NO20140706A1 - Undersøkelsesteknikker ved bruk av streamere på ulike dybder - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet teknikker vedrørende geofysiske undersøkelser og databehandling ved bruk av streamere ved forskjellige dybder. I en utførelsesform innbefatter en fremgangsmåte å fremskaffe geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon og som er representative for: et partikkelbevegelsessignal registrert ved å bruke sensorer ved en første dybde, et første trykksignal registrert ved å bruke sensorer slept ved den første dybden, og et andre trykksignal registrert ved å bruke sensorer slept ved en andre, større dybde. I denne utførelsesformen innbefatter fremgangsmåten å modifisere et lavfrekvent område av partikkelbevegelsessignalet ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon som er estimert på grunnlag av det andre trykksignalet. Det modifiserte partikkelbevegelsessignalet kan så brukes til å separere oppadgående og nedadgående bølgefelt. I noen utførelsesformer blir fremskaffelse av geofysiske data utført ved å slepe en første streamer ved den første dybden og en andre streamer ved den andre dybden. I noen utførelsesformer innbefatter den andre streameren ikke partikkelbevegelsessensorer.

Description

For foreliggende søknad begjæres det prioritet fra provisorisk US-patent-søknad nummer 61/840452, inngitt 27, juni 2013, og som herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. Denne søknaden er beslektet med US-søknad nummer 14/074080, inngitt 7. november 2013 med tittel «Undersøkelsesteknikker ved bruk av streamere på forskjellige dybder», som herved i sin helhet inkorporeres ved referanse.

Bakgrunn

Geofysiske undersøkelser blir ofte brukt ved leting etter olje og gass i geofysiske formasjoner som kan befinne seg under marine miljøer. Forskjellige typer signalkilder og geofysiske sensorer kan brukes i geofysiske undersøkelser av forskjellige typer. Elektromagnetiske (EM-) undersøkelser kan for eksempel utføres ved å bruke EM-signaler utsendt av en EM-kilde og detektert ved hjelp av EM-sensorer. Seismiske geofysiske undersøkelser er for eksempel basert på bruk av akustiske bølger. I seismiske undersøkelser kan et letefartøy slepe en akustisk kilde (for eksempel en luftkanon eller en marin vibrator) og et antall streamere langs hvilke et antall akustiske sensorer (for eksempel hydrofoner og/eller geofoner) er plassert. Akustiske bølger generert av kilden kan så sendes til jordskorpen og blir så reflektert tilbake og innfanget ved de geofysiske sensorene. Data innsamlet under en marin geofysisk undersøkelse kan analyseres for å lokalisere hydrokarbonholdige geologiske strukturer og dermed bestemme hvor avsetninger av olje og naturgass kan befinne seg.

Under en seismisk undersøkelse kan oppadgående bølgefelt reflekteres fra vannoverflaten, noe som resulterer i nedadgående fantomsignaler som kan detek-teres av geofysiske sensorer sammen med oppadgående bølgefelt fra formasjonen. Fantomsignaler kan dempe det oppadgående bølgefeltet og forårsake hakk i målte signaler ved spesielle frekvenser. Reduksjon eller eliminering avdisse hakkene kan forbedre oppløsningen ved målingen.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et blokkskjema som illustrerer en utførelsesform av et geofysisk undersøkelsessystem. Figur 2 er et skjema som illustrerer eksempler på fantomsignaler i en geofysisk undersøkelse. Figur 3 er et skjema som illustrerer et eksempel på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens for partikkelbevegelsessignaler og trykksignaler ifølge én utførelsesform. Figur 4 er et skjema som illustrerer et eksempel på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens for partikkelbevegelsessignaler og trykksignaler ved forskjellige mottakerdybder ifølge én utførelsesform. Figur 5 er et skjema som illustrerer et eksempel på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens på en logaritmisk skala for trykksignaler ved forskjellige mottakerdybder ifølge én utførelsesform. Figur 6 er et flytskjema som illustrerer en utførelsesform av en fremgangsmåte for geofysisk databehandling. Figur 7 er et flytskjema som illustrerer en utførelsesform av en fremgangsmåte for generering av et geofysisk dataprodukt. Figur 8 er et flytskjema som illustrerer en annen utførelsesform av en fremgangsmåte for geofysisk databehandling.

Detaljert beskrivelse

Denne beskrivelsen innbefatter referanser til «én utførelsesform» eller «en utførelsesform». Forekomsten av frasene «i én utførelsesform» eller «i en ut-førelsesform» refererer ikke nødvendigvis til den samme utførelsesformen. Spesielle trekk, strukturer eller karakteristikker kan være kombinert på enhver egnet måte i overensstemmelse med denne beskrivelsen.

Forskjellige enheter, kretser eller andre komponenter kan være beskrevet eller angitt i patentkravene som «innrettet for» å utføre en eller flere oppgaver. I slike forbindelser er «innrettet for» brukt til å betegne struktur ved å indikere at enhetene/kretsene/komponentene innbefatter struktur (for eksempel kretser) som utfører den ene eller de flere oppgavene under drift. Enheten/kretsen/komponenten kan følgelig sies å være innrettet for å utføre oppgaven selv når den spesifiserte enheten/kretsen/komponenten for tiden ikke er i drift (for eksempel ikke er på). Enhetene/kretsene/komponentene som er brukt med «innrettet for» uttrykket innbefatter utstyr, for eksempel kretser/lagre for oppbevaring av programinstruksjoner som kan utføres for å implementere virkemåten, osv. Angivelse av at en enhet/krets/komponent er «innrettet for» å utføre én eller flere oppgaver, er uttrykkelig ment ikke å påkalle 35 U.S.C. § 112(f) for vedkommende enhet/krets/kom-ponent.

Uttrykkene «første», «andre», «tredje» osv. slik de er brukt her, innbefatter ikke nødvendigvis en rekkefølge (for eksempel tidsmessig) mellom elementer. En referanse til en «første» sensor og en «andre» sensor kan følgelig referere til hvilke som helst to sensorer. Referanser slik som «første», «andre», osv. blir kort sagt brukt som betegnelser for å lette henvisningen i beskrivelsen og de vedføyde patentkravene.

Denne beskrivelsen angir innledningsvis, under henvisning til figur 1, en oversikt over et geofysisk undersøkelsessystem. Den beskriver så et eksempel på et geofysisk undersøkelsessystem med streamere på forskjellige dybder under henvisning til figur 2. Fantomfunksjoner for geofysiske sensorer på forskjellige dybder og teknikker for å kombinere data fra geofysiske sensorer på forskjellige dybder, er beskrevet under henvisning til figurene 3-8. I noen utførelsesformer kan de her be-skrevne teknikkene forbedre måleoppløsningen og/eller kan redusere streamerens kostnader/kompleksitet. Data innsamlet under en slik marin geofysisk undersøkelse kan følgelig på en bedre måte forutsi posisjonen til hydrokarbonholdige geologiske strukturer og dermed på en bedre måte bestemme hvor avsetninger av olje og naturgass kan befinne seg.

Det vises til figur 1, hvor et blokkskjema illustrerer en utførelsesform av et geofysisk undersøkelsessystem 100. I den viste utførelsesformen innbefatter systemet 100 et letefartøy 10, signalkilder 32, paravaner 14 og streamere 20.

