NO20140741A1 - Inversjonsteknikker ved bruk av streamere på ulike dybder - Google Patents

Abstract

Det er beskrevet teknikker angående geofysiske undersøkelser og databehandling ved bruk av streamere ved forskjellige dybder. I den ene utføreises formen innbefatter en fremgangsmåte å fremskaffe geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon som innbefatter et første sett med data som er representative for et første partikkelbevegelsessignal og et første trykksignal registrert ved å bruke sensorer ved en første dybde, og et andre sett med data som er representative for et andre partikkelbevegelsessignal og et andre trykksignal registrert ved å bruke sensorer ved en andre, større dybde. I denne utførelsesformen innbefatter fremgangsmåten å generere første og andre bølgeseparasjonsligninger fra det første og andre datasettet, og å bestemme en første tverrlinjebølgetallverdi som gjenforener den første og andre ligningen. Det bestemte tverrlinjebølgetallet kan brukes til å separere de målte oppadgående og nedadgående bølgefeltene.

Description

I denne søknaden begjæres det prioritet fra provisorisk US-patentsøknad nummer 61/840452 inngitt 27. juni 2013, som herved i sin helhet inkorporeres ved referanse. Søknaden er beslektet med US-søknad nummer 14/074080 inngitt 7. november 2013 med tittel «Undersøkelsesteknikker ved bruka av streamere på forskjellige dybder», som herved i sin helhet inkorporeres ved referanse.

Bakgrunn

Geofysiske undersøkelser blir ofte benyttet til leting etter olje og gass i geofysiske formasjoner som kan befinne seg under marine miljøer. Forskjellige typer signalkilder og geofysiske sensorer kan brukes i forskjellige typer geofysiske undersøkelser. Elektromagnetiske (EM) undersøkelser kan for eksempel utføres ved å bruke EM-signaler utsendt av en EM-kilde og detektert av EM-sensorer. Seismiske geofysiske undersøkelser er for eksempel basert på bruk av akustiske bølger. I seismiske undersøkelser kan et letefartøy slepe en akustisk kilde (for eksempel en luftkanon eller en marin vibrator) og et antall streamere langs hvilke et antall akustiske sensorer (for eksempel hydrofoner og/eller geofoner) er lokalisert. Akustiske bølger generert av kilden kan så overføres til jordskorpen og så reflekteres tilbake og innfanges ved de geofysiske sensorene. Data innsamlet under en marin geofysisk undersøkelse kan analyseres for å lokalisere hydrokarbonholdige geologiske strukturer og dermed bestemme hvor avsetninger av olje og naturgass kan befinne seg.

Under en seismisk undersøkelse kan oppadgående bølgefelt reflekteres fra vannoverflaten, noe som resulterer i nedadgående fantomsignaler som kan detek-teres av geofysiske sensorer sammen med ønskede, oppadgående bølgefelter fra formasjonen. Fantomsignaler kan dempe det oppadgående bølgefeltet og forårsake hakk i de målte signalene ved spesielle frekvenser. Reduksjon eller eliminering av disse hakkene kan forbedre undersøkelsens oppløsning.

Kort beskrivelse av tegningene

Figur 1 er et blokkskjema som illustrerer en utførelsesform av det geofysiske undersøkelsessystemet. Figur 2 er et skjema som illustrerer eksempler på fantomsignaler i en geofysisk undersøkelse. Figur 3 er et skjema som illustrerer eksempler på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens for partikkelbevegelsessignaler og trykksignaler i én utførelsesform. Figur 4 er et skjema som illustrerer et eksempel på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens for partikkelbevegelsessignaler og trykksignaler ved forskjellige mottakerdybder ifølge én utførelsesform. Figur 5 er et skjema som illustrerer et eksempel på en fantomfunksjons-amplitude som funksjon av frekvens på en logaritmisk skala for trykksignaler ved forskjellige mottakerdybder ifølge én utførelsesform. Figur 6 er et flytskjema som illustrerer én utførelsesform av en fremgangsmåte for geofysisk databehandling. Figur 7 er et flytskjema som illustrerer én utførelsesform av en fremgangsmåte for generering av et geofysisk dataprodukt. Figur 8 er et flytskjema som illustrerer en annen utførelsesform av en fremgangsmåte for geofysisk databehandling.

Detaljert beskrivelse

Denne beskrivelsen innbefatter henvisninger til «én utførelsesform» eller «en utførelsesform». Forekomsten av frasene «i én utførelsesform» eller «i en utførelsesform» refererer ikke nødvendigvis til den samme utførelsesformen. Trekkene, strukturene eller karakteristikkene kan kombineres på enhver egnet måte som er i overensstemmelse med foreliggende oppfinnelse.

Forskjellige enheter, kretser eller andre komponenter kan være beskrevet eller angitt i patentkravene som «innrettet for» å utføre én eller flere oppgaver. I slike forbindelser blir «innrettet for» brukt til å betegne struktur ved å indikere at enhetene/kretsene/komponentene innbefatter struktur (for eksempel kretser) som utfører den ene eller de flere oppgavene under drift. Enheten/kretsen/komponenten kan følgelig sies å være innrettet for å utføre oppgaven selv når den beskrevne enheten/kretsen/komponenten for tiden ikke er i drift (for eksempel ikke er på). Enhetene/kretsene/komponentene som er brukt i forbindelse med det språket som benytter «innrettet for», innbefatter utstyr, for eksempel kretser/lagre for lagring av programinstruksjoner som kan utføres for å implementere virkemåten, osv. Ved å angi at en enhet/krets/komponent er «innrettet for» å utføre én eller flere oppgaver, er uttrykkelig ment ikke å påkalle 35 U.S.C. § 112(f) for vedkommende enhet/krets/komponent.

Uttrykkene «første», «andre», «tredje» osv. slik de er brukt her, innbefatter ikke nødvendigvis en rekkefølge (for eksempel tidsmessig) mellom elementer. En referanse til en «første» sensor og en «andre» sensor kan for eksempel referere til en hvilken som helst av to forskjellige sensorer. Henvisninger slik som «første», «andre», osv. er kort sagt brukt som merkelapper for å referere til beskrivelsen og de vedføyde krav.

Denne fremstillingen beskriver innledningsvis, under henvisning til figur 1, en oversikt over et geofysisk undersøkelsessystem. Den beskriver så et eksempel på et geofysisk undersøkelsessystem med streamere ved forskjellige dybder under henvisning til figur 2. Fantomfunksjoner for geofysiske sensorer ved forskjellige dybder og teknikker for å kombinere data fra geofysiske sensorer ved forskjellige dybder, er beskrevet under henvisning til figurene 3-8. I noen utførelsesformer kan de teknikkene som er beskrevet her, forbedre oppløsningen til undersøkelsen og/eller redusere kostnadene/kompleksiteten til streamerne. Data innsamlet under en slik marin geofysisk undersøkelse kan følgelig bedre forutsi posisjonen av hydrokarbonholdige geologiske strukturer og dermed bedre bestemme hvor avsetninger av olje og naturgass kan befinne seg.

