NO20100573A1 - Strupepumpeventil - Google Patents

Abstract

Oppfinnelsen vedrører en innretning for bruk i et brønnhull, innbefattende et ytre hus (1) med to innvendige strømningspassasjer med separate innløp (11, 21), og et felles utløp (12) fra innretningen. En første passasje (10) er åpen fra innløpet (11) og til utløpet (12). Den andre passasjen (20) innbefatter en trykkbetjent ventilinnretning (30). Den andre passasjen nedstrøms for ventilinnretningen (30) fører til en ejektorformet del (1a) av passasjene, slik at det derved dannes et innvendig utløp (22) for den andre passasjen (20), som munner i den første strømningspassasjen (10).Innretningen og passasjene (10, 20) er utformet slik at et fluid i den andre passasjen (20) virker som et drivfluid i den ejektorformede delen (1a) for fluidet i den første passasjen (10), og så går ut gjennom det felles utløpet (12).

Description

Strålepumpeventil

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for bruk i et brønnhull for olje-og/eller gassproduksjon fra en formasjon, fortrinnsvis som en gassløfteventil for gassinjisering.

I noen oljebrønner er den naturlige strømmen av hydrokarboner mot overflaten ikke tilstrekkelig til å muliggjøre eller opprettholde en kommersiell produksjon. Dette kan eksempelvis skyldes hydrokarbonviskositeten og/eller -vekten, eller det faktum at trykket i oljebrønnen er for lavt til å kunne motvirke det hydrostatiske trykket til fluidet i brønnen sammen med det mottrykket som prosessinstallasjoner utøver på fluidet i oljebrønnen.

For slike oljebrønner har det derfor vært utviklet et antall systemer og ulike prinsipper for å kunne øke oljebrønnens produksjon ved hjelp av såkalte kunstig løfting. De to i dag mest vanlig anvendte systemer er vanninjeksjon og gassinjeksjon. Ved gassinjeksjon blir naturgass under høyt trykk injisert i ringrommet mellom foringen og røret. I denne forbindelsen brukes det vanligvis en trykkstyrt ventil, en såkalt gassløfteventil, for tilføring og styring eller kontroll av den gassmengden som går inn i det aktuelle produksjonsrøret. Trykkstyrte ventiler av denne typen kan også brukes ved oppstart av en brønn, med kompletteringsfluid i både brønnens ringrom og i røret. Et annet lignende anvendelsesområde vil være etter en brønnavstengning, hvor fluid har fylt i det minste deler av ringrommet, eller hvor produksjonsfluid har befunnet seg der over tid, og gass har migrert til overflaten, og hvor trykket i brønnen er for lavt til at brønnen kan begynne å produsere uten trykkstøtte ved hjelp av gassinjisering.

Hvordan disse trykkstyrte ventilene utformes og plasseres i brønnen, vil være avhengig av flere parametere. I samsvar med rørets dimensjon (diameter) og det injiseringstrykket som er tilgjengelig, tilveiebringes det såkalte gassinjiseringssteder på ett eller flere steder i røret, for oppnåelse av optimal gassinjisering. Gassløfteventilen/ventilene kan så styres eller kontrolleres i samsvar med flere ulike prinsipper, eksempelvis ved hjelp av et trykk, idet det er trykkforskjellen rundt og/eller i ventilen som vil muliggjøre en styrt åpning eller lukking av ventilen.

Disse kjente gassløfteventilene vil injisere gass i produksjonsrøret. Et probelm i forbindelse med slike injiseringer er at gassen er et relativt lavdensitetsfluid sammenlignet med de fluider som vanligvis befinner seg i produksjonsrøret. Derfor vil bare en stor mengde eller et høyt trykk gi den nødvendige støtten for fluidet i produksjonsrøret. Det vil være gunstig dersom man kan oppnå løftevirkningen med gassløfteventiler ved hjelp av en mindre mengde av eller ved hjelp av et mindre trykk for den gassen som injiseres i brønnen.

