NO300703B1 - System til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to aksialt sammenstötende skjötedeler i en rörledning - Google Patents

Abstract

To skjøtedeler (10',11') i en rørledning er utstyrt med hver sin støtflate (10a,lia) og hver sin utsparing (12, 13) til opptakelse av en tetningsring (14) . En rekke spennorganer (15') utøver en forspenningskraft mellom skjøtedelene (10',11') via tetningsringen (14). Spennorganene (15') bæres i en første skjøtedel (10'), mens en andre skjøtedel (11') danner mothold (21') for spennorganet (15'). Spennorganet (15') er dreibart lagret om dets lengdeakse (15a) radialt utenfor motholdet (21'). Spennorganet (15') er omsvingbar fra en inaktiv stilling radialt utenfor motholdet (21') til en aktiv stilling med støtteanlegg mot motholdet (21').

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et system til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to lengdeaksialt sammenstøtende skjøtedeler i en rørledning, hvor skjøte-delene er utstyrt med hver sin innbyrdes samvirkende, i forhold til lengdeaksen radiale støtflate og hver sin i forhold til de radiale støtflater radialt innenfor liggende, ringformet utsparing, som strekker seg til respektive dels innerflate og som i fellesskap avgrenser et spor til opptakelse av en elastisk ettergivende metalltetningsring med stort sett kilestumpformet tverrsnitt, idet en ringformet rekke av spennorganer er innrettet til å ut-øve en lengdeaksial forspenningskraft mellom de to lengdeaksialt sammenstøtende skjøtedeler via tetningsringen og de radiale støtflater, hvor spennorganene med tilhørende spennparti bæres i en første skjøtedel, mens et til spennpartiet motsvarende mothold er utformet i en andre skjøte-del.

Foreliggende oppfinnelse er en videreutvikling av et system som vist i NO 167 474. Det er i nevnte publikasjon vist et system, hvori det benyttes en tetningsring av elastisk ettergivende metall (stål), idet systemet er særlig beregnet på avtetning under ekstremt høye trykk innvendig i rørledningen og motsvarende store belastninger mot tetningsringen. I praktiske utførelser av foreliggende oppfinnelse er det aktuelt, men ikke en nødvendighet, at tetningsringen er tilsvarende som definert i nevnte publikasjon.

Ved kjente systemer av den innledningsvis angitte art er skjøtedelene, og særlig den skjøtedel som bærer spennorganet, nødvendigvis utformet med relativt stor ytterdiameter, som følge av bruken av aksialt bevegelige spennorganer, som løper mere eller mindre radialt i forhold til skjøtedelene. Generelt er det et behov for skjøte-deler som opptar minimal plass regnet i radial retning, men behovet er spesielt når systemet brukes på steder der tilgjengelig plass er temmelig begrenset, spesielt innvendig i rørledninger eller i liknende føringer.

Ifølge oppfinnelsen tas det først og fremst sikte på et system hvori skjøtedelene, særlig den spennorgan bærende skjøtedel, kan utformes med minimal radialdimen-sjon, men fortrinnsvis også minimal aksialdimensjon. Det tas spesielt sikte på å komme frem til en løsning hvor spennorganets spennparti kan beveges innenfor et forholdsvis snevert arbeidsområde. Med andre ord tar man sikte på et system med et spesielt egnet spennorgan, som har en enkel og solid konstruksjon og som i tillegg har en sikker og effektiv virkemåte.

Ved å bruke svingbare spennorganer, så som vippearm-formete eller fingerformete spennorganer, som i og for seg kjent kan man utvikle en forholdsvis kompakt konstruksjon.

Ifølge GB-A-1 362 093 er det vist spennorganer i form av vippearmer som påvirkes mekanisk av et felles ringformet styreorgan, som styrer spennorganene i fellesskap til og fra spenninngrepsstilling fra og til inaktiv stilling. Det er blant annet foreslått å bevege styreorganet ved hjelp av et mekanisk drevet påvirkningsorgan.

Ifølge GB-A-2 182 744 er det vist en ringformet gruppe av fingerformete spennorganer som beveges frem og tilbake mellom inaktiv stilling og aktiv koblingsstilling ved hjelp av et felles styreorgan. Styreorganet kan eksempelvis beveges frem og tilbake ved hjelp av et hydraulisk drevet stempel.

I begge de sistnevnte tilfeller kan belastningen som utøves mot styreorganet med en felles belastningskraft overføre forskjellig belastning via de enkelte spennorganene, slik at man får en ujevn belastning eller skjevbelastning mellom skjøteorganene og derved en skjevbelastning på tetningsringen. I tilfeller hvor det kan opp-tre spesielt høye innvendige trykk i ledningsforbindelsen og hvor det er et behov for å overføres spesielt høye belastninger mellom skjøteorganene kan det lett oppstå skader i det separate spennorgan eller i tetningsringen eller i tilknyttede forbindelsesdeler.

Med den foreliggende oppfinnelse tar man sikte på en løsning hvor det for det første kan oppnås en spesielt kompakt, dvs. en lite plasskrevende konstruksjon og for det annet kan oppnås en løsning hvorved man kan sikre jevn fordeling av belastningen som utøves av spennorganene på det ene skjøteorgan mot tilhørende mothold på det andre skjøteorgan.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved at hvert spennorgan, på i og for seg kjent måte, er dreibart lagret i den første skjøtedel om en dreieakse, som løper i et for spennorganenes dreieakser felles plan, dvs. i et tverrsnittsplan gjennom skjøtedelene, idet dreieaksen, regnet i skjøtedelenes tverrsnittsplan," er anordnet radialt utenfor motholdet i den andre skjøtedel, mens hvert spennorgans spennparti, regnet i skjøtedelenes tverrsnittsplan, er omsvingbar fra en inaktiv stilling radialt utenfor motholdet til en aktiv, kraftoverførende stilling med støtteanlegg mot motholdet, og at hvert spennorgans spennparti påvirkes av hvert sitt trykkmediumdrevne påvirkningsorgan med et felles påvirkningstrykk fra en felles trykkmediumkilde, idet påvirkningsorganet i en første fase av dets påvirkningsbevegelse er innrettet til å omsvinge spennorganet fra inaktiv stilling til aktiv låsestilling og i en etterfølgende andre fase er innrettet til å utøve en regulerbar spennkraft via spennorganet til dettes mothold.

Ved ifølge oppfinnelsen å benytte spennorganer som er omsvingbare på ovennevnte måte har man mulighet for å begrense spennorganets bevegelsesområde og derved skjøte-delenes utstrekning både i radial retning og i aksial retning. Nærmere bestemt kan man omstille spennorganets' spennparti fra inaktiv til aktiv stilling innenfor et begrenset arbeidsområde samtidig som spennorganet kan utformes i en kompakt utførelse med relativt små dimensjoner. Dette innebærer at man ved hjelp av en svingebevegelse kan omstille spennorganets spennparti fra en inaktiv stilling, hvori skjøtedelene uhindret kan beveges mot og fra hverandre, til en aktiv stilling, hvori skjøte-delene er anbrakt i støtteanlegg mot hverandre, klargjort for overføring av en forspenningskraft mellom skjøte-delene. Dette innebærer videre at forspenningskraften deretter, når skjøtedelene danner innbyrdes støtteanlegg i sine aktive inngrepsstillinger, kan overføres separat mellom skjøtedelene så å si uten bevegelse av eller bare med en minimal bevegelse av spennorganet i forhold til skjøtedelene.