Det vises til figur 1 hvor et blokkskjema som illustrerer en utførelsesform av et geofysisk undersøkelsessystem 100, er vist. I den viste utførelsesformen innbefatter systemet 100 et letefartøy 10, signalkilder 32, paravaner 14 og streamere 20.

Letefartøyet 10 kan være innrettet for å bevege seg langs overflaten av en vannmasse 11 slik som en innsjø eller havet. I den illustrerte utførelsesformen sleper letefartøyet 10 streamere 20, signalkilder 32 og paravaner 14.1 andre utførelses-former kan streamerne 20 være slept av et andre letefartøy (ikke vist) i stedet for eller i tillegg til letefartøyet 10. Letefartøyet 10 kan innbefatte utstyr som er vist generelt ved 12 og som hensiktsmessig er referert til som «leteutstyr». I ytterligere andre utførelsesformer kan signalkilder 32 slepes av ett eller flere ytterligere letefartøy i stedet for eller i tillegg til letefartøyet 10. Leteutstyret 12 kan innbefatte anordninger, slik som en dataregistreringsenhet (ikke vist separat), for å foreta en registrering med hensyn til tidspunktet for genererte signaler ved forskjellige geofysiske sensorer i systemet 100. Leteutstyret 12 kan også innbefatte navigasjonsutstyr (ikke vist separat) som kan være innrettet for å styre, bestemme og registrere, ved valgte tidspunkter, de geodetiske posisjonene til: letefartøyet 10, hver med et antall geofysiske sensorer 22 og 29 anordnet ved atskilte posisjoner på streamerne 20 og/eller signalkilder 32. Geodetisk posisjon kan bestemmes ved å bruke forskjellige anordninger, innbefattende globale satellittnavigasjonssystemer slik som det globale posisjonsbestemmelsessystemet (GPS), for eksempel. I den illustrerte utførelses-formen innbefatter letefartøyet 10 en geodetisk posisjonsbestemmelsesanordning 12A mens signalkildene 32A og 32B henholdsvis innbefatter geodetiske posisjons-bestemmelsesanordninger 33A og 33B.

I det geofysiske letesystemet 100 som er vist på figur 1, sleper letefartøyet 10 to signalkilder 32A-B. I forskjellige utførelsesformer kan letefartøyet 10 slepe et hvilket som helst passende antall signalkilder, innbefattende så få som ingen eller så mange som 6 eller flere. Posisjonen til signalkildene kan være sentrert bak letefartøyet 10 eller forskjøvet fra senterlinjen, og kan være i forskjellige avstander i forhold til letefartøyet 10, innbefattende å være festet til skroget. Signalkildene 32A og 32B kan være signalkilder av en hvilken som helst type som er kjent på området. Hver signalkilde 32 kan innbefatte en gruppe med flere kilder. Signalkilden 32A kan for eksempel innbefatte et antall luftkanoner eller EM-kilder. Uttrykket «signalkilde» kan referere til en enkelt signalkilde eller til en gruppe signalkilder. I forskjellige utførelsesformer kan et geofysisk undersøkelsessystem innbefatte et hvilket som helst egnet antall slepte signalkilder 32. I den viste utførelsesformen kan signalkildene 32 hver være koplet til letefartøyet 10 ved én ende ved hjelp av en vinsj 19 eller en lignende spoleanordning som gjør det mulig å endre den utplasserte lengden av hver signalkildekabel 30. Leteutstyret 12 kan innbefatte styringsutstyr (ikke vist separat) for signalkilden for å operere og manøvrere signalkildene 32.

De geofysiske sensorene 22 og 29 på streamerne 20 kan være av en hvilken som helst type geofysisk sensor som er kjent på området. I én utførelsesform er de geofysiske sensorene 22 hydrofoner, mens de geofysiske sensorene 29 er geofoner. I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte mer enn to forskjellige typer av geofysiske sensorer (ytterligere typer ikke vist). Ikke-begrensende eksempler på slike geofysiske sensorer kan innbefatte seismiske partikkelbevegelsesfølsomme sensorer slik som geofoner og akselerometre, trykkfølsomme seismiske sensorer slik som hydrofoner, trykk/tid-gradientfølsomme seismiske sensorer, elektroder, magnetometre, temperatursensorer eller kombinasjoner av de foregående. I forskjellige implementeringer av oppfinnelsen, kan de geofysiske sensorene 22 og 29 måle for eksempel seismisk eller elektromagnetisk feltenergi som en indikasjon på responsen av forskjellige strukturer i jordas undergrunnsformasjon under bunnen av vannmassen 11 på energi sendt inn i undergrunnsformasjonen av én eller flere av signalkildene 32. Seismisk energi kan for eksempel stamme fra signalkilder 32 eller en gruppe av slike kilder som er utplassert i vannmassen 11 og slept av letefartøyet 10. En ledningssløyfe eller et elektrodepar kan for eksempel brukes til å utsende elektromagnetisk energi. I noen utførelsesformer innbefatter streamerne 20 ende-bøyer25.

I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte anordninger slik som vinger (ikke vist) innrettet for å holde streamerne 20 i en ønsket posisjon (for eksempel ved en spesifisert dybde og/eller en lateral posisjon). I noen utførelses- former kan leteutstyret 12 være innrettet for å slepe streamere 20 ved å bruke forskjellige geometrier slik som forskjellige vifteformer, dybdeprofiler osv. I noen utførelsesformer kan streamerne 20 innbefatte flere geodetiske posisjons-bestemmelsesanordninger (ikke vist).

I det geofysiske undersøkelsessystemet 100 som er vist på figur 1, sleper letefartøyet 10 fire streamere 20. I forskjellige utførelsesformer kan letefartøyet 10 slepe et hvilket som helst passende antall streamere, innbefattende så få som ingen og så mange som 26 eller fler. I geofysiske undersøkelsessystemer slik som vist på figur 1 som innbefatter et antall lateralt atskilte streamere, er streamerne 20 vanligvis forbundet med slepeutstyr som fester den fremre enden av hver av streamerne 20 ved en valgt lateral posisjon i forhold til tilstøtende streamere og i forhold til lete-fartøyet 10. Som vist på figur 1, kan slepeutstyret for eksempel innbefatte to paravaner 14 forbundet med letefartøyet 10 via paravanesleperep 8. I den illustrerte utførelsesformen er paravanene 14 de ytre komponentene i streamerspredningen og kan brukes til å tilveiebringe lateral streameravstand. I noen utførelsesformer kan letefartøyet 10 være innrettet for å slepe forskjellige streamere 20 ved forskjellige dybder, for eksempel direkte over og under hverandre og/eller ved forskjellige dybder og forskjellige laterale avstander fra en senterlinje for letefartøyet 10.

Leteutstyret 12 innbefatter i én utførelsesform et beregningssystem (ikke vist separat) for blant annet å behandle data fra de geofysiske sensorene 22 og 29. I andre utførelsesformer kan et datasystem på et annet sted behandle geofysiske data innsamlet av det geofysiske undersøkelsessystemet 100 (for eksempel på land etter at en undersøkelse er utført). Et datasystem kan innbefatte eller være innrettet for å aksessere et ikke-flyktig lagringsmedium som lagrer instruksjoner som kan utføres for å gjennomføre forskjellige operasjoner som beskrevet her. Et datasystem kan innbefatte én eller flere prosessorer innrettet for å utføre programinstruksjoner for å gjennomføre forskjellige funksjonaliteter som er beskrevet her.