De kjente anordningene og systemene vil også bare frigjøre en strøm av høytrykksgass inn i produksjonsrøret, uten å kunne påvirke strømningens form med unntagelse av en oppbryting av hovedinjiseringsstrømmen i mindre strømmer og bobler. En slik frigjøring av høytrykksgassen vil kunne medføre at en del av høytrykksgasstrømmen vil kunne virke mot produksjonsstrømmen i produksjonsrøret (dvs. at en del av strømmen vil bli injisert i en retning nedover i produksjonsrøret), slik at derved produksjonsstrømmen reduseres. Dette gir en tilbakestrømning eller til og med innstrømming i reservoaret, dvs. at injiseringstrykket vil virke motsatt den naturlige strømningsretningen.

En hensikt med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en innretning som representerer et alternativ til vanlige gassløfteventiler eller gir øket ytelse for en gassløfteventil.

Denne hensikten oppnås med en innretning som angitt i det selvstendige patentkravet, idet ytterligere inventive trekk er angitt i de uselvstendige kravene og i den nedenfor gitte beskrivelsen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører en innretning for bruk i et brønnhull. Mer særskilt vedrører den en innretning for injisering av fluider i et brønnhull, for på den måten å kunne øke brønnproduksjonen. Innretningen innbefatter et ytre hus som har to innvendige strømningspassasjer med separate innløp, og et felles utløp. Innløpene er fordelaktig anordnet i en avstand fra utløpet, med en forlengelse av den ytre strukturen i en retning fra innløpene og til utløpet, idet passasjene strekker seg i en lengderetning av den ytre strukturen. I én utførelse kan innløpene også være anordnet ved eller nær én ende av innretningen, mens utløpet er anordnet ved eller nær den motsatte enden av innretningen, men andre utførelsesformer vil også være mulige. I samsvar med oppfinnelsen er en første passasje åpen fra innløpet til utløpet, mens den andre passasjen innbefatter en trykkbetjent ventilinnretning, og nedstrøms for ventilinnretningen fører til en ejektorformet del av passasjene, hvorved det dannes et innvendig utløp fra den andre strømningspassasjen som ender i den første strømningspassasjen. Innretningen er videre slik utformet at et fluid i den andre passasjen virker som et drivfluid i den ejektorformede delen for fluidet i den første passasjen, og går ut gjennom det felles utløpet.

I samsvar med én utførelse, kan den første passasjen i tillegg ved det interne utløpet fra den andre passasjen være utformet slik at det tilveiebringes et sugetrykk i fluidet i den første passasjen når fluid i den andre passasjen strømmer gjennom den ejektorformede delen, og ut gjennom det innvendige utløpet fra den andre passasjen.

Med en slik innretning plassert for gassinjisering i brønnen, idet den andre passasjen er anordnet i forbindelse med injiseringsgassen, og innløpet til den første passasjen er anordnet i fluidforbindelse med fluidet i produksjonsrøret, mens utløpet fører inn i produksjonsrøret, kan man trykksette injiseringsgassen, og åpne ventilinnretningen i den andre passasjen slik at injiseringsgassen derved vil strømme inn i den ejektorformede delen, og derved danne et sugetrykk i den første passasjen, og derfor også i brønnfluidet, hvilket vil bevege brønnfluid gjennom den første passasjen, og trykksette dette, og blande det med injiseringsgassen før fluidet går ut i produksjonsrøret, hvorved det tilveiebringes et løft for fluidene i produksjonsrøret. Innløpet til den første passasjen i innretningen kan fordelaktig være plassert under utløpet fra innretningen, når innretningen er plassert i en i hovedsaken vertikal del av en brønn. Dersom det ikke dreier seg om en vertikal del av en brønn, så plasseres innretningens innløp ved et sted i brønnen som befinner seg oppstrøms det stedet hvor innretningens felles utløp er. På denne måten kan brønnfluid i brønnen beveges, fordi en del av brønnfluidet oppstrøms for utløpet blir trukket inn i innretningens innløp.

I samsvar med nok et aspekt kan den første passasjen nedstrøms for det innvendige utløpet fra den andre passasjen være utformet med en økende diameter mot innretningens felles utløp. En slik utførelse vil bidra til ytterligere blanding av komponentene, og danne et større areal for innstrømmingen i produksjonsrøret med tilhørende øking av virkningen til gassinjiseringen i brønnstrømmen. Noe av hastigheten i det blandede fluidet vil også delvis bli omformet til trykk i strømmen når strømhastigheten avtar, slik at det derved dannes et øket trykk for innføringen i produksj onsrøret.

