NO175339B - DATV kodings- og dekoderingsfremgangsmåte og anordning - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å kode et TV-signal i samsvar med flere operasjoner, idet hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, og hvor i det minste en av operasjonene innbefatter bedømmelse av bevegelsesvektorer for første bildedeler av et par TV-bildedeler og/eller bedømmelse av pekere mot bevegelsesvektorene for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet fremgangsmåten videre innbefatter koding av et digitalt assisteringssignal til binære kodeord innbefattende informasjoner om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med hvilke av flere operasjoner TV-signalet er kodet.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for dekoding av et TV-signal i samsvar med flere operasjoner som hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av operasjonene innbefatter bevegelseskompensert interpolasjon ved anvendelse av bevegelsesvektorer for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller anvendelse av pekere mot bevegelsesvektorene for andre bildedel av parene med TV-bildedeler, idet fremgangsmåten videre innbefatter dekoding av et digitalt assisteringssignal med binære kodeord innbefattende informasjoner om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilke ett eller flere av kodeoperasjonene TV-signalet er kodet.

Oppfinnelsen angår videre en anordning for koding av et TV-signal innbefattende flere innretninger for operasjoner, hvor hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av innretningene innbefatter innretning for bedømmelse av bevegelsesvektorene for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller be-dømmelse av pekere mot bevegelsesvektorene fra andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet anordningen videre innbefatter innretning for å kode et digitalt assisteringssignal til binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilke en av flere operasjoner TV-signalet er kodet.

Oppfinnelsen angår videre anordning for dekoding av et TV-signal innbefattende flere innretninger for å operere på et TV-signal hvor hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av opereringsinnretningene innbefatter en bevegelseskompensert interpolasjonsinnretning som anvender bevegelsesvektorer for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller anvender pekere mot bevegelsesvektorer for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet anordningen videre innbefatter innretning for dekoding av et digitalt assisteringssignal med binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilken av et antall kodeoperasjoner TV-signalet er kodet. Oppfinnelsen angår også koding og dekodingsinnretning for bruk med kode-og dekodingsanordningene.

Slike fremgangsmåter og anordninger er beskrevet i den ikke tidligere publiserte franske patentpublikasjonen nr. 88.08301, inngitt den 21.6.88. Denne publikasjonen beskriver imidlertid ikke hvorledes det digitalt assisterte signalet skal kodes til binære kodeord.

Det er et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe feilsikre og effektive fremgangsmåter og anordninger.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det derfor tilveiebrakt en koderingsfremgangsmåte av den art beskrevet i innledningen og som er kjennetegnet ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvdelen av et antall biter for hvert kodeord.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en fremgangsmåte av den art beskrevet i innledningen som er kjennetegnet ved at en Hammingavstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal romlig oppløs-ning og et andre kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvparten av antall biter for hvert kodeord.

Ifølge oppfinnelsen er det også tilveiebrakt en anordning av den innledningsvis beskrevne art hvor kodeinnretningen er kjennetegnet ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvparten av antall biter for hvert kodeord.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det også tilveiebrakt en anordning av den art beskrevet i innledningen hvor dekodingsinnretningen er kjennetegnet ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvparten av antall biter for hvert kodeord.

Hamming-avstanden (eller dH) mellom to kodeord er som skulle være vanlig kjent antall gjensidig forskjellige biter.

Oppfinnelsen er basert på at ved høydefinisjonsdekodere til HD-MAC TV-overføringssystemer tilveiebringes for TV-signalene på den ene siden en maksimal romoppløsning og på den andre siden en maksimal tidsmessig oppløsning og blir dekodet på fullstendig forskjellige måter. Det er derfor viktig at kanalfeil, som vil forekomme i løpet av overføringen, opptegningen etc. har minimal virkning. Ifølge oppfinnelsen skulle i det minste halvparten av antall biter til det første (andre) kodeordet bli feilaktig detektert slik at det andre (første) kodeordet dekodes.

Som en mulighet for å nå dette formålet kan det første kodeordet være det inverse av det andre kodeordet. Som en ytterligere mulighet for å nå dette formålet kan alle kodeordene ha en Hamming-avstand mellom det kodeordet og det første eller andre kodeordet som er et som kan bli etterlatt ubrukt. På dekodingssiden kan de ble dekodet som første eller andre kodeord henholdsvis, slik at buffere med ikke brukte kodeord blir dannet mellom første og andre kodeord på den ene siden og kodeord som indikerer andre operasjoner på den andre siden.

Kodeord som har en Hamming-avstand mellom det kodeordet og det første og andre kodeordet, som to, kan dessuten bli etterlatt ubrukt. På dekodingssiden kan de bli dekodet som kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en midlere romlig oppløsning eller som kodeord som indikerer en operasjon for å tilveiebringe en midlere romlig oppløsning i en av to suksessive TV-bildedeler og en lav romlig oppløsning ved den andre TV-bildedelen, henholdsvis. Denne oppløsningen er basert på det at i tilfelle av kanalfeil kan det første kodeordet som indikerer operasjonen for å tilveiebringe maksimal romlig oppløsning, best blir dekodet som et kodeord som indikerer operasjonen for å tilveiebringe en midlere romlig oppløsning og motsatt, og at det andre kodeordet indikerer at operasjonen som tilveiebringer en maksimal tidsmessig oppløsning (som kan gi en lav romlig oppløsning) best kan bli dekodet som et kodeord som indikerer operasjonen for å tilveiebringe en midlere romlig oppløsning ved en av to suksessive TV-bildedeler og en lav romlig oppløsning ved den andre TV-bildedelen og motsatt. Det dekodede kodeordet indikerer fortrinnsvis operasjoner som har ingen eller en nullbevegelsesvektor.

Kodeordene som indikerer en operasjon innbefattende bedøm-melse av bevegelsesvektorene og av en peker mot bevegelsesvektorene kan bli anordnet i et første antall biter og et andre antall biter, idet de første bitene indikerer bevegelsesvektorene og de andre bitene indikerer pekerne, slik at kanalfeil ved det første (andre) antall biter har ingen ødeleggende virkning på informasjonen innbefattet i det andre (første) antall av biter. En resterende peker som ikke er kodet i det andre antall biter er fortrinnsvis en diagonalpeker som er basert på det at diagonalbevegelsesvektorene er relativt sjeldne.

Bevegelsesvektorer med hovedsakelig samme størrelse og retning kan ha kodeord med små gjensidige Hamming-avstander slik at ved tilfelle av kanalfeil blir en bevegelsesvektor dekodet som også er tett opp mot kodet bevegelsesvektor.

