NO179111B - Polygonformet hus - Google Patents

Abstract

Polygon-formet hus med en fundament-ramme med symmetrisk mangekantet form, søyler hvis nedre ender er forbundet med den mangekantede fundamentramme ved dennes hjørner, en bjelkeramme som er anbrakt over og i parallell med fundamentrammen, og som har en mangekantet form i likhet med fundamentrammen, hvor den nevnte bjelkeramme ved sine hjørner er forbundet med de øvre ender på de tilsvarende søyler; taksperrer hvis nedre endeområder er forbundet med bjelkerammen ved de respektive hjørner, og hvis øvre ender strekker seg på skrå og oppover mot en stilling over sentrum av bjelkerammen, og en tung stolpedel som er understøttet på de øvre ender av taksperrene, hvor disse øvre ender er forbundet med stolpedelen, og som utøver en nedadrettet kraft på taksperrene ved sin egen vekt. Huset har et enkelt rammeverk, kan lett bygges, har tilstrekkelig styrke, og gir et stort åpent rom.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et polygonformet hus med en fundamentramme, ifølge kravinnledningen.

I alminnelighet er konvensjonelle hus, spesielt trehus, i hovedsak kvadrat- eller rektangelformet i sine fundament- og bjelkerammer. Slike hus krever derfor hjelpebjelker for å forsterke bjelkerammene for å kunne bære dødbelastninger som ligger i takene, og såkalte snøbelastninger (i tillegg til taket på grunn av snø eller liknende).

Beskrevet spesielt, i et konvensjonelt typisk hus som vist på figur 11, 12 og 13, er en fundament-ramme 90 i form av et kvadrat eller rektangel, horisontalt understøttet på et fundament som ikke er vist. Totalt fire søyler 92 er anordnet stående ved de tilsvarende hjørner på fundamentrammen 90. Dessuten er en bjelkeramme 93 med samme form som fundamentrammen 90 forbundet med sine hjørner på de øvre ender av de tilsvarende søyler 92, slik at bjelkerammen 93 er anordnet i parallell med fundamentrammen 90. I tillegg er et flertall hjelpebjelker 95 forbundet med et flertall intervaller slik at de danner broer mellom bjelkeelementene 93A og 93B i parallell med hverandre. Disse strekker seg i lengderetningen for bjelkerammen 93, slik at bjelkerammen 93 blir forsterket. Tallene 96, 97 og 98 indikerer henholdsvis en takås, en konge og en taksperre.

Takbelastningen P (inklusive dødbelastning og snøbe-lastning) vil utøve en stor kraft F på bjelkeelementene 93A og 93B i parallell med hverandre, som strekker seg i lengderetningen av bjelkerammen 93, i utadgående retning slik at de ekspanderer og utvider seg i forhold til hverandre som vist på figur 14A og 14B. Derfor, hvis man ikke hadde hjelpebjelker 95, ville det være umulig å gi tilstrekkelig høy styrke. Bjelkerammen 93 kunne derfor skades og/eller brekkes. Anordning av hjelpebjelkene vil imidlertid sikre tilstrekkelig styrke til å motstå kraften F.

Siden det er nødvendig med anordning av flere hjelpebjelker i bjelkerammen for slike konvensjonelle hus, er det et problem at konstruksjonen blir komplisert, tar mer tid, og dessuten øker konstruksjonskostnadene.

I tillegg medfører hjelpebjelkene inne i bjelkerammen det problem at hele det forholdsvis store rom inne i bjelkerammen ikke kan brukes som ett rom.

Den foreliggende oppfinnelse har tatt det foregående i betraktning, og har som sitt mål å frembringe et polygonformet hus som har enkelt rammeverk, er lett å konstruere og har tilstrekkelig stor styrke.

Et annet mål med oppfinnelsen er å frembringe et polygonformet hus hvor det er unødvendig å anordne hjelpebjelker i en bjelkeramme, og som derfor tillater bruk av et bredt rom inne i bjelkerammen som den er.

Dette oppnås med foreliggende oppfinnelse, slik den er definert med de i kravene anførte trekk.

