette vil størrelsen av gassinndrivingstverrsnittet i gassløfteventilen være av avgjørende betydning for stabil drift av brønnen. Tidligere kjente gassløfte-ventiler anvendte åpninger med fast diameter innenfor et dimensjonsområde opp til 6,35 mm, hvilket kan være utilstrekkelig for optimal produksjon ved rørledninger med stor diameter. Denne størrelsesbegrensning er diametrisk bestemt av gass-løfteventilens påkrevde begrensede omfang, samt posisjonen av dens driv-mekanisme, som hindrer fullt utboringstverrsnitt gjennom ventilen for maksimal strømning.

Fordi brønnens tilstander og gassløftefordringene varierer med tiden, så vil også de fagkyndige på det område som gjelder brønndrift også være stadig opp-merksomme på det kompromiss som gjelder utbalansering av brønneffektivitet med de omkostninger som har sammenheng med inngrep for å installere de mest optimale gassløfteventiler etter hvert som brønntilstandene forandres med tiden. Brønninngrep med kostbare, og spesielt da i rask produksjonsøkende anlegg til havs eller undersjøiske brønner, slik at en ventil som kan anvendes over hele brønnens levetid, og hvis åpningstverrsnitt og tilsvarende mengdestrøm kan justeres i samsvar med varierende nedhullstilstander, utgjør et lenge følt og uopp-fylt behov innenfor oljeindustrien. Det foreligger således et behov for en ny gass-løfteventil som har en gassinndrivningsåpning som er tilstrekkelig stor til å kunne drive inn et tilstrekkelig stort gassvolum til å løfte oljen innenfor en produksjonsrør-ledning med stor diameter. Det er også et behov for en annen og ny driv-mekanisme for gassløfteventiler og som ikke vil hindre strømningen av innsprøytet gass gjennom ventilen.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Den foreliggende oppfinnelsen vedrører en gassløfteventil for bruk i en underjordisk brønn. Gassløfteventilen omfatter et ventillegeme med gjennomgående utboring i lengderetningen for avtettet innføring i en dor. En ventil med variabel strømningsåpning i ventillegemet kan regulere fluidstrømningen i ventillegemet. En mekanisk drivsammenstilling er plassert i et nedihulls hus. Nedihulls huset er hovedsakelig parallelt med den langsgående boringen, og den mekaniske drivsammenstillingen er operativt forbundet med ventilen med variabel åpening. En elektrisk motor er forbundet med og driver den mekaniske drivsammenstillingen ved mottak av et signal fra et styringspanel for å styre bevegelsen til den mekaniske drivsammenstillingen, hvorved bevegelse av den mekaniske drivsammenstillingen styrer bevegelse av ventilen med variabel åpning.

Foreliggende oppfinnelse har som formål å overvinne de ovenfor angitte mangler og oppfylle de ovenfor beskrevne behov. I et visst aspekt kan den foreliggende oppfinnelse fremvise en gassløfteventil for bruk i en underjordisk brønn og som omfatter et ventillegeme med en langsgående utboring gjennom legemet og innrettet for avtettet innføring i en dor, en ventil med variabel tverrsnittsåpning i ventillegemet og for å regulere utstrømningen inn i legemet, samt drivmidler forbundet med ventilen med variabel åpning. Et annet trekk ved dette aspekt ved oppfinnelsen kan være at drivmidlene kan være elektromekanisk drevet og videre omfatte en mekanisk drivenhet plassert i et nedhullshus og drivende forbundet med ventilen med variabel tverrsnittsåpning, samt en elektrisk motor tilkoplet for å drive den mekaniske drivenhet etter mottak av et signal fra et reguleringspanel for å styre den mekaniske drivenhets bevegelse, slik at denne bevegelse av den mekaniske drivenhet regulerer den bevegelse som bestemmer ventilens variable åpning.

Et annet trekk ved dette aspekt ved oppfinnelsen kan være at den mekaniske drivenhet kan videre omfatte et bevegelig drivstempel og drivenheten videre kan omfatte en posisjonsføler for å angi den relative posisjon av det bevegelige drivstempel til reguleringspanelet. Et annet trekk ved dette aspekt ved oppfinnelsen kan være at gassløfteventilen kan uttakbart plasseres inne i en sidelommedor ved hjelp av redskaper på ledningskabel og kveilet rørledning. Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at gassløfteventilen etter ønske kan installeres og løsbart fjernes fra drivinnretningene.

I henhold til et annet aspekt kan oppfinnelsen utgjøres av en gassløfteventil for varierende innføring av innsprøytingsgass i en underjordisk brønn og som omfatter et ventillegeme med en gjennomgående utboring i lengderetningen for avtettende innføring i en dor, en ventil med varierende åpning i nevnte legeme for å regulere innstrømningen av innsprøytningsgass i legemet, samt en elektromagne-tisk drivsammenstilling som er driftsmessig tilkoplet ventilen med variabel åpning, slik at den mengde injeksjonsgass som innføres i brønnen gjennom ventilen med variabel åpning kan styres ved elektrisk regulering av den elektromekaniske driv-sammenstillingsbevegelse. Et annet trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen er at den elektromekaniske drivsammenstilling kan omfatte en mekanisk ledeskrue som befinner seg i et nedhullshus, samt en elektrisk motor som er koplet til og driver den mekaniske ledeskrue som følge av et mottatt signal fra et reguleringspanel.

Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at gassløfte-ventilen videre kan omfatte en elektrisk leder som forbinder reguleringspanelet med gassløfteventilen for å overføre et signal til den elektriske motor. Et annet trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen er at gassløfteventilen videre kan omfatte en posisjonsføler for å angi den relative posisjon av det bevegelige drivstempel til reguleringspanelet. Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at ventilen med variabel åpning kan stanses i mellomposisjoner mellom en fullt åpen og en fullt lukket stilling for å justere strømningen av innsprøytningsgass gjennom ventilen og ventilen med variabel åpning videre kan omfatte en karbidstamme og sete. Et annet trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at doren kan være utstyrt med minst en innsprøytningsgassport hvorigjennom injeksjonsgass kan flyte når ventilen med variabel åpning er åpen. Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at gassløfteventilen videre kan omfatte en øvre og en nedre enveissperreventil plassert på motsatte sider av ventilen med variabel åpning for å hindre eventuell fluidstrømning fra brønnen inn i gassløfteventilen.

Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at gassløfte-ventilen videre kan omfatte sperremidler for tilpasning av ventilen med variabel åpning, slik at den kan fjernutlegges og tilbaketrekkes, og ventilen med variabel åpning kan da fjernutlegges og tilbaketrekkes ved bruk av rørslange. Et annet trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen kan være at ventilen med variabel åpning kan legges ut og trekkes tilbake ved bruk av en ledningskabel. Et ytterligere trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen er at gassløfteventilen videre kan omfatte en ventilkoplingshylse. Et annet trekk ved dette aspekt av oppfinnelsen er at den elektromekaniske drivsammenstilling kan omfatte et bevegelig drivstempel som er drivende forbundet med den mekaniske ledeskrue, og det bevegelige drivstempel kan omfatte et følgeelement med inngrep innenfor et gjenget parti av den mekaniske ledeskrue.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Fig. 1A-1C er oppriss som sammen viser en elektrohydraulisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse og som er utstyrt med iboende hydraulisk utstyr samt koplet til en elektrisk leder som strekker seg fra jordoverflaten, idet krafttilførselsenheten er vist dreiet 90° for klarere visning. Fig. 2A-2C er opprisskisser som sammen viser en hydraulisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse, og som er forbundet med en enkelt hydraulisk styreledning som strekker seg ned fra jordoverflaten, hvor krafttilførselsenheten er vist dreiet 90° for klarere visning. Fig. 3A-3C er opprisskisser som sammen viser en annen hydraulisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse og som er koplet til to hydrauliske styreledninger som strekker seg ned fra jordoverflaten, og hvor krafttil-førselsenheten vist dreiet 90° for klarere visning. Fig. 4A-4C er opprisskisser som sammen viser en ytterligere hydraulisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse og som er koplet til to hydrauliske styreledninger som strekker seg nedover fra jordoverflaten, idet krafttilførselsenheten er vist dreiet 90° for klarere visning. Fig. 5A-5C er opprisskisser som sammen viser en pneumatisk-hydraulisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse og koplet til en enkel hydraulisk styreledning som strekker seg nedover fra jordoverflaten, hvor krafttilførselsenheten er vist dreiet 90° for klarere visning.

Fig. 6 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 6-6 i fig. 1B.

Fig. 7 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 7-7 i fig. 1B.

Fig. 8 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 8-8 i fig. 2B.

Fig. 9 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 9-9 i fig. 2B.

Fig. 10 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 10-10 i fig. 3B.

Fig. 11 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 11-11 i fig. 3B.

Fig. 12 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 12-12 i fig. 4B.

Fig. 13 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 13-13 i fig. 4B.

Fig. 14 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 14-14 i fig. 5B.

Fig. 15 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 15-15 i fig. 5B.

Fig. 16 er en skjematisk fremvisning av en annen utførelse av foreliggende oppfinnelse og med en avtakbar drivenhet plassert i en øvre dor samt en avtakbar variabel gassløfteventil med variabel åpning plassert i en nedre dor.

Fig. 17 er et tverrsnitt tatt langs linjen 17-17 i fig. 16.

Fig. 18 er et tverrsnitt tatt langs linjen 18-18 i fig. 16.

Fig. 19A-19C er oppriss skisser som sammen viser en elektromekanisk drevet utførelse av apparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse, og med en indre elektrisk motorutvekslingsboks og bremsesammenstilling, og som er koplet til en elektrisk leder som strekker seg nedover fra jordoverflaten, idet krafttilførsel-enheten er vist dreiet 90° for klarere visning.

Fig. 20 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 20-20 i fig. 19.

Fig. 21 viser et tverrsnitt tatt langs linjen 21-21 i fig. 19.

Skjønt oppfinnelsesgjenstanden vil bli beskrevet i forbindelse med de foretrukne utførelser, vil det forstås at oppfinnelsen ikke er ment å være begrenset til disse utførelser. Tvert imot er den ment å dekke alle alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som kan anses å ligge innenfor oppfinnelsens idéinnhold og omfang, slik som definert i de etterfølgende patentkrav.