Kodeinnretningen for bruk med en kodeanordning kan innbefatte lagerinnretninger, som (programmerbare) leselager, som er programmert med en tabell innbefattende kodeordet for hver operasjon, hver bevegelsesvektor og/eller hver peker.

Dekodingsinnretningen for bruk med en dekodingsanordning kan innbefatte lagerinnretninger, som (programmerbare) leselager som er programmert med en tabell innbefattende operasjonen, bevegelsesvektoren og/eller pekeren til en bevegelsesvektor for hvert kodeord.

I det påfølgende skal foreliggende oppfinnelse beskrives nærmere ved ikke-begrensende illustrative utførelsesformer og med henvisning til medfølgende tegninger, hvor: Fig. 1 viser en definisjonsmodus for en bevegelsesvektor. Fig. 2 viser et blokkdiagram av kodekretsene for et sendesystem. Fig. 3 viser definisjonen av forskjellige bilder nevnt i

beskrivelsen av oppfinnelsen.

Fig. 4 viser bildedeler til to suksessive forskjellige

bilder.

Fig. 5 viser et detaljert blokkdiagram av kretselementene

som tjener til utførelse av en del av oppfinnelsen.

Fig. 6 viser et detaljert blokkdiagram på kretselementene som tjener til utførelse av en annen del av oppfinnelsen . Fig. 7 viser et detaljert diagram av elementet 24 på fig. 6. Fig. 8 viser en algoritme for bestemmelse av en bevegelsesvektor .

Formålet med det her beskrevne systemet er å sende bilder sendt ut av generatorer med 1152 brukbare linjer, hver med 1440 bildeelementer, ved å bruke kun ett videobåndpass likt det med en standard på 625 linjer (576 brukbare linjer med 720 bildeelementer).

For å tillate rekonstruksjon av en del av den manglende videoinformasjonen blir digital data tilknyttet videodata.

For overføring av videosignaler anvendes tre forskjellige modier.

Ved en "80 ms" modus finner sendingen sted ved hjelp av egnet digitalfiltrering, for eksempel, fremfor alt i løpet av en periode på 20 ms, med ulike bildeelementer med ulike linjer og i løpet av de følgende 20 ms med ulike bildeelementer med like linjer, og i løpet av de følgende 20 ms igjen med like bildeelementer med ulike linjer og til slutt med like bildeelementer med like linjer, slik at tiden anvendt for den totale sendingen av et "bilde er 80 ms. Ikke desto mindre er i løpet av hver periode på 20 ms hele overflaten til et bilde beskrevet, noe som tillater kompatibilitet med gamle 625-linjestandarder. Ved egnet rekombinering av bildeelementene beskrevet i løpet av de fire utførende perioder hver på 20 ms er det mulig å gjendanne et høydefinisjonsbilde. For å gjøre dette er det nødvendig at kildebildet ikke skal bli variert i løpet av 80 ms. Denne modusen er derfor anvendbar på faste eller kvasifaste bilder.

Ved en "40 ms" modus, fremdeles etter egnet digital filtrering, finner sendingen sted f.eks. med kun like linjer for alle bildeelementene som er sendt i to tilfeller. I løpet av en periode på 20 ms finner sendingen sted av ulike bildeelementer og i løpet av følgende periode med like bildeelementer (det vil også være mulig å overveie sending av kun ett bildeelement i to omganger, men for alle linjene). HAlvparten av definisjonen har følgelig gått tapt, men bildet er beskrevet i 40 ms, dvs. to ganger så hurtig som i "80 ms" modusen, idet dette tillater visse bevegelser.

I denne "40 ms" modusen er en bevegelsesvektor dessuten tilgjengelig for hver bildedel. Fig. 1 viser en bevegelsesvektor, som representerer forskyvningen til et objekt i bildet i løpet av tiden og som har i dette tilfellet koordinatene x = +4, y = +3 uttrykt i bildeelementer/40 ms. Dersom et krav er gitt at det ikke skal behandles koordinater større enn ± 6 bildeelementer korresponderer hver mulig bildevektor med avstanden mellom sentralbildeelementet ved origo til vektoren og ett av bildeelementene hvert representert av et av kvadratene til sjakkmønsteret på 13 x 13 som er vist på fig. 1, idet dette representerer 169 mulige vektorer.

Bevegelsesvektoren tillater dannelse i mottakeren av et mellomliggende bilde og tidsmessig innføring derav mellom to sendte bilder. For å danne et mellomliggende bilde startes med et sendt bilde, og de bevegelige delene fremvises der langs egnet bevegelsesvektor som indikeres av senderen. Det er også mulig å gjøre bruk av to bilder mellom hvilke et supplementært bilde skal bli innført. For ytterligere detaljer ved gjendannelse av dette bildet er det mulig å henvise til publikasjonen nevnt i innledningen. Som følge av bildet addert på denne måten er der en ytterligere dobling av den tidsmessige definisjonen av bildet. Dette tillater bruk av denne modusen selv når større bevegelser er tilstede i bildet. Det mellomliggende bildet er ikke desto mindre riktig kun dersom bevegelsene er stabile eller kvasistabile. I motsatt tilfelle hvor høye akselerasjoner er tilstede gjøres bruk av en tredje "20 ms" modus.

I "20 ms" modusen finner sending sted kun i løpet av en periode på 20 ms med f.eks. ulike bildeelementer med ulike linjer, og i løpet av den følgende 20 ms finner sendingen sted på en identisk måte med et nytt bilde. Den tidsmessige definisjonen er utmerket tatt i betraktning av det faktumet at bildegjentagelseshastigheten er 50 Hz. Dette tillater sending av alle bevegelser uten tilsløring eller rykkvis bevegelse. På den andre siden er romdefinisjonen lav (kun ett bildeelement av fire har blitt sendt) og korresponderende med det til 625-linjestandard. Dette er ikke for brysomt siden øyet er mindre følsomt for fravær av romlig definisjon når de observerte objektene beveger seg hurtig.

Bildet er delt i deler, f.eks. i dette tilfellet firkanter på 16 x 16 bildeelementer, og for hver av disse delene eller blokkene kan en annen modus anvendes. I tilfelle av bevegelige objekter foran i et bakgrunnslandskap vil sistnevnte dessuten kunne bli beskrevet med alle sine detaljer i "80 ms" modusen, mens innenfor polygoner dannet av firkanter på 16 x 16 bildeelementer og som omgir de bevegelige objektene nærmest, vil en "40 ms" eller "20 ms" modus bli anvendt lokalt.