På denne måte kan også en mellomliggende hjelperamme bygges på et nivå mellom fundamentrammen og bjelkerammen for å forløpe parallelt med fundamentrammen, og for å understøttes av søylene slik at de har samme polygonform som fundamentrammen. I dette tilfelle kan en gulvflate for en annen etasje anordnes langs den mellomliggende bjelkeramme.

Fundamentrammen, bjelkerammen og den ytterligere mellomliggende bjelkeramme har fortrinnsvis en åttekantet form med hjørner på i alt åtte punkter, som hver deler hver side av et kvadrat i tre like deler.

Da både fundamentrammen og bjelkerammen har en symmetrisk polygonform av minst en sekskant, og de øvre ender på taksperrene, hvis nedre endeområder er forbundet med bjelkerammen ved deres tilsvarende hjørner, er felles forbundet med den tunge stolpedelen, blir kraften F som utøves på bjelkerammen på grunn av belastningen av taket, symmetrisk brutt opp til i alt seks like retninger. Denne kraft, som blir mottatt av hvert bjelkeelement, blir derfor betydelig svakere. Som et resultat er det unødvendig å anordne noen hjelpebjelker for å forsterke bjelkerammen. I tillegg er det mulig å forenkle konstruksjonen av et hus, og dermed lette konstruksjonen.

I tillegg, siden hjelpebjelkene blir unødvendige som beskrevet ovenfor, er det mulig å benytte hele det brede rom inne i bjelkerammen som det er.

Ifølge denne oppfinnelse, siden kraften på grunn av belastningen av taket blir utøvet på bjelkeelementene i bjelkerammen i en slik tilstand at kraften blir symmetrisk brutt opp i flere retninger på grunn av den spesielle konstruksjon, blir kraften som mottas av hvert bjelkeelement betydelig svakere. Derfor er det unødvendig å anordne hjelpebjelker i bjelkerammen. Følgelig er det mulig å forenkle konstruksjonen av huset, og dermed å lette konstruksjonen. Som et resultat blir konstruksjonskostnadene redusert. I tillegg, siden man kan oppnå tilstrekkelig høy styrke som en helhet, er det unødvendig å benytte innvendige søyler. Et stort innvendig rom er derfor frembrakt.

Dessuten, ved å forbinde de øvre ender på takåsene, hvis nedre endeområder er forbundet med bjelkerammen, med den tunge stolpedelen for å understøtte denne tunge stolpedel, kan tilstrekkelig stor styrke oppnås med en konstruksjon utformet av de tre deler den tunge stolpedelen, taksperrene og bjelkerammen, selv om en enkel forbindelsesanordning brukes. Denne effekt kan sikkert oppnås ved å styre helningen av taksperrene i forhold til horisontalplanet til 60° eller mindre.

Videre, ved å utforme både fundamentrammen og bjelkerammen til en åttekantet form med hjørner ved åtte punkter, som hvert deler hver side av et kvadrat i tre like deler, er det mulig å frembringe et bredere rom i forhold til omkretsen, og dermed å få en mer effektiv utnyttelse av tomten. I tillegg, siden konstruksjonselementene kan standardiseres, kan konstruksjonskostnadene reduseres ytterligere.