Ifølge nok et aspekt kan det felles utløpet bestå av ett utløp. Alternativt kan det være minst ett eller flere utløp fra det felles utløpet, og ut og inn i produksjonsrøret.

Ifølge nok et aspekt kan det innvendige utløpet fra den andre passasjen være anordnet sentralt i den første passasjen. Fluidet i den første passasjen vil i en slik utførelse i hovedsaken omslutte fluidet ut fra utløpet fra den andre passasjen ved dennes interne utløp. I samsvar med én utførelse kan den andre passasjen i det minste delvis være anordnet inne i den første passasjen. Den første passasjen kan i en slik utførelse være dannet som et ringrom rundt den andre passasjen. Alternativt kan den første passasjen være utformet som én eller flere passasjer som er anordnet rundt en sentralt plassert andre passasje, eksempelvis fire, seks eller syv passasjer som er eksempelvis jevnt fordelt rundt omkretsen. Alternativt kan de være gruppert rundt omkretsen. I en alternativ utførelse kan den andre passasjen omslutte den første passasjen. Utførelsen av de ulike passasjene og det innvendige utløpet, kan variere alt avhengig av fluidene som strømmer gjennom innretningen, og innretningens produksjonsmetoder.

Ifølge nok et aspekt kan det være flere innløp til den første strømningspassasjen. Dette vil kunne gi en lettere innstrømming av fluider i den første strømningspassasjen i innretningen. Den første strømningspassasjen kan også bare ha ett innløp.

Ifølge nok et aspekt kan det ytre huset innbefatte et ytre hylseelement og et indre hylseelement, med et ringrom for den første strømningspassasjen, og innerrommet i hylseelementet utgjør i det minste en del av den andre strømningspassasjen. I én utførelse kan den trykkbetjente ventilinnretningen innbefatte et ventilsete som dannes av en overflate på hylseelementet, og med et ventilelement anordnet i det minste delvis inne i hylseelementet. I én utførelse kan ventilelementet være bevegbart i hylseelementets aksialretning. Ventilelementet kan innbefatte en innvendig strømningspassasje som utgjør en del av den andre strømningspassasjen. I en slik utførelse vil strømmen i den andre passasjen når ventilinnretningen er åpen, strømme gjennom innløpet og gjennom en passasje i den innvendige hylsen, og i innløpet til ventilelementet gjennom den innvendige passasjen i ventilelementet, og ut til en passasje i det innvendige hylseelementet, og så gjennom en ringformet passasje mellom det indre hylseelementet og blokkelementet, og så ut gjennom det indre utløpet fra den andre passasjen og inn i den første strømningspassasjen. Hylseelementene og hylsedelen av ventilelementet vil ha komplementær form. I hovedsaken vil de ha et sirkulært tverrsnitt, men det kan også tenkes andre tverrsnittsformer, så som triangulære, rektangulære, heksagonale, oktagonale eller flerkantede tverrsnitt, eller kombinasjoner av disse. Disse komponentene kan ha ulike former så lenge de bare er komplementære. De ringformede avsnittene av den første og den andre passasjen kan ha et jevnt tverrsnitt rundt omkretsen, eller et ujevnt tverrsnitt. I noen utførelser kan det i hovedsaken dreie seg om en ringform, men som ikke går rundt hele omkretsen. Således kan det dreie seg om to halvdeler.

Ifølge et aspekt kan fluidet i den første fluidpassasjen være et brønnfluid, mens fluidet i den andre passasjen er et injiseringsfluid. Innretningen er utformet slik at et innløp til den første passasjen og det felles utløpet, kan tilknyttes det indre av produksjonsrøret. Innløpet til den andre passasjen kan forbindes med et injiseringsfluid, eksempelvis ringrommet i en brønn, idet ringrommet er anordnet slik at det kan trykksettes med et injiseringsfluid. I samsvar med én utførelse kan injiseringsfluidet være en gass og/eller vann. Det kan foreligge dedikerte ledninger for injiseringsfluider ned til et innløp i den andre passasjen.