For å forenkle behandlingen av data er det dessuten egnet å behandle sekvensen med bilder innenfor rammeverket med konstante tidsintervaller på 80 ms og ikke dele disse 80 ms i mindre enn to forskjellige faser. Hvert intervall på 80 ms behandles som et uavhengig hele, dvs. uavhengig av tilliggende intervaller.

Fig. 2 viser et blokkdiagram av et kodingssystem på sendingen for å definere oppfinnelsen såvel som dens substantive situasjon.

Bildene ankommer sekvensielt i samsvar med en linjesprang-avsøkning ved forbindelsen 34. De behandles samtidig av tre parallelle kanaler, henholdsvis (9, 26); (10, 27); (11,28).

"80 ms" kanalen innbefatter i kaskade et forbehandlingselement 9 og en samplingskrets 26 som utfører "sub-samplingen", dvs. en sampling ved en fjerdedel av frekvensen som korresponderer med fullstendig definisjon av bildeelementene. Denne grenen beskriver et komplett bilde ved 80 ms.

"20 ms" kanalen innbefatter i kaskade et forbehandlingselement 10 og en sub.samplingskrets 27, sampling av et fullstendig bilde ved 20 ms. Denne kanalen beskriver et fullstendig bilde med lav definisjon ved 20 ms.

"40 ms" kanalen innbefatter et forbehandlingselement 11 og en sub-sampler 28. Den sender ett bilde hver 40 ms.

Inngangssignalet 34 tilføres også en krets 25 for bedømmelse av bevegelsesvektorene, som beregner bevegelsen korresponderende med hver en av bildedelene som definert ovenfor. Denne kretsen 25 tilfører ved forbindelsen 21 verdiene for bevegelsesvektorene.

En valgstyrekrets 31 mottar samtidig beskrivelsen av det opprinnelige bildet ved forbindelsen 34, hastighetsvektorene ved forbindelsen 21 og beskrivelsen utsendt fra hver av de tre kanalene ved sine innganger , S2, S3. Denne komplekse kretsen utfører for hvert kvadrat på 16 x 16 bildeelementer på basis av hver av de tre kanalene en dekoding som simulerer det som kan bli foretatt ved mottakelse spesielt ved hjelp av bevegelsesvektoren i tilfelle av "40 ms" kanalen, og sammenligner med det opprinnelig bildet 34 bilder dekodet på basis av hver på en av de tre kanalene. Kanalen ved hvilken det dekodede bildet er tettest opp til det opprinnelige bildet velges, idet et spesifikt valg er gjort mellom de tre modiene for hvert av kvadratene. Denne styrekretsen 31 tilfører samtidig på forbindelsene 22, 23 henholdsvis to avgjørelser som angår suksessive bilder.

Henvisningstallet 35 betegner en blokk som inneholder spesielt innretningen for sending på en tilknyttet digital kanal data som definerer valgt modus for hver og en av delene og alle bevegelsesvektorene til delene for hvilke den første modusen er valgt. Den kan også innbefatte elementer for korrigering av avgjørelsene ut fra velgerstyrekretsen 31. Bevegelsesvektorene tilføres den ved forbindelsen 21 og initialavgjørelsene av forbindelsene 22, 23. De riktige avgjørelsene tilføres på forbindelsene 16, 17 og digitalele-mentene som skal bli sendt på forbindelsen 18.

Avhengig av avgjørelsene sendt over forbindelsene 16, 17 og på basis av signalene 41, 42, 43 tilført av de tre kanalene sender en multiplekser 32 den valgte kanalen på analog-utgangen 33 som har et komprimert båndpass.

Med unntak av DATV-koderen 35 danner alle disse elementene deler av tidligere kjent teknikk og en nærmere detaljert beskrivelse spesielt med hensyn til behandlingen for forbehandlingen, og for samplingen skal det henvises til dokumentene nevnt i innledningen og også publikasjonen "An HD-MAC coding system" av F.W.P. Vreeswijk et al, presentert ved Aquila-konferansen, 29. februar - 3 mars 1988, og fransk patentpublikasjon nr. 88-05 010.

Oppfinnelsen kan også bli anvendt på bevegelsesbedømmeren 25, hvis operasjon er basert på en blokksammenligningsalgoritme

("BMA").

Fig. 3 viser fem sjakkmønstre med 36 kvadrater, som hvert symboliserer samme 36 bildeelementer av fem tidsmessige etter hverandre utførende originale bilder 50 til 54. Disse bildene er representert symbolsk ett foran et annet i perspektiv, men i realiteten er det kun en visuell fremvis-ningsbærer. Bildet 50 er det tilveiebrakt ved et gitt øyeblikk, og bildet 54 er det tilveiebrakt 80 ms senere. De viste bildene er de som alle er representert innenfor rammeverket til et tidsintervall på 80 ms nevnt ovenfor.

Bildene 50 og 54 er ved samme tid det siste bildet til et intervall og det første bildet til et annet intervall. De er vist i hvert et av intervallene til hvilke de grenser. Bevegelsesbedømmelsen foretas for det første intervallet lik 40 ms med tre bilder 50, 51, 52 og så i det andre intervallet lik 40 ms med de tre bildene 52, 53, 54. Like-nummererte bilder "tjener" derfor i to tilfeller.

De effektivt sendte bildene er indikert med piler 44. De opprinnelige bildene 51 og 53, som er tilgjengelige ved kamerautgangen, sendes ikke og vil bli gjendannet ved mottakelsen på basis av en bevegelsesvektor. En bevegelsesvektor med en horisontal amplitude x for 2 bildeelementer pr. 40 ms og en vertikal amplitude y på 4 bildeelementer pr. 40 ms korresponderer f.eks. med forskyvningen indikert av pilene

45 eller 46.

Enhver bevegelsesbedømmer kan bli anvendt for bildeparet 50-52. For det følgende paret 52-54 må bedømmeren være av BMA-typen. For å forenkle beskrivelsen er det antatt her at en bedømmer av BMA-typen anvendes i alle tilfeller.

Søkingen etter bevegelsesvektoren utgjør ved tilfellet av et første og et andre påfølgende bilde 50-52 i undersøkelsen av en del av bildene, f.eks. 52, ved å sammenligne det i tur og orden med en rekke deler av det andre bildet, f.eks. 50, idet disse delene opptar en rekke med posisjoner slik at dersom de ble fremvist hver langs en av mulige bevegelsesvektorer ville de falle sammen med den undersøkte delen. Den valgte bevegelsesvektoren som følger en slik rekke med sammenligninger er naturligvis den som korresponderer med den til en av delene i serien som betraktes og som gir størst likhet med den undersøkte delen av bildet 52. Et eksempel på en funksjon som uttrykker en slik likhet er gitt nedenfor.