En annen viktig effekt som oppnås ved ovennevnte

kjennetegnende trekk ifølge oppfinnelsen er det at man kan sikre at belastningen fra spennorganene mot den andre, indre skjøtedel kan skje hovedsakelig i skjøtedelens aksiale retning og uten eller bare med minimal belastning i radial retning mot den andre, nedre skjøtedel. Med andre ord har man mulighet for å overføre store aksialbelastninger mellom skjøtedelene innenfor et relativt snevert radialt løp-ende område ved å anordne spennorganenes svingeakse forholdsvis tett opp til skjøtedelenes samvirkende støt-flater .

Foreliggende oppfinnelse er videre kjennetegnet ved at spennorganet, mellom to motstående endeflater, på den ene side er utstyrt med spennpartiet med tilhørende spennflate og på motstående side er utstyrt med en ryggflate, som samvirker med et i den første skjøtedel separat bevegelig påvirkningsorgan, for omstilling av spennorganet mellom inaktiv stilling og aktiv låsestilling for innbyrdes sammenlåsing av skjøtedelene.

Ifølge oppfinnelse er det følgelig mulig ved hjelp av enkle midler og på lettvint måte, ved eksempelvis lineær bevegelse av påvirkningsorganet og medfølgende omsvingning av spennorganet, å låse spennorganet i tilsiktet inngrepsstilling og derved låse skjøtedelene i forhold til hverandre. Man har derved låst skjøtedelene på sikker måte i forhold til hverandre, uavhengig av forspenningskraften, og kan unngå vesentlig innbyrdes bevegelse mellom skjøte-delene både aksialt og radialt.

Det oppnås herved at skjøtedelene separat kan låses sammen straks disse er skjøvet sammen til innbyrdes støtte anlegg, dvs. uavhengig av og før man foretar overføring av forspenningskraften mellom skjøtedelene. Ved å foreta om-stillingen av spennorganet uavhengig av forspenningskraften kan forspenningsorganet omsvinges uten hindringer på lettvint måte i relativt ubelastet tilstand. Ved deretter å foreta overføringen av forspenningskraften i spennorganets låste stilling, har man følgelig minimalt behov for bevegelse av spennorganet under overføring av forspenningskraften, noe som igjen medfører at spennorganet kan understøttes på effektiv måte under selve overføringen av forspenningskraften.

Ved senere inaktivering av skjøten mellom skjøte-delene, dvs. ved tilbaketrekking av selve påvirkningsorganet, er låseinngrepet mellom skjøtedelene opphevet og dette innebærer at spennorganet derved uhindret kan svinges tilbake til inaktiv utgangsstilling ved ganske enkelt å trekke skjøtedelene i retning bort fra hverandre.

Oppfinnelsen er ytterligere kjennetegnet ved at spennorganet er utstyrt med to diametralt motstående, mellom ryggflaten og spennflaten anordnete lagerdannende omkretsflater, som er dreibart lagret i motsvarende lagerdannende flater i den første skjøtedel og fortrinnsvis i en motsvarende lagerdannende flate en utsparing i den andre skjøtedel like ved en støtteflate i den andre skjøtedels mothold, idet den andre skjøtedels mothold, når skjøtedelene er skjøvet aksialt sammen, er innrettet til å rage innad i spennorganet i en utsparing mellom spennpartiet og en motstående lagerdannende omkretsflate, mens spennorganets spennparti er innrettet til å svinges innad i henholdsvis utad fra en motsvarende utsparing i den andre skjøtedel.

Med andre ord er det bare selve kilens for-trengningsbevegelse som fremkaller bevegelse i spennorganet og ved at fortrengningsbevegelsen foregår i et område mellom spennorganets ryggsideflate og spennorganets spennflate oppnår man en gunstig kraftoverføring fra den første skjøtedel til den andre skjøtedel via spennflatens mothold i den andre skjøtedel.

Ved ifølge oppfinnelsen å oppta spennorganet sving-bart lagret i en husdel i den første skjøtedel og overføre forspenningskraften fra kraftoverføringsorganet, via kilen i nevnte spalte i husdelen, til spennorganets spennflate, kan man samtidig sikre en effektiv understøttelse av spennorganet under overføringen av forspenningskraften.

Ved å kombinere påvirkningsorganet for omstilling av spennorganet til og fra låsestilling med et påvirkningsorgan for belastning av kraftoverføringsorganet (kilen), kan man med enkle midler sikre en innledningsvis låsing av skjøtedelene og deretter en aksial overføring av forspenningskraft mellom skjøtedelene i adskilte, men eventuelt direkte påfølgende operasjoner. I tillegg kan man forenkle mekanismen som skal påvirke spennorganet under dettes forskjellige funksjoner, dvs. låsefunksjon henholdsvis kraft-overf øringsfunks jon .

Det foretrekkes at hvert spennorgans kraftover-førende spennflate sammenfaller med eller stort sett flukter med et plan gjennom spennorganets svingeakse. Herved kan man sikre at spennkraften som utøves fra på-virkningsorganene (sleidene) mot respektive spennorganer,

i retning stort sett radialt innad mot spennorganet, for-planter seg hovedsakelig i aksial retning gjennom den første, øvre skjøtedel og så å si utelukkende i aksial retning gjennom den andre, nedre skjøtedel, idet resul-tantkraften opptas i den nevnte husdel i den første, øvre skjøtedel. Denne foretrukne løsning oppfyller også behovet

for å komme frem til en mest mulig kompakt konstruksjon med minst mulige aksiale og radiale dimensjoner.

Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse under henvisning til de med-følgende tegninger, hvori

Fig. 1 viser to samvirkende skjøtedeler, sett i sideriss, ifølge et første skjematisk utførelseseksempel. Fig. 2 viser et planriss av samme som i fig. 1, sett ovenfra. Fig. 3 viser et tverrsnitt av en første skjøtedel. Fig. 4 viser et sideriss av en andre skjøtedel. Fig. 5A-5C viser i tverrsnitt sammenkobling av skjøtedelene, vist i tre påfølgende sammenkoblingsfaser. Fig. 6 viser et perspektivriss av spennorganet med tilhørende deler i sammenmontert tilstand. Fig. 6A-6F viser komponentene i fig. 6, vist hver for seg, med spennorganet vist i fig. 6E. Fig. 7 viser spennorganet i perspektiv fra en annen synsvinkel enn vist i fig. 6E. Fig. 8 viser i perspektivriss et deksel til tildekning av spennorganet og dettes samvirkende deler. Fig. 9 viser i perspektivriss et påvirkningsorgan i form av en sleide. Fig. 10 viser i sideriss en alternativ utførelse av en sammenkoblingsenhet ifølge oppfinnelsen. Fig. 11 viser i planriss, sett ovenfra en øvre endedekseldel i sammenkoblingsenheten ifølge fig. 10. Fig. 12 viser i planriss, sett nedenfra en nedre endedekseldel i sammenkoblingsenheten ifølge fig. 10. Fig. 13 viser delvis i sideriss og delvis i snitt sammenkoblingsenheten i klargjort brukstilstand. Fig. 14 og 15 viser i sideriss henholdsvis i front-riss et påvirkningsorgan i form av en sleide og en til-hørende stempelstang. Fig. 16 og 17 viser i vertikalsnitt henholdsvis i planriss, sett ovenfra en pakningshylse for stempelstangen som vist i fig. 14 og 15. Fig. 18 viser endedekseldelen ifølge fig. 11 sett fra undersiden. Fig. 19 og 20 viser tverrsnitt av endedekseldelen vist langs linjer 19-19 henholdsvis 20-20 i fig. 18. Fig. 21 viser et sideriss av endedekseldelen vist langs en tversløpende delelinje 101c. Fig. 22 viser, i et utsnitt av endedekseldelen ifølge fig. 18, en pakningshylse. Fig. 23 viser et vertikalsnitt av en øvre skjøtedel. Fig. 24 viser ovenfra et planriss av den øvre skjøte-del. Fig. 25 viser i et planriss den øvre skjøtedel, tilsvarende som vist i fig. 24, med visse utsparinger vist streket inntegnet. Fig. 26 viser den øvre skjøtedel, vist delvis i sideriss og delvis i vertikalsnitt. Fig. 27 og 28 viser et sideriss henholdsvis et ryggsideriss av et deksel for tildekning av spennorganet og dettes samvirkende deler. Fig. 29 og 30 viser en husdel sett i sideriss henholdsvis i ryggsideriss. Fig. 31 og 32 viser et sidestykke til husdelen sett i ryggsideriss henholdsvis sideriss.