BESKRIVELSE AV DE FORETRUKNE UTFØRELSER

I den beskrivelse som følger vil like deler gjennom beskrivelsen og på tegningene være markert med henholdsvis samme henvisningstall. Figurene er ikke nødvendigvis tegnet i korrekt målestokk, og er i visse tilfeller blitt overdrevet angitt eller forenklet for å klargjøre visse trekk ved oppfinnelsesgjenstanden. En fagkyndig på området vil erkjenne mange forskjellige anvendelser av det beskrevne apparat.

For formål innenfor denne omtale vil uttrykk som «øvre» og «nedre», «opp-hulls» og «nedhulls», samt «oppover» og «nedover» være relative betegnelser for å angi posisjon- og bevegelsesretning ved hjelp av lett gjenkjennbare uttrykk. Vanligvis vil disse uttrykk være relative i forhold til en linje trukket fra et øvre punkt ved jordoverflaten til et punkt i jordens sentrum, og vil være korrekte for bruk i rela-tivt rette vertikale borebrønner. Når borebrønnen er sterkt avvikende, slik som f.eks. fra omkring 60° fra vertikalretningen, eller eventuelt er horisontal, så vil disse uttrykk ikke gi noen mening og bør derfor ikke tas som begrensninger. Disse uttrykk brukes bare for å lette forståelsen og som en anvisning om hva posisjonen eller bevegelsen ville være i forbindelse med en vertikal borebrønn.

Fig. 1A-1C viser sammen et halvskjematisk snitt gjennom en gassløfteventil 8 som er vist i lukket stilling, og som anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), angir da et ventillegeme 10 med en utboring 12 i lengderetningen fortettende innsetting i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel strømningsåpning i legemet 10, og som alternativt tillater, hindrer eller struper fluidstrømmen (angitt ved henvisningstall 18 - se fig. 7) inn i nevnte legeme gjennom gassinnløpsporter 13 i doren 14, samt en drivinnretning, som generelt er angitt ved henvisningstallet 20 og som drives elektrohydraulisk ved bruk av en hydraulisk pumpe 22 som befinner seg i et nedhullshull 24, en elektrisk motor 26 som er forbundet med og driver den hydrauliske pumpe 22 etter mottakelse av et signal gjennom en elektrisk leder 23 som er forbundet med et reguleringspanel (ikke vist) som befinner seg på jordoverflaten. Også vist er et bevegelig temperatur/volum-kompensatorstempel 15 for forskyvning av et fluidvolum og som benyttes når drivinnretningen 20 arbeider, samt for å kompensere for trykkforandringer som forårsakes av temperaturfluktuasjoner. En solenoidventil 28 styrer bevegelsen av det trykksatte fluid som pumpes fra et reguleringsfluidreservoar 25 gjennom en sugepumpeåpning 21 og inn i en hydraulisk krets 30, som strømningsretningen for det fluid som flyter gjennom denne åpning, som er forbundet med og reagerer på virkningen fra pumpen 22. Et bevegelig hydraulisk stempel 32 reagerer på trykksignalet fra den hydrauliske krets 30 åpner og regulerer innstillingen av ventilen 16 med variabel åpning. Drivinnretningen har en posisjonsføler 34 som angir den relative posisjon av det bevegelige hydrauliske stempel 32 til reguleringspanelet (ikke vist), og en posisjonsholder 33 som er konfigurert til mekanisk å sikre at drivinnretningen 20 forblir i den stilling som ønskes av operatøren hvis betingelsene i det hydrauliske system skulle forandre seg noe under bruk. Også vist er en trykkomformer 35 som kommuniserer med den hydrauliske krets 30, og som sender ut oppsamlede data til reguleringspanelet (ikke vist) over den elektriske leder 23. Som vist i fig. 1C, kan en nedstrøms trykkomformer 19 være anordnet for å samarbeide med trykkomformeren 35 for å måle og rapportere til reguleringspanelet ethvert trykkfall over ventilen 16 med variabel strømningsåpning. Det vil være åpenbart for en fagkyndig på området at den elektriske motor 26 og nedhullspumpen 22 er blitt an-vendt for å eliminere kostnadene for å føre en reguleringsledning fra en trykkilde på overflaten. Denne viste utførelse bør ikke tas som noen begrensning. En reguleringsledning kan naturligvis føres fra jordoverflaten for å erstatte den elektriske motor 26 og nedhullspumpen 22, og vil da bli regulert på samme måte uten at derfor oppfinnelsens omfang og idéinnhold forandres. Når det er driftsmessig ønskelig å åpne ventilen 16 med variabel strømningstverrsnitt, vil et elektrisk signal fra jordoverflaten aktivere den elektriske motor 26 og den hydrauliske pumpe 22, som overfører trykk til solenoidventilen 28. Som reaksjon på stimuli fra reguleringspanelet kan solenoidventilen 28 bringes til en posisjonsinnstilling som overfører hydraulisk trykk til det bevegelige hydrauliske stempel 32 som åpner

ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt. Denne ventil 16 med variabelt strømningstverrsnitt kan stanses i mellomposisjoner mellom åpen og lukket stilling for å justere strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen, og kan holdes i stilling ved hjelp av posisjonsfolderen 33. For å lukke ventilen, behøver solenoidventilen 28 bare å bli forskjøvet til motsatt stilling for på nytt å føre hydraulisk fluid til den motsatte side av det bevegelige hydrauliske stempel 32, som derpå forskyves tilbake til lukket stilling.