Mulige vektorer ved innføring av begrensning til bevegelsen på ± 6 bildedeler/40 ms er vist på fig. 1 hvor det er vist 169 slike vektorer. I praksis utføres ingen 169-sammenligning i kraft av en tretrinnsprosess som er vist på fig. 8 og som består av undersøkelse fremfor alt kun serier med posisjoner indikert av sirkler på figuren. Antas det at posisjonen antydet med svarte sirkler har gitt best resultat blir posisjonene indikert med stjerner, undersøkt, og til slutt posisjonene indikert med trekanter rundt stjernene som har gitt best resultat. Antall sammenligninger som skal bli utført i tilfellet med en maksimal bevegelse på ± 6 bildedeler/40 ms ville således være 25.

I praksis er betraktninger ikke bare gjort av bildene 50- 52, men også av bildet 51, minimaliseringsfunksjonen som uttrykker likheten mellom to kvadrater avhengig av halvsummen av intensitetsforskjellene til bildeelementene mellom bildet 51 og bildet 50 på den ene siden og mellom bildet 51 og bildet 52 på den andre siden. En bestemmelse blir således gjort av en enkel bevegelsesvektor for et par bilder 50, 52 og en bestemmelse vil så bli gjort av en annen bevegelsesvektor for paret med bilder 52, 54. Det er ved bestemmelsen av denne andre bevegelsesvektoren for paret 52, 54 at oppfinnelsen er operativ.

I tilstedeværelsen av det nye paret med bilder 52, 54 som følger paret 50, 52 er fremgangsmåten annerledes. I dette paret er det første bildet 52 også det andre bildet til forutgående par for deler av hvilke bevegelsen allerede er bestemt i forhold til det første bildet 50.

Fig. 4 viser en del R i løpet av undersøkelsen ved bildet 53. Med denne delen R er tilknyttet en gruppe 5 med flere deler av forutgående bilde 51. Denne gruppen inneholder delen E som opptar i bildet samme posisjon som den undersøkte delen R og likeledes åtte tilliggende deler som omgir delen E.

Istedenfor å betrakte som mulig for elementet R alle bevegelsesvektorene med amplitude mindre eller 6 bildeelementer, dvs. 169 vektorer, skal man betrakte kun ni vektorer som korresponderer med ni deler av gruppen 5, idet disse vektorene har blitt bestemt i løpet av undersøkelsen av bildet 51 forbundet med et forutgående par bilder 50, 52.

Disse ni bevegelsesvektorene gir opphav til ni sammenligninger mellom delen R og ni deler (ikke vist) som opptar posisjoner slik at dersom de var hver forskjøvet langs en av de ni bevegelsesvektorene ville de falle sammen med delen R. I løpet av disse sammenligningene gjøres bruk av halvsummene til forskjellene mellom bildene 52, 53, 54 som i tilfellet av bildene 50, 51, 52: er kun antall sammenligninger forskjellig, og samme hardware eller software-utstyr kan bli anvendt i stor utstrekning. Dette fremkommer ved anordningen på fig. 5, som tillater bedømmelse av bevegelsen i samsvar med oppfinnelsen og som innbefatter to sett med lignende elementer.

Et første sett 29, 57, 58, 49, 61 er identisk med det til anordningen til tidligere kjent teknikk som beskrevet i publikasjonene nevnt i innledningen. Ved inngangen sikrer romfilteret 29 en egnet for-filtrering, to forsinkelseselementer 57, 58 bidrar hver til en forsinkelse lik 20 ms, dvs. lik tiden mellom to kildebilder. De tre forbindelsene 50, 51, 52 bære således hver ved samme øyeblikk informasjon angående deler som korresponderer med suksessive bilder.

(Henvisning til disse forbindelsene er de samme som de til bildene som korresponderer med dem respektivt på fig. 3). Elementet 49 for korrelasjon mellom bildedelene bevirker beregningen av en funksjon C som yttrykker forskjellen mellom bildedelene, f.eks:

hvor

-V er ordensnummeret til den betraktede vektoren blant de som er mulige,

-N er antall bildeelementer til en bildedel,

-I (Pj, Fi) er intensiteten til bildeelementet Pj til feltet Fi, -Pj±V er bildeelement-offseten i forhold til Pj med en størrelsen korresponderende med vektoren.

Elementet 61 opptegner alle verdiene for C(V) bestemt av elementet 49 og indikerer hvilket er det minste.

I samsvar med oppfinnelsen er anordningen supplementert med en annen enhet som innbefatter to forsinkelseselementer 55, 56 på en slik måte for således å behandle fem bilder på fig.

3 samtidig, og et andre sett med elementer 48, 60 som korresponderer med respektive elementer 49, 61. Settet 49, 61 behandler deler av bildene 50, 51, 52, mens settet 48, 60 behandler deler av bildene 52, 53, 54. De respektive resultatene av gruppene med bilder 50-52 og 52-54 tilføres utgangsforbindelsene 62, 63.

Elementet 59 utgjøres av forsinkelseselementer, hvilke prinsipp vil bli forklart nærmere med henvisning til fig. 7, som tillater fremvisning samtidig av ni vektorer for elementene til gruppen 5 på fig. 4, og tilførsel derav til elementet 48. Elementet 48 er forskjellig fra elementet 49 ved at det istedenfor å betrakte alle mulig vektorer (jfr, fig. 2) betrakter det kun ni vektorer som elementet 59 tilfører til det.

De to elementene 49, 48 opererer det ene etter det andre på grunn av at det er nødvendig med resultatene til det andre for å kunne operere.

For to suksessive par med bilder angår sammenligningen tjuefem bevegelsesvektorer pr. bildedel for det første paret og ni bevegelsesvektorer for det andre paret, dvs. totalt 34 sammenligninger istedenfor 2 x 25 = 50 ved tidligere kjent teknikk. Fordelen er betydelig og tillater f.eks. behandling av bevegelsesvektorer med stor maksimumsamplitude med utstyr av gitt ytelse. Når maksimumsamplituden øker, forsterknings-økningen i tid bidratt av oppfinnelsen tenderer mot to.