Fig. 33 viser et enderiss av et kilemothold.

Fig. 34 og 35 viser et enderiss henholdsvis et sideriss av en kile som danner spennorganets kraftoverførende forspenningsorgan. Fig. 36 og 37 viser et sideriss henholdsvis et planriss sett ovenfra av et spennorgan ifølge oppfinnelsen. Fig. 38 viser i et utsnitt av fig. 13 detaljer ved sleiden og dennes tilhørende spennorgan. Fig. 39 og 40 viser den andre, nedre skjøtedel vist delvis i sideriss og delvis i vertikalsnitt henholdsvis sett i planriss nedenfra.

På medfølgende tegninger, se spesielt fig. 1, er det i fig. 1-9 vist et første skjematisk utførelseseksempel to samvirkende skjøtedeler 10 og 11, som er vist separat, dvs. uten forbindelse med tilstøtende ledningsstykker og uten omgivende brønnrør. I praksis vil imidlertid hver av skjøtedelene ved motsvarende ende være fast forbundet med et tilhørende, fluktende rørstykke eller annet tilsvarende forbindelsesstykke, som inngår i en gass/olje/mediumled-ning, som igjen vil være opptakbar i et brønnrør. For oversiktens skyld er det utelatt endedeksler i utførelsen ifølge fig. 1-9, idet motsatte endedeksler bare er vist i utførelseseksemplet i fig. 10-40.

Skjøtedelene 10,11 er spesielt anvendbare i forbindelse med offshore brønnboringsoperasjoner og i forbindelse med gass- henholdsvis oljeledninger og er spesielt beregnet for å virke under høye mediumtrykk med tilfeldig opptredende ekstremt høye trykk.

I fig. 5C er det vist i detalj skjøtedelene 10,11 i aksialt sammenkoblet brukstilstand. En første, muffedannende skjøtedel 10 (se fig. 5A) danner aksialt støtte-anlegg mot en andre, innstikkingsdel dannende skjøtedel 11, via hver sin innbyrdes samvirkende, radialt løpende støtflate 10a henholdsvis lia. I fig. 5C er innstikkings-delen 11 vist på plass i fullt innskjøvet, låst stilling i muffedelen 10.

Selve avtetningen mellom skjøtedelene 10,11 er spesiell av hensyn til at koblingsenheten er beregnet til å kunne kompensere for tilfeldig opptredende, ekstremt høye trykk. Radialt innenfor støtflaten 10a i skjøtedelen 10 (se fig. 5A) er det utformet en avskrådd utsparing 12, som åpner seg innad mot skjøtedelens 10 radialt innerste flate 10b, mens det radialt innenfor støtflaten lia i skjøtedelen 11 er utformet en motsvarende, avskrådd utsparing 13, som åpner seg innad mot skjøtedelens 11 radialt innerste flate 11b. Mellom utsparingene 12 og 13 er det opptatt en elastisk ettergivende metalltetningsring 14 (se fig. 5B og 5C) med trapesformet tverrsnitt. Skjøte-delene 10,11 er følgelig innbyrdes avtettet med en eneste tetningsring 14, som er anbrakt tett opptil støtflåtene 10a,lia.

For å sikre avtetning via den elastisk ettergivende metalltetningsring er det behov for en forspenningskraft som utøves via tetningsringen. Forspenningskraften avgrenses til en bestemt størrelse (eksempelvis 20 tonn) på i og for seg kjent måte, slik som vist i NO 167 474, ved skjøtedelenes 10,11 innbyrdes anlegg via støtflåtene 10a,lia.

Tetningsringen 14 er utstyrt med motstående klemfla-ter 14a og 14b, som danner støtteanlegg mot motsvarende glideflater 12a og 13a i utsparingene 12,13. Klemkraften, som utøves mot tetningsringen 14 via klemflatene 14a og 14b og som i motsvarende grad kan deformere tetningsringen 14, er bestemt av støtteanlegget mellom støtflåtene 10a,lia.

Tetningsringens radialt ytre, smale endeflate 14c er vist i en viss radial avstand fra utsparingenes 12,13 motsvarende endeflateseksjoner 12b og 13b, slik at det i bunnen av utsparingene 12,13 dannes et kammer, hvori tetningsringen kan opptas (i materialets flytetilstand) ved opptredende eksepsjonelt høye mediumtrykk i boringen innvendig i skjøtedelene 10,11. Tetningsringen kan derved ved behov tillates å "flyte" i retning radialt utad. En slik løsning er nærmere vist i NO 167 474.

For å sikre et jevnt fordelt flatetrykk på tetningsringen 14 med nevnte forspenningskraft, er det av stor be-tydning at sammenspenningen av skjøtedelene 10,11 skjer på kontrollert, nøyaktig måte. Det er videre av stor be-tydning at sammenkoblingsenheten er oppbygget mest mulig kompakt, slik at den opptar minst mulig plass både aksialt og radialt i den omsluttende rørledning. Slik det fremgår av fig. 2 er en første skjøtedel 10 utstyrt med fire par diametralt motstående, radialt innad rettede spennorganer (dogger) 15, med tilhørende spennparti 16 (se fig. 3) med aktiv spennflate 17. Spennorganene 15 er fordelt med 36° vinkelmellomrom, mens to diametralt motstående mellomrom 18,19, som danner utsparinger i selve sammenkoblingsenheten, er uten spennorganer.

Slik det fremgår av fig. 4 er den øvrige, andre (nedre) skjøtedel 11 utstyrt med en radialt utad åpnende utsparing 20 med et mothold 21, med tilhørende radialt løpende støtteflate 22, for spennorganets spennflate 17.

I fig. 5A er det vist spennorganets 15 spennparti 16 i passiv, tilbaketrukket tilstand i den første skjøtedel 10, slik at den andre, innstikkingsdel dannende skjøtedel 11 fritt kan skyves innad i og utad fra den muffedannende skjøtedel 10.