Foreliggende oppfinnelse vedrører således en innretning for injisering av ulike fluider i et brønnhull, idet innretningen som følge av sin utforming vil øke en produksj onsstrøm i et produksj onsrør. Man vil forstå at innretningen også kan brukes for injisering av brønnstimulerende fluider, vanninjisering, etc., for derved å kunne behandle og/eller stimulere brønnen og/eller produksjonsstrømmen fra brønnen.

Innretningen innbefatter et ytre hult hus. Dette ytre huset kan være fremstilt som én enkelt enhet, eller kan alternativt bestå av flere sammenkoblede deler, så som en hoveddel, en nese- og/eller forlengelsesdel. Inne i det ytre huset kan det være anordnet et innvendig legeme som et ventilelement i den andre passasjen, hvilket indre legeme/ventilelement kan beveges i en lengderetning av det ytre huset. Det innvendige bevegbare legemet innbefatter minst ett innløp og utløp, idet det i det minste ene innløpet og utløpet er forbundet ved hjelp av en innvendig boring. Denne innvendige boringen kan strekke seg i bevegelsesretningen for det innvendige legemet. For å kunne lukke det i det minste ene utløpet i det innvendige legemet i en lukket tilstand for innretningen, er det anordnet et tetningssystem mellom det ytre hule huset, og det innvendige legemet. Videre kan innretningen innbefatte en låsemekanisme og tetningsmidler tilkoblet siden av det ytre huset, og for plassering i en brønn, eksempelvis i en sidelommedor (eng: side pocket mandrel).

Bevegelsen av ventilelementet/legemet skjer ved hjelp av trykkforskjell over det innvendige legemet. Trykkforskjellen tilveiebringes ved at innretningen utsettes for et trykk som virker på flater på det innvendige legemet, hvilke flater kan være eksponert mot samme eller mot ulike fluider. Disse fluidene kan være brønnfluider eller injiseringsfluider på den ene siden av det innvendige legemet, og brønnfluid på den andre siden, eller det kan dreie seg om kombinasjoner av disse mulighetene. I én utførelse av oppfinnelsen kan trykkforskjellen over det innvendige legemet også forsterkes med minst ett med et forhåndsbestemt trykk balansert elastisk element for åpning og lukking av innretningen.

Ulike deler som danner det ytre huset som nese/forlengelse/hylse/hylsedeler, er forbundet med hverandre ved hjelp av egnede midler, eksempelvis gjenger, hurtigkoblinger, inntrykkshylser, etc. Videre kan de ulike delene også være forbundet med hverandre ved hjelp av ulike midler.

Den ytre strukturen kan være forsynt med én eller flere spalter rundt den ytre omkretsen, og over lengden, og danne innløp til den første passasje gjennom innretningen, for på den måten å tillate at et fluid kan føres inn i innretningen, og/eller for å tillate at fluidet kan injiseres ut fra innretningen. Denne spalten eller disse spaltene kan være runde, ovale eller avlange. Spaltene utformes i samsvar med det eller de fluidene som skal injiseres, og i samsvar med brønnparametere, trykk, etc., og kan også være utformet for å styre strømmen gjennom spaltene.

I samsvar med nok et aspekt kan utløpet eller utløpene i det innvendige legemet og/eller det ytre hule huset være langstrakte, og fordelt over omkretsen til det indre legemet/ventilelementet, eller det ytre huset i innretningen. Fordelingen kan være jevn eller ujevn rundt omkretsen til det innvendige legemet/ventilelementet, og det ytre hule huset. Utløpenes form kan være jevn eller variere rundt omkretsen. Utløpene kan være langstrakte, med en hovedlengderetning som i hovedsaken går parallelt med en lengdeakse for ventilelementet. Utløpene kan også være langstrakte, med en hovedretning og en vinkel i forhold til lengdeaksen for det innvendige legemet, eller kan være utformet som en spiral eller en del av en spiral, eller ha en annen form.

I samsvar med et annet aspekt kan utløpene i det innvendige legemet og/eller det ytre huset være avskrånet, og vinklet vekk fra en innvendig flate, og mot en ytre flate på det innvendige legemet og/eller det ytre huset, for på den måten å oppnå en strømning fra den indre boringen og til utsiden av innretningen. Deres funksjon er å muliggjøre det injiserte fluidets evne til å kunne penetrere produksjonsstrømmen i røret, for på den måten å oppnå en bedre inkorporering av det injiserte fluidet i strømmen, i tillegg til ejektorvirkningen i innretningen.