Anordningen opererer svært godt av følgende grunner:

man skal betrakte gruppen med ni kvadrater innbefattende kvadratet E på fig. 4 og tilliggende kvadrater. Dersom bildet innbefatter et objekt 4, som er større enn gruppen og som dekker det, vil dette objektet som beveges i en enkel blokk, alle bevegelser korresponderende med ni deler er de samme, og dersom objektet 4 fremdeles dekker kvadratet R i det følgende bildet og dets bevegelse har ikke variert, er bevegelsen korresponderende med kvadratet R også den samme. Bevegelsen som korresponderer med delen R til bildet 53 er lik den som korresponderer med ethvert av de ni kvadratene til bildet 51, det sentrale kvadratet, f.eks. Dette tilfellet er svært ofte.

det kan også være at i fronten av en ikke-bevegel ig bakgrunn beveger seg et lite objekt, f.eks. et objekt 7 som dekker kvadratet H med en bevegelse VH med koordinatene x, y. Det antas at fremfor alt er x = 0, y = 16. Dette er kun et eksempel, men analysen er svært enkel. Etter en tidsperiode på 40 ms opprettholder objektet samme bevegelse, har øket med 16 bildeelementer: Den dekker kvadratet R til bildet 53. En definisjon blir så gitt av bevegelsen til kvadratet R ved å indikere at den er lik den til kvadratet H i bildet 51 (uttrykket "bevegelse av kvadratet" må forstås som "bevegelse av objektet som opptar kvadratet").

Dersom, mer generelt, bevegelsen f.eks. er x = 0, y = 4, er det nødvendig at fire ganger 40 ms for at objektet skal kunne øke med et kvadrat. Mens det opptar kun en svært liten overflate av kvadratet R, hvor bakgrunnen f.eks. er ubevege-lig, er bevegelsen til kvadratet R lik 0: Dvs. den til kvadratet E i bildet 51. Når objektet opptar en mediumdel av kvadratet R til bildet 53, kan det være at ingen bevegelsesvektorer er egnet: En endring blir da gjort til "20 ms" modusen for dette kvadratet. Når øyeblikket når objektet opptar en svært fremherskende overflate på kvadratet R blir bevegelsen for dette kvadratet den til objektet 7, dvs. den til kvadratet H for bildet 51 (antas at objektet er stort nok til å dekke to kvadrater samtidig).

Det er således tilveiebrakt en innretning som kan bestemme i hovedsaken tilfeller hvor bevegelsen korresponderer med en del av et bilde i forhold til deler av det forutgående bilde, hvilke data allerede har blitt bestemt. Da den største vektoren som man er blitt enige å betrakte i ^0 ms" modusen er mindre enn 16 bildeelementer/40 ms, kan ikke et objekt, i 40 ms, komme fra et kvadrat lenger borte enn tilliggende kvadrat. Det er således unødvendig å betrakte mer enn ni kvadrater ved bildet 51.

Bestemmelsen av bevegelsesvektoren i bildene 52-54 resulterer fra en minimaliseringsprosess. Den mest sannsynlige bevegelsen har således blitt funnet blant de som er mulige. Det er dessuten nødvendig å verifisere at det dekoderte bildet som går ut derfra er det beste.

For dette formål er innretninger anordnet for å utføre en dekodingssimulering av dekodingen ved mottakelsen og for å bestemme ved sammenligning mellom det dekodede bildet og den opprinnelige graden av kvalitet av delen av det andre paret med bilder i behandlingsprosessen, som har bevegelsesvektoren bestemt som beskrevet ovenfor. Denne innretningen består ganske enkelt av styrevelgerkretsen 31 som behandler deler av bildene 52-54 med deres bevegelsesvektorer bestemt i samsvar med oppfinnelsen nøyaktig på samme måte som ved behandlingen av delene 50-52 på kjent måte.

Oppfinnelsen tillater dessuten utførelse av sending av hastighetsvektorene til et andre par med bilder slik som 52, 54 med en redusert digital gjennomgang, idet dette finner sted uavhengig av det faktumet at bruk har eller har ikke vært gjort av oppfinnelsen ved bevegelsesbedømmelsen.

Beregningen av det nødvendige digitale gjennomløpet vil nå bli forklart: For å fylle hvert intervall med 80 ms som behandles som et hele er det kun fem mulige tilfeller:

1 - med et enkelt "80 ms" bilde

2 - med et "40 ms" bilde fulgt av to "20 ms" bilder

3 - med to "20 ms" bilder fulgt av ett "40 ms" bilde

4 - med to "40 ms" bilder

5 - eller med fire "20 ms" bilder.

For hvert intervall på 80 ms må definisjonen for tilfellene anvendt blant de fem tilfellene beskrevet ovenfor, såvel som data tilknyttet med hver av modiene, bli sendt til mot-takerene. Det nødvendige antall av biter er avhengig av antall mulige situasjoner: Det første tilfelle 1 korresponderer med en situasjon. Det er det samme for tilfellet 5. På den andre siden er det ved tilfelle 2 og 3 som innbefatter en "40 ms" modus nødvendig også å sende verdien for bevegelsesvektoren .

Det antas, for det første, at oppfinnelsen ikke er anvendt. Det skal betraktes et tilfelle med en bevegelsesvektor med maksimal» amplitude (i hver vertikal/horisontal retning) lik ± 6 bildeelementer. Dette korresponderer med 13<2> = 169 mulige vektorer, dvs. 169 mulige situasjoner (jfr. fig. 1).

I tilfelle 4 er det nødvendig å definere to vektorer (en for hvr av de to periodene lik 40 ms), dette korresponderer med 169 første vektorer x 169 andre vektorer, dvs. 169<2> situasjoner.

Det totale antall situasjoner som korresponderer med de fem tilfellene er summen av situasjonene i hvert tilfelle, dvs.

En situasjon fra blant 28901 kan bli definert ved hjelp av 15 biter.

Disse 15 bitene må bli redefinert for hver av delene til bildet. Dersom disse delene er kvadrater lik 16 x 16 ved et bilde på 1440 x 1152 bildeelementer, er der 6480 deler. Der er dessuten 12,5 intervaller lik 80 ms pr. sekund. Totalt vil det være nødvendig med et gjennomløp på 15 biter x 6480 kvadrater x 12,5 intervaller = 1215000 biter/sek. Dette gjennomløpet er større enn det som er ment å være tildelt denne typen informasjon, f.eks. D2MAC pakkestandarden (tilnærmet IM biter/s i løpet av feltreturen).

Det er således nødvendig, ved tidligere kjent teknikk, å begrense vektorene til ± 3 bildeelementer. I virkeligheten er det, for hvert kvadrat, 7<2> = 49 vektorer, og totalt for å beskrive de fem tilfellene: 1 + 49 + 49 + 49<2> + 1 = 2501 situasjoner, som 12 biter kan beskrive. Gjennomløpet er da 12 x 6480 x 12,5 = 972000 biter/sek., som er akseptabelt. Det er imidlertid beklagelig å måtte begrense størrelsen på bevegelsesvektorene som kan bli anvendt for å ødelegge kvaliteten på bildet. Et forsøk har derfor blitt gjort for å finne en innretning for å sende vektorer på ± 6 bildeelementer eller også større, og fremdeles med et tilgjengelig maksimalt digitalt gjennomløp på tilnærmet IM biter/sek.