Det vises nå til figur 2 hvor et diagram som illustrerer et sideriss av en utførelsesform av et letefartøy 10, streamere 20A-B og et reservoar 220, er vist.

I den illustrerte utførelsesformen er signalkilden 32 begrenset til å generere et akustisk bølgefelt som forplanter seg i alle retninger. De illustrerte stiplede linjene viser spesielle deler av bølgefelteksemplet som blir reflektert og/eller refraktert av forskjellige media. I den illustrerte utførelsesformen blir reflekterte bølger 230 reflektert fra grenseflater mellom reservoaret 220 og de omgivende lagene, så vel som å bli refraktert med en vinkel som svarer til differansen i hastigheten til de akustiske bølgene i de forskjellige mediene (i den illustrerte utførelsesformen er refleksjon/refraksjon ved havbunnen og/eller mellom andre formasjoner ikke vist for å forenkle illustrasjonen). I den illustrerte utførelsesformen forplanter noen akustiske bølger seg langs grunnfjellet og dukker opp som refrakterte bølger 240. Det oppadgående bølgefeltet kan analyseres for å bestemme informasjon om for eksempel reservoar 220 og omgivende geofysiske formasjoner. De teknikkene som er beskrevet her, kan brukes for både reflekterte og refrakterte akustiske bølger.

Uttrykket «geofysisk formasjon» slik det er brukt her, refererer til en hvilken som helst av forskjellige sammensetninger eller trekk og dets omgivelser i jorda slik som for eksempel fjell, metaller, oljereservoarer eller vannreservoarer. Noen formasjoner kan for eksempel for det meste bestå av sandsten mens andre formasjoner for det meste kan bestå av skifer. Geofysiske formasjoner kan differensieres fra andre nærliggende formasjoner ved varierende tydelighetsnivåer mellom forma-sjonene. Dette uttrykket er derfor ikke ment å være begrenset til noen spesiell dimensjon, klassifikasjon, tydelighet osv., blant formasjoner.

Som vist kan akustiske bølger typisk bli reflektert fra overflaten av vannmassen. De reflekterte bølgene blir ofte referert til som «fantomsignaler». Nedadgående fantomsignaler kan interferere konstruktivt eller destruktivt med oppadgående bølgefelter avhengig av dybden til en slept sensor og frekvensen til bølge-feltsignalet. I den illustrerte utførelsesformen mottar den geofysiske sensoren 22A både oppadgående og nedadgående bølgefelter fra signalkilden 32.1 forskjellige utførelsesformer kan det være fordelaktig å separere det oppadgående bølgefeltet fra det nedadgående bølgefeltet for å bestemme informasjon om undersjøiske geografiske formasjoner. Mer nøyaktige undersøkelsesresultater kan også oppnås ved å analysere bølgefelter over et spektrum av frekvenser for å unngå hakk i spektret (for eksempel forårsaket av destruktiv interferens fra fantomsignaler), noe som kan være fordelaktig.

I den illustrerte utførelsesformen er letefartøyet 10 innrettet for å slepe streamerne 20A og 20B ved to forskjellige dybder. Dybdene til streameren 20A er representert ved z1 mens dybden til streameren 20B er representert med z2. Den vertikale avstanden mellom streamerne er representert ved z3. I den illustrerte utførelsesformen innbefatter streameren 20A geofysiske sensorer 22 og 29, hvor de geofysiske sensorene 29 er partikkelbevegelsessensorer (som også kan kalles partikkelhastighetssensorer), og de geofysiske sensorene 22 er trykksensorer, mens streameren 20B innbefatter bare de geofysiske sensorene 22 (det vil si de geofysiske trykksensorene), men ikke partikkelbevegelsessensorer. I andre utførelses-former kan den dypeste streameren 20B også innbefatte partikkelbevegelsessensorer og/eller for eksempel EM-sensorer. Sleping av streamerne 20A-B ved forskjellige dybder kan lette separeringen mellom de oppadgående og nedadgående bølgefeltene i forskjellige utførelsesformer.

Mange variasjoner av streamere slept ved forskjellige dybder kan benyttes i samsvar med foreliggende oppfinnelse. Eksempler som svarer til streamerdybder på 25 meter og 100 meter er vist på figurene 3-5 for å lette forklaringen av en utførelsesform, men streamere ved forskjellige dybder er også påtenkt i andre utførelsesformer. I noen utførelsesformer kan flere streamere slepes ved hver dybde. I noen utførelsesformer kan streamerne slepes ved flere forskjellige dybder (for eksempel én eller flere streamere ved 25 meter, én eller flere streamere ved 50 meter, én eller flere streamere ved 75 meter osv.). I noen utførelsesformer kan streamere ved forskjellige dybder slepes direkte over og under hverandre, mens streamere ved forskjellige dybder i andre utførelsesformer kan være forskjøvet fra hverandre i tverrlinjeretningen (for eksempel y-retningen på figur 2). En hvilken som helst av forskjellige differanser i slepedybde (for eksempel z3 på figur 2) kan være implementert i forskjellige utførelsesformer. I noen utførelsesformer kan for eksempel forskjellen mellom z1 og z2 være -10 meter, -50 meter, -100-200 meter, større enn 200 meter, osv. Den grunneste streameren kan videre slepes ved en hvilken som helst av forskjellige dybder innbefattende -10 meter, -25 meter, -50 meter osv. I noen utførelsesformer blir imidlertid, som nærmere forklart nedenfor, den grunneste streameren slept over en spesiell minste dybde.

Sleping av en streamer ved en spesiell dybde innebærer ikke at enhver del av streameren forblir nøyaktig ved den spesielle dybden til ethvert tidspunkt. Sleping av en streamer ved en spesiell dybde er vanligvis heller forbundet med en akseptabel avviksstørrelse fra dybden. Letefartøyet 10 kan for eksempel slepe en streamer ved en dybde på 50 meter med et akseptabelt avvik på 5 meter (10 % i denne situa-sjonen), noe som betyr at deler av streameren kan være så dyp som 55 meter eller så grunn som 45 meter. Streamere kan videre slepes ved å bruke ikke-horisontale dybdeprofiler med forskjellige deler av streameren slept ved forskjellige måldybder. I noen utførelsesformer kan imidlertid måledata forbedres hvis en gitt del av en slept streamer er så nær en ønsket slepedybde som mulig under gitte letebetingelser. Når én streamer blir slept «direkte over» en annen streamer, vil likeledes de to streamerne vanligvis ikke være perfekt innrettet under drift, men kan avvike noe fra inn-rettingen. Forskjellige akseptable avvik kan følgelig inntreffe i forskjellige utførelses-former.

Denne fremstillingen beskriver først bølgeseparasjonsteknikker for en enkelt streamer og beskriver så utførelseseksempler på bølgeseparasjonsteknikker for streamere som slepes ved forskjellige dybder.