Som vist i fig. 1B, kan ventilen 16 med variabel strømningsåpning omfatte karbidstamme og sete 17. Gassløfteventilen 8 kan også være utstyrt med en enveissperreventil 29 som vil hindre enhver fluidstrømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en sperre 27 slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved hjelp av velkjente metoder under anvendelse av ledningskabel eller rørslange. Som vist i fig. 6, kan denne utførelse av foreliggende oppfinnelsesgjenstand også være utstyrt med en ventilkoplingshylse 11, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for en vanlig fagkyndig på området.

Fig. 2A-2C viser sammen et halvskjematisk lengdesnitt gjennom en gass-løfteventil 8 som er vist i lukket stilling, og anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), og angir da: et ventillegeme 10 med en utboring 12 i lengderetningen for tettende innføring i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel åpning i legemet 10 og som alternativt tillater, hindrer, eller struper fluidstrømmen (vist ved henvisningstall 18 - se fig. 9) inn i nevnte ventillegeme gjennom gassinnsprøytings-porter 13 i doren 14, samt en drivinnretning som generelt er vist ved henvisningstallet 36 og som drives hydraulisk. Videre er det vist: et hydraulisk drivstempel 38 som befinner seg i et nedhullshus 40 og er drivende koplet til et bevegelig stempel 42, som i sin tur er driftsmessig forbundet med ventilen 16 med variabel strøm-ningsåpning. En fjær 44 forinnstiller nevnte ventil 16 med variabel strømnings-åpning enten i fullstendig åpen eller fullstendig lukket stilling, og en reguleringsledning 46 kommuniserer med det hydrauliske drivstempel 38 og strekker seg frem til en hydraulisk trykkilde (ikke vist). Når det er driftsmessig ønskelig å åpne ventilen 16 med variabel strømningstverrsnitt, blir hydraulisk trykk påført fra den hydrauliske trykkilde (ikke vist), som overføres nedover den hydrauliske reguleringsledning 46 til det hydrauliske drivstempel 38, som i sin tur forskyver det bevegelige stempel 42, som åpner ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt.

Denne ventil 16 med variabel strømningsåpning kan stanses i mellomstillinger mellom åpen og lukket stilling for å justere strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen, samt holdes i stilling ved hjelp av en posisjonsholder 33 som er konfigurert til mekanisk å sikre at drivinnretningen 36 forblir i den stilling som er innstilt av operatøren hvis betingelsene i det hydrauliske utstyr skulle forandres noe under bruk. Ventilen lukkes ved å utløse trykket på reguleringsledningen 46, for derved å tillate fjæren 44 å forskyve det bevegelige stempel 42, samt ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt tilbake til lukket stilling.

Som vist i fig. 2B, kan ventilen 16 med variabel strømningsåpning omfatte karbidstamme og sete 17. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en enveissperreventil 29 for å hindre enhver fluidstrømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en sperre 27, slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved hjelp av velkjente metoder under anvendelse av ledningskabel eller rørslange. Som vist i fig. 8, kan denne utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse også være utstyrt med en ventilkoplingshylse 11, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for fagkyndige på området.

Fig. 3A-3C viser sammen et halvskjematisk snitt gjennom en annen utførelse av en gassløfteventil 8 som er angitt i lukket stilling, samt anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), og angir et ventillegeme med langsgående utboring (12 for tettende innsetting i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel strøm-ningsåpning i legemet 10 og som alternativt tillater, hindrer eller struper fluid-strømningen (angitt ved henvisningstall 18 - se fig. 11) inn i nevnte ventillegeme gjennom gassinjeksjonsporter 13 i doren 14, samt en drivinnretning som generelt er vist ved henvisningstallet 48 og som drives hydraulisk. Videre er det vist: hydrauliske ledninger 50 og 51 som fører trykksatt hydraulisk fluid direkte til et bevegelig stempel 32, som er drivende forbundet med ventilen 16 med variabel strømningstverrsnitt. To reguleringsledninger 46 strekker seg frem til en hydraulisk trykkilde (ikke vist). Det bevegelige hydrauliske stempel 32 reagerer på trykksignalet fra den hydrauliske ledning 50 for «ventil åpen», og som da åpner og regulerer innstillingen av ventilen 16 med variabel strømningsåpning, mens den hydrauliske ledning 51 for «ventil lukket» avledes. Ventilen 16 med variabel åpningstverrsnitt kan stanses i mellomstillinger mellom åpen og lukket stilling for å innstille strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen, og holdes i stilling av en posisjonsholder 33 som er konfigurert for mekanisk å sikre at drivinnretningen 48 forblir i den stilling som er innstilt av operatøren i tilfelle forholdene i det hydrauliske utstyr skulle forandres noe under bruk. Lukking av den variable ventil 16 oppnås ved å sende et trykksignal nedover den hydrauliske ledning 51 for «ventil lukket», samtidig som trykket fra den hydrauliske ledning 50 for «ventil åpen» avledes.

En reguleringsport 49 for fluidforskyvning kan også være anordnet for bruk under utstyrt avtapping av ledningene 50 og 51, på en måte som vil være velkjent for vanlige fagkyndige innenfor området. Som vist i fig. 3B, kan ventilen 16 med variabel strømningsåpning omfatte karbidstamme og sete 17. Gassløfteventilen 8 kan også være utstyrt med en enveissperreventil 29 for å hindre eventuell fluid-strømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en sperre 27 slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved velkjente inngrepsmetoder ved hjelp av ledningskabel eller rør-slange. Som vist i fig. 10, kan denne utførelse av foreliggende oppfinnelsesgjenstand også være utstyrt med en ventilkoplingshylse 11, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for vanlige fagkyndige på området.