De ovennevnte samt andre formål, trekk og fordeler med den foreliggende oppfinnelse vil fremgå av den følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, hvor figur 1 viser et skjematisk grunnriss av en konstruksjon av en fundamentramme og søyler, figur 2 viser et skjematisk oppriss som viser en fundamental rammekonstruksjon i sin helhet, figur 3 viser en forklarende illustrasjon av fundamentrammens form, figur 4A til 4C viser henholdsvis et skjematisk grunnriss, et skjematisk eksplosjonsriss og et skjematisk tverrsnittsriss tatt langs linjen C-C på figur 4B, hvor alle figurene gjelder forbindelsesdelene i et aspekt for forbindelse av fundamentelementene, figur 5A og 5B viser henholdsvis et skjematisk transversalt snitt og et riss i likhet med figur 4B, hvor begge viser et aspekt hvor en søyle er forbundet med delene på figur 4A-4C, figur 6 viser et skjematisk grunnriss, delvis i utsnitt, av det polygonformede hus, figur 7 viser et skjematisk tverrsnittsriss som viser forbindelsesforholdene for en tung stolpedel og taksperrene, figur 8 viser en forklarende illustrasjon av kraften mot en bjelkeramme på grunn av belastningen av taket i det polygonformede hus ifølge oppfinnelsen, figur 9 viser et skjematisk tverrsnittsriss som viser en fundamental rammekonstruksjon i sin helhet, i et polygonformet to etasjes hus ifølge en annen utførelse av oppfinnelsen, figur 10 viser et skjematisk tverrsnittsriss som viser en fundamental rammekonstruksjon som en helhet, i en modifikasjon av den andre utførelse, figur 11, figur 12 og figur 13 viser henholdsvis et skjematisk grunnriss, et skjematisk vertikalt oppriss og et skjematisk vertikalt sideriss, som alle viser en konstruksjon av et konvensjonelt hus, og figur 14A og 14B viser forklarende illustrasjoner av kraften som utøves på en bjelkeramme på grunn av belastningen av taket på det konvensjonelle hus.

Utførelsene av den foreliggende oppfinnelse skal i det følgende beskrives spesielt.

I den første utførelse av oppfinnelsen er en fundament-ramme 10 med åttekantet form fremstilt med i alt åtte lineære fundamentelementer 11 laget av tre som vist på figur 1 og figur 2. Fundamentrammen 10 er horisontalt understøttet på et fundament (ikke vist) av passende konstruksjon. Tresøyler 20 er anordnet ved i alt åtte hjørner 12 på fundamentrammen slik at de står rett opp.

Som vist skjematisk på figur 3, er formen av fundamentrammen 10 i denne utførelse en symmetrisk åttekant med hjørner 12 på i alt åtte punkter, som deler hver side av et kvadrat S i tre like deler, hvor hver side har en lengde på 3a. Avstanden mellom to tilstøtende hjørner 12 på en side av kvadratet S er a, mens avstanden mellom gjensidig tilstøtende hjørner 12 som er henholdsvis på to gjensidig tilstøtende sider av kvadratet S, er /2a. Følgelig er konstruksjonsrammen 10 konstruert ved å benytte fire korte elementer 11A med lengde på a og fire lange elementer 11B med lengde på /2a, som forbindes vekselvis og på en slik måte at mengden av den indre vinkel ved hver forbindelse er 135°.

Forbindelsen av det korte element 11A til det lange element 11B i fundamentrammen 10 blir for eksempel utført på en måte som vist på figur 4A til 4C. Det korte element 11A og det lange element 11B har henholdsvis endeflater EA og EB, som begge består av et plan som skrår 45° med sin tilsvarende lengderet-ning. I endeflaten EA på det korte element 11A, er det utformet et tapphull M med trapesform som strekker seg over hele høyden, og i endeflaten EB på det lange element 11B, er det en tapp T innrettet til å passe inn i tapphullet M, utformet slik at den stikker ut av den nedre halvdel av sin høyderetning, og et tapphull N i likhet med tapphullet M er utformet i den øvre halvdel av høyderetningen.

Som vist på figur 4A er tappen T tilpasset i den nedre halvdel av i høyderetningen på tapphullet M, slik at det korte element 11A og det lange element 11B blir forbundet med hverandre i en slik tilstand at deres endeflater EA og EB kommer i kontakt med hverandre, og mengden av den indre vinkel 0 i forbindelses-området er 135°, og et tapphull R for å forbinde en søyle er definert ved den øvre halvdel av tapphullet M i det korte element 11A og tapphullet M i det lange element 11B ved den av høyderet-ningen av det sammenkoplede området (se figur 5B).

I den ovenstående beskrivelse, når tapphullet M blir utformet i endeflaten EB på det lange element 11B og tappen T og tapphullet N også blir utformet i endeflaten EA på det korte element 11A, kan man oppnå nøyaktig samme forbindelsestilstand som beskrevet ovenfor, og det samme søyleforbindelsestapphull R er definert.