Bølgeseparasjonsteknikker for en enkelt streamer

Med en dobbeltsensor eller en slept multikomponentstreamer som omfatter både trykksensorer og bevegelsessensorer, kan oppadgående og nedadgående bølgefelter separeres, for eksempel ved hjelp av skalert eller vektet summering av de målte bølgefeltkomponentene. I noen utførelsesformer kan de oppadgående og nedadgående trykkbølgefeltene, henholdsvis Pu og Pd, beregnes fra det målte trykkbølgefeltet P og den vertikale hastighetsbølgefeltkomponenten Vz, og uttrykkes i frekvensdomenet som følger:

og hvor w er vinkelfrekvens, p er vanndensitet og kz er vertikalt bølgetall i z-retningen, gitt ved:

hvor c er lydhastigheten i vann (typisk -1500 meter per sekund), og kxog ky er de horisontale bølgetallene i x-retningen (typisk i linjeretningen, parallell med streameren 20) og y-retningen (typisk tverrlinjeretningen). I andre utførelsesformer kan andre bølgeseparasjonsligninger benyttes. De spesielle ligningene som er beskrevet her, er ikke ment å være begrensende, men illustrerer bare eksempler på ligninger for forskjellige bestemmelser. Generelt muliggjør bølgeseparasjonsligninger separasjon av oppadgående og nedadgående bølger basert på data som innbefatter målinger av både trykk og partikkelbevegelse eller trykkgradientdata.

Som nevnt ovenfor kan imidlertid fantomsignaler interferere med målinger av trykkbølgefeltet og den vertikale hastighetsbølgefeltkomponenten. Fantomfunksjonene (som er et resultat av det oppadgående bølgefeltet og fantomsignalene) for trykket Gp og partikkelhastigheten Gvzkan uttrykkes som: og

hvor r er refleksjonskoeffisienten ved havoverflaten og z er mottakerdybden (for eksempel z1 eller z2 i den illustrerte utførelsesformen).

Det vises nå til figur 3, hvor et diagram som illustrerer amplituden til de teoretiske fantomfunksjonene i én utførelsesform som funksjon av frekvens for et bølgefeltsignal, er vist. I den illustrerte utførelsesformen representerer den prikkede linjen den vertikale hastigheten til fantomfunksjonen Gvz, mens den heltrukne linjen representerer trykkfantomfunksjonen Gp for mottakere ved en dybde omkring 25 meter. I den illustrerte utførelsesformen er begge funksjonene illustrert for et bølge-feltsignal ved null graders utgangsvinkel for å forenkle forklaringen.

Ved null graders utgangsvinkel i forhold til vertikalen (for eksempel et bølgefeltsignal som kommer rett opp til en geofysisk sensor 22 eller 29), er kxog ky lik null. I dette spesielle tilfelle kan fantomfunksjonene i ligningene (4A) og (4B) skrives som

og

og refleksjonskoeffisienten r ved havoverflaten er typisk nær-1.