I fig. 5B er skjøtedelene 10,11 skjøvet aksialt sammen (tetningsringen 14 er antydet med strekete linjer i fig. 5B). Deretter omsvinges spennorganet 15 om en lengdeakse 15a, som vist i fig. 6E og 7, slik at spennorganets 15 spennparti 16 svinges innad i utsparingen 20 og slik at spennflaten 17 danner anlegg mot støtteflaten 22 i motholdet 21 i skjøtedelen 11. Omsvingningen av spennorganet 15 oppnås ved at en sleide 23 skyves vertikalt nedad langs en ryggsideflate 34 på spennorganet 15, dvs. på motsatt side av spennorganet i forhold til spennpartiet 16. Sleiden er som vist i fig. 9 utstyrt med en skrått av-faset, avrundet styrekant 23a ved dens nedre, indre ende.

I stillingen som vist i fig. 5C, dvs. etterat spennorganet 15 har inntatt sin låste stilling, som vist i fig. 5b, utøves det en betydelig klemkraft A fra spennorganet 15 og videre gjennom skjøtedelene 10,11 tvers over tetningsringen 14 inntil det oppnås støtteanlegg mellom støtflatene 10a,lia. Denne klemkraft utøves mot spennorganet 15 ved at sleiden 23 skyves nedad og presser en kile 24 radialt innad i en spalte mellom spennorganet 15 og skjøtedelens 10 nedre ende.

Under henvisning til fig. 6 er det vist en praktisk utførelse av spennorganet 15 og samvirkende deler for omstilling og låsing av spennorganet i forhold til skjøte-delen 11 og for utøvelse av en klemkraft mellom skjøte-delene 10,11 via spennorganets 15 spennparti 16 og motholdet 21 i skjøtedelen 11.

Spennorganet 15 (se fig. 6E og 7) er oppbygget av stål i massiv utførelse. Spennorganet 15 er som vist i fig. 6 opptatt dreibart lagret i en husdel 25, som omfatter to motstående sidestykker 26,27 (se fig. 6A og 6B) og en mellomliggende toppdel 28 (fig. 6C) samt en mellomliggende bunndel 29 (fig. 6D). I en første utførelse, som vist heri, er delene 26-29 sammen med spennorganet 15 mon-tert sammen i løs forbindelse med hverandre og holdt på plass i forhold til hverandre ved hjelp av en dertil avpasset utsparing 38 (fig. 3) i skjøtedelen 10. Herved har spennorganet i ubelastet utgangsstilling mulighet for å dreies relativt uhindret mellom husdelens 25 deler 26-29, etter behov fra og til spennorganets låsestilling.

Når spennorganet 15 derimot har inntatt sin låsestilling, kan det fastklemmes mellom visse av husdelene (toppdel 28 og bunndel 29) under kraftbelastning av spennorganet. Spennorganet 15 er dreibart lagret med dreie-pasning og kraftbelastningen forplantes fra spennorganet 15 til husdelen 25 via svingelagere 26a,28a og 27a,28a.

I en andre, foretrukket utførelse, som skal beskrives lengre ute i beskrivelsen (se fig. 29-30) er delene forbundet med hverandre ved hjelp av festeorganer i form av styreflater og tilhørende styretapper til en sammenhengende husdel.

Ved spennorganets 15 to motstående endeflater 15b,15c er det utformet lagerdannende utsparinger 28a, mens sidestykkene 26,27 er utstyrt med motsvarende lagerdannende tapper 26a,27a som rager sideveis innad i utsparingene 28a (fig. 6). Spennorganet 15 er på diametralt motstående sidepartier utstyrt med sylindrisk krummet flate, dvs. en første smal flate 30a og en andre bred flate 30b. Den smale flate 30a samvirker med og danner støtteanlegg mot en bred sylindrisk krummet flate 31 i toppdelen 28, mens den brede flate 30b samvirker med og danner støtteanlegg mot en bred sylindrisk krummet flate 32 i bundelen 29 og (henholdsvis i fig. 8 og 9) mot en bred sylindrisk krummet flate 33 (fig.4) i utsparingen 20 i skjøtedelen 11. Spennorganet 15 er på den ene side meil-om flatene 30,31 utstyrt med ryggflaten 34 som danner glide- og påvirkningsflate for sleiden 23. Spennorganet 15 er på den andre side mellom flatene 30,31 utstyrt med en første bred flate 36, som er konkavt awinklet (fig. 6) i forhold til en andre smal flate som danner spennpartiets 16 spennflate 17. Spennpartiet 16 fremkommer følgelig som et fremspring i forhold til flaten 36.

Kilen 24 er, som vist i fig. 3, vist innført i en spalte 35 mellom bunndelen 29 og skjøtedelen 10.

Spennorganet 15 med tilhørende husdel 25 (med enkelt-deler 26-29) samt kilen 24 er i form av separate komponenter som er innskjøvet i en motsvarende utsparing 38 i skjøtedelen 10. Det er sørget for en viss pasning mellom husdelen 25 og utsparingen 38. Dette er blant annet gjort for å sikre en lettvint og uhindret omsvingning av spennorganet fra den i fig. 5A til den i fig. 5B viste stilling, dvs. i en fase hvor spennorganet er uten kraft-påkjenning eller bare utsettes for minimal kraftpå-kjenning. Med andre ord er spennorganet 15 innstillet i aktiv (låst) stilling allerede før forspenningskraften tilføres via husdelen 25 til spennorganet 15.

Utsparingen 38 (fig. 1) er langs toppen og sidene utstyrt med styreflater 38a,38b,38c, som løper innbyrdes parallelt og vinkelrett på et lengdeplan gjennom skjøte-delene 10,11, dvs., parallelt med husdelens 25 motsvarende ytre toppflate og ytre sideflater. Langs bunnen er utsparingen utstyrt med en skråflate 38d, som krysser nevnte lengdeplan under en vinkel på omtrent 7°, dvs. motsvarende kilens 24 vinkel, mens bunndelens 29 bunnflate 29a løper vinkelrett på nevnte lengdeplan. Ved inndrivning av kilen 24 i spalten mellom husdelens 25 bunndel 29 og skråflaten 38d i utsparingen 38 i skjøtedelen 10, klemmes husdelen 25 med tilhørende spennorgan 15 motsvarende vertikalt oppad, idet husdelens 25 topp danner støtteanlegg mot utsparingens toppflate 38a. Husdelens 25 radialt utad-vendende sidekantflater (ved toppdel, bunndel og side-deler) samt spennorganets 15 ryggflate 24 danner støtte mot sleidens 23 innerflate 23a. Spennorganets 15 brede flate 30b danner støtte mot flaten 33 i utsparingen 20 i skjøtedelen 11 og spennorganets 15 spennflate 17 danner støtte mot motholdets 21 støtteflate 22. Under for-spenningen av spennorganet 15 ved hjelp av kilen 24 over-føres forspenningskraften fra kilen 24 via husdelens 25 bunndel 29 til spennorganet 15, henholdsvis via ende-stykkenes 26,27 lager dannende tapper 26a,27a. Forspenningskraften A fra kilen 24 overføres videre fra spennorganet 15 til motholdet 21, mens spennorganet 15 danner støtte mot flaten 33 i utsparingen 20. Sleiden 23 er forskyvbar i sideføringer 39, som avgrenses mellom et ytre parti 40 av utsparingen 38 og et deksel 41, idet dekslet 41 understøtter sleiden 23 under dennes omstilling av spennorganet 15 og under inndrivningen av kilen 24 i spalten mellom husdelen 25 og utsparingens 38 bunnside 38d. Det er ikke nærmere vist i utførelseseksemplet ifølge fig. 1-9, men det kan eksempelvis benyttes trykkmedium til bevegelse av sleiden 23 fra den i fig. 5A til den i fig. 5C viste stilling samt til utøvelse av forspenningskraften A som overføres til kilen 24. Et slikt utførelseseksempel er nærmere vist i den modifiserte utførelse i fig. 10-40.