Letefartøyet 10 kan være innrettet for å bevege seg langs overflaten av en vannmasse 11, slik som en innsjø eller havet. I den illustrerte utførelsesformen sleper letefartøyet 10 streamere 20, signalkilder 32 og paravaner 14. I andre utførelsesformer kan streamerne 20 slepes av et andre letefartøy (ikke vist) i stedet for eller i tillegg til letefartøyet 10. Letefartøyet 10 kan innbefatte utstyr, generelt vist ved 12 og for letthets skyld kollektivt referert til som «leteutstyr». I ytterligere andre utførelsesformer kan signalkildene 32 slepes av ett eller flere ytterligere letefartøyer i stedet for eller i tillegg til letefartøyet 10. Leteutstyret 12 kan innbefatte anordninger, slik som en dataregistreringsenhet (ikke vist separat) for å registrere signaler generert av forskjellige geofysiske sensorer som funksjon av tid i systemet 100. Leteutstyret 12 kan også innbefatte navigasjonsutstyr (ikke vist separat) som kan være innrettet for å styre, bestemme og registrere, ved valgte tidspunkter, de geodetiske posisjonene til letefartøyet 10, hver av et antall geofysiske sensorer 22 og 29 som befinner seg ved atskilte posisjoner på streamerne 20, og/eller signalkilder 32. Geodetisk posisjon kan bestemmes ved å bruke forskjellige anordninger, innbefattende globale satellittnavigasjonssystemer, slik som for eksempel det globale posisjonsbestemmelsessystemet (GPS). I den illustrerte utførelsesformen innbefatter letefartøyet 10 en geodetisk posisjonsbestemmelsesanordning 12A, mens signalkildene 32A og 32B henholdsvis innbefatter geodetiske posisjonsbestemmelsesanordninger 33A og 33B.

I det geofysiske undersøkelsessystemet 100 som er vist på figur 1, sleper letefartøyet 10 to signalkilder 32A-B. I forskjellige utførelsesformer kan letefartøyet 10 slepe et hvilket som helst passene antall signalkilder, innbefattende så få som ingen eller så mange som 6 eller flere. Posisjonen av signalkildene kan sentreres bak letefartøyet 10 eller være forskjøvet fra senterlinjen, og kan være i forskjellige avstander i forhold til letefartøyet 10, innbefattende festet til skroget. Signalkildene 32A og 32B kan være en hvilken som helst type signalkilder som er kjent på området. Hver signalkilde 32 kan innbefatte en gruppe med flere signalkilder. Signalkilden 32A kan for eksempel innbefatte et antall luftkanoner eller EM-kilder. Uttrykket «signalkilde» kan referere til en enkelt signalkilde eller til en gruppe signalkilder. I forskjellige utførelsesformer kan et geofysisk undersøkelsessystem for eksempel innbefatte et hvilket som helst passende antall slepte signalkilder 32. I den illustrerte utførelsesformen er for eksempel signalkildene 32 hver forbundet med letefartlyet 10 ved én ende ved hjelp av en vinsj 19 eller en lignende spoleanordning som gjør det mulig å endre den utplasserte lengden av hver signalkildekabel 30. Leteutstyret 12 kan innbefatte utstyr for styring av signalkildene (ikke vist separat) for selektiv drift og manøvrering av signalkildene 32.

De geofysiske sensorene 22 og 29 på streamerne 20 kan være av en hvilken som helst type geofysisk sensor som er kjent på området. I én utførelsesform er de geofysiske sensorene 22 hydrofoner, mens de geofysiske sensorene 29 er geofoner. I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte mer enn to forskjellige typer geofysiske sensorer (ytterligere typer ikke vist). Ikke-begrensende eksempler på slike geofysiske sensorer kan innbefatte partikkelbevegelsesfølsomme seismiske sensorer slik som geofoner og akselerometre, trykkfølsomme seismiske sensorer slik som hydrofoner, trykk/tidsgradient-følsomme seismiske sensorer, elektroder, magnetometre, temperatursensorer eller kombinasjoner av de foregående. I forskjellige implementeringer av beskrivelsen kan de geofysiske sensorene 22 og 29 måle for eksempel seismisk eller elektromagnetisk feltenergi som en indikasjon på responsen fra forskjellige strukturer i jordas undergrunnsformasjon under bunnen av vannmassen 11 på energi sendt inn i undergrunnsformasjonen ved hjelp av én eller flere signalkilder 32. Seismisk energi kan for eksempel stamme fra signalkildene 32, eller en gruppe av slike kilder som er utplassert i vannmassen 11 og slept av lete-fartøyet 10. En ledningssløyfe eller et elektrodepar kan for eksempel brukes til å sende ut elektromagnetisk energi. I noen utførelsesformer innbefatter streamerne 20 endebøyer 25.

I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte anordninger, slik som vinger (ikke vist) innrettet for å holde streamerne 20 i en ønsket posisjon (for eksempel på en spesifikk dybde og/eller en lateral forskyvning). I noen utførelses-former kan leteutstyret 12 være innrettet for å slepe streamere 20 ved å bruke forskjellige geometrier, slik som forskjellige vifteformer, dybdeprofiler osv. I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte flere geodetiske posisjonsbestemmelsesanordninger (ikke vist).

I det geofysiske undersøkelsessystemet 100 som er vist på figur 1, sleper letefartøyet 10 fire streamere 20.1 forskjellige utførelsesformer kan letefartøyet 10 slepe et hvilket som helst passende antall streamere, innbefattende så få som ingen eller så mange som 26 eller flere. I geofysiske undersøkelsessystemer, slik som vist på figur 1, som innbefatter et antall lateralt atskilte streamere, er streamerne typisk forbundet med slepeutstyr som fester den fremre enden av hver streamer 20 ved en valgt lateral posisjon i forhold til tilstøtende streamere og i forhold til letefartøyet 10. Som vist på figur 1, kan for eksempel slepeutstyret innbefatte to paravaner 14 som er forbundet med letefartøyet 10 via paravanesleperep 8. I den illustrerte utførelses-formen er paravanene 14 de ytre komponentene i streamerspredningen og kan brukes til å tilveiebringe lateral streamerseparasjon. I noen utførelsesformer kan lete-fartøyet 10 være innrettet for å slepe forskjellige streamere 20 ved forskjellige dybder, for eksempel direkte over og under hverandre og/eller på forskjellige dybder og ved forskjellige laterale forskyvninger fra senterlinjen til letefartøyet 10.

Leteutstyret 12 innbefatter i én utførelsesform et beregningssystem (ikke vist separat) for blant annet å behandle data fra de geofysiske sensorene 22 og 29. I andre utførelsesformer kan et beregningssystem på et annet sted behandle geofysiske data generert av det geofysiske undersøkelsessystemet 100 (for eksempel på land ette at en undersøkelse er blitt avsluttet). Et beregningssystem kan innbefatte eller være utformet for tilgang til et ikke-flyktig lagringsmedium med instruk-sjoner lagret på dette som kan utføres for å gjennomføre forskjellige operasjoner som beskrevet her. Et beregningssystem kan innbefatte én eller flere prosessorer innrettet for å utføre programinstruksjonerfor å gjennomføre forskjellig funksjonalitet som beskrevet her.