Fantomfunksjonen for trykkbølgen har som vist hakk der hvor e~ a" alc=i, som er når to sett 2za>/ c = 0, ln, An, osv. Hakkene inntreffer derfor ved ncllz Hz, hvor n er 0,1, 2, osv. Fantomfunksjonen for partikkelhastigheten har likeledes hakk der hvor e~ i2* mlc = -i, som er der hvor izælc = 3n, 5n, osv. Hakkene inntreffer derfor ved mc/ 4z Hz, hvor m er 1, 3, 5 osv. Et hakk kan inntreffe når fantomsignalet og det oppadgående bølgefeltsignalet interfererer destruktivt, noe som resulterer i at det blir umulig å måle et bølgefeltsignal ved denne spesielle frekvensen. Ved toppene på figur 3 (ved tilnærmet 6 db), kan derimot fantomsignalet og det oppadgående bølgefeltsignalet interferere konstruktivt, noe som resulterer i et sterkere bølgefeltsignal ved denne spesielle frekvensen. Uttrykket «hakk» refererer til et fall i styrken til et målt bølgefeltsignal ved en spesiell frekvens; i tilfelle av destruktiv interferens kan styrken til bølgefeltsignalet være ved eller nær null, som vist. ;Når fantomfunksjonen for trykksignaler har et hakk, blir det som vist en topp i fantomfunksjonen for partikkelhastigheten og vice versa. Disse fantomfunksjonene komplementerer derfor vanligvis hverandre. Legg også merke til at fantomfunksjonen for trykkbølgefeltet har et hakk ved 0 Hz, og at amplitudene avtar under toppen ved 15 Hz. Trykkmålingene har derfor typisk begrensede amplituder ved meget lave frekvenser. ;I det viste diagrammet kan det ses at partikkelhastighetsmålingene kan brukes til å fylle inn gapet ved 0 Hz i trykkmålingene. I praksis interfererer imidlertid støynivåene i den lavfrekvente enden av spekteret vanligvis med målingene fra bevegelsessensorene. Lavfrekvent støy kan stamme fra en rekke forskjellige kilder, innbefattende for eksempel vibrasjon i de slepte streamerne. Lavfrekvent støy kan variere i forskjellige geofysiske undersøkelsessystemer. I noen utførelsesformer er partikkelbevegelsessensorer mer støyfylte enn trykksensorer opp til omkring 30-40 Hz. Støyen kan imidlertid reduseres ved å kombinere partikkelbevegelses- og trykkdata. US-patent nummer 7359283 beskriver for eksempel teknikker «for å kombinere signaler fra trykksensorer og partikkelbevegelsessensorer i marine seismiske streamere». ;I noen utførelsesformer kan den vertikale partikkelhastigheten estimeres fra trykkmålingene ved å bruke følgende uttrykk: ;hvor Vzer det estimerte vertikale hastighetsbølgefeltet og P er det målte trykk-bølgefeltet. I noen utførelsesformer blir den lavfrekvente delen av den målte vertikale partikkelhastigheten modifisert (for eksempel erstattet av, kombinert med, eller justert basert på) den lavfrekvente delen av den estimerte vertikale partikkelhastigheten for å generere et gjenoppbygget (reb) vertikalt partikkelhastighetssignal. Denne modifikasjonen kan for eksempel utføres ved hjelp av ligningen: hvor FL og FH er tilsvarende lavpass- og høypass-filtre, for eksempel slik at: ;I én utførelsesform kan lavpass/høypass-overgangsfrekvensen være fastsatt slik at den er mellom 0 Hz og det første fantomhakket over 0 Hz i trykkbølgefeltet (hakk 320 på det illustrerte skjemaet). På den andre måten kan det være fastsatt til under c/ 2z Hz for null graders utgangsvinkel. I noen utførelsesformer kan filtrene implementere en hvilken som helst av forskjellige avskråningsteknikker nær grense-punktene. I andre utførelsesformer kan en hvilken som helst av forskjellige, passende teknikker brukes til å modifisere partikkelhastighetssignaler ved å bruke partikkelhastighetsinformasjon som er estimert basert på trykkmålinger med partikkelhastighetssignaler, for eksempel i stedet for og/eller i tillegg til slike filtre. «Modifisering» slik det er brukt her, refererer typisk til å modifisere data som representerer signalet. Uttrykket v™ h kan for eksempel beskrives som frembragt ved å modifisere vx ved bruk av estimert partikkelhastighetsinformasjon. ;Resultatet av ligning (7) kan brukes som inngang i ligningene (1) og (2) for å bestemme bølgeseparasjonen. Fordi den lavfrekvente delen av partikkelhastighetsmålingene er erstattet med et estimert partikkelhastighetsbølgefelt beregnet fra det totale trykkbølgefeltet, kan imidlertid bølgefeltsignalnivåene i den lavfrekvente enden være begrenset av trykkfantomfunksjonen nær 0 Hz. ;Én måte å øke styrken av det målte trykksignalet på i den lavfrekvente enden, kan være å senke streamere til en større dybde. Dette kan imidlertid gjøre at trykk-fantomhakket 320 ved c/ 2z Hz (hvor partikkelhastighetsmålingene blir brukt til å fylle inn hakket) opptrer ved en for lav frekvens. Ved slike lave frekvenser kan målingene fra partikkelbevegelsessensorene være for støyfylte til å gjøre det mulig å dekke hakket 320 med partikkelbevegelsesdata. Dette kan derfor begrense hvor dypt en flerkomponentstreamer kan slepes i praksis før det forårsaker hakk i det målte spekteret ifølge noen utførelsesformer. ;I noen utførelsesformer med streamere ved forskjellige dybder, kan den grunneste streameren være grunn nok til at en fantomfunksjon for trykksensorer på den grunneste streameren ikke har et hakk som faller innenfor et frekvensområde hvor støy i de målte partikkelbevegelsessignalene er større enn støy i de målte trykksignalene. Dette kan gjøre det mulig å dekke hakkene i trykksignalet fra den grunneste streameren ved hjelp av partikkelbevegelsesdata. Lavfrekvent støy kan gjøre at partikkelhastighetssignaler blir mer støyfylte enn trykksignaler i den lavfrekvente enden (for eksempel fra 0 til omkring 15-50 Hz) med frekvensområdet varierende for forskjellige typer streamere og forskjellige undersøkelsesbetingelser. I noen utførelsesformer kan den grunneste streameren slepes ved en dybde på fra omkring 15 til 50 meter. ;Bølgeseparasjonsteknikker ved å bruke streamere ved forskjellige dybder ;I noen utførelsesformer blir trykkdata fra én eller flere dypere streamere brukt til å estimere lavfrekvente partikkelhastighetssignaler. Dette kan forbedre estimater av lavfrekvente partikkelbevegelsesdata på grunn av økt styrke av de lavfrekvente trykksignalene som er målt av den dypeste streameren. ;Det vises nå til figur 4 hvor et diagram som illustrerer fantomfunksjoner og som innbefatter den teoretiske trykkfantomfunksjonen for en større streamerdybde, er vist. I den illustrerte utførelsesformen er en trykkfantomfunksjon for en sensor som slepes ved omkring 100 meters dybde vist ved å bruke en stiplet linje, mens partikkelhastigheten og trykkfantomfunksjonene for en sensor slept ved omkring 25 meter er vist ved å bruke henholdsvis prikkede og heltrukne linjer. Det første trykkhakket etter 0 Hz for streameren ved 100 meter, har som vist forflyttet seg nærmere 0 Hz sammenlignet med fantomfunksjonen for en sensor på streameren ved 25 meters dybde. Amplituden har imidlertid også øket i den nedre frekvens-enden av spekteret sammenlignet med fantomfunksjonen ved 25 meter. Toppen ved punkt 420 er for eksempel betydelig høyere enn signalnivået i fantomfunksjonen ved 25 meter ved samme frekvens. I noen utførelsesformer kan videre trykksignalene fra trykksensoren ved 25 meter brukes til å fylle ut det første hakket etter 0 Hz i trykksignalene fra trykksensoren ved 100 meter. Dette kan resultere i måleresultater med sterke, lavfrekvente signaler og uten signifikante hakk over et bredt spektrum. ;Det vises nå til figur 5 hvor et diagram som illustrerer fantomfunksjoner for trykksensorer ved forskjellige dybder i en logaritmisk frekvensskala er vist. For et frekvensområde fra 0 Hz opp til omkring 3 Hz (for eksempel frekvensområdet 550), er som vist fantomfunksjonen for trykksensoren ved 100 meters dybde omkring 10-12 dB over fantomfunksjonen for trykksensoren ved 25 meters dybde. Partikkelhastighetsinformasjon som er estimert på grunnlag av den dypeste streameren, kan følgelig være mer nøyaktig, for eksempel på grunn av et høyere signal/støy-forhold i signalene fra den dypeste streameren. Forskjellige teknikker for å kombinere geofysiske data fra streamere ved forskjellige dybder er beskrevet nedenfor. ;I forskjellige utførelsesformer kan kombinering av data fra streamere ved forskjellige dybder kreve transformering av dataene fra én eller flere av streamerne til det samme basisnivået for å tilveiebringe et nøyaktig estimat av partikkel-hastighetssignalet fra trykkdataene fra den dypeste streameren. I én utførelsesform er for eksempel beregningssystemet utformet for å utføre en omberegning fra dybdenivået til den dypeste streameren til dybdenivået for den grunneste streameren, og beregne vertikale partikkelhastighetsbølgefeltet ved et basisnivå som er ekvivalent med den grunneste streameren. I én utførelsesform kan dette utføres ved å bruke ligningen: hvor z1 er dybden til den grunneste streameren, z2 er dybden til den dypeste streameren og P2er det totale trykkbølgefeltet som måles ved hjelp av den dypeste streameren. Leddet representerer en omberegning av basislinjen fra dybde z2 til dybde z1. I én utførelsesform kan dette andre estimatet ( v" s) for det spesielle hastighetsbølgefeltet kombineres med den estimerte partikkelhastigheten for bølgefeltet og den målte partikkelhastigheten for bølgefeltet fra den grunneste streameren ved å bruke ligningen: ;hvor Fuog FHisvarer til lavpass- og høypassfiltrene for å påføre den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen, og FL2og FH2er de tilsvarende lavpass- og høypassfiltrene som skal anvendes for sammensmelting av den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen med de målte partikkelhastighetsbølgefeltene. I én utførelsesform kan Fuha en grensefrekvens nær den høyfrekvente enden av frekvensområdet 550, og FHikan ha en grensefrekvens nær den lavfrekvente enden til frekvensområdet 560. Frekvensområdene 550 og 560 kan refereres til som første og andre deler av et lavfrekvent område for et målt signal. Trykkdata fra trykksignalene ved forskjellige dybder kan for eksempel brukes til å estimere partikkelbevegelsesinformasjon i frekvensområdene 550 og 560, som i sin tur kan brukes til å modifisere første og andre deler av et lavfrekvent område for et målt partikkelbevegelsessignal. I den illustrerte utførelsesformen er frekvensområdet 560 en høyere frekvensandel av det lavfrekvente området enn frekvensområdet 550. I noen utførelsesformer kan den resulterende partikkelhastigheten for bølgefeltet v™ b fra ligning (10) brukes som innmating til en bølgesepareringsberegning (foreksempel i stedet for Vzved bruk av ligningene (1) og (2)). ;I noen utførelsesformer kan Fuha en grensefrekvens mellom 2 Hz og 4 Hz. I noen utførelsesformer kan FL2ha en grensefrekvens mellom 10 Hz og 40 Hz. I noen utførelsesformer kan Fuog FHifastsettes basert på topper i fantomfunksjonene til streamerne. For den dypeste streameren kan for eksempel Fufastsettes til å ha en grensefrekvens innenfor 1 Hz fra en topp i en fantomfunksjon for vedkommende streamer. Andre filterområder kan likeledes fastsettes til å være innenfor 1 Hz, 2 Hz, 4 Hz osv. fra en tilsvarende topp i en fantomfunksjon for den spesielle streameren. I andre utførelsesformer kan filtergrensefrekvensene fastsettes basert på andre betraktninger. ;I andre utførelsesformer kan alternative måter å kombinere estimerte og målte partikkelhastighetsbølgefelter på, brukes. I noen utførelsesformer kan for eksempel en vektet summering av bølgefeltene, enten ved å bruke deterministiske eller opti-merte vekter (for eksempel basert på bestemte signal/støy-forhold i de forskjellige målingene), benyttes. I én utførelsesform kan for eksempel forskjellige vektfaktorer bestemmes for informasjon om en estimert partikkelbevegelse og informasjon om målt partikkelbevegelse, og den estimerte og målte informasjonen kan kombineres basert på vektfaktorene. I noen utførelsesformer blir vektfaktorene bestemt på grunnlag av signal/støy-forhold i forbindelse med den estimerte partikkelbevegelsesinformasjonen og det målte partikkelbevegelsessignalet. I andre utførelsesformer kan vektfaktorene være basert på andre kriterier. ;I noen utførelsesformer kan trykksensorene på én eller flere av de dypeste streamerne være fordelt spredt i forhold til trykksensorene på en grunnere streamer. En grunnere streamer kan for eksempel innbefatte 1,5-10 ganger så mange trykksensorer langs et gitt intervall som en dypere streamer i noen utførelsesformer, uten at det i særlig grad påvirker måleoppløsningen. Dette kan oppnås fordi de dypeste trykksensorene bare blir brukt til estimeringer basert på lavfrekvente målinger i disse utførelsesformene. Som vist i utførelsesformen på figur 2, behøver de dypeste streamerne, slik som streameren 20B, ikke å innbefatte partikkelhastighetssensorer. Dette kan redusere kostnadene og/eller kompleksiteten til de dypeste streamerne. Ved å redusere kompleksiteten til streamerne, kan slepemotstand og/eller støy som frembringes av streamerne, reduseres. Noen geofysiske undersøkelsessystemer kan videre implementere dypere streamere med for eksempel EM-sensorer. I noen utførelsesformer kan trykksensorer være tilføyd eksisterende EM-streamere i geofysiske undersøkelsessystemer som ytterligere kan redusere kostnadene på slike systemer. ;Det vises nå til figur 6, hvor én utførelsesform av en fremgangsmåte 600 for geofysisk databehandling er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 6, brukes i forbindelse med et hvilket som helst av datasystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er beskrevet her, blant andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan noen av fremgangsmåtetrinnene som er vist, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn vist, eller kan være utelatt. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 610. ;Ved blokk 610 blir de dataene som er spesifikke for en geofysisk formasjon, fremskaffet. De geofysiske dataene kan fremskaffes ved å utføre en geofysisk undersøkelse eller for eksempel ved å aksessere data fra en geofysisk undersøkelse. I denne utførelsesformen er de geofysiske dataene representative for: • et partikkelbevegelsessignal registrert ved bruk av sensorer som slepes ved en første dybde • et første trykksignal registrert ved å bruke sensorer slept ved den første dybden, og • et andre trykksignal registrert ved å bruke sensorer som slepes ved en andre, større dybde. ;Flyten fortsetter til blokk 620. ;Ved blokk 620 blir et lavfrekvent område av partikkelbevegelsessignalet modifisert ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjonen som er estimert basert på det andre trykksignalet. Dette kan forbedre oppløsningen ved behandlingen av de geofysiske data, for eksempel ved å erstatte støybefengte, lavfrekvente partikkel-bevegelsesmålinger. Flyten ender ved blokk 620. ;Det vises nå til figur 7, hvor en utførelsesform av en fremgangsmåte 700 for å generere et geofysisk dataprodukt er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 7, kan brukes i forbindelse med et hvilket som helst av beregningssystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er beskrevet her, blant andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan i en utførelsesform, noen elementer som er vist, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn vist, eller kan utelates. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 710. ;Ved blokk 710 blir en første streamer slept ved en første dybde. I denne utførelsesformen innbefatter streameren et antall partikkelbevegelsessensorer og et antall første trykksensorer. I én utførelsesform er den første dybden mindre enn 25 meter. Flyten fortsetter til blokk 720. ;Ved blokk 720 blir en andre streamer slept ved en andre større dybde. I denne utførelsesformen innbefatter den andre streameren et antall andre trykksensorer og innbefatter ikke partikkelbevegelsessensorer. I noen utførelsesformer kan antallet trykksensorer på den andre streameren være mindre enn antallet trykksensorer på den første streameren. Den andre streameren kan dermed være forholdsvis enkel og billig i forhold til den første streameren. Flyten fortsetter til blokk 730. ;Ved blokk 730 blir det frembragt geofysiske data som kan benyttes til å modifisere et lavfrekvent område for et partikkelbevegelsessignal målt ved hjelp av én eller flere av antallet partikkelbevegelsessensorer. I denne utførelsesformen kan de geofysiske dataene benyttes til å modifisere det lavfrekvente området ved å benytte partikkelbevegelsesinformasjon som er estimert på grunnlag av signaler målt ved hjelp av én eller flere blant antallet av andre trykksensorer. En slik modifikasjon kan utføres ved å bruke forskjellige teknikker som innbefatter de som er beskrevet ovenfor under henvisning til figurene 3-5. Flyten slutter ved blokk 730. ;I noen utførelsesformer kan fremgangsmåten på figur 7 benyttes til å generere de geofysiske dataene som er fremskaffet i forbindelse med fremgangsmåten på figur 6. ;Inversionsteknikker ved bruk av streamere ved forskjellige dybder ;Ifølge én utførelsesform er både den grunne og den dype streameren multikomponentstreamer, som for eksempel har både trykk- og partikkelbevegelsessensorer. I denne utførelsesformen skal typisk separate bølgefelter basert på sensordata ved forskjellige dybder, typisk være de samme. I denne utførelsesformen kan derfor bølgeseparasjonen utføres ved å bruke en invertering. Den parameteren som normalt er ukjent i bølgeseparasjonsligninger, er dermed det horisontale bølge-tallet i tverrlinjeretningen, ky (for eksempel på grunn av dårlig rommessig mottakere i tverrlinjeretningen med slepte seismiske streamere). Før utførelse av inversjonen kan ligninger for én eller flere av de dype og grunne streamerne transformeres slik at ligningene representerer det samme basisnivået. I én utførelsesform med en grunn streamer og en dypere streamer, kan for eksempel det oppadgående trykkbølgefeltet fra den grunneste multikomponentstreameren, ved et basisnivå zd, beskrives som: ;Likeledes kan det oppadgående trykkbølgefeltet fra den dypeste multikomponentstreameren ved det samme basislinjenivået zd, beskrives som: ;I ligning (11) og (12) refererer sub-indeksene 1 og 2 (for eksempel som brukt i Pi og Vz2) til henholdsvis en grunnere og en dypere streamer. ;I én utførelsesform innebærer en inversjon forening av ligningene (11) og (12) slik at Puiog Pu2blir omtrent ekvivalente. I noen utførelsesformer innebærer dette å bestemme et horisontalt tverrlinjebølgetall som passer best til de to ligningene. I utførelsesformer hvor to bølgeseparasjonsligninger er forbundet med det samme basisnivået, innebærer forening av de to ligningene å finne en parameter slik at ligningene gir hovedsakelig samme resultat. Fordi sensorene i forskjellige utførelses-former på forskjellige streamere detekterer de samme bølgefeltene ved forskjellige steder, vil bølgeseparasjonsligninger som bruker data fra forskjellige streamere, generere tilnærmet de samme resultatene, noe som ved hjelp av inversjonsanalyse kan gjøre det mulig å bestemme den horisontale tverrlinjebølgetallparameteren. Når det horisontale tverrlinjebølgetallet er bestemt, kan det brukes i ligning (11) og/eller (12) til å bestemme det oppadgående trykkbølgefeltet og/eller det oppadgående partikkelhastighetsbølgefeltet. I andre utførelsesformer kan lignende inversjoner utføres ved å bruke andre typer bølgeseparasjonsligninger, idet foreliggende beskrivelse ikke er begrenset til de spesielle ligningene (11) og (12). ;Denne utførelsesformen kan tilveiebringe en effektiv teknikk for å bestemme tverrlinjebølgetall for bruk ved separering av oppadgående og nedadgående bølge-felt. I andre utførelsesformer kan det løses med hensyn på andre parametere ved å gjenforene bølgesepareringsligninger. Slike parametere kan innbefatte vann-hastighet eller en sjekk etter sensorkalibreringsfeil (som kan føre til differanser mellom de to ligningene). ;I noen utførelsesformer kan et beregningssystem, også referert til som et geofysisk databehandlingssystem, være innrettet for å utføre forskjellige teknikker som er beskrevet under henvisning til figurene 2-6 i kombinasjoner med disse inversjonsteknikkene. I én utførelsesform blir for eksempel Vzii ligning (11) erstattet med et gjenoppbygget partikkelhastighetsbølgefelt (for eksempel generert ved å bruke ligning 10) hvor de lavfrekvente partikkelhastighetssignalene er modifisert ved å bruke den partikkelhastighetsinformasjonen som er estimert basert på trykksignalene fra den dypeste streameren (for eksempel P2). I andre utførelsesformer kan Vzii ligning 11 erstattes med et gjenoppbygget partikkelhastighetsfelt generert ved å bruke ligningene (6) og (7), og/eller andre teknikker. Dette kan resultere i enda større målingsoppløsning enn i de utførelsesformene hvor en inversjon blir utført uten erstatning eller modifisering av de lavfrekvente delene av partikkelhastighetssignalene. ;I forskjellige utførelsesformer kan bølgeseparasjonsmodellene innbefatte ulike ligninger slik som ligningene (11) og (12). Uttrykt generelt kan bestemmelse av en parameter som forener sett med data i en bølgeseparasjonsmodell, referere til bestemmelse av en parameter som gir de mest like resultatene for de to datasettene. ;Det vises nå til figur 8 hvor en utførelsesform av fremgangsmåten 800 for geofysisk databehandling er vist. Fremgangsmåten som er vist på figur 8, kan brukes i forbindelse med et hvilket som helst blant de datasystemene, anordningene, elementene eller komponentene som er diskutert her, blant andre anordninger. I forskjellige utførelsesformer kan noen av de fremgangsmåteelementene som er vist her, utføres samtidig, i en annen rekkefølge enn vist, eller kan være utelatt. Ytterligere fremgangsmåtetrinn kan også utføres etter ønske. Flyten begynner ved blokk 810. ;Ved blokk 810 blir geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, fremskaffet. De geofysiske dataene kan være fremskaffet ved å utføre en geo fysisk undersøkelse eller ved å aksessere data fra for eksempel en geofysisk undersøkelse. I denne utførelsesformen er de geofysiske dataene representative for: • et første sett med data som er representativt for et første partikkelbevegelsessignal og et første trykksignal, hvert registrert ved å bruke sensorer slept ved en første dybde, og • et andre sett med data som er representativt for et andre partikkelbevegelsessignal og et andre trykksignal, hvert registrert ved å bruke ;sensorer slept ved en andre, større dybde. ;Flyten fortsetter til blokk 820. ;I blokk 820 blir de første og andre bølgeseparasjonsligningene generert fra de første og andre datasettene. Dette kan innbefatte å fastsette parameterverdier for de første og andre bølgeseparasjonsligningene basert på de første og andre datasettene. De første og andre datasettene kan hvert innbefatte en bølgetallparameter for tverrlinje som kan være vanskelig å bestemme ved å bruke data fra én eller flere streamere ved en og samme dybde. Flyten fortsetter til blokk 830. ;Ved blokk 830 blir en verdi for et tverrlinjebølgetall som forener de første og andre bølgeseparasjonsligningene, bestemt. I noen utførelsesformer kan verdien av tverrlinjebølgetallet brukes i de første og andre bølgeseparasjonsligningene for å separere de målte oppadgående og nedadgående bølgefeltene. Som diskutert ovenfor, kan en gjenopprettelse av ett eller flere av bølgefeltene være nødvendig for å forbedre og gjenforene bølgefeltene. Flyten ender ved blokk 830. ;I noen utførelsesformer kan et geofysisk dataprodukt frembringes. Det geofysiske dataproduktet kan innbefatte behandlede geofysiske data og kan være laget på et ikke-flyktig, rørbart, datamaskinlesbart medium. Det geofysiske dataproduktet kan være produsert til sjøs (det vil si ved hjelp av utstyr på et letefartøy) eller på land (det vil si et anlegg på land) enten innenfor USA eller i et annet land. Hvis det geofysiske dataproduktet er produsert til sjøs eller i et annet land, kan det importeres på land til et anlegg i USA. Straks det er på land i USA kan geofysisk analyse utføres på dataproduktet. ;*