Ved å benytte trykkmedium som er felles for alle de nevnte åtte spennorganenes 15 respektive sleide 23, kan man sikre en ensartet bevegelse av alle sleidene 23 og derved en ensartet bevegelse av alle spennorganene 15 samt en ensartet kraftbelastning og ensartet bevegelse av alle kilene 24, for derved å hindre skjevbelastning av de forskjellige spennorganer 15 henholdsvis for å hindre skjevbelastning av den andre skjøtedel 11 i forhold til den første skjøtedel 10.

I det etterfølgende skal det beskrives ytterligere detaljer under henvisning til noen modifiserte utførelser av de forskjellige komponenter som inngår i sammenkoblingsenheten. De modifiserte komponenter er angitt med samme henvisningstall som komponentene ifølge fig. 1-9, men angitt med et merke (') for å antyde modifikasjon. I tillegg er nye deler angitt med henvisningstall med siffere større enn "100". Modifikasjonene innebærer ikke noen vesentlige funksjonsmessige endringer fra det som er beskrevet i forbindelse med utførelsen i fig. 1-9.

I fig. 10 er det vist en modifisert koblingsenhet 100 som omfatter en øvre, ytre skjøtedel 10' med til-hørende øvre endedekseldel 101 (se fig. 11) og en nedre indre skjøtedel 11' med tilhørende nedre endedekseldel 102 (se fig. 12).

I fig. 13 er det vist til høyre et vertikalsnitt av koblingsenheten 100 langs en linje 13a-13a, som vist i fig. 12, mens det til venstre er vist et vertikalsnitt langs en linje 13b-13b, som vist i fig. 12. I fig. 13 er det vist skjøtedelene 10',11' i samme posisjon som vist skjematisk for.skjøtedelene 10,11 i fig. 6.

Det er i fig. 13 vist en midtre boring 103a i skjøte-delen 10' henholdsvis en midtre boring 103b i skjøtedelen 11'. Boringene 103a,103b danner hovedledningsforbindelse gjennom sammenkoblingsenheten 100.

Radialt utenfor boringene 103a,103b er det på sammen-koblingsenhetens 100 ene side utformet en kanaldannende, radialt åpnende utsparing 104, som danner styring for en separat (ikke vist) rørdel i en separat første hjelpeledningsforbindelse. Koblingsenheten 100 og spesielt skjøtedelen 10' med tilhørende komponenter er innrettet til å kunne beveges aksialt langs rørdelen forholdsvis uavhengig av den ikke nærmere viste rørdel, som er innrettet til å opptas i utsparingen 104.

Koblingsenheten 100 er radialt utenfor boringene 103a,103b, dvs. diametralt motsatt utsparingen 104, utstyrt med et par aksialt påfølgende boringer 105a,105b. Boringen 105b er heri vist som en utsparing med U-formet tverrsnitt. I boringene 105a,105b er det innsatt separate rørskjøtedeler 106,107, som inngår i en andre rørledning i en andre separat hjelpeledningsforbindelse. I det viste ut-førelseseksempel er rørskjøtedelene 106,107 vist separat, mens de i praksis er fast forbundet med hver sin til-hørende rørdel (ikke nærmere vist). Den ene rørskjøtedel 106 har et nedre hodeparti 106a som er opptatt i den nedre utsparing/boring 105b og et øvre stilkparti 106b som er opptatt i den øvre boring 105a. Hodepartiet 106a er innfestet mellom en ringformet støtteflate 110c i skjøtedelen 10' i overgangen mellom boringene 105a,105b og en ringformet støtteflate 102a i det nedre deksel 102. Hodepartiet 106a er fastspent via det nedre deksel 102 til en-hetens 100 nedre skjøtedel 11' ved hjelp av festeskruer 102b. Oventil er skjøtedelen 106 via en skruegjenge 106c på stilkparti 106b fastspent ved hjelp av en mutter 108a og en kontramutter 108b, idet mutteren 108a danner mothold mot en ringformet støtteflate 110d i skjøtedelen 10'.

Den nedre rørskjøtedel 107 er skjøvet endeveis innad i den øvre rørskjøtedels 106 nedre hodeparti 106a og er avtettet i forhold til samme ved hjelp av et par O-ringer 109. Ved hjelp av rørskjøtedelens 106 hodeparti 106a og stilkparti 106b posisjoneres og avsperres skjøtedelene 10',11' i nøyaktig vinkelstilling i forhold til hverandre. Ved aksialforskyvning av koblingsenhetens 100 øvre skjøte-del 10' til inngrep med dens nedre skjøtedel 11', styrt langs den første (ikke viste) rørledning, kan koblingsenhetens 100 andre rørledning sammenkobles nøyaktig ved innskyvning av skjøtedelens 11' rørskjøtedelen 107 i rør-skjøtedelens 106 nedre hodeparti 106a.

Det er sikret glidepasning mellom skjøtedelene 106 og 107 og sikret en viss aksial fri bevegelse mellom delene, slik at disse ikke påvirkes av tilfeldige be-vegelser mellom skjøtedelene 10,11 ved tilfeldig opptredende ekstremt høye mediumtrykk i boringene 103a,103b.

I utførelsen som vist i fig. 13 er sleiden 23' vist i stiv forbindelse med en stempelstang 110, som har et stempel 111 opptatt i en sylindrisk boring 112 i skjøte-delen 10'. Herved kan sleiden 23' beveges på nøyaktig kontrollert måte ved hjelp av et regulerbart mediumtrykk. Sleiden 23' er oventil utstyrt med en omvendt T-formet utsparing 113 til opptakelse av et omvendt T-formet fremspring 114 på stempelstangens 110 nedre ende, slik som anskueliggjort i fig. 14-15. Stemplet 111 er utstyrt med ringformete spor Illa til opptakelse av hver sin O-ring 111b, som vist i fig. 15. Like over stemplet 111 rager det oppad en endestopperdel 115.

Ved den nedre ende av sylinderboringen 112 er det innfestet en pakningshylse 116, som er nærmere vist i fig. 16 og 17. Det er i en midtre boring 116a vist et par spor 116b til opptakelse av hver sin O-ring 116c til avtetning av stempelstangen 110. I en bæreflens 116d er det et spor 116e til opptakelse av en O-ring (ikke nærmere vist) til avtetning mot et leie i skjøtedelen 10', idet hylsen 116 er utstyrt med utvendige skruegjenge 116g for innskruing i motsvarende gjenge i skjøtedelen 10'. I toppen av hylsen 116 er det vist utsparinger 116h til opptakelse av inn-stikkingstapper fra et verktøy (ikke vist) til dreining av hylsen i forhold til skjøtedelen 10'.