På den annen side, som vist på figur 5B, har hver av søylene 20 en femkantet form i profil, og hver vertikale vinkel i den nevnte femkant er 135°. I hver søyle 20 er en utstikkende tapp W av en form som er innrettet til å passe i det ovenfor beskrevne søyleforbindelsestapphull R utformet på sin nedre ende. Som vist på figur 5A og 5B, er den utstikkende tapp W tilpasset i søyle-forbindelsestapphullet R, slik at den nedre ende på søylen 20 er forbundet med fundamentrammen 10 ved dens tilsvarende hjørne 12 av rammen, slik at søylen 20 blir stående rett opp.

Som beskrevet ovenfor er det mulig å oppnå en passende forbindelse av tre deler, to fundamentelementer 11 og en søyle 20, ved ett forbindelsespunkt ved å benytte en del av tapphullet for å tappe fundamentelementene på hver av forbindelsesdelene i fundamentelementene 11 i rammen 10, for å forbinde de nedre ende på hver søyle 20 til fundamentrammen 10. På den annen side, som også vist på figur 6, er i alt åtte lineære bjelkeelementer 31 av tre forbundet med hverandre for å konstruere en bjelkeramme 30 med samme konstruksjon som den ovenfor beskrevne fundamentramme 10, nemlig samme åttekantede form som fundamentrammen 10. Med bjelkerammen 10 er de øvre ender på de ovennevnte åtte søyler 20 forbundet henholdsvis ved sine tilsvarende hjørner 32, slik at bjelkerammen 30 er anbrakt i parallell med fundamentrammen 10, og derfor horisontalt.

Ved sammenkopling av bjelkeelementene 31 for å konstruere den ovennevnte bjelkeramme 30, kan man benytte samme metode som for sammenkoplingen av fundamentelementene 11 i fundamentrammen 10 som beskrevet ovenfor, og hvilken som helst liknende fremgangsmåte. I tillegg kan forbindelsen av bjelkerammen 10 på de øvre ender av søylene 20 ved de tilsvarende hjørner 32 av bjelkerammen 30 utføres ved å benytte den ovenfor beskrevne fremgangsmåte for å forbinde fundamentrammen 10 og de nedre ender på søylene 20, eller hvilken som helst annen liknende fremgangsmåte. Det er også mulig i dette tilfelle å forbinde tre deler, to bjelkeelementer 31 og en søyle 20, ved ett forbindelsespunkt ved å benytte en del av tapphullet for tapping av bjelkeelementene ved hvert forbindelsesområde for bjelkeelementene 31 i bjelkerammen 30, for å forbinde de øvre ender på søylene 20 med bjelkerammen 30 på samme måte som i fundamentrammen 10.

På tegningene betegner tallet 10 taksperrene. De nedre endeområdet på i alt åtte taksperrer 40 er forbundet med bjelkerammen 30 ved det tilsvarende hjørne 32 av den åttekantede bjelkeramme 30. I tillegg er taksperrene 40 anordnet i en slik tilstand at deres øvre ender strekker seg på skrå og oppover mot en posisjon over sentrum av bjelkerammen 30 på en slik måte at de møtes der. De øvre ender er dessuten montert sammen med en tung stolpedel 50 av tre, med forholdsvis høy vekt og av åttekantet form, slik at den tunge stolpedel 50 blir understøttet av de øvre ender på taksperrene 40.

Som en fremgangsmåte for å forbinde de øvre ender på taksperrene 40 med den tunge stolpedel 50, er det å foretrekke at man bruker den vanlige tappe-metoden. Forbindelsen kan utføres på følgende måte. Som vist på figur 7, er det utformet i alt åtte taksperre-forbindelsestapphull 41 i vinkelomkretsen til den tunge stolpedelen 50, og en tapp 42 som er innrettet til å gå inn i tapphullet 41 er utformet på den øvre ende av hver taksperre 40, slik at tapphullet og tappen passer sammen for å forbinde taksperren og stolpen.

For å forbinde den nedre ende på hver av taksperrene 40 med bjelkerammen 30, kan man for eksempel benytte en forbind-elsesmetode bestående av at det nedre endeområde går inn i en tilsvarende utsparing 43 utformet i hvert hjørne 32 på hjelperammen 30.