Selv om spesifikke utførelsesformer er blitt beskrevet ovenfor, er disse utførelsesformene ikke ment å begrense omfanget av foreliggende oppfinnelse selv når bare én enkelt utførelsesform er beskrevet i forbindelse med et spesielt trekk. Eksempler på trekk som er angitt i beskrivelsen, er ment å være illustrerende og ikke begrensende med mindre noe annet er fastslått. Beskrivelsen ovenfor er ment å dekke slike alternativer, modifikasjoner og ekvivalenter som vil være opplagte for en fagkyndig på området som har hatt anledning til å sette seg inn i denne beskrivelsen.

Omfanget av foreliggende oppfinnelse innbefatter ethvert trekk eller enhver kombinasjon av trekk som er beskrevet her (enten eksplisitt eller implisitt), eller enhver generalisering av disse uansett om det letter noen av de problemene som er angitt her, eller ikke. Nye krav kan følgelig formuleres under saksbehandlingen av denne søknaden (eller en søknad som begjærer prioritet fra denne) på en hvilken som helst slik kombinasjon av trekk. Det vises spesielt til de vedføyde patentkrav, hvor trekk fra uselvstendige krav kan kombineres med trekk fra selvstendige krav og trekk fra respektive uselvstendige krav kan kombineres på enhver passende måte og ikke bare i de spesielle kombinasjonene som er oppramset i de vedføyde patentkravene.