Sammenkoblingsenheten 100 er utstyrt med åtte separate syUnderboringer 112, dvs. en rekke av fire sylinderboringer på hver sin side av sammenkoblingsenheten. Ved den øvre ende er sylinderboringene 112 tildek-ket av det øvre endedeksel 101 (fig. 11). På endedekslets 101 oppadvendende side (se fig. 10 og 11) er det festet koblingsnipler 117,118 for trykkoljeledninger (ikke nærmere vist) .

Nippelen 117 er, slik som vist i fig. 18 og 19, via en tilhørende aksial boring 117a i endedekslet 101 forbundet med et par tversløpende boringer 117b,117c, som munner ut i hvert sitt nedadåpnende omkretsspor 117d,117e i endedekslet 101. Omkretssporene 117d og 117e omsluttes av hver sin tetningsring 117f.

Tilsvarende er nippelen 118, som vist i fig. 18 og 20, via en tilhørende aksial boring 118a i endedekslet 101 forbundet med et par tversløpende boringer 118b,118c som munner ut i hvert sitt topparti 112a av hver sin sylinder-boring 112. Det er vist fire sylinderboringer 112 på rekke på hver sin side av skjøtedelen 10. Hver rekke av sylinderboringer 112 er utstyrt med mellomliggende boringer 118d,118e,118f.

Endedekslet 101 er delt i to halvdeler 101a,101b langs en delelinje 101c, som vist i fig. 18, med fire sylinderboringer 112 på hver sin side av delelinjen 101c. I fig. 21 er den ene halvdel 101a vist i sideriss sett mot den tilhørende deleflate. I fig. 22 er det vist en tet-ningshyise 119 med tilhørende O-ringer 119a, som er inn-lagt i skjøten mellom halvdelene 101a og 101b i hver sin tversløpende boring 117b henholdsvis 118b for avtetning av boringen i nevnte skjøt. Det er vist en rekke festehuller 101d for festebolter for fastspenning av dekselhalvdelene 101a henholdsvis 101b til skjøtedelen 10'.

I fig. 23 er det vist skjøtedelen 10' i tverrsnitt og i fig. 24 i planriss, sett ovenfra, vist uten til-hørende koblingsdeler. I fig. 25 er det med strekete linjer antydet sylinderboringene 112 og en tilstøtende utsparing 38' for koblingsdelene, mens nevnte utsparing 38' er vist sideveis i fig. 26.

I fig. 27 og 28 er det vist et sideriss og et ryggsideriss av et deksel 41' som tildekker utsparingen 38' og som med sin skråttløpende ryggsideflate 141a i et fremspring 141b danner støtteflate for sleiden 23', slik at sleiden 23' kan beveges på nøyaktig kontrollert måte i forhold til et spennorgan 15' samt en tilhørende kile 24'. Dekslet 41' er utstyrt med en rekke skruehuller 141c for feste av dekslet 41' til yttersiden av skjøtedelen 10' for nøyaktig posisjonering av dekslet samt for effektiv under-støttelse av dekslet under utøvelse av spennkraft mellom sleiden 23' og kilen/spennorganet 24'.

I fig. 29 og 30 er det vist en husdel 25' i sideriss henholdsvis i ryggsideriss med spennorganet 15' vist i dets sperrestilling. Husdelen 25' har to sidestykker 26',27' som er innbyrdes forbundet oventil med en mellomliggende toppdel 28' ved hjelp av første festeskruer 28a', idet toppdelen 28' er forbundet med skjøtedelen 10' ved hjelp av andre festeskruer 28b'. Nedentil er sidestykkene 26',27' innbyrdes forbundet med en mellomliggende, separat bunndel 128 ved hjelp av første festeskruer 128a, idet bunndelen 128 er forbundet med skjøtedelen 10' ved hjelp av andre festeskruer 128b. En lagerdannende tapp 26a' rager, som vist i fig. 31 og 32, sideveis innad fra side-stykket 26' for å kunne opptas i en motsvarende utsparing 115a i spennorganet 15' (fig. 29).

I fig. 32 er det i tappen 26a' vist festehuller 26" og i fig. 36 er det i spennorganet 15' vist motsvarende festehuller 26" for opptakelse av festetapper på en torsjonsfjær 126 som vist skjematisk i fig. 37. Ved hjelp av torsjonsfjæren 126 kan man tvangsstyre spennorganet fra den aktive sperrestilling, som vist med fullt opptrukne linjer, til den frigjorte stilling, som vist med strekete linjer i fig. 38. Dette innebærer at straks sleiden 23' trekkes tilbake fra den med fullt opptrukne til den med strekete linjer i fig. 38, kan spennorganet 15' motsvarende tvangsmessig omstilles til den med strekete linjer viste stilling. Eventuelt kan spennorganet 15' alternativt eller i tillegg omstilles til sistnevnte stilling ved fysisk å trekke skjøtedelene 10' og 11' aksialt fra hverandre.

Normalt vil kilen 24', som følge av at den har en nedre skråflate som danner en vinkel på ca. 15° i forhold til den horisontale toppflate, lettvint kunne frigjøres fra sine støtteflater når sleiden 23' trekkes tilbake til den med strekete linjer viste, øvre stilling i fig. 38.

Alternativt kan man istedenfor å påvirke kilen 24' direkte med sleiden 23', avslutte sleidens bevegelse til et nivå like over kilen og med et egnet, separat bevegelig påvirkningsorgan, som løper i forlengelse av sleiden 23' positivt trekke kilen 24' sideveis ut av inngrepet med tilstøtende støtteflater henholdsvis positivt skyve kilen 24' på plass mellom støtteflåtene samtidig som sleiden beveges motsvarende mellom sine motsatte ytterstillinger. Herved har man mulighet for å omstille kilen 24' og spennorganet 15' hver for seg med en felles påvirkningsbe-

vegelse.

I utførelsen i fig. 1-9 danner kilen 24 støtteanlegg direkte mot en skråflate 38d i utsparingen 38 i selve skjøtedelen 10. I utførelsen ifølge fig. 10-40 er det istedenfor benyttet den separate bunndel 128, som inngår i huset 25', som igjen er stivt festet til selve skjøtedelen 10' i utsparingen 38'. Fig. 33 viser et enderiss av et kilemothold 29' som har begrenset bevegelsesmulighet i forhold til husdelen 25'. Kilemotholdet 29' er utstyrt med to sideveis utadragende styretapper 29a' med firkantet tverrsnitt, som er opptatt med et visst høydeveis og lengdeveis bevegelsesmonn i motsvarende firkantet utsparing 126a i hver av sidestykkene 26',27'.

I fig. 34 og 35 er det vist et sideriss og et enderiss av en kile 24', som er utstyrt med to sideveis utadragende styretapper 24a' med firkantet tverrsnitt som er opptatt med betydelig større lengdeveis og høydeveis bevegelsesmulighet enn kilemotholdets 29' bevegelsesmulighet, for bevegelse i en mere langstrakt utsparing 124a (se fig. 32) i hver av sidestykkene 26',27'.

Ved inndrivning av kilen 24' i en spalte 35 mellom bunndelen 128 og kilemotholdet 29' er kilemotholdet 29' innrettet til å løftes en begrenset høyde og å spennes med en spennkraft radialt an mot spennorganets 15' omkrets-parti for avsperring av spennorganet 15' i dettes aktive sperrestilling. Inndrivningen av kilen 24' skjer først etterat spennorganet 15' er tvangsmessig omsvinget til dets aktive sperrestilling. Ved hjelp av styretappene 24a på kilen 24' og styretappene 29a på kilemotholdet 29' er det mulig å sikre en begrenset bevegelse av kilen 24' og kilemotholdet 29' på tilsiktet måte i forhold til husdelen 25', mens husdelen 25' forøvrig er sikret nøyaktig på plass i den tilhørende skjøtedel 10'.