Det vises nå til figur 2 hvor det er vist en skjematisk illustrasjon i sideriss av en utførelsesform av et letefartøy 10, streamere 20A-B og et reservoar 220.

I den viste utførelsesformen er signalkilden 32 innrettet for å generere et akustisk bølgefelt som forplanter seg i alle retninger. De illustrerte stiplede linjene viser spesielle deler av bølgefeltet som er reflektert og/eller refraktert av forskjellige media. I den illustrerte utførelsesformen er reflekterte bølger 230 reflektert fra grenseflater mellom reservoaret 220 og omgivende lag, så vel som å være refraktert ved en vinkel svarende til forskjellen i hastighet for de akustiske bølgene i de forskjellige mediene (i den illustrerte utførelsesformen er refleksjon/refraksjon ved havbunnen og/eller mellom andre formasjoner ikke vist for å forenkle illustrasjonen).

I den illustrerte utførelsesformen forplanter noen akustiske bølger seg langs grunnfjellet og dukker frem som refrakterte bølger 240. Det oppadgående bølgefeltet kan analyseres for å bestemme informasjon om reservoar 220 og for eksempel omgivende formasjoner. De teknikkene som beskrives her, kan brukes for både reflekterte og refrakterte akustiske bølger.

Uttrykket «geofysisk formasjon» slik det er brukt her, refererer til en hvilken som helst av forskjellige sammensetninger eller trekk i jorda og deres omgivelser, slik som bergarter, metaller, oljereservoarer eller vannreservoarer, foreksempel. Noen formasjoner kan for eksempel for det meste bestå av sandsten, mens andre formasjoner for det meste kan bestå av skifer. Geofysiske formasjoner kan være forskjellige fra andre nærliggende formasjoner ved forskjellig tydelige lag mellom formasjonene. Dette uttrykket er derfor ikke ment å være begrenset til noen spesiell dimensjon, klassifikasjon, tydelighet osv.

Akustiske bølger kan som vist reflekteres fra overflaten av vannmassen. De reflekterte bølgene blir ofte referert til som «fantomsignaler». Nedadgående fantomsignaler kan interferere konstruktivt eller destruktivt med oppadgående bølgefelt avhengig av dybden til en slept sensor og bølgefeltsignalets frekvens. I den illustrerte utførelsesformen mottar den geofysiske sensoren 22A både oppadgående og nedadgående bølgefelt fra signalkilden 32. I forskjellige utførelsesformer kan det være fordelaktig å separere det oppadgående bølgefeltet fra det nedadgående bølgefeltet for å bestemme informasjon om undersjøiske geografiske formasjoner. Mer nøyaktige måleresultater kan også fremskaffes ved å analysere forskjellige bølgefelt over et spektrum av frekvenser for å unngå hakk i spektret (for eksempel forårsaket av destruktiv interferens med fantomsignaler).

I den illustrerte utførelsesformen er letefartøyet 10 innrettet for å slepe streamere 20A og 20B ved to forskjellige dybder. Dybden til streameren 20A er representert ved z1, mens dybden til streameren 20B er representert ved z2. Den vertikale avstanden mellom streamerne er representert ved z3. I den illustrerte utførelsesformen innbefatter streameren 20A geofysiske sensorer 22 og 29, hvor de geofysiske sensorene 29 er partikkelbevegelsessensorer (som også kan refereres til som partikkelhastighetssensorer), og de geofysiske sensorene 22 er trykksensorer, mens streameren 20B innbefatter bare geofysiske sensorer 22 (det vil si geofysiske trykksensorer), men ikke partikkelbevegelsessensorer. I andre utførelsesformer kan den dypeste streameren 20B også innbefatte partikkelbevegelsessensorer og/eller EM-sensorer for eksempel. Sleping av streamerne 20A-B ved forskjellige dybder kan lette separeringen av de oppadgående og nedadgående bølgefeltene i forskjellige utførelsesformer.

Mange variasjoner av streamere slept ved forskjellige dybder kan anvendes i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse. Eksempler på diagrammer som svarer til streamerdybder på 25 meter og 100 meter er vist på figur 3-5 for å forenkle forklaringen av en utførelsesform, men streamere ved forskjellige andre dybder kan tenkes i andre utførelsesformer. I noen utførelsesformer kan flere streamere slepes ved hver dybde. I noen utførelsesformer kan streamerne slepes ved flere forskjellige dybder (for eksempel én eller flere streamere ved 25 meter, én eller flere streamere ved 50 meter, én eller flere streamere ved 75 meter, osv.). I noen utførelsesformer kan streamere ved forskjellige dybder slepes direkte over og under hverandre, mens streamerne ved forskjellige dybder i andre utførelsesformer kan være forskjøvet fra hverandre i tverrlinjeretningen (for eksempel y-retningen på figur 2). En hvilken som helst av forskjellige differanser i slepedybde (for eksempel z3 på figur 2) kan imple-menteres i forskjellige utførelsesformer. I noen utførelsesformer kan for eksempel forskjellen mellom z1 og z2 være -10 meter, -50 meter, -100-200 meter, større enn 200 meter, osv. Den grunneste streameren kan for eksempel slepes ved en av forskjellige dybder innbefattende -10 meter, -25 meter, -50 meter, osv. I noen utførelsesformer vil imidlertid, som forklart nærmere nedenfor, den grunneste streameren bli slept over en spesiell minimumsdybde.

Sleping av en streamer ved en spesiell dybde innebærer ikke at hver del av streameren forblir nøyaktig på den spesielle dybden til enhver tid. Sleping av en streamer på en spesiell dybde er i stedet vanligvis forbundet med et akseptabelt avvik fra dybden. Letefartøyet 10 kan for eksempel slepe en streamer ved en dybde på 50 meter med et akseptabelt avvik på 5 meter (10 % i dette tilfellet), noe som betyr at deler av streameren kan være så dyp som 55 meter eller så grunn som 45 meter. Streamerne kan videre slepes ved å bruke ikke-horisontale dybdeprofiler med forskjellige deler av en streamer slept ved forskjellige måldybder. I noen utførelses-former kan imidlertid måledata forbedres hvis en gitt del av en slept streamer er så nær en ønsket slepedybde som mulig i gitte letebetingelser. Når én streamer blir slept «direkte over» en annen streamer, vil likeledes de to streamerne vanligvis ikke være perfekt innrettet under drift, men kan avvike noe i innretting. Forskjellige aksep-table avvik kan følgelig inntreffe i forskjellige utførelsesformer.

Denne beskrivelsen angir først bølgeseparasjonsteknikker for en enkelt streamer og beskriver så eksempler på utførelsesformer av bølgeseparasjons-teknikker for streamere slept ved forskjellige dybder.