Fig. 4A-4C angir sammen et halvskjematisk lengdesnitt gjennom en gass-løfteventil 8 som er vist i lukket stilling, og anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), idet figurene viser: et ventillegeme 10 med langsgående utboring 12 fortettende innsetting i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel strømningsåp-ning i ventillegemet 10 og som alternativt tillater, hindrer eller struper fluidstrøm-ning (angitt med henvisningstallet 18 - se fig. 13) inn i nevnte ventillegeme gjennom gassinjeksjonsporter 13 i doren 14, samt en drivinnretning som generelt er

vist ved henvisningstallet 48 og som drives hydraulisk. Videre er det vist: hydrauliske ledninger 50 og 51 som fører trykksatt hydraulisk fluid direkte til et bevegelig stempel 32, som er drivende forbundet med ventilen 16 med variabel strømnings-åpning, samt to reguleringsledninger 46 som strekker seg frem til en hydraulisk trykkilde (ikke vist). Det bevegelige hydrauliske stempel 32 reagerer på trykksignalet fra den hydrauliske ledning 50 for «ventil åpen», som da åpner og regulerer innstillingene av den variable ventil 16, mens den hydrauliske ledning 51 for «ventil lukket» avledes. Ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt kan stanses i mellomstillinger mellom åpen og lukket stilling, for å justere strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen, og holdes da i stilling ved hjelp

av en posisjonsholder 33 som er konfigurert for mekanisk å sikre at drivinnretningen 20 forblir i den stilling som er innstilt av operatøren, idet det tilfelle det hydrauliske utstyr skulle blir gjenstand for mindre forandringer under bruk. Lukking av den variable ventil 16 oppnås ved å sende et trykksignal nedover den hydrauliske ledning 51 for «ventil lukket», samtidig som trykket fra den hydrauliske ledning 50 for «ventil åpen» tappes ut. Drivinnretningen av en posisjonsføler 34 som rapporterer den relative posisjon av det bevegelige hydrauliske stempel 32 til reguleringspanelet (ikke vist) over en elektrisk ledning 23. Også vist er trykkfølere 35 som står i kommunikasjonsforbindelse med de hydrauliske ledninger 50 og 51 gjennom hydrauliske trykkfølerkamre (f.eks. ledningen 51 i kommunikasjon med kammeret 9), og som overfører oppsamlede data til reguleringspanelet (ikke vist) over den elektriske leder 23.

Som vist i fig. 4C, kan en nedstrømstrykkomformer 19 være anordnet for å samarbeide med trykkomformeren 35 for å måle og rapportere til reguleringspanelet ethvert trykkfall over ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt. Som vist i fig. 4B, kan det også være anordnet en fluidforskyvningsreguleringsport 49 for bruk under avtapping av ledningene 50 og 51, på en måte som vil være velkjent for vanlige fagkyndige på dette området. Som det også er vist i fig. 4B, kan den variable ventil 16 også omfatte karbidstamme og sete 17. Gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en enveissperreventil 29 for å hindre eventuell fluid-strømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en sperre 27, slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved velkjente metoder ved hjelp av kabelledning eller rørslange. Som vist i fig. 12, kan denne utførelse av foreliggende oppfinnelse også være utstyrt med en ventilkoplingshylse, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for vanlig fagkyndige på området.

Fig. 5A-5C viser sammen et halvskjematisk lengdesnitt gjennom en gass-løfteventil 18 som er vist i lukket stilling og anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), idet disse figurer viser: et ventillegeme 10 med en langsgående utboring 12 for tettende innsetting i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel strøm-ningsåpning i ventillegemet 10 og som alternativt tillater, hindrer eller struper fluid-strømning (angitt ved henvisningstall 18 - se fig. 15) inn i nevnte ventillegeme gjennom gassinjeksjonsporter 13 i doren 14, samt en drivinnretning som generelt er vist ved henvisningstallet 52 og som drives hydraulisk. Videre er det vist: en hydraulisk ledning 54 som fører trykksatt hydraulisk fluid direkte til et bevegelig stempel 32, og som er drivende forbundet med den variable ventil 16. Hydraulisk trykk motvirkes av en trykksatt nitrogenladning inne i et spoleformet nitrogenholdig kammer 56, hvis trykk utøves gjennom en pneumatisk ledning 58, som virker på den motsatte side av det bevegelige hydrauliske stempel 32, og forspenner den variable ventil 16 til lukket stilling. Nitrogenspolekammeret 56 fylles med nitrogen gjennom en nitrogenladningsport 57. Når det er driftsmessig ønskelig å åpne den variable ventil 16, blir hydraulisk trykk tilført reguleringsledningen 54, og som da overvinner det pneumatiske trykk i den pneumatiske ledning 58 og nitrogenspolekammeret 56, og som driver det bevegelige stempel 32 oppover for å åpne ventilen 16 med variabelt strømningstverrsnitt. Som tidligere kan den variable ventil 16 stoppes i mellomstillinger mellom åpen og lukket stilling for å justere strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen, og holdes i stilling av en posisjonsholder 33 som er konfigurert til mekanisk å sikre at drivinnretningen 52 forblir i den posisjon som er innstilt av operatøren, i det tilfelle det hydrauliske utstyrs tilstand skulle forandres noe under bruk. Lukking av ventilen 16 med variabel strømningsåpning oppnås ved å uttappe trykket fra reguleringsledningen 54, hvilket da bringer det pneumatiske trykk i nitrogenspolekammeret 56 til å lukke ventilen på grunn av at dette trykk er høyere enn det hydrauliske trykk i den hydrauliske ledning 54. En ringformet port 53 kan også være anordnet gjennom veggen av doren 14, og hvorigjennom trykk kan tilføres under drift.