Ifølge nok et inventivt aspekt er ventilsetet og ventilelementtetningsflaten i en åpen eller delvis åpen stilling plassert på motliggende sider av et utløp, sett i en lengderetning for innretningen. Ventilelementtetningsflaten er i hovedsaken plassert utenfor strømmen av injiseringsfluid gjennom innretningen, fordi den i en utførelsesform vil være i det minste delvis dekket av en del av det ytre huset i form av det ytre husets innvendige hylse. Ventilsetet er plassert utenfor strømmen av injiseringsfluid gjennom innretningen, og i det minste delvis dekket av ventilelementet/det indre legemet. Dette medfører at utløpene fra den andre passasjen vil være plassert mellom ventilsetet i den innvendige hylsen, og ventilelementtetningsflaten.

Ifølge nok et inventivt aspekt kan ventilelementet innbefatte en trykkflate som er eksponert mot fluidet i innretningens første passasje, slik at derved innretningen påvirkes i retning av en lukket stilling.

Ifølge nok et inventivt aspekt kan det elastiske elementet innbefatte et fjærelement anordnet i et kammer, hvilket kammer er fylt med et fluid adskilt fra fluidene både i den første og den andre passasjen i innretningen.

Oppfinnelsen vil nå bli forklart i form av et ikke-begrensende utførelseseksempel, og under henvisning til tegningen, hvor

Fig. 1 viser et tverrsnitt gjennom en første utførelse av oppfinnelsen,

Fig. 2 viser utførelsen i fig. 1 i en lukket tilstand,

Fig. 3 viser en andre utførelse, og

Fig. 4 viser en tredje utførelse.

I fig. 1 og 2 er det vist en første utførelse hvor en ventil innretning 30 i en andre passasje 20 i innretningen er vist i en åpen stilling (fig. l)og i en lukket stilling (fig. 2).

Innretningen innbefatter et ytre hus 1 hvorigjennom det går to strømningspassasjer 10, 20. Den første strømningspassasjen 10 strekker seg fra et innløp 11 i veggen i det ytre huset 1, og langs huset 1 til et utløp 12 ved en ende av huset 1. Den andre strømningspassasjen 20 strekker seg fra et innløp 21 ved en ende av huset 1, som er motliggende utløpet 12, og til et innvendig utløp 22 som ligger inne i huset 1, og som munner ut i den første strømningspassasjen 10. Dette medfører at utløpet 12 er et felles utløp fra innretningen for de to passasjene 10, 20. Det ytre huset 1 innbefatter et ytre hylseelement 2, og i dette et indre hylseelement 3.1 det indre hylseelementet 3 er det anordnet et innvendig blokkelement 4. Alle disse elementene utgjør respektive deler av det ytre huset 1, og er forbundet med hverandre. De ulike elementene som danner det ytre huset 1, kan også være utformet som en enhetlig del, eller bestå av flere deler. Mellom det ytre hylseelementet 2 og det indre hylseelementet 3, dannes det en ringformet passasje som utgjør en del av den første strømningspassasjen 10. Mellom det indre hylseelementet 3 og det indre blokkelementet 4, er det utformet et ringrom som utgjør en del av den andre strømningspassasjen 20. Inne i det indre hylseelementet 3 er det anordnet et ventilelement 31, utformet med en i hovedsaken hylseformet del, og en endedel. Ventilelementet 31 har en innvendig passasje 32, som utgjør en del av den andre strømningspassasjen 20, og har et innløp 33 ved én ende av ventilelementet, samt utløp 34 fra denne innvendige passasjen 31, og ut til det indre rommet i det indre hylseelementet 31, og den ringformede passasjen mellom det indre hylseelementet 3 og blokkelementet 4. Den andre strømningspassasjen 20 dannes således fra innløpet 21 først av det indre rommet i den indre hylsen 3, gjennom innløpet 23 og den innvendige passasjen 32 i ventilelementet 33, og den andre strømningspassasjen går ut gjennom utløp 34, og til det indre rommet i den indre hylsen 3, og så inn i ringrommet mellom den indre hylsen 3 og blokkelementet 4, og til det indre utløpet 22.