Bølgeseparasjonsteknikker for en enkelt streamer

Med en dobbeltsensor eller en slept multikomponentstreamer som omfatter både trykksensorer og bevegelsessensorer, kan de oppadgående og nedadgående bølgefeltene separeres ved hjelp av skalert eller vektet summering av de målte bølgefeltkomponentene, for eksempel. I noen utførelsesformer kan de oppadgående og nedadgående trykkbølgefeltene, henholdsvis Pu og Pd, beregnes fra det målte trykkbølgefeltet P og den vertikale hastighetsbølgefeltkomponenten Vz, og uttrykkes i frekvensdomenet som følger: hvor w er vinkelfrekvens, p er vanndensitet og kz er vertikalt bølgetall i z-retningen, gitt ved:

hvor c er lydhastighet i vann (typisk -1500 meter per sekund), og kxog ky er de horisontale bølgetallene i x-retningen (typisk i linjeretningen parallell med streameren 20) og y-retningen (typisk på tvers, perpendikulært til sleperetningen). I andre utførelsesformer kan andre bølgeseparasjonsligninger benyttes. De spesielle ligningene som er beskrevet her, er ikke ment å være begrensende, men bare å illustrere eksempler på ligninger for forskjellige bestemmelser. Bølgeseparasjons-ligninger gjør det generelt mulig å separere oppadgående og nedadgående bølger basert på data som innbefatter målinger av både trykk- og partikkelbevegelses- eller trykkgradientdata.

Som nevnt ovenfor, kan imidlertid fantomsignaler interferere med målingene av trykkbølgefeltet og den vertikale komponenten til hastighetsbølgefeltet. Fantomfunksjonene (som er et resultat av en kombinasjon av det oppadgående bølgefeltet og fantomsignalene) for trykket Gp og partikkelhastighet Gvzkan uttrykkes som: hvor r er refleksjonskoeffisienten til havbunnen og z er mottakerdybden (for eksempel z1 eller z2 i den illustrerte utførelsesformen).

Det vises nå til figur 3 hvor en kurve som illustrerer amplituden til teoretiske fantomfunksjoner i én utførelsesform som funksjon av frekvens for et bølgefeltsignal er vist. I den illustrerte utførelsesformen representerer den prikkede linjen den vertikale fantomfunksjonen Gvz, mens den heltrukne linjen representerer trykkfantomfunksjonen Gp for mottakere ved en dybde på omkring 25 meter. I den illustrerte utførelsesformen er begge funksjonene illustrert for et bølgefeltsignal ved null graders utgangsvinkel for å forenkle forklaringen.

Ved null graders utgangsvinkel i forhold til vertikalen (for eksempel et bølgefeltsignal som kommer rett opp til en geofysisk sensor 22 eller 29), er kxog ky lik null. I denne spesielle situasjonen kan fantomfunksjonene i ligningene (4A) og (4B) skrives som

og refleksjonskoeffisienten r ved havoverflaten er typisk nær-1.

Trykkfantomfunksjonen har som vist hakk der hvor e~ i2zto/ c = i, som er når 2za/ c = o, 2n, An, osv. Hakkene opptrer følgelig ved nc/ 2z Hz, hvor n er 0, 1, 2, osv. Fantomfunksjonen for partikkelhastighet har likeledes hakk der hvor e- i2xutc _ -^ som er når2zw/c = n,3n, 5 n, osv. Hakkene opptrer følgelig ved mc/ 4z Hz, hvor m er 1, 3, 5, osv. Et hakk kan opptre når fantomsignalet og det oppadgående bølgefeltsignalet interfererer destruktivt, noe som resulterer i manglende evne til å måle et bølgefeltsignal ved denne spesielle frekvensen. Ved toppene på figur 3 (ved tilnærmet 6 db), kan imidlertid fantomsignalet og det oppadgående bølgefeltsignalet interferere konstruktivt, noe som resulterer i et sterkere bølgefeltsignal ved denne spesielle frekvensen. Uttrykket «hakk» refererer til et fall i styrken til et målt bølgefeltsignal ved en spesiell frekvens; i tilfelle av destruktiv interferens, kan styrken på bølgefeltsignalet være ved eller nær null, som vist.

Når trykkfantomfunksjonen som vist har et hakk, er det en topp i fantomfunksjonen for partikkelhastigheten og vice versa. Disse fantomfunksjonene kompletterer derfor hverandre. Legg også merke til at trykkfantomfunksjonen har et hakk ved 0 Hz, og at amplitudene avtar under toppen ved 15 Hz. Trykkmålingene har derfor typisk begrenset amplitude ved meget lave frekvenser.

I det illustrerte diagrammet kan det ses at partikkelhastighetsmålingene kan brukes til å fylle inn hakket ved 0 Hz i trykkmålingene. I praksis interfererer imidlertid støynivåene i den lavfrekvente enden av spekteret vanligvis med de målte signalene fra bevegelsessensorene. Lavfrekvent støy kan stamme fra en rekke forskjellige kilder, for eksempel innbefattende vibrasjon i slepte streamere. Lavfrekvent støy kan variere i forskjellige geofysiske undersøkelsessystemer. I noen utførelsesformer er partikkelbevegelsessensorer mer beheftet med støy enn trykksensorer opp til omkring 30-40 Hz. Støyen kan imidlertid reduseres ved å kombinere partikkelbevegelses- og trykkdata. US-patent nummer 7359283 beskriver «for eksempel teknikker for å kombinere signaler fra trykksensorer og partikkelbevegelsessensorer i marine seismiske streamere».

I noen utførelsesformer kan den vertikale partikkelhastigheten estimeres fra trykkmålingene ved å bruke følgende uttrykk:

hvor v' z er det estimerte vertikale hastighetsbølgefeltet og P er det estimerte totale trykkbølgefeltet. I noen utførelsesformer blir den lavfrekvente delen av den målte vertikale partikkelhastigheten modifisert (for eksempel erstattet, kombinert med eller justert basert på) den lavfrekvente delen av den estimerte vertikale partikkelhastigheten for å generere et gjenoppbygget (reb) vertikalt partikkelhastighetssignal. Denne modifikasjonen kan for eksempel utføres ved å bruke ligningen: hvor FL og FH svarer til henholdsvis lavpass- og høypass-filtre, for eksempel slik:

I én utførelsesform kan for eksempel høypass/lavpass-grensefrekvensen fastsettes slik at den er mellom 0 Hz og det første fantomhakket over 0 Hz i trykk-bølgefeltet (hakk 320 i det illustrerte diagrammet). I den andre måten kan den settes under c/ 2z Hz for null graders utgangsvinkel. I noen utførelsesformer kan filteret implementere en hvilken som helst av forskjellige avskråningsteknikker nær grense-punktene. I andre utførelsesformer kan en hvilken som helst av forskjellige, passende teknikker brukes til å modifisere partikkelhastighetssignaler ved å bruke partikkelhastighetsinformasjon som er estimert basert på trykkmålinger med partikkelhastighetssignaler, for eksempel i stedet for og/eller i tillegg til slike filtre. Uttrykket «modifisere» et signal, slik det er brukt her, refererer vanligvis til å modifisere data som representerer signalet. v™ b kan for eksempel beskrives som frembragt ved å modifisere Vzunder bruk av estimert partikkelhastighetsinformasjon.

Utgangen fra ligning (7) kan brukes som inngang i ligningene (1) og (2) for å bestemme bølgeseparasjonen. Fordi den lavfrekvente delen av partikkelhastighetsmålingene er erstattet med et estimert partikkelhastighetsbølgefelt beregnet fra det lokale trykkbølgefeltet, kan imidlertid nivåene til bølgefeltsignalene i den lavfrekvente enden være begrenset av minskningen av trykkfantomfunksjonen nær 0 Hz.