Som vist i fig. 5B, kan den variable ventil 16 omfatte karbidstamme og sete 17. Gassløfteventilen 8 kan også være utstyrt med en enveis sperreventil 29 for å hindre enhver fluidstrømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med enn sperre 27, slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved velkjente inngrepsmetoder og ved hjelp av kabelledning eller rørslange. Som vist i fig. 14, kan denne utførelse av foreliggende oppfinnelse også være utstyrt med en ventilkoplingshylse 11, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for vanlige fagkyndige på området.

Fig.19A-19C viser et halvskjematisk lengdesnitt gjennom en gassløfteventil 8 som er vist i lukket stilling, og anvendes i en underjordisk brønn (ikke vist), og angir: et ventillegeme 10 med en utboring 12 i lengderetningen og innrettet for avtettende innsetting i en sidelommedor 14, en ventil 16 med variabel strøm-ningsåpning i legemet 10 og som alternativt tillater, hindrer eller struper fluid-strømningen (angitt ved henvisningstall 18 - se fig. 20) inn i nevnte legeme 10 gjennom gassinjeksjonsporter 13 i doren 14, samt en drivinnretning som generelt er vist ved henvisningstallet 20 og som drives elektromekanisk ved bruk av en elektromekanisk drivsammenstilling 100, som da kan omfatte en elektrisk drevet mekanisk driver 110, og kan omfatte en ledeskrue 230 samt en kuleskruemutter 130, en kombinasjon som er drivmessig forbundet med drivstemplet 120, som i sin tur er drivende forbundet med ventilen 16. Det er også vist et bevegelig tempera-tur/volumkompensasjonsdemper 15 for å kompensere for trykkforandringer som forårsakes av temperaturfluktuasjoner. Drivstemplet 120 kan omfatte en kuleskruemutter 130 eller annet følgeelement 130 for å motta eller danne drivende inngrep med gjengene 250 som er anordnet i forbindelse med et gjenget parti 240 på ledeskruen 230. Kuleskruemutteren 130 kan enten være fast forbundet eller i et stykke med drivstemplet 120.1 det tilfelle at en kuleskruemutter 130 ikke er anordnet, kan følgeelementet 130 omfatte minst et tannhjul eller annet fremspring (ikke vist) som er integrert utformet i det legeme som danner drivstemplet 120 eller utformet i eller forbundet med en annen komponent (ikke vist), som er driftsmessig forbundet med drivstemplet 120 for å overføre rotasjonsbevegelsen av ledeskruen 230 til lateral bevegelse av drivstemplet 120, slik at det derved oppnås posisjonsinnstilling av den variable ventil 16, som er drivende forbundet med ledeskruen.

I en foretrukket utførelse som er vist i fig. 19A-19C, er bevegelsen av drivstemplet 120, og derved posisjonsinnstilling av åpningsventilen 16 frembrakt ved dreiende justering av ledeskruen 230 som er drivende forbundet med drivstemplet 120, og følgelig også med ventilen 16 med variabel strømningsåpning. Etter hvert som ledeskruen 230 dreies i en første dreieretning, beveges kuleskruemutteren 130, eller et annet følgeelement 130 i en første lateral retning, som f.eks. kan være oppover, slik at det derved f.eks. forårsakes at den variable ventil 16 åpnes etter hvert som kuleskruemutteren 130 forskyves langs ledeskruen 230 i en første retning, eller åpningsretningen. På lignende måte kan dreieretningen av ledeskruen 230 vendes om for å bringe kuleskruemutteren 130 til å vandre i en andre lateral retning, som da kan være nedover, slik at det derved f.eks. sørges for at den variable ventil 16 lukkes etter hvert som kuleskruemutteren 130 beveges langs ledeskruen 230 i den andre retning eller lukkeretningen. Ledeskruen 230 kan holdes på plass innenfor drivkammeret 270 ved hjelp av et øvre lager 170 og et nedre lager 160, som kan være plassert inne i og fast forbundet med innsiden av drivkammeret 270, eller også kan både øvre og nedre lager 160, 170 være fast koplet til drivstemplet 120.1 den foretrukne viste utførelse, hvor den er montert i øvre og nedre lager 160,170, er ledeskruen 230 anordnet inne i drivstemplet 120 og holdes på plass innenfor en utboring 125, som er utført gjennom drivstemplet 120. Inne i utboringen 125 i drivstemplet 120 er det også anordnet en kule-skrumutter 130, som da kan bestå av en ringmutter 140 og et mutterlager 150. Det bør bemerkes at mutterlageret 150 kan være et dreibart kulelager 150 eller kan omfatte minst et fast fremspring (ikke vist), som er dimensjonert og utformet til inngrep med gjengene 250 som er anordnet på det gjengede parti 240 av ledeskruen 230.