I fig. 36 og 37 er det vist et sideriss og et planriss ovenfra av spennorganet 15'. Spennorganets 15' spennparti 16' er vist utformet med en konkavt buet endeflate 116a for å slutte seg tettest mulig inntil et sylindrisk flateparti 133a i skjøtedelen 11' (se fig. 39). Flate-partiet 133a fortsetter skrått utad og nedad med et konkavt buet overgangsparti 133b, som er avpasset etter en delsylindrisk støtteflate 30b' på spennorganets 15' ene side (se fig. 29), som svarer til støtteflaten 30b i ut-førelsen i fig. 1-9. På motsatt side er spennorganet 15' utstyrt med en delsylindrisk støtteflate 30a' som kan danne glideanlegg mot en delsylindrisk flate 31' på toppdelen 28'. Støtteflaten 30a' har betydelig større flate-areal enn den relativt smale støtteflate 30a som er vist i utførelsen i fig. 1-9.

Spennorganet 15' løper på ryggsiden, fra den del-sylindriske støtteflate 30b', med en svakt konvekst krummet støtteflate 115d for å sikre en mest mulig jevn glidning av sleiden 23' og en motsvarende mest mulig jevn dreining av spennorganet 15', idet sleiden 23' ledes langs spennorganets 15' støtteflate 115d mellom den stilling som er vist med strekete linjer og den stilling som er vist med fullt opptrukne linjer i fig. 38.

I fig. 39 er det vist et sideriss i den ene halvdel av skjøtedelen 11' og et vertikalsnitt i den andre halvdel av skjøtedelen 11', mens det i fig. 40 er vist skjøtedelen 11' sett fra undersiden. Sammenholdt med avbildningene i fig. 11 og 13 vil det fremgå at det på motsatte sider av skjøtedelen 11' er utformet konkave utsparinger Illa som flukter med utsparingen 104 henholdsvis boringen/utsparingen 105b i skjøtedelen 10'. Det er sørget for at skjøtedelens 11' sylindriske flate 133a, som danner mothold for spennorganenes 15' endekantflate 116a, er anordnet i relativt kort avstand fra boringen 103b dvs. stort sett på linje med et metalltetningsspors 13' radialt ytterste parti 13b', slik at forspenningskraften som over-føres mellom skjøtedelene 10',11' overføres i skjøtedelen 11' stort sett aksialt fra en nedre radialtløpende mot-holdsflate 22' til en øvre radialtløpende støtteflate lia'. Man oppnår herved en effektiv sidestøtte for spennorganets 15' endekantflate 116a mot skjøtedelens 11' sylindriske flate 133a og samtidig en effektiv sentrering av skjøtedelen 11' mellom de fire par spennorganer 15'. Ved å benytte felles trykkmedium på alle spennorganene 15' kan man sikre en selvjusterende lokalbelastning av skjøte-delen 11' i forhold til skjøtedelen 10' med dertil avpasset totalbelastning radialt og aksialt i skjøtedelene 10',11'.

Claims (17)

1. System til opprettelse av tetningsforbindelse mellom to lengdeaksialt sammenstøtende skjøtedeler (10,11; 10', 11') i en rørledning, hvor skjøtedelene (10,11; 10',11') er utstyrt med hver sin innbyrdes samvirkende, i forhold til lengdeaksen radiale støtflate (10a,Ila) og hver sin i forhold til de radiale støtflater radialt innenfor liggende, ringformet utsparing (12,13), som strekker seg til respektive dels innerflate (10b,11b) og som i fellesskap avgrenser et spor til opptakelse av en elastisk ettergivende metalltetningsring (14) med stort sett kilestumpformet tverrsnitt, idet en ringformet rekke av spennorganer (15,15') er innrettet til å utøve en lengdeaksial forspenningskraft mellom de to lengdeaksialt sammenstøtende skjøtedeler (10,11; 10'11') via tetningsringen (14) og de radiale støtflater (10a,lia), hvor spennorganene (15,15') med tilhørende spennparti (16,16') bæres i en første skjøtedel (10,10'), mens et til spennpartiet motsvarende mothold (21,21') er utformet i en andre skjøtedel (11, 11'), karakterisert ved at hvert spennorgan (15,15'), på i og for seg kjent måte, er dreibart lagret i den første skjøtedel (10) om en dreieakse (15a), som løper i et for spennorganenes (15, 15') dreieakser felles plan, dvs. i et tverrsnittsplan gjennom skjøtedelene (10, 11; 10',11'), idet dreieaksen (15a), regnet i skjøtedelenes (10,11; 10',11') tverrsnittsplan, er anordnet radialt utenfor motholdet (21) i den andre skjøtedel (11,11'), mens hvert spennorgans (15,15') spennparti (16,16'), regnet i skjøtedelenes (10,11, 10',11') tverrsnittsplan, er omsvingbar fra en inaktiv stilling radialt utenfor motholdet (21,21') til en aktiv, kraftoverførende stilling med støtteanlegg mot motholdet (21,21'), og at hvert spennorgans (15,15') spennparti (16,16') påvirkes av hvert sitt trykkmediumdrevne påvirkningsorgan (23,23',111) med et felles påvirkningstrykk fra en felles trykkmediumki1de, idet påvirkningsorganet (23,23',111) i en første fase av dets påvirkningsbevegelse er innrettet til å omsvinge spennorganet (15,15') fra inaktiv stilling til aktiv låsestilling og i en etterfølgende andre fase er innrettet til å utøve en regulerbar spennkraft via spennorganet (15,15') til dettes mothold (21,21').

2. System i samsvar med krav 1, karakterisert ved at spennorganet (15,15'), mellom to motstående endeflater (15b,15c), på den ene side er utstyrt med spennpartiet (16,16') med tilhørende spennflate (17,17') og på motstående side er utstyrt med en ryggflate (34,34'), som samvirker med et i den første skjøtedel (10,10') separat bevegelig påvirkningsorgan (23,23',111), for omstilling av spennorganet (15,15') mellom inaktiv stilling (fig. 5A) og aktiv låsestilling (5B) for innbyrdes sammenlåsing av skjøtedelene (10,11;10'11').

3. System i samsvar med krav 2, karakterisert ved at spennorganet (15,15') er utstyrt med to diametralt motstående, mellom ryggflaten (34,34') og spennflaten (17,17') anordnete lagerdannende omkretsflater (30a,30b), som er dreibart lagret i motsvarende lagerdannende flater (31,32) i den første skjøtedel (10,10') og fortrinnsvis i en motsvarende lagerdannende flate (33) i en utsparing (20,20') i den andre skjøtedel (11,11') like ved en støtteflate (22) i den andre skjøtedels (11,11') mothold (21,21'), idet den andre skjøtedels (11,11') mothold (21,21'), når skjøtedelene (10,11;10',11') er skjøvet aksialt sammen, er innrettet til å rage innad i spennorganet (15, 15') i en utsparing mellom spennpartiet (16,16') og en motstående lagerdannende omkretsflate (30a), mens spennorganets (15,15') spennparti (16,16') er innrettet til å svinges innad i henholdsvis utad fra en motsvarende utsparing (20,20') i den andre skjøtedel (11, 11') .