Om nødvendig kan en takås 61 og taksperrer 62 anordnes mellom tilstøtende taksperrer 40 anordnet på den ovennevnte måte. Takbord 63 laget av for eksempel vannbestandig kryssfinér er anordnet på taksperrene.

Selv om det ikke er vist, er åpningene mellom gjensidig tilstøtende søyler 20 lukket ved å feste passende paneler, for eksempel ikke-bærende paneler eller bærende paneler, mellom tilstøtende søyler 20. Åpninger for vinduer eller dører er anordnet i deler av disse panelene etter behov.

Det mangekantede hus konstruert på den ovenfor beskrevne måte har den konstruksjon at fundamentrammen 10 og bjelkerammen 30 er av samme form og symmetrisk åttekantede, og de øvre ender på taksperrene 10, hvis nedre ender er forbundet med bjelkerammen 30 ved de tilsvarende hjørner 32 av bjelkerammen 30, er koplet sammen med den tunge stolpedelen 50. Skjønt belastningen av taket utøver en utadgående og utvidende kraft F på bjelkerammen 30 som vist på figur 8, blir denne kraften F symmetrisk brutt opp i hvert bjelkeelement 31 av bjelkerammen 30, dvs i åtte retninger, gjennom taksperrene 40. Resultatet er at kraftmengden som hvert bjelkeelement 30 i bjelkerammen 30 må bære, blir betydelig svakere i sammenlikning med belastningen på taket. Følgelig, i forbindelse med det faktum at selve bjelkerammen 30 også er en mangekantet ramme, kan tilstrekkelig styrke oppnås med bjelkerammen 30 alene.

Som beskrevet ovenfor er anordning av hjelpebjelker i bjelkerammen 30 i det mangekantede hus ifølge oppfinnelsen unødvendig. Det er derfor mulig å oppnå en betydelig forenkling av rammen som en huskonstruks jon, og samtidig å lette konstruksjonen slik at man oppnår en reduksjon av konstruksjonskostnadene.

I tillegg, siden bjelkeelementet 31 kan lages kortere i sammenlikning med bjelken i en kvadratisk eller rektangelformet ramme med samme flate, oppnår man større bøyningsfasthet med bjelkeelementene 31.

Huset ifølge oppfinnelsen får tilstrekkelig styrke som en helhet på grunn av at hele rammekonstruksjonen, utformet av fundamentrammen 10, søylene 20, bjelkerammen 30, taksperrene 40 og den tunge stolpedelen 50 er i form av et såkalt "fuglebur". Av denne grunn er det unødvendig med ytterligere søyler i det indre av konstruksjonen. I tillegg er det også unødvendig med hjelpebjelker som beskrevet ovenfor. Rommet inne i konstruksjonen er derfor et bredt kontinuerlig rom, uten at bjelkerammen 30 deler det i et øvre rom og et nedre rom, og det er uten noen konstruksjonselementer. Følgelig kan det indre rom i konstruksjonen utnyttes med en stor grad av frihet.

Videre, siden grunnrammekonstruksjonen har tilstrekkelig styrke, er det ikke nødvendig at panelene mellom søylene 20 har noen forsterkningseffekt. Det er derfor mulig å bruke ikke-bærende paneler i utførelsen av denne oppfinnelse. Dette betyr naturligvis ikke at bruk av bærende paneler er forbudt.

Den vanlige tappemetoden som beskrevet ovenfor kan også brukes for å forbinde de øvre ender på taksperrene 40 med den tunge stolpedelen 50. Når det gjelder taksperrene 40, nemlig forbindelsen av de øvre ender på disse til den tunge stolpedel 50 samt forbindelsen av de nedre ender på taksperrene 40 med bjelkerammen 30, selv om disse forbindelser er noe løse, kan en løs forbindelse ved hvert område av den tunge stolpe 50, taksperrene 40 og hjelperammen 30 bli absorbert på grunn av at den tunge posten forskyves nedover på grunn av sin egen vekt, slik at det oppstår en tilstand med tilstrekkelig styrke. Konstruksjonen som består av den tunge stolpe 50, taksperrene 40 og bjelkerammen 30 er derfor i en slik tilstand at de kombinert med hverandre gir tilstrekkelig styrke. Det er derfor mulig å oppnå en tilfredsstillende forbindelse med taksperrene 40, ved forholdsvis enkle midler, lett og sikkert og med lave kostnader.