Det skal antas at alle bevegelsesvektorene har blitt vurdert for alle bildene, med eller uten bevegelsesbedømmelse i samsvar med oppfinnelsen, og at styrevelgerkretsen 31 har valgt 40 ms modusen for en bildedel i den andre perioden på 40 ms til et intervall på 80 ms. Når systemet er utstyrt med innretning lignende den beskrevet ovenfor med henvisning til fig. 4 vil denne innretningen tilknytte de ni delene 5 til et bilde i den første perioden til intervallet på 80 ms med delen R til det andre bildet i dette intervallet. Innretninger er anordnet for å sammenligne bevegelsesvektoren til delen R med hver en av bevegelsesvektorene til de ni delene 5. For denne sammenligningen er det mulig å velge å søke den totale identiteten eller kun en forskjell mindre enn en forutbestemt terskel.

Dersom der er total identitet mellom en bevegelsesvektor til en del av en gruppe 5 og bevegelsesvektoren til delen R er det mulig å bekrefte valget av 40 ms modusen for delen R i den andre intervallperioden på 80 ms og å sende verdien til den korresponderende bevegelsesvektoren, ikke med henvisning til 169 sett med mulige koordinater (fig. 1), men ganske enkelt ved å indikere fra hvilke element av gruppen 5 sammenligningen var positiv. Det er således kun ni muligheter istedenfor 169, og det digitale gjennomløpet kan bli betydelig redusert.

Dersom et valg er gjort i gunsten av å søke kun den minste forskjellen eller en forskjell mindre enn en forutbestemt terskel på bekostning av forskjellen da mulig mellom sann vektor til kvadratet R og den til kvadratet i grunn 5 som er ønsket å bruke på sitt sted kan det være at "40 ms" modusen ikke lenger er den beste for delen R. Det er da nødvendig å tilveiebringe en innretning for å bestemme ved sammenligning mellom dekodet bildet og det opprinnelige valget av den mest tilfredsstillende modusen for den undersøkte delen som har bevegelsesvektoren for elementet til gruppen 5 som er det tetteste opp til den i elementet R.

For å bekrefte at "40 ms" modusen har blitt tatt opp for den andre fasen i et intervall på 80 ms betyr at et av tilfellene 3 eller 4 nevnt ovenfor kan anvendes: Tilfelle 3 er altså mulig siden selv om "20 ms" modusen har blitt valgt for elementet E i løpet av den første fasen i intervallet er sammenligningene ikke desto mindre mulig å kunne utføres med andre deler tilliggende E i gruppen 5, for hvilke deler "40 ms" modusen var valgt i den første fasen.

Dette betyr igjen at naturligvis de av styrekretsen 31 (fig. 2) og i tilfellet hvor de ville bekrefte valget av 40 ms modusen for delen R blir verdien for bevegelsesvektoren sendt som tidligere, som indikerer for hvilket element i gruppen 5 sammenligningen var positiv.

I tilfellet av at ingen sammenligning er positiv ville det være mulig å sende bevegelsesvektoren til kvadratet R ved dens koordinater, men denne behandlingen har den ulempen at det nødvendige digitale gjennomløpet er større og ikke forutsigbart. Det er derfor både enklere og mer tilfredsstillende å endre over igjen til "20 ms" modusen.

I tilfellet hvor BMA bevegelsesbedømmeren gjør bruk av oppfinnelsen er sendingen av bevegelsesvektoren naturligvis basert på samme prinsipp, dvs. at sendeinnretningen indikerer for den andre perioden, hvilken er den ene av elementene i gruppen 5 som har gitt den optimale bevegelsesvektoren.

Det totale antall situasjoner for de fem tilfellene beskrevet ovenfor er nå:

En situasjon fra blant 1861 kan bli definert ved hjelp av 11 biter. Dette korresponderer nå med et gjennomløp på 891 000 biter/sek. som er kompatibelt med kapasiteten gitt av feltreturene til D- og D2MAC pakkestandardene.

TV-mottakere ment for bruk i forbindelse med digital data som tillater behandling av et bilde er utstyrt med bildeelement-lagre og i tilfellet hvor bevegelsesvektoren er anordnet er også mottakeren utstyrt med lager for å opptegne disse vektorene. Som et resultat av dette er det mulig å finne bevegelsesvektorene til forutgående bilde i mottakeren med normalt anordnede lagerinnretninger. Det eneste elementet som må bli tillagt for å utføre oppfinnelsen er et svært enkelt prosessorelement som på basis av kunnskapen om bildedelen i løpet av behandlingen og av antall mottatt for at senderen, som designerer en av ni deler til forutgående bilde (i samsvar med beskrivelsen ovenfor) beregner lageradressen ved hvilken bevegelsesvektoren til designert del er lokalisert, initialiserer utlesningen derav og skriver inn den som bevegelsesvektoren til den løpende delen. I praksis vil det ytterligere elementet henvist til ovenfor være tilveiebrakt ved hjelp av sofware-innretning, som en fagmann kan konstru-ere på enkel måte da mottakeren er utstyrt ved et prosessor-system som utfører digitaloperasj oner angående deler av bildene.

For å gjøre en ytterligere økning av gjennomløp av data kan sendesystemet videre innbefatte innretning for å bestemme i sett med bevegelsesvektorer i løpet av behandlingen av bildet 51 henvist til som forutgående bilde tilknyttet bildene 50, 52, et sub-sett som inneholder bevegelsesvektorene som er påtruffet oftest og for å sende en gang pr. bilde karakteris-tikken til alle bevegelsesvektorene i sub-settet, idet bevegelsesvektoren til hver bildedel er definert av referan-sen til dette sub-settet. Dersom variasjonsvektoren til en bildedel som skal bli sendt ikke er et element av dette sub-settet blir den andre modusen anvendt for denne bildedelen.

Med denne anordningen blir det digitale gjennomløpet som er nødvendig for å definere det første bildet 51 ytterligere redusert. På den andre siden kan det være at en eller flere av firkantene i gruppen 5 har blitt behandlet i "20 ms" modusen i bildet 51 (på grunn av at deres hastighetsvektorer ikke utgjør en del av nevnte sub-sett) mens kvadratet R til bildet 53 kan bli behandlet i "40 ms" modusen. Ikke desto mindre er det ikke noe avkall på anvendelsen av oppfinnelsen, men det er da en begrensning i letingen etter identiteten til de kvadratene i gruppen 5 som har blitt behandlet i "40 ms" modusen.