Én måte for å øke styrken av det målte trykksignalet på i den lavfrekvente enden, kan være å slepe streameren ved en større dybde. Dette kan imidlertid gjøre at trykkfantomhakket 320 ved c/ 2z Hz (hvor partikkelhastighetsmålingene er brukt til å fylle inn hakket) opptrer ved en for lav frekvens. Ved slike lave frekvenser kan målingene fra partikkelbevegelsessensorene være for støyfulle til å muliggjøre dekning av hakket 320 med partikkelbevegelsesdata. Dette kan derfor begrense hvor dypt en flerkomponentstreamer kan slepes i praksis før det forårsaker hakk i det målte spekteret i noen utførelsesformer.

I noen utførelsesformer med streamere ved forskjellige dybder, kan den grunneste streameren være grunn nok til at en fantomfunksjon for trykksensorer på den grunneste streameren ikke har et hakk som faller innenfor et frekvensområde hvor støy i de målte partikkelbevegelsessignalene er større enn støy i de målte trykksignalene. Dette kan gjøre det mulig å dekke hakkene i trykksignalene fra den grunneste streameren med partikkelbevegelsesdata. Den lavfrekvente støyen kan forårsake at partikkelhastighetssignalene blir mer støyfylte enn trykksignalene i den lavfrekvente enden (for eksempel fra 0 til omkring 15-50 Hz) med frekvensområdet varierende for forskjellige typer streamere og/eller forskjellige målebetingelser. I noen utførelsesformer kan den grunneste streameren slepes ved en dybde fra omkring 15-50 meter.

Bølgeseparasjonsteknikker ved bruk av streamere ved forskjellige dybder

I noen utførelsesformer blir trykkdata fra én eller flere dypere streamere brukt til å estimere de lavfrekvente partikkelhastighetssignalene. Dette kan forbedre estimatene av de lavfrekvente partikkelbevegelsesdataene på grunn av økt styrke av lavfrekvente trykksignaler målt ved hjelp av den dypeste streameren.

Det vises nå til figur 4 hvor et diagram som illustrerer fantomfunksjoner, innbefattende en teoretisk trykkfantomfunksjon for større streamerdybde, er vist. I den illustrerte utførelsesformen er en trykkfantomfunksjon for en sensor slept ved omkring 100 meters dybde vist ved å bruke en stiplet linje, mens partikkelhastighet-og trykkfantomfunksjonene for en sensor slept ved omkring 25 meter er vist ved å bruke henholdsvis prikkede og heltrukne linjer. Det første trykkhakket etter 0 Hz for streameren på 100 meter, har som vist beveget seg nærmere 0 Hz sammenlignet med fantomfunksjonen for en sensor på streameren ved 25 meter. Amplituden har imidlertid også økt i den lavfrekvente enden av spekteret sammenlignet med fantomfunksjonen ved 25 meter. Toppen ved punkt 420 er for eksempel signifikant høyere enn signalnivået i fantomfunksjonen ved 25 meter ved den samme frekvensen. I noen utførelsesformer kan videre trykksignalene fra trykksensoren ved 25 meter brukes til å fylle inn det første hakket etter 0 Hz i trykksignalene fra trykksensoren på 100 meter. Dette kan resultere i måleresultater med sterke lavfrekvente signaler og uten tydelige hakk over et bredt spektrum.

Det vises nå til figur 5 hvor et diagram som illustrerer fantomfunksjoner for trykksensorer ved forskjellige dybder er vist i en logaritmisk skala. For et frekvensområde fra 0 Hz opp til omkring 3 Hz (det vil si frekvensområdet 550), er som vist fantomfunksjonen for trykksensoren ved 100 meters dybde omkring 10-12 db over fantomfunksjonen for trykksensoren ved 25 meters dybde. Partikkelhastighets-informasjonen som er estimert basert på den dypeste streameren, kan derfor være mer nøyaktig, for eksempel på grunn av et høyere signal/støy-forhold i signalene fra den dypeste streameren. Forskjellige teknikker for å kombinere geofysiske data fra streamere ved dybder blir derfor beskrevet nedenfor.

I forskjellige utførelsesformer kan kombinering av data fra streamere ved forskjellige dybder kreve transformering av dataene fra én eller flere av streamerne til det samme utgangsnivået for å tilveiebringe et nøyaktig estimat av partikkel-hastighetssignalet fra trykdataene fra den dype streameren. I noen utførelsesformer er for eksempel et beregningssystem innrettet for å utføre en omberegning fra det dype nivået for den dype streameren til dybdenivået for den grunneste streameren, og beregne det vertikale partikkelhastighetsbølgefeltet ved et utgangsnivå som er ekvivalent med den grunneste streameren. I én utførelsesform kan dette utføres ved å bruke ligningen:

hvor z1 er dybden til den grunneste streameren, z2 er dybden til den dypeste streameren og P2er det totale trykkbølgefeltet målt ved hjelp av den dypeste streameren. Uttrykket e-ifc*t*2-*o representerer en omdatering fra dybden z2 til dybden z1. I én utførelsesform kan dette estimatet av det andre estimatet (v"^) av partikkelhastighetsbølgefeltet kombineres med det estimerte partikkelhastighets-

bølgefeltet og det målte partikkelhastighetsbølgefeltet fra den grunneste streameren ved å bruke ligning:

hvor Fuog FHisvarer til lavpass- og høypassfiltrene for anvendelse på den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen, og FL2og FH2svarer til lavpass- og høypassfiltrene som skal anvendes for sammensmelting av den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen med de målte partikkelhastighetsbølgefeltene. I én utførelsesform kan Fuha en grensefrekvens nær den høyfrekvente enden av frekvensområdet 550, og FHikan ha en grensefrekvens nær den lavfrekvente enden av frekvensområdet 560. Frekvensområdene 550 og 560 kan refereres til som første og andre deler av et lavfrekvent område for et målt signal. Trykkdata fra trykksignalene ved forskjellige dybder kan for eksempel brukes til å estimere partikkelbevegelsesinformasjon i frekvensområdene 550 og 560, som i sin tur kan brukes til å modifisere første og andre deler av et lavfrekvent område for et målt partikkelbevegelsessignal. I den viste utførelsesformen er frekvensområdet 560 en høyere frekvensdel av det lavfrekvente området enn frekvensområdet 550. I noen utførelsesformer kan det resulterende partikkelhastighetsbølgefeltet v™ b fra ligning (10) brukes som innmating til en bølgeseparasjonsberegning (for eksempel i stedet for Vzved bruk av ligningene (1) og (2)).

I noen utførelsesformer kan Fuha en grensefrekvens mellom 2 Hz og 4 Hz. I noen utførelsesformer kan Fl2ha en grensefrekvens mellom 10 Hz og 40 Hz. I noen utførelsesformer kan FL1og FHivære fastsatt basert på toppene i fantomfunksjonene for streamerne. For en dypeste streamer kan for eksempel Fufastsettes til å ha en grensefrekvens innenfor 1 Hz for en topp i en fantomfunksjon for vedkommende streamer. Andre filterområder kan likeledes fastsettes til å være innenfor 1 Hz, 2 Hz, 4 Hz, osv. fra en tilsvarende topp i en fantomfunksjon for den spesielle streameren. I andre utførelsesformer kan grensefrekvenser for filtre fastsettes på grunnlag av andre betraktninger.