Det er foretrukket at hellingsvinkelen a (se figur 2) for taksperrene 40 mellom den tunge stolpe 50 og bjelkerammen 30 med det horisontale plan er 60° eller mindre. Dette vil sikre tilstrekkelig styrke for konstruksjonen som består av de følgende tre deler, den tunge stolpen, taksperrene 40 og bjelkerammen 30.

Videre, siden både fundamentrammen 10 og bjelkerammen 30 har en åttekantet form med hjørner på i alt ti steder, som hvert deler hver side av et kvadrat i tre like deler, er det mulig å frembringe et bredere rom i forhold til omkretsen, og dermed gi en effektiv utnyttelse av tomten. I tillegg, om man antar at lengden på hver side av kvadratet er 3a, er det bare nødvendig å benytte to typer av standardiserte deler, en med en lengde eller bredde lik a og den andre med en lengde eller bredde lik /2a, som deler for fundamentelementene, bjelkeelementene og paneler mellom søylene 20. Disse deler egner seg således for industriell masseproduksjon. Konstruksjonskostnadene kan også reduseres ytterligere fra dette punkt.

Figur 9 viser en annen utførelse av denne oppfinnelse. Denne utførelse er et tilfelle hvor det er konstruert et toetasjes mangekantet hus.

I den andre utførelse er hele konstruksjonen i utgangspunktet den samme som i den første utførelse beskrevet ovenfor. Den er imidlertid forskjellig idet at søylene 25 med tilstrekkelig høyde er brukt isteden for søylene 20, og at en mellomliggende bjelkeramme 70 er anordnet ved et nivå midt på søylene 25.

Den mellomliggende bjelkeramme 70 tjener til å danne en gulvflate for en annen etasje, og dermed tillate anordning av et toetasjes mangekantet hus.

Beskrevet spesielt, tilstrekkelig lange tresøyler 25 er forbundet med fundamentrammen 10 ved rammens hjørner 12 slik at de står rett opp. På den øvre ende av søylene 25 er en bjelkeramme 30 forbundet ved de tilsvarende hjørner 32. Ved hjørnene 32 i bjelkerammen 30, er de nedre endedeler av åtte taksperrer 40 respektivt forbundet, mens de øvre endene på taksperrene 40 er forbundet med en tung stolpe 50.

Ved senternivået av søylene 25, som beskrevet ovenfor, er i alt åtte lineære mellomliggende bjelkeelementer 71, laget av tre, horisontalt forbundet med hverandre for å danne broer mellom gjensidig tilstøtende søyler 25, for å danne en mellomliggende bjelkeramme 70 med samme åttekantede form som både fundamentrammen 10 og bjelkerammen 30, og forbundet ved søylene 25 ved tilsvarende hjørner 72, på et nivå hvor avstanden mellom fundamentrammen 10 og bjelkerammen 30 er delt i to like deler, og parallelt med disse.

I den ovenstående beskrivelse kan for eksempel tapping benyttes for å forbinde de mellomliggende bjelkeelementer 71 med søylene 25.

Denne andre utførelse viser også ypperlige effekter i likhet med den første utførelse. Det er således anordnet et toetasjes mangekantet hus med en enkel konstruksjon, som er lett å konstruere, og som tillater reduksjon av konstruksjonskostnadene.

Figur 10 viser en ytterligere modifikasjon av den andre utførelse. Sammenliknet med den andre utførelse er denne utførelse forskjellig idet at hver av de lange søyler 25 er delt i to stykker av en øvre del 25A og en nedre del 25B, en mellomliggende bjelkeramme 70 med samme åttekantede form som fundamentrammen 10 og bjelkerammen 30 er konstruert ved å forbinde åtte lineære mellomliggende bjelkeelementer laget av tre på samme måte som i konstruksjonen av fundamentrammen 10 eller bjelkerammen 30, og den mellomliggende bjelkeramme 70 er forbundet ved hjørnene 72 mellom de øvre deler 25A og de nedre deler 25B på de tilsvarende søyler 25.