Denne innretningen kan bli utført av kretsen på fig. 6, som er en del av DÅTV koderen 35 på fig. 2.

0 og -1 anvendt på denne figuren henviser til henholdsvis et bilde og til forutgående bilde.

Avgjørelsen (på valget mellom tre modier) D(-l) og D(0) utsendt fra styrevalgkretsen 31 på fig. 2 er utført for forbindelsen 22, 23. Bevegelsesvektorene tilføres på forbindelsen 21.

Bevegelsesvektorsignalet passerer gjennom en krets 2 som bidrar med en forsinkelse på 40 ms for å anbringe hver vektor i bildet 0 i fase med det til bildet -1. En krets 12 mottar den forsinkede bevegelsesvektoren og også avgjørelsen D(-l) til valg av en fra blant tre kanaler som angår bildet -1. Kretsen 12 er et prosessorelement som, etter den fullførte beskrivelsen av et bilde, etablerer en klassifisering av bevegelsesvektorene med en frekvensorden av forekomst og tilførsel til et element 20 beskrivelsen av sub-settet med det oftest forekommende vektorer. Bevegelsesvektorsignalet forhåndssatt ved inngangen til kretsen 12 blir sendt til elementet 20 ved hjelp av en f orsinkelseskrets 14, som korresponderer med tiden anvendt av prosessoren 12 for å etablere klassifiseringen. Elementet 20 bestemmer om bevegelsesvektoren sendt av kretsen 14 utgjør en del av subsettet levert av prosessoren 12. Dersom dette ikke er tilfelle blir avgjørelsen D(-l) muligens modifisert for å kunne pålegge valget av "20 ms" kanalen. Det modifiserte endelige valgsignalet er henvist til som MD(-l). Dersom "40 ms" modusen velges (bevegelsesvektoren danner del av sub-settet) tilføres antall korresponderende bevegelsesvektorer V(-l). Valget bevirket ved hjelp av elementene 12, 14, 20 er det som angår første "40 ms" bilde i et intervall lik 80 ms.

Ved hjelp av en krets 19 for kompensering av forsinkelsen som korresponderer med varigheten av de forskjellige behandlin-gene utført ved elementene 12, 20 blir bevegelsesvektoren ledet til elementet 24. Avgjørelsen D(0) som angår bildet 0, ved forbindelsen 23, blir også ledet til elementet 24, såvel som avgjørelsene MD(-l) og vektoren V(-l).

Elementet 24 beskrives nærmere på fig. 7. Den tilfører avgjørelsen MD(O) og muligens vektoren V(0) til formerkretsen 15 som mottar på den ene siden beskrivelsen av sub-settet for bevegelsesvektoren som skal bli sendt en gang pr. periode lik 80 ms, og så for hver bildedel avgjørelsen MD(-l) og avgjørelsen MD(0) såvel som mulig de to korresponderende bevegelsesvektorene V(0) og V(-l). Elementet 36 er et forsinkelseselement som kompenserer for forsinkelsene innført av elementet 24.

Elementet 15 redigerer data og tilfører dem til utgangen 18 for å bli sendt tilsvarende til et forutbestemt format på digitalsendekanalen.

Kretsen 24 nærmere vist på fig. 7 mottar avgjørelsene og-hvor egnet - tilsvarende vektorer på forbindelsene 38, 39 henholdsvis for bildene -1 og 0. Elementene henvist til 1BD, 2BD og 1LBD er f orsinkelseselementer som bidrar til en forsinkelse av henholdsvis en bildedel (blokkforsinkelse) to bildedeler, og en linje av bildedelene ("linje av blokkforsinkelse"). Med andre ord er "IBD" tiden for passering f.eks. fra en del A til en Del B, "2BD" for passering fra en del A til en del C og "1LBD" for passering fra en del A til en del D. Ved hjelp av det viste skjemaet skulle operasjonen basert på bidrag av egnede forsinkelser bli klart at data som angår delene A og I til blokken 5 bli ledet, alle ved samme øyeblikk, til forbindelsene som er henvist til som A til I.

En krets av samme typen anvendes ved elementet 59 på fig. 5 for å føre sammen data fra de ni delene til gruppen 5 til beregningskretsen 48.

Ved kretsen 24 på fig. 7 utfører hvert element henvist til som "CP" sammenligningen mellom koordinatene til bevegelsesvektorene tilstede på sine to innganger ved sidene på tegningen. Resultatet av sammenligningene er sendt via en felles buss til alle "CP" blokker til et avgjørelseselement 37 som tilfører på forbindelsen 3 den korrigerte avgjørelsen MD(0) for det undersøkte bildet (som er, f.eks., bildet 53 på fig. 3). Dersom ingen sammenligning er positiv velges avgjørelsen MD(0) for "20 ms" modusen, ellers blir "40 ms" modusen bekreftet og bevegelsesvektoren blir sendt ved hjelp av et siffer som designerer hvilke en av "CP" elementene som korresponderer med forbindelsene Å til I har tilført en positiv sammenligning.

En sammenligning kan være dømt til å være positiv dersom det er absolutt identitet mellom koordinatene til de sammenlignede bevegelsesvektorene. I dette tilfelle er det ikke nødvendig med noen ny verifisering av egnetheten av "40 ms" modusen.

Sammenligningskriteriene kan også være at forskjellen mellom de sammenlignede bevegelsesvektorer er mindre enn en forutbestemt terskel. I dette tilfelle er det fremdeles nødvendig å utføre en dekodering som simulerer dekoderingen ved mottakningen og for å bestemme ved sammenligning mellom dekodert bilde og det opprinnelige valg av den mest tilfredsstillende modusen for den undersøkte delen, idet bevegelsesvektoren har blitt bestemt med innretningen beskrevet med henvisning til fig. 7. Denne avgjørelsen tas fortrinnsvis ved hjelp av elementet 31, som allerede har utført samme sammenligning mellom deodet bildet og opprinnelig for initialavgjørelsene D(0) og D(-l).

Dersom den statistiske beskrevne metoden ovenfor for å redusere antall vektorer som skal bli sendt for første paret med bilder i en periode på "80 ms" ikke anvendes, forsvinner elementene 12, 14, 20 på fig. 6, idet avgjørelsen D(-l) ledes uten korreksjon til elementet 24.