I andre utførelsesformer kan alternative måter å kombinere estimerte og målte partikkelhastighetsbølgefelt på, brukes. I noen utførelsesformer kan for eksempel en vektet summering av bølgefeltene, ved enten å bruke deterministiske eller optimerte vekter (for eksempel basert på bestemte signal/støy-forhold i de forskjellige målingene), brukes. I én utførelsesform kan foreksempel forskjellige vektfaktorer bestemmes for estimert partikkelbevegelsesinformasjon og målt partikkelbevegelsesinformasjon, og den estimerte og målte informasjonen kan kombineres basert på vektfaktorene. I noen utførelsesformer kan vektfaktorene bestemmes på grunnlag av signal/støy-forhold tilknyttet den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen og det målte partikkelbevegelsessignal. I andre utførelsesformer kan vektfaktorene være basert på andre kriterier.

I noen utførelsesformer kan trykksensorene på én eller flere av de dypeste streamerne være rommessig fordelt i forhold til trykksensorene på en grunnere streamer. En grunn streamer kan for eksempel innbefatte 1,5-10 ganger så mange trykksensorer langs et gitt intervall som en dypere streamer i noen utførelsesformer, uten særlig innvirkning på måleoppløsningen. Dette kan oppnås fordi de dypeste trykksensorene bare blir brukt til estimeringer basert på lavfrekvente målinger i disse utførelsesformene. Som vist i utførelsesformen på figur 2, behøver videre de dypeste streamerne slik som streameren 20B, ikke å innbefatte partikkelhastighetssensorer. Dette kan redusere prisen og/eller kompleksiteten til de dypeste streamerne. Reduksjon av kompleksiteten til streamerne kan redusere slepemotstand og/eller støy som produseres av streamerne. Noen geofysiske undersøkelsessystemer kan videre implementere dypere streamere med for eksempel EM-sensorer. I noen utførelsesformer kan trykksensorer tilføyes eksisterende EM-streamere i geofysiske undersøkelsessystemer, noe som kan redusere prisen på slike systemer ytterligere.

Det vises nå til figur 6, hvor en utførelsesform av en fremgangsmåte for geofysisk databehandling er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 6, kan brukes i forbindelse med et hvilket som helst av beregningssystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er beskrevet her, blant andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan noen av fremgangsmåtetrinnene som er vist, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn vist, eller kan utelates. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 610.

Ved blokk 610 blir geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, fremskaffet. De geofysiske dataene kan fremskaffes ved å utføre en geofysisk undersøkelse, eller ved å aksessere data fra for eksempel en tidligere geofysisk undersøkelse. I denne utførelsesformen er de geofysiske dataene representative for: • et partikkelbevegelsessignal registrert ved å bruke sensorer slept ved en første dybde • et første trykksignal registrert ved å bruke sensorer slept ved den første dybden, og • et andre trykksignal registrert ved å bruke sensorer slept ved en andre, større dybde.

Flyten fortsetter til blokk 620.

Ved blokk 620 blir et lavfrekvent område av partikkelbevegelsessignalet modifisert ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon som er estimert på grunnlag av det andre trykksignalet. Dette kan forbedre oppløsningen under behandling av de geofysiske dataene, for eksempel ved å erstatte støyfylte, lavfrekvente partikkel-bevegelsesmålinger. Flyten ender ved blokk 620.

Det vises nå til figur 7, hvor en utførelsesform av en fremgangsmåte 700 for generering av et geofysisk dataprodukt er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 7, kan brukes i forbindelse med en hvilken som helst av beregningssystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er beskrevet her, blant andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan noen av fremgangsmåtetrinnene som er vist, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn hva som er vist, eller kan utelates. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 710.

Ved blokk 710 blir en første streamer slept ved en første dybde. I denne utførelsesformen innbefatter streameren et antall partikkelbevegelsessensorer og et antall første trykksensorer. I én utførelsesform er den første dybden mindre enn 25 meter. Flyten fortsetter til blokk 720.

Ved blokk 720 blir en andre streamer slept ved en andre, større dybde. I denne utførelsesformen innbefatter den andre streameren et antall andre trykksensorer og behøver ikke å innbefatte partikkelbevegelsessensorer. I noen ut-førelsesformer kan antallet trykksensorer på den andre streameren være mindre enn antallet trykksensorer på den første streameren. Den andre streameren kan dermed være forholdsvis enkel og billig sammenlignet med den første streameren. Flyten fortsetter til blokk 730.

Ved blokk 730 blir det frembragt geofysiske data som kan brukes til å modifisere et lavfrekvent område av et partikkelbevegelsessignal målt ved hjelp av én eller flere av antallet partikkelbevegelsessensorer. I denne utførelsesformen kan de geofysiske dataene brukes til å modifisere det lavfrekvente området ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert basert på signaler målt ved hjelp av én eller flere blant antallet av andre trykksensorer. En slik modifikasjon kan utføres ved å bruke forskjellige teknikker, innbefattende de som er beskrevet ovenfor i forbindelse med figurene 3-5. Flyten ender ved blokk 730.

I noen utførelsesformer kan fremgangsmåten på figur 7 benyttes til å generere de geofysiske dataene som er fremskaffet i fremgangsmåten på figur 6.

Inversionsteknikker ved bruk av streamere på forskjellige dybder

Ifølge én utførelsesform er både den grunne og den dype streameren multikomponentstreamer, som for eksempel har både trykk- og partikkelbevegelsessensorer. I denne utførelsesformen skal separerte bølgefelter basert på sensordata ved forskjellige dybder, typisk være de samme. I denne utførelsesformen kan følgelig bølgeseparasjonen utføres ved å bruke en inversjon. Den parameteren som normalt er ukjent i bølgeligningene, er vanligvis det horisontale bølgetallet i tverrlinjeretningen, ky (for eksempel på grunn av dårlig rommessig sampling av mottakere i tverrlinjeretningen med slept streamerseismikk). Før utførelse av inversjonen, blir ligninger for én av eller både den dype og den grunne streameren transformert slik at ligningene representerer det samme utgangsnivået. I én utførelsesform med en grunn streamer og en dypere streamer, kan for eksempel det oppadgående trykk-bølgefeltet fra den grunneste multikomponentstreameren, ved et utgangsnivå zd, beskrives som:

Det oppadgående trykkbølgefeltet fra den dypeste multikomponentstreameren ved det samme utgangsnivået zdkan likeledes beskrives som:

I ligningene (11) og (12) refererer sub-indeksene 1 og 2 (for eksempel som brukt i P*og Vz2) til henholdsvis en grunnere og en dypere streamer.