I den ovenstående beskrivelse er det mulig å bruke samme festemidler som benyttet i konstruksjonen av fundamentrammen 10, som er beskrevet ovenfor, for å kople sammen de mellomliggende bjelkeelementer 71. Dessuten kan hvilken som helst metode, i likhet med den som er vist på figur 5, eller andre egnede metoder, brukes til å forbinde den mellomliggende bjelkeramme 70 med den øvre 25A og nedre 25B del av hver søyle 25.

Denne modifikasjon viser også ypperlige effekter i likhet med de som er beskrevet ovenfor. Det er således frembrakt et toetasjes mangekantet hus med enkel konstruksjon, som er lett å bygge og som gir reduserte byggekostnader.

Claims (9)

1. Polygonformet hus med en fundamentramme (10) som omfatter minst seks lineære fundamentelementer og som har en symmetrisk polygon form, hvor søyler (25) med sine nedre ender er slik forbundet med fundamentrammen (10) at de står vertikalt, hvor en bjelkeramme (30) anordnet over og parallelt med fundamentrammen og er utformet av lineære bjelkeelementer og har en polygon form lik fundamentrammen (10), hvor bjelkerammen i sine hjørner er forbundet med de øvre ender av søylene, hvor taksper-rers (40) nedre endeområder er forbundet med bjelkerammen og deres øvre ender strekker seg på skrå og oppover mot en posisjon over bjelkerammens sentrum, hvor taksperrene møtes, og en sentralt plassert forbindelsesdel er anordnet over bjelkerammens sentrum, idet taksperrenes øvre ender er ført inn i forbindelses-delen, KARAKTERISERT VED at f orbindelsesdelen er et tungt stolpelegeme (5) som overfører nedadrettet kraft mot taksperrenes (40) øvre ender.

2. Hus ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at en mellomliggende bjelkeramme er anordnet mellom og parallelt med fundamentrammen og bjelkerammen, at den mellomliggende bjelkeramme har samme polygone form som fundamentrammen og understøttes av søyler, og at en gulvflate for en annen etasje er anordnet langs den mellomliggende bjelkeramme.

3. Hus ifølge foregående krav, KARAKTERISERT VED at fundamentrammen og bjelkerammen har en symmetrisk åttekantet form.

4. Hus ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at fundamentrammen og bjelkerammen har oktogonal form hvis åtte hjørner deler sidene i et omsluttet kvadrat i tre like deler.

5. Hus ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at fundamentrammen er fremstilt ved å tappe hvert lineært funda-mentelement til to tilstøtende elementer, og ved at hver nedre ende på søylene er tappet ved bruk av en del av tappehullet som er innrettet til å oppnå tapping av fundamentelementene ved de tilsvarende hjørner av fundamentrammen.

6. Hus ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at bjelkerammen er fremstilt ved å tappe hvert lineære bjelkeelement til to tilstøtende bjelkeelementer, og ved at hver øvre ende på søylene er tappet ved å gjøre bruk av tappehullet som er innrettet for å tappe bjelkeelementene, ved de tilsvarende hjørner på bjelkerammen.

7. Hus ifølge krav 1 eller 2, KARAKTERISERT VED at rommene mellom tilstøtende søyler er lukket av ikke-bærende paneler.

8. Hus ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at den mellomliggende bjelkeramme er fremstilt av flere lineære mellomliggende bjelkeelementer forbundet med gjensidig tilstøtende søyler for å danne broer mellom disse.

9. Hus ifølge krav 2, KARAKTERISERT VED at hver søyle er delt i to deler som hver består av en øvre og en nedre del, at den mellomliggende bjelkeramme er fremstilt ved å forbinde hvert mellomliggende bjelkeelement med to tilstøtende bjelkeelementer, og ved at den mellomliggende bjelkeramme i sine hjørner er forbundet med de tilsvarende søylers øvre og nedre deler.