Ventilelementet 31 er anordnet bevegbart i strømningsretningen i den innvendige passasjen 32 i ventilelementet 31, dvs. at ventilelementet 31 kan bevege seg i forhold til den indre hylsen 3, og derved også i forhold til det ytre huset 1. Mellom ventilelementet 31 og den indre hylsen 3, er det anordnet et elastisk element 36 som spennpåvirker ventilelementet 1 til en stilling. Den innvendige passasjen 32 dannes av en sylindrisk tilformet del av ventilelementet 31, som er åpen i én ende og danner innløpet 33, og er lukket i den andre enden, nær utløpene 34. Utløpene 34 går gjennom veggen til den sylindriske delen. Den lukkede enden av den innvendige passasjen 32 danner en trykkflate for trykk som drivpåvirker ventilelementet 31. Den lukkede enden dannes av en endedel av ventilelementet 31. På utsiden av endedelen er det tilformet en tetningsflate 35. Denne tetningsflaten 35 har i innretningens lukkede stilling, som vist i fig. 2, samvirke med et ventilsete 33 som dannes av en flate på den indre hylsen 3. Ventilelementet 31 beveges aksialt i forhold til det ytre huset 1.1 en lukket tilstand av ventilinnretningen 30, blir endedelen av ventilelementet 31 eksponert mot en ytre trykkflate 37 av fluidet i den første strømningspassasjen 10. En del av denne ytre trykkflaten 37 vil samvirke med en stoppflate 5 på blokkelementet 4, når ventilinnretningen er åpen, for derved å holde ventilelementet 31 rolig.

Ringrommet mellom den indre hylsen 3 og blokkelementet 4 er utformet som en avsmalnende strømningspassasjedel 25, viss form vil øke hastigheten til fluidet som strømmer gjennom den andre strømningspassasjen og ut gjennom det indre utløpet 22. Den første strømningspassasjen 10 er fra innløpet 11 utformet med et første sylinderformet ringrom mellom den indre hylsen 3 og den ytre hylsen 2, og etterfølges av en avsmalnende strømningspassasjedel 13 mellom de samme hylsene, helt frem til det innvendige utløpet 22 for den andre passasjen. Dette gir en ejektorformet del la av det ytre huset, i tillegg til formen til de elementene som danner den andre strømningspassasjen, slik at det derved er tilveiebrakt en ejektor i innretningen rundt det indre utløpet 22. Dette medfører at fluid i den andre strømningspassasjen vil virke som et drivfluid, og tilveiebringe et sugetrykk i den første strømningspassasjen 10, slik at derved fluid trekkes gjennom det første innløpet 11, inn i den første strømningspassasjen 10, og ut gjennom det felles utløpet.

I den viste utførelsen er den første strømningspassasjen 10 nedstrøms for det indre utløpet 22 utformet med en del 14 som har en økende diameter, her en avkortet konus, mot det felles utløpet 12. Den største diameteren til den avkortede konusen er ved utløpet 12. Dette vil redusere hastigheten til blandingsfluidet, og derved øke blandingsfluidets trykk før det går ut fra innretningen gjennom det felles utløpet 12.

Fig. 3 viser en andre utførelse som har flere trekk til felles med den første. Nedenfor skal derfor bare forskjeller beskrives nærmere. I denne utførelsen har den første strømningspassasjen 10 et innløp 11, som ligger nærmere utløpet 12 enn tilfellet er i utførelsene i fig. 1 og 2. Innløpet 11b fører mer eller mindre direkte inn i en avsmalnende strømningspassasjedel 13 oppstrøms for den andre strømningspassasjens 20 indre utløp 22.

Oppfinnelsen er foran beskrevet i forbindelse med to ulike utførelseseksempler. En fagperson vil forstå at det kan tenkes endringer og modifikasjoner av disse utførelsene innenfor den inventive ramme som bestemt av patentkravene. I en mulig utførelse kan utførelsen i fig. 1 i tillegg til innløpet 11 også ha innløpet 11 anordnet i forhold til den første strømningspassasjen. Istedenfor en ventilinnretning som beskrevet i forbindelse med den første utførelsen, kan man isteden eksempelvis ha en kuleventil som er anordnet i den indre hylsen. Det vil også kunne være mulig å anordne den første strømningspassasjen inne i den andre strømningspassasjen. Innretningen kan utvendig være forsynt med låsemidler og tetningsmidler/flater, slik at den kan plasseres i en sidelommedor (eng: side pocket mandrel).