I én utførelsesform innebærer utførelse av en invertering å gjenforene ligningene (11) og (12) slik at Puiog Pu2blir omtrent ekvivalente. I noen utførelses-former innebærer dette å bestemme et horisontalt tverrlinjebølgetall som best forener de to ligningene. I utførelsesformer hvor to bølgeseparasjonsligninger er forbundet med det samme utgangsnivået, innebærer forening av de to ligningene å finne en parameter slik at ligningene gir hovedsakelig samme resultat. Fordi sensorene på forskjellige streamere i forskjellige utførelsesformer detekterer de samme bølgefeltene ved forskjellige posisjoner, skal bølgeseparasjonsligninger ved bruk av data fra forskjellige streamere generere tilnærmet samme resultater, noe som kan gjøre det mulig for inversjonsanalysen å bestemme den horisontale bølgetalls-parameteren i tverrlinjeretningen. Straks det horisontale bølgetallet i tverrlinjeretningen er bestemt, kan det brukes i ligning (11) og/eller (12) til å bestemme det oppadgående trykkbølgefeltet og/eller det oppadgående partikkelhastighets-bølgefeltet. I andre utførelsesformer kan lignende inversjoner utføres ved å bruke andre typer bølgeseparasjonsligninger, idet foreliggende oppfinnelse ikke er begrenset til de spesielle ligningene (11) og (12).

Denne utførelsesformen kan tilveiebringe en effektiv teknikk for å bestemme bølgetallet i tverrlinjeretningen for bruk ved separasjon av oppadgående og nedadgående bølgefelter. I andre utførelsesformer kan andre parametere finnes for å forene bølgeseparasjonsligninger. Slike parametere kan innbefatte vannhastighet eller en sjekk av sensorkalibreringsfeil (som kan føre til forskjeller mellom de to ligningene).

I noen utførelsesformer kan et beregningssystem, også referert til som et geofysisk databehandlingssystem, være innrettet for å utføre forskjellige teknikker som er beskrevet under henvisning til figurene 2-6 i kombinasjon med disse inversjonsteknikkene. I én utførelsesform kan for eksempel Vzii ligning (11) erstattes med et gjenoppbygget partikkelhastighetsbølgefelt (for eksempel generert ved å bruke ligning 10) hvor de lavfrekvente partikkelhastighetssignalene er modifisert ved å bruke partikkelhastighetsinformasjon som er estimert på grunnlag av trykksignaler fra den dypeste streameren (for eksempel P2). I andre utførelsesformer kan Vzii ligning (11) erstattes med gjenoppbygde partikkelhastighetsbølgefelt generert ved å bruke ligningene (6) og (7), og/eller andre teknikker. Dette kan resultere i enda større måleoppløsning enn i utførelsesformer hvor en inversjon blir utført uten å erstatte eller modifisere lavfrekvente deler av partikkelhastighetssignalene.

I forskjellige utførelsesformer kan bølgeseparasjonsmodeller innbefatte forskjellige ligninger, slik som ligningene (11) og (12). Det å bestemme en parameter som forener sett med data i en bølgeseparasjonsmodell, refererer generelt sagt til bestemmelse av en parameter som gir de mest like resultatene for de to datasettene.

Det vises nå til figur 8 hvor en utførelsesform av en fremgangsmåte 800 for geofysisk databehandling er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 8, kan brukes i forbindelse med et hvilket som helst av de beregningssystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er beskrevet her, blant mange andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan noen av fremgangsmåtetrinnene som er vist, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn vist, eller kan utelates. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 810.

Ved blokk 810 blir geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, fremskaffet. De geofysiske dataene kan fremskaffes ved å utføre en geofysisk undersøkelse eller ved å aksessere data fra for eksempel en tidligere geofysisk undersøkelse. I denne utførelsesformen er de geofysiske dataene representative for: • et første sett med data som er representativt for et første partikkelbevegelsessignal og et første trykksignal, hvert registrert ved å bruke sensorer slept ved en første dybde, og • et andre sett med data som er representativt for et andre partikkelbevegelsessignal og et andre trykksignal, hvert registrert ved bruk av

sensorer slept ved en andre, større dybde.

Flyten fortsetter til blokk 820.

Ved blokk 820 blir første og andre bølgeseparasjonsligninger generert fra de første og andre datasettene. Dette kan innbefatte å fastsette parameterverdier for de første og andre bølgeseparasjonsligningene basert på de første og andre datasettene. De første og andre datasettene kan hvert innbefatte en bølgetallsparameter i tverrlinjeretningen som kan være vanskelig å bestemme ved å bruke data fra én eller flere streamere ved en og samme dybde. Flyten fortsetter til blokk 830.

Ved blokk 830 blir en bølgetallsverdi i tverrlinjeretningen som forener de første og andre bølgeseparasjonsligningene, bestemt. I noen utførelsesformer kan bølge-tallsverdien i tverrlinjeretningen brukes i de første og andre bølgeseparasjons-ligningene til å separere målte oppadgående og nedadgående bølgefelt. Som diskutert ovenfor, kan en gjenforening av én eller flere av bølgefeltene i noen utførelsesformer være nødvendig for å sammenligne og gjenoppbygge bølgefeltene. Flyten ender ved blokk 830.

I noen utførelsesformer kan et geofysisk dataprodukt produseres. Det geofysiske dataproduktet kan innbefatte behandlede geofysiske data og kan være lagret på et ikke-flyktig, rørbart, datamaskinlesbart medium. Det geofysiske dataproduktet kan være produsert til sjøs (offshore, det vil si ved hjelp av utstyr på et letefartøy) eller på land (det vil si ved et anlegg på land) enten innenfor USA eller i et annet land. Hvis det geofysiske dataproduktet er produsert til sjøs eller i et annet land, kan det importeres på land til et anlegg i USA. Straks det er på land i USA, kan geofysisk analyse utføres på dataproduktet.

***

Selv om spesielle utførelsesformer er blitt beskrevet ovenfor, er disse ut-førelsesformene ikke ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse, selv der hvor bare en enkelt utførelsesform er beskrevet i forbindelse med et spesielt trekk. Eksempler på trekk tilveiebragt i oppfinnelsen er ment å være illustrerende og ikke begrensende med mindre noe annet er uttrykkelig fastslått. Beskrivelsen ovenfor er ment å dekke slike alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som vil være opplagte for en fagkyndig på området som har kunnet sette seg inn i denne beskrivelsen.

Omfanget av foreliggende oppfinnelse innbefatter ethvert trekk eller enhver kombinasjon av trekk som er beskrevet her (enten eksplisitt eller implisitt), eller enhver generalisering av disse, uansett om det letter noen eller alle problemene som er angitt her, eller ikke. Nye krav kan følgelig formuleres under behandlingen av denne søknaden (eller en søknad som begjærer prioritet fra denne) til en hvilken som helst slik kombinasjon av trekk. Under henvisning til de vedføyde kravene, kan spesielt trekk fra uselvstendige krav kombineres med trekk fra de uselvstendige kravene, og trekk fra respektive selvstendige krav kan kombineres på en hvilken som helst passende måte og ikke bare i de spesielle kombinasjonene som er ramset opp i de vedføyde kravene.