4. System i samsvar med et av kravene 1-3, karakterisert ved at spennorganet (15,15) er dreibart lagret i den første skjøtedel (10,10') via en separat husdel (25,25'), at husdelen (25,25') med tilhørende spennorgan (15, 15') er aksialt bevegelig i den første skjøtedel (10,10'), og at et kraftoverføringsorgan i form av en kile (24, 24'), som er innførbar i en spalte (35) mellom den første skjøtedel (10,10') og husdelen (25,25'), er innrettet til å overføre en spennkraft (A) via spennorganets (15,15') spennparti (16,16') mot motholdet (21,21') i den andre skjøtedel (11,11') .

5. System i samsvar med et av kravene 1-4, karakterisert ved at en sleide (23,23'), som er bevegelig i aksial retning i den første skjøtedel (10,10'), er innrettet til å omsvinge spennorganet (15,15') fra inaktiv til aktiv stilling og å låse spennorganet (15,15') i en bestemt aktiv stilling (fig. 5B) i forhold til den andre skjøte-dels (11,11') mothold (21,21').

6. System i samsvar med krav 4 og 5, karakterisert ved at sleiden (23,23') er innrettet til å låse kilen (24,24') i spennkraftutøvende stilling (fig. 5C) og fortrinnsvis også er innrettet til å kraftbelaste kilen (24, 24') under omstilling av kilen fra inaktiv til spennkraft-utøvende stilling.

7. System i samsvar med et av kravene 5-6, karakterisert ved at den første skjøtedel (10,10') er utstyrt med en radialt indre utsparing (38) til opptakelse av husdelen (25,25') og tilhørende kile (24,24') og en radialt ytre utsparing (40) til opptakelse av sleiden (23,23'), idet utsparingene (38,40) er innrettet til å tildekkes med et deksel (41,41') på den første skjøtedels (10,10') ytre omkretsside.

8. System i samsvar med et av kravene 1-7, karakterisert ved at spennorganene (15,15') påvirkes hver for seg av hvert sitt påvirkningsorgan (23; 23',111), som styres med et regulerbart trykk fra en felles trykkmediumkilde, idet påvirkningsorganet (23; 23',111) for det respektive spennorgan (15,15') omfatter en stempeldannende sleide (23) eller en sleide (23') som inngår i et stempel (111) .

9. System i samsvar med krav 8, karakterisert ved at hvert spennorgan (15,15') er innrettet til å dreies uhindret fra spennorganets (15,15') ene ytterstilling til dets andre ytterstilling, styrt av det tilhørende påvirkningsorgan (23;23',111), idet spennorganet (15,15') er dreibart lagret i en husdel (25,25'), som er bevegelig med en viss pasning i forhold til den første skjøtedel (10,10'), at hvert spennorgan (15,15') via husdelen (25,25') er innrettet til å beveges uhindret i skjøtedelenes (10, 11;10',11') aksialretning fra spennorganets (15,15') ene ytterstilling til dets låsestilling, styrt av det til-hørende påvirkningsorgan (23;23',111), og at spennorganet (15,15') i dets låsestilling er innrettet til, uten bevegelse av spennorganet (15,15'), ved hjelp av påvirkningsorganet (23;23'111), å overføre kraftbelastning mellom spennorganets (15/15') spennparti (16,16') og dettes mothold (21,21') i den andre skjøtdel (11,11') .

10. System i samsvar med krav 9, karakterisert ved at husdelen (25,25') i en spalte (35,35') i husdelen (25,25') er utstyrt med en kile dannende del (24,24'), som aktiveres av påvirkningsorganet (23,23'), idet påvirkningsorganet (23,23') er innrettet til å omstille spennorganet (15,15') fra den ene ytterstilling til den andre, mens den kiledannende del (24,24') er innrettet til i den andre ytterstilling å fastkile spennorganet (15,15') i låsestilling i husdelen (25,25'), og den kiledannende del (24,24') i spennorganet (15, 15') låsestilling er innrettet til å overføre kraftbelastningen (A) via spennorganet (15,15') og dettes spennparti (16,16') mot motholdet (21, 21') i den andre skjøtedel (11, 11'), samt den kiledannende del (24,24') er innrettet til å sperre spennorganet (15,15') i dettes kraftoverførende låsestilling.

11. System i samsvar med krav 10, karakterisert ved at spennorganets (15,15') ryggflate (34,34') i spennorganets (15,15') andre ytterstilling er innstilt parallelt med sleidens (23) motstøtende flate og danner støtteanlegg mot sleidens (23) motstøtende flate på motsatte sider av et plan gjennom spennorganets (15,15') svingeakse og spennorganets (15,15') spennflate (17,17'), for å sperre spennorganet (15, 15') mot ytterligere svingebevegelse.

12. System i samsvar med et av kravene 8-11, karakterisert ved at spennorganet (15,15') er utstyrt med to innbyrdes motstående, mellom ryggflaten (34,34') og spennflaten (17, 17') anordnete lagerdannende omkretsflater (30a, 30b;30a', 30b'), som er dreibart lagret i motsvarende lagerdannende flater (31,32; 31',32') i husdelen (25,25').

13. System i samsvar med et av kravene 9-12, karakterisert ved at spennorganenes (15,15') spennparti (16,16') i spennorganenes (15,15') låsestilling utfyller tverrsnittet i den ringformete utsparing (20,20'), idet spennorganets (15,15') ene lagerdannende om-kretsf late (30b,30b') i nevnte låsestilling er dreibart lagret i en motsvarende lagerdannende flate (33,133a) i den ringformete utsparing (20,20') i den andre skjøtedel (11,11'), mens spennorganets (15,15') spennflate (17,17') og tilsvarende motholdets (21,21') støtteflate (22,22') i deres innbyrdes sammenstøtende tilstand, løper parallelt med støtflatene (10a,10b) i skjøtedelene (10,11;10',11').

14. System i samsvar med et av kravene 9-13, karakterisert ved at hvert spennorgans (15,15') kraftoverførende flate (17,17') sammenfaller med eller stort sett flukter med et plan gjennom spennorganenes (15,15') svingeakse (15a).

15. System i samsvar med et av kravene 9-13, karakterisert ved at hver sleide (23') er forskyvbar mellom inaktiv, tilbaketrukket stilling og utskjøvet, aktiv påvirknings-stilling, og motsatt, ved hjelp av hver sin dobbelt-virkende trykkmediumsylinder (112) som påvirkes fra den felles trykkmediumkilde.

16. System i samsvar med krav 15, karakterisert ved at trykkmediumsylinderne (112), som er tilformet i den øvre skjøtedel (10')/ har lengdeaksen stilt skrått nedad og utad i forhold til den øvre skjøtedels (10') lengdeakse.

17. System i samsvar med et av kravene 8-16/ karakterisert ved at den første skjøtedel (10,10') er utstyrt med en radialt indre utsparing (38,38') til opptakelse av husdelen (25,25') og tilhørende kile (24,24') og en radialt ytre utsparing (40,40') til opptakelse av sleiden (23, 23') , idet utsparingene (38,40,38',40') er innrettet til å tildekkes med et deksel (41,41') på den første skjøtedels (10,10') ytre omkretsside.