Claims (12)

1. Innretning for fremming av hydrokarbonproduksjonen i et brønnhull, innbefattende et ytre hus (1) med to innvendige strømningspassasjer (10, 20) med separate innløp (11, 21) og et felles utløp (12), en første strømningspassasje (10) som har fluidforbindelse med innløpet (11), og har fluidforbindelse med en hovedproduksjonsstrøm fra et brønnhull, og en andre strømningspassasje (20) som innbefatter en trykkbetjent ventilinnretning (30), idet den andre strømningspassasjen (20), nedstrøms for ventilinnretningen (30), fører til en ejektorformet del (la) av passasjene (10, 20), danner et innvendig utløp (22) fra den andre passasjen (20) og som ender i det felles utløpet (12), idet innretningen og passasjene (10, 20) er utformet slik at et fluid i den andre passasjen (20) virker som et drivfluid i den ejektorformede delen (la) for fluidet i den første strømningspassasjen (10), og så går ut gjennom det felles utløpet (12), hvilken innretning er anordnet i en sidelommedor, karakterisert vedat innretningen er utformet for føring av en fraksjon av produksjonsstrømmen fra brønnhullet og inn i den første strømningspassasjen (10), og har midler for føring av fluid inn i den andre strømningspassasjen (20), gjennom innløpet (11), for blanding av fraksjonsstrømmen med fluidet fra den andre strømningspassasjen (20) i innretningen, før strømningsblandingen returneres til hovedproduksjonsstrømmen.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert vedat den første passasjen (10) ved den andre passasjens (20) innvendige utløp (22), er utformet slik at det i fluidet i den første passasjen (10) dannes et sugetrykk når fluid i den andre passasjen (20) strømmer gjennom den ejektorformede delen (la) og ut gjennom den andre passasjens (20) innvendige utløp (22).

3. Innretning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert vedat den første passasjen (10) nedstrøms for det innvendige utløpet (22) fra den andre passasjen (20), er utformet med økende diameter mot innretningens felles utløp (12).

4. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det felles utløpet (12) innbefatter minst ett eller flere utløp.

5. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det innvendige utløpet (22) fra den andre passasjen (20) er anordnet sentralt i den første passasjen (10).

6. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den andre passasjen (20) i det minste delvis er anordnet inne i den første passasjen (10).

7. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat den første strømningspassasjen (10) har flere innløp (11).

8. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat det ytre huset (1) innbefatter et indre hylseelement (3), som danner et ringrom for den første strømningspassasjen (10), og at det indre rommet i hylseelementet (3) danner i det minste en del av den andre strømningspassasjen (20).

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert vedat den trykkbetjente ventilinnretningen innbefatter et ventilsete (23) som dannes av en flate på hylseelementet (3), og at et ventilelement (31) er anordnet inne i hylseelementet (3) og er bevegbart i hylseelementets (3) aksiale retning, hvilket ventilelement (31) innbefatter en innvendig strømningspassasje (32) som danner en del av den andre strømningspassasjen (20).

10. Innretning ifølge et av de foregående krav, karakterisert vedat et fluid i den første fluidpassasjen (10) er et brønnfluid, og at et fluid i den andre passasjen (20) er et injiseringsfluid.

11. Innretning ifølge krav 7, karakterisert vedat injiseringsfluidet er en gass og/eller vann.

12. Fremgangsmåte for fremming av hydrokarbonproduksjonen fra et brønnhull ved hjelp av innretningen ifølge kravene 1-11, karakterisert vedat fremgangsmåten innbefatter trinnene: muliggjøre at en fraksjon av en hovedproduksjonsstrøm kan gå inn i en første strømningspassasje (10) gjennom et innløp (11), og blande seg med fluidet fra en andre strømningspassasje (20), før blandingsstrømmen føres tilbake til