Ledeskruen 230 dreies ved bruk av en sammenstilling 200 av motorutvekslingsboks og brems, og som er anordnet inne i drivkammeret 270 sammen med drivstemplet 120 og ledeskruen 230. Sammenstillingen av motorutvekslingsboks og brems 200 drives av en elektronisk regulator 220, som kan være utført i et med sammenstillingen 200 av motorutvekslingsboks og brems eller være en separat elektronisk regulator (ikke vist). Reguleringsledningen 210 er driftsmessig innkop-let mellom sammenstillingen 200 av motorutvekslingsboks og brems og den elektroniske regulator 220 for å overføre et styresignal fra den elektroniske regulator 220 for å drive sammenstillingen 200 av motorutvekslingsboks og brems samt for å bringe denne sammenstilling 200 til etter valg å dreies mellom en første dreieretning eller åpningsretningen og en andre dreieretning eller lukkeinnretningen. Den elektroniske regulator 220 kan være anordnet enten på jordoverflaten eller plassert nedhulls i drivkammeret. I den viste utførelse er den elektroniske regulator 220 anordnet inne i drivkammeret 270 og kommuniserer med et reguleringspanel (ikke vist) på jordoverflaten over en reguleringsledning 210.

Når det er driftsmessig ønskelig å åpne den variable ventil 16, bringes et elektrisk signal fra jordoverflaten til å kommunisere med den elektriske regulator 220, hvilket aktiverer sammenstillingen av motorutvekslingsboks og brems 200, slik at denne bringes til å dreies i en første dreieretning eller åpningsretning, eller i den andre dreieretning eller lukkeretningen. Dreining av sammenstillingen 220 av motorutvekslingsboks og brems kommuniseres til ledeskruen 230 ved hjelp av en koplingsenhet 180, som kan være anordnet inne i et koplingshus 190. Et første parti av koplingsenheten 180 er drivende forbundet med sammenstillingen 200 av motorutvekslingsboks og brems 200, mens et andre parti av koplingsenheten 180 er drivende forbundet med det legeme 260 som danner ledeskruen 230.

Drivinnretningen 20 har en posisjonsføler 34 som rapporterer den relative posisjon av det bevegelige drivstempel 120 til reguleringspanelet (ikke vist). Ledeskruens geometri, som kan hjelpes av bremsevirkningen fra sammenstillingen 200 av motorutvekslingsboks og brems 200, kan selv sikre at drivstemplet 120 vil forbli i den posisjon som er ønsket av operatøren. Det kan derfor hende at posisjonsholderen 33 ikke er påkrevet i den utførelse som er vist. Det er også vist et bevegelig temperatur/volumkompensatorstempel 15 for forskyvning avfluid-volum som utnyttes mens drivinnretningen 20 er i drift og for å kompensere for trykkforandringer som forårsakes av temperaturfluktuasjoner.

Ventilen 16 med variabel strømningsåpning kan stanses i mellomposisjoner mellom åpen og lukket stilling for å innstille strømningen av løfte- eller injeksjonsgass 31 gjennom ventilen ved ganske enkelt å stoppe dreiningen av ledeskruen 230. For å åpne ventilen 16, bringes ledeskruen 230 til å dreies i en første retning eller åpningsretningen. For å lukke ventilen bringes ledeskruen 230 til å dreies i den andre retningen eller lukkeretningen.

Som angitt i fig. 19B, kan den variable ventil 16 omfatte karbidstamme og sete 17. Gassløfteventilen 8 kan også være utstyrt med en enveissperreventil 29 for å hindre enhver fluidstrømning fra brønnkanalen inn i gassløfteventilen 8. Denne gassløfteventil 8 kan også være utstyrt med en sperre 27, slik at ventilen kan fjerninstalleres og/eller trekkes ut ved hjelp av velkjente metoder og under bruk av ledningskabel eller rørslange. Som vist i fig. 20, kan også denne utførelse i henhold til foreliggende oppfinnelse også være utstyrt med en ventilkoplingshylse 11, hvis oppbygning og arbeidsfunksjon vil være velkjent for vanlige fagkyndige på området.

Fig. 16 er en skjematisk fremvisning av en foretrukket utførelse av foreliggende oppfinnelse. Det er vist en øverste og nederste sidelommedor 60 og 61 som er tettende forbundet ved hjelp av en brønnkopling 62. En drivenhet 64 som kan trekkes ut ved hjelp av rørslange eller ledningskabel er posisjonsinnstilt i den øverste dor 60, og en gassløfteventil 66 med variabel strømningsåpning er plassert i den nederste dor 61, og disse er driftsmessig sammenkoplet ved hjelp av hydrauliske reguleringsledninger 68.1 tidligere figurer er ventilen 16 med variabel strømningsåpning og i drivmekanismer som er beskrevet i fig. 1-5 vist plassert i

samme dor, hvilket gjør uttrekk av begge mekanismer vanskelig, hvis ikke umulig.