Dersom innretningen beskrevet med henvisning til fig. 5 dessuten er anvendt blir kretsene på fig. 6 og 7 ikke tilgjengelige på grunn av at den første avgjørelsen er tatt av styrevelgekretsen 31 angår umiddelbart en bevegelsesvektor valgt blant ni, så langt som det andre Paret med bilder angjelder, og at DATV kodeeeren 35 på fig. 2 er redusert til en dataredigeringskrets.

Følgende tabeller beskriver avbildning av DATV koderen og dekoderen til 11 bits DATV kodeord og motsatt. Tabellen er basert på følgende tabell som beskriver antall muligheter for hver rute til grenavgjørelsene:

Tilfelle 3 har kun 8 muligheter siden det er ikke noen hensikt å anordne en peker til bevegelsevektoren for korresponderende blokk med bildeelementer i den tidligere bildedelen dersom den blokken er kodet uten bevegelsesvektorer .

Tabell 1 angir indeksering av 169 mulige bevegelsesvektorer.

Tabell 2 angir indekseringen av de relative vektoradressene, dvs. pekere til bevegelsesvektorer som angår den tidligere TV-bildedelen.

Tabell 3 angir koding av grenavgjørelsen og vektorinformasjon. Naturligvis er et mottatt kodeord dekodet som anvender det motsatte av kodetabellen.

Tabell 4 gir gjenvinning av grenavgjørelsen og vektorinformasjon fra ikke-kodeord. I tilfellet av at sendefeil forekommer, kan dekoderen motta 11-bitord som ikke er spesifisert i kodertabellen (ikke-kodeord).

Tabell 3 kan være lagret i et (programmerbart) leselager som utgjør en del av elementet 35 på fig. 2, nærmere bestemt elementet 15 på fig. 6.

Egenskaper til de( kodings)- tabellene

Tabellene 3 og 4 er konstruert på en måte for å minimalisere feilfølsomheten til grenavgjørelsesinformasjonen i DATV kodestrømmen. De 1700 kodeordene er derfor delt i 5 sett, idet hver av dem har samme grenavgjørelsesinformasjon (rute). Ruten på bildedelbasisen er anvendt for å indikere settet. Med dH(a, b) er minimumsantallposisjoner i et kodeord med sett a betegnet, den må bli påvirket av en feil før gren-avgjørelsen b er dekodet.

dH(80-80, 40-40) = 2 dH(40-20, 80-80) = 5 dH(80-80, 40-20) = 6 dE(40-20, 40-40) = 1 dH(80-80, 20-40) = 5 dH(40-20, 20-40) = 5 dH(80-80, 20-20) = 10 dH(40-20, 20-20) = 2

dH(40-40, 80-80) = 2 dH(20-40, 80-80) = 4 dE(40-40, 40-20) = 1 dH(20-40, 40-40) = 1 dH(40-40, 20-40) = 1 dE(20-40, 40-20) = 4 dH(40-40, 20-20) = 2 dH(20-40, 20-20) = 5

dH(20-20, 80-80) = 10

dH(20-20, 40-40) = 3

dH(20-20, 40-20) = 2

dH(20-20, 20-40) = 6

Som det fremgår av tabell 3 indikerer første og andre kodeord 80-80 og 20-20 operasjoner henholdsvis, med en maksimal felles Hamming-avstand: de er hverandres inverse. Som det fremgår av tabell 4 er kodeord som har en Hamming-avstand mellom det kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er ett eller to, etterlatt ubrukt på kodingssiden slik at buffere med ikke brukte kodeord er dannet mellom første og andre kodeord på den ene siden og kodeord som indikerer andre operasjoner på den andre siden. På dekodingssiden blir kodeord som har em Hamming-avstand mellom det kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er ett, dekodet lik dette første eller andre kodeordet henholdsvis. Kodeordene som har en Hamming-avstand mellom det kodeordet og det første kodeordet, som er to, blir dessuten kodet likt kodeordet som indikerer 40-40 operasjonen med en bevegelsesvektor og en pekervektor som er begge 0. Kodeordene som har en HAmming-avstand mellom det kodeordet og det andre kodeordet, som er to, dekodes likt kodeordet som indikerer 40-20 operasjonen med en bevegelsesvektor som er 0, slik at i det minste en av bildedelene, i dette tilfellet den andre bildedelen, er dekodet likt 20-20 operasjonen. Disse valgene er antatt å være best mulige løsninger i tilfelle av kanalfeil.

Som det fremgår av tabell 3 er 9-pekerne til bevegelsesvektorene i tilfellet 40-40 operasjoner splittet opp i en gruppe på 80 pekere som er kodet i 3 separate biter for 11-bit faste lengdekodeord, og inn i en øvrig peker slik at kanalfeilene i disse tre bitene ikke har noen ødeleggende effekt på informasjonen innbefattet i de andre 8 bitene, og motsatt. 3-bitordene er dessuten valgt slik at felles nærliggende pekere har felles nærliggende 3-bitord for å tilveiebringe en optimal dekoding i tilfelle av kanalfeil. Den øvrige 9. pekeren er valgt til å være en av de originalpekerne som er basert på at diagonalbevegelsesvektorene er relativt sjeldne.

Som det fremgår av tabell 1 er indeksnummerne til bevegelsesvektorene valgt slik at gjensidig nærliggende bevegelsesvektorer har gjensidig nærliggende indeksnummere, som er omsatt i gjensidig nærliggende kodeord i tabell 3 slik at en optimal dekoding i tilfelle av kanalfeil tilveiebringes.

Hvorledes ( deIkodingstabellene skal leses

Grenavgjørelser over 80 ms pr. blokk utgjør 5 tidsmessige ruter. I tabellen er disse rutene spesifisert på feltbasis.

Vektorinformasjonen over 80 ms er splittet i en bevegelsesvektor (område: [-6,6;-6,6]) i det første delbildet (FRM 1) og en relativ vektoradresse (9 blokkposisjoner) i den andre rammen (FRM 2).

169-bevegelsesvektorene ved FRM 1 er indeksert i samsvar med tabell 1.

De 9 relative vektoradressene er indeksert i samsvar med tabell 2.

I tilfelle av at ruten er 40-40-40-40 og den relative vektoradressen er ikke lik 9 består det korresponderende kodeordet av en 8-bits forstavelse og en 3-bits etterstavelse (<*>). Forstavelsen spesifiserer vektoren (FRM 1). De 8 mulige relative vektoradressene er spesifisert i forstavelsen ved å bruke følgende tabell. ;fb indikerer første bit til et sendt 11-bitord. ;lb indikerer siste bit til et sendt 11-bitord. ;En (-) i en kolonne indikerer at korresponderende vektorinformasjon er irrelevant. ;Tabell 4 beskriver kun dekoderingen av ikke-kodeord