Claims (29)

1. Fremgangsmåte for å generere et geofysisk dataprodukt, hvor fremgangsmåten omfatter: å slepe en første streamer ved en første dybde, hvor den første streameren innbefatter et antall partikkelbevegelsessensorer og et antall første trykksensorer; å slepe en andre streamer ved en andre, større dybde, hvor den andre streameren innbefatter et antall andre trykksensorer og ikke innbefatter partikkelbevegelsessensorer; og å produsere geofysiske data som kan brukes til å modifisere et lavfrekvent område av et partikkelbevegelsessignal målt ved hjelp av én eller flere blant antallet partikkelbevegelsessensorer; hvor de geofysiske dataene kan brukes til å modifisere det lavfrekvente området ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av signaler målt ved hjelp av én eller flere blant antallet andre trykksensorer.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å modifisere det lavfrekvente området til et partikkelbevegelsessignal på grunnlag av den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor antallet første trykksensorer innbefatter minst én og en halv ganger så mange trykksensorer som antallet andre trykksensorer.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første dybden er høyst 30 meter.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre streameren innbefatter én eller flere elektromagnetiske sensorer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den andre dybden er minst to ganger så stor som den første dybden.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor sleping av den første og andre streameren innbefatter å slepe den første streameren direkte over den andre streameren.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å registrere dataproduktet på et rørbart, ikke-flyktig, datamaskinlesbart medium som er egnet for import på land.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å utføre geofysisk analyse av dataproduktet på land.

10. Fremgangsmåte for geofysisk databehandling, omfattende: å fremskaffe geofysiske data ved et geofysisk databehandlingssystem, hvor dataene er spesifikke for en geofysisk formasjon, hvor de fremskaffede geofysiske dataene innbefatter data fra en enkelt geofysisk undersøkelse som er representativ for: et partikkelbevegelsessignal registrert ved å bruke et antall partikkel bevegelsessensorer slept ved en første dybde; et første trykksignal registrert ved å bruke et antall første trykksensorer slept ved den første dybden; og et andre trykksignal registrert ved å bruke et antall andre trykksensorer slept ved en andre, større dybde; og å modifisere, ved hjelp av det geofysiske databehandlingssystemet, et lav frekvent område i partikkelbevegelsessignalet ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av det andre trykksignalet.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende: å separere oppadgående og nedadgående partikkelbevegelses- og trykkbølgefelt ved å bruke det modifiserte partikkelbevegelsessignalet og det andre trykksignalet.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor modifisering av det lavfrekvente området innbefatter å bruke et lavpassfilter på den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen, hvor lavpassfilteret har en grensefrekvens som er under et første hakk i en fantomfunksjon for antallet andre trykksensorer.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor det lavfrekvente området ikke innbefatter frekvenser større enn 5 Hz.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende: å modifisere det lavfrekvente området i partikkelbevegelsessignalet ved å bruke ytterligere partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av det første trykksignalet; hvor modifiseringen ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjonen og den ytterligere partikkelbevegelsesinformasjonen, innbefatter å bruke partikkelbevegelsesinformasjonen til å modifisere en første del av det lavfrekvente området i partikkelbevegelsessignalet, og å bruke den ytterligere partikkelbevegelsesinformasjonen til å modifisere en andre, mer høyfrekvent del av det lavfrekvente frekvensområdet i partikkelbevegelsessignalet.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, hvor den første delen er i området fra 0 Hz til innenfor 1 Hz av en topp i en fantomfunksjon for antallet andre trykksensorer; og hvor den andre delen er i området fra innenfor 1 Hz fra en topp i en fantomfunksjon for en streamer ved den andre, større dybden til innenfor 2 Hz fra en topp i en fantomfunksjon for antallet første trykksensorer.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor modifiseringen innbefatter: å bestemme en første vektfaktor for den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen og en andre vektfaktor for partikkelbevegelsessignalet; og å kombinere den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen og partikkelbevegelsessignalet basert på den første og andre vektfaktoren.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 16, hvor den første og andre vektfaktoren blir bestemt på grunnlag av signal/støy-forhold i forbindelse med den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen og partikkelbevegelsessignalet.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor differansen mellom den første dybden og den andre dybden er større enn 50 meter.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 10, hvor fremskaffelse av geofysiske data omfatter minst én av å utføre en geofysisk undersøkelse eller aksessere data fra en enkelt geofysisk undersøkelse.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 10, videre omfattende å produsere en modell av i det minste en del av den geofysiske formasjonen.

21. Ikke-flyktig, datamaskinlesbart lagringsmedium som har lagret instruksjon som kan utføres av en beregningsanordning for å utføre operasjoner som omfatter: å motta geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, hvor de mottatte geofysiske data innbefatter data som er representative for: et partikkelbevegelsessignal registrert ved å bruke et antall partikkel bevegelsessensorer slept ved en første dybde; et første trykksignal registrert ved å bruke et antall første trykksensorer slept ved den første dybden; og et andre trykksignal registrert ved å bruke et antall andre trykksensorer slept ved en andre, større dybde; og å modifisere, ved hjelp av det geofysiske databehandlingssystemet, mottatte data som er representative for et lavfrekvent område i partikkel bevegelsessignalet, ved å bruke partikkelbevegelsesdata estimert på grunnlag av det andre trykksignalet.

22. Lagringsmedium ifølge krav 21, hvor operasjonene videre omfatter: å separere oppadgående og nedadgående partikkelbevegelses- og trykk-bølgefelter ved å bruke det modifiserte partikkelbevegelsessignalet og det andre trykksignalet.

23. Lagringsmedium ifølge krav 21, hvor modifisering av det lavfrekvente området innbefatter å bruke et lavpassfilter med en grensefrekvens som er under et første hakk i en fantomfunksjon for antallet andre trykksensorer.

24. Lagringsmedium ifølge krav 21, hvor fremskaffelse av geofysiske data omfatter i det minste én av å utføre en geofysisk undersøkelse eller aksessere data fra en enkelt geofysisk undersøkelse.

25. System, omfattende: et lager for lagring av programinstruksjoner; én eller flere prosessorer innrettet for å utføre programinstruksjonene for å gjennomføre operasjoner som omfatter: å fremskaffe, ved et geofysisk databehandlingssystem, geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, hvor de fremskaffede geofysiske dataene innbefatter data som er representative for: et partikkelbevegelsessignal registrert ved å bruke første geo fysiske sensorer slept ved en første dybde; et første trykksignal registrert ved å bruke andre geofysiske sensorer slept ved den første dybden; og et andre trykksignal registrert ved å bruke tredje geofysiske sensorer slept ved en andre, større dybde; og å modifisere, ved hjelp av det geofysiske databehandlingssystemet, et lavfrekvent område i partikkelbevegelsessignalet ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av det andre trykksignalet.

26. System ifølge krav 25, videre omfattende: en første streamer som innbefatter de første og andre geofysiske sensorene; en andre streamer som innbefatter de tredje geofysiske sensorene; å slepe utstyr innrettet for å bli forbundet med minst ett letefartøy og for å slepe den første streameren ved en første dybde og den andre streameren ved den andre, større dybden.

27. System ifølge krav 26, hvor den andre streameren ikke innbefatter partikkelbevegelsessensorer, og hvor den andre streameren innbefatter elektromagnetiske sensorer.

28. System ifølge krav 25, hvor operasjonene videre omfatter å modifisere det lavfrekvente området i partikkelbevegelsessignalet ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av trykkinformasjon målt ved hjelp av én eller flere streamere ved én eller flere ytterligere dybder som er større enn den første dybden.

29. System ifølge krav 25, hvor det lavfrekvente området ikke innbefatter frekvenser større enn 10 Hz.