I denne utførelse er gassløfteventilen 66 med variabel strømningsåpning og den uttrekkbare drivenhet ved hjelp av elektrohydraulisk ledningskabel eller rørslange 64 i henhold til foreliggende oppfinnelse, plassert, installert og trukket ut hver for seg, men er likevel drivmessig sammenkoplet med hverandre ved hjelp av hydrauliske reguleringsledninger 68. Dette gjør det mulig å trekke ut hver mekanisme separat, ved bruk av enten metoder som er velkjent innenfor fagområdet og ved anvendelse av enten ledningskabel eller rørslange. Som vist i fig. 18, som angir et tverrsnitt langs linjen 18-18 i fig. 16, er et drivstempel 72 anordnet inntil ventilen 66 med variabel strømningsåpning i den nederste dor 61.1 ethvert annet aspekt fungerer mekanismene slik som beskrevet hittil.

Det bør bemerkes at de foretrukne utførelser som er beskrevet her utnytter en velkjent ventilmekanisme som er allment kjent som tallerkenventil for fagkyndige på det område som gjelder ventilmekanismer. Det kan imidlertid erkjen-nes at flere velkjente ventilmekanismer åpenbart kan benyttes innenfor foreliggende oppfinnelsesomfangsramme og idéinnhold. Dreibare kuler eller plugger, sommerfuglventiler, hevede spindelporter og klaffventiler er forskjellige andre vanlige ventilmekanismer som åpenbart kan anvendes for å utføre samme arbeidsfunksjon på samme måte.

Den foreliggende oppfinnelse er særlig blitt beskrevet under henvisning til de vedføyde tegninger, bør det forstås at andre og ytterligere modifikasjoner, i tillegg til de som er vist eller antydet her, også kan utføres innenfor foreliggende oppfinnelses omfangsramme og idéinnhold. Oppfinnelsen er således bare begrenset av omfanget av de etterfølgende patentkrav.

Claims (15)

1. Gassløfteventil (8) for bruk i en underjordisk brønn, og som omfatter: ventillegeme (10) med gjennomgående utboring (12) i lengderetningen og for avtettet innføring i en dor (14); en ventil (16) med variabel strømningsåpning i ventillegemet (10) for å regulere fluidstrømningen i ventillegemet (10); en mekanisk drivsammenstilling (22, 32, 110) plassert i et nedihulls hus (24), idet nedihulls huset (24) er hovedsakelig parallelt med den langsgående boringen (12), og den mekaniske drivsammenstillingen (22, 32, 110) er operativt forbundet med ventilen (16) med variabel åpening; og en elektrisk motor (26, 200) forbundet med og som driver den mekaniske drivsammenstillingen (22, 32, 110) ved mottak av et signal fra et styringspanel for å styre bevegelsen til den mekaniske drivsammenstillingen (22, 32, 110), hvorved bevegelse av den mekaniske drivsammenstillingen (22, 32,110) styrer bevegelse av ventilen (16) med variabel åpning.

2. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor den mekaniske drivenhet videre (22, 32, 110) omfatter et bevegelig drivstempel (32), og hvor drivinnretningen videre omfatter en posisjonsføler (34) for å rapportere det bevegelige drivstem-pels (32) relative posisjon til reguleringspanelet.

3. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor gassløfteventilen (8) kan uttrekkbart anbringes inne i en sidelommedor (14) ved hjelp av inngrepsredskaper i form av ledningskabel eller rørslange.

4. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor den mekaniske drivsammenstilling (22, 32, 110) omfatter: en mekanisk ledeskrue (230) anordnet i nedhullshuset (24); og den elektriske motoren (26, 200) som er koplet til og anordnet for å drive den mekaniske ledeskrue etter mottakelse av et signal fra reguleringspanelet (220).

5. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 4, og som videre omfatter en elektrisk leder (210) som forbinder reguleringspanelet (220) med den elektrisk motor (26, 300).

6. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor ventilen (16) med variabel strømningsåpning kan stanses i mellomposisjoner mellom fullt åpen og fullt lukket stilling for derved å innstille strømningen av injeksjonsgass gjennom ventilen.

7. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor ventilen (16) med variabel strømningsåpning videre omfatter karbidstamme og sete (17).

8. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og hvor doren (14) er utstyrt med minst en injeksjonsgassport (13) som injeksjonsgass strømmer gjennom når ventilen (16) med variabel strømningsåpning er åpen.

9. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og som videre omfatter en øvre og en nedre enveis sperreventil (29) plassert på innbyrdes motsatte sider av ventilen (16) med variabel strømningsåpning for å hindre eventuell fluidstrømning fra brøn-nen inn i gassløfteventilen (8).

10. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 6, og som videre omfatter en sperreinn-retning (27) for å tilpasse ventilen (16) med variabel strømningsåpning til fjernut-setting og tilbakehenting.

11. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 10, og hvor ventilen (16) med variabel strømningsåpning fjernutsettes og innhentes ved bruk av rørslange.

12. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 10, og hvor ventilen (16) med variabel strømningsåpning fjernutsettes og innhentes ved bruk av ledningskabel.

13. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 1, og som videre omfatter en ventilkoplingshylse (11).

14. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 4, og hvor den mekaniske drivsammenstilling (22, 32, 110) omfatter et bevegelig drivstempel (120), som er drivende koplet til den mekaniske ledeskrue (230).

15. Gassløfteventil (8) som angitt i krav 14, og hvor det bevegelige drivstempel (120) omfatter et følgeelement (130) i inngrep med et gjenget parti av den mekaniske ledeskrue (230).