Claims (21)

1. Fremgangsmåte for geofysisk databehandling, omfattende: å fremskaffe, på et geofysisk databehandlingssystem, geofysiske data som er spesifikke for en geofysisk formasjon, hvor de geofysiske dataene innbefatter: et første sett med data som er representativt for et første partikkel bevegelsessignal og et første trykksignal, hvor det første partikkelbevegelsessignalet og det første trykksignalet hvert blir registrert ved å bruke geofysiske sensorer som slepes ved en første dybde; og et andre sett med data som er representativt for et andre partikkel bevegelsessignal og et andre trykksignal, hvor det andre partikkelbevegelsessignalet og det andre trykksignalet hvert er registrert ved å bruke geofysiske sensorer som slepes ved en andre, større dybde; å generere, ved hjelp av det geofysiske databehandlingssystemet, første og andre bølgeseparasjonsligninger fra henholdsvis det første og andre datasettet, hvor den første og andre bølgeseparasjonsligningen hver innbefatter en tverrlinjebølgetallparameter; og å bestemme, ved hjelp av det geofysiske databehandlingssystemet, en tverr- linjebølgetallverdi for den tverrlinjebølgetallparameteren som gjenforener den første og andre ligningen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor det bestemte tverrlinjebølgetallet som gjenforener den første og andre bølgeseparasjonsligningen, innebærer en inversjon.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å separere oppadgående og nedadgående partikkelbevegelses- og trykkbølgefelt ved å bruke det bestemte tverrlinjebølgetallet.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor én eller begge av den første og andre bølgetallseparasjonsligningen innbefatter transformasjon til et spesielt utgangsnivå.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å transformere én eller begge av den første og andre bølgeseparasjonsligningen slik at ligningene svarer til ett og samme utgangsnivå.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å fjerne lavfrekvente partikkelbevegelsessignaler fra det første datasettet.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende: å modifisere et lavfrekvent område av ett eller begge av det første og andre partikkelbevegelsessignalet ved å bruke partikkelbevegelsesinformasjon estimert på grunnlag av ett eller begge av det første og andre trykksignalet; og å bruke det ene eller begge av det første og andre modifiserte partikkelbevegelsessignalet i én eller begge av den første og andre bølgeseparasjons-ligningen.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor den første dybden er høyst 30 meter.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor fremskaffelsen av geofysiske data omfatter minst én av: å utføre en geofysisk undersøkelse eller å aksessere data fra en enkelt geofysisk undersøkelse.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 1, videre omfattende å tilveiebringe en modell av i det minste en del av den geofysiske formasjonen.

11. Et ikke-flyktig datamaskinlesbart lagringsmedium som inneholder lagrede instruksjoner som kan utføres av en beregningsanordning for å utføre operasjoner som omfatter: å fremskaffe geofysiske data fra en geofysisk formasjon, hvor de geofysiske dataene innbefatter: et første sett med data som er representative for et første partikkel hastighetssignal og et første trykksignal, hvor det første partikkelbevegelsessignalet og det første trykksignalet hvert blir registrert ved å bruke geofysiske sensorer som slepes ved en første dybde; og et andre sett med data som er representative for et andre partikkel hastighetssignal og et andre trykksignal, hvor det første partikkelbevegelsessignalet og det første trykksignalet hvert blir registrert ved å bruke geofysiske sensorer som slepes ved en andre, større dybde; å generere en bølgeseparasjonsmodell som innbefatter en tverrlinjebølgetall- parameter; å bestemme en tverrlinjebølgetallverdi for den tverrlinjebølgetallparameteren som forener de første og andre datasettene i bølgeseparasjons-modellen.

12. Lagringsmedium ifølge krav 11, hvor operasjonene videre omfatter å separere oppadgående og nedadgående partikkelbevegelsesbølgefelt ved å bruke det bestemte tverrlinjebølgetallet.

13. Lagringsmedium ifølge krav 11, videre omfattende å transformere et eller begge av det første og andre datasettet til et spesielt utgangsnivå.

14. Lagringsmedium ifølge krav 11, hvor operasjonen videre omfatter å fjerne lavfrekvente partikkelbevegelsessignaler fra det første datasettet.

15. Lagringsmedium ifølge krav 11, hvor bølgeseparasjonsmodellen innbefatter en første bølgeseparasjonsligning for det første datasettet og en andre bølge-separasjonsligning for det andre datasettet, hvor hver av den første og andre bølge-separasjonsligningen innbefatter en tverrbølgetallparameter.

16. Lagringsmedium ifølge krav 11, hvor fremskaffelse av geofysiske data omfatter i det minste én av å utføre en geofysisk undersøkelse eller å aksessere data fra en enkelt geofysisk undersøkelse.

17. System, omfattende: ett eller flere lagre som lagrer programinstruksjoner; og én eller flere prosessorer innrettet for å utføre programinstruksjonene, for: å generere første og andre bølgeseparasjonsligninger fra første og andre sett med data fra en enkelt geofysisk undersøkelse, hvor den første og den andre bølgeseparasjonsligningen hver innbefatter en tverrlinjebølgetallparameter; og å bestemme, ved hjelp av et geofysisk databehandlingssystem, en tverrlinjebølgetallverdi som forener den første og andre ligningen ved et gitt utgangsnivå; hvor det første datasettet er representativt for et første partikkel hastighetssignal og et første trykksignal som hvert er registrert ved å bruke geofysiske sensorer som slepes ved en første dybde; og hvor det andre datasettet er representativt for et andre partikkel hastighetssignal og et andre trykksignal, begge registrert ved å bruke geofysiske sensorer slept ved en andre, større dybde.

18. System ifølge krav 17, hvor den ene eller de flere prosessorene videre er innrettet for å utføre programinstruksjonene for: å separere oppadgående og nedadgående bølgefelt ved å bruke det bestemte tverrlinjebølgetallet.

19. System ifølge krav 17, videre omfattende: en første streamer som innbefatter de geofysiske sensorene som slepes ved den første dybden; en andre streamer som innbefatter de geofysiske sensorene som slepes ved den andre dybden; og slepeutstyr innrettet for kopling til et letefartøy og med to av den første og andre streameren ved deres respektive dybder.

20. System ifølge krav 17, hvor operasjonene videre omfatter; å modifisere et lavfrekvent område av det første datasettet ved å bruke partikkelbevegelses!nformasjon som er estimert basert på det andre trykksignalet før bestemmelsen.

21. System ifølge krav 17, hvor den ene eller de flere prosessorene videre er innrettet for å utføre programinstruksjonene for: å produsere en modell av i det minste en del av den geofysiske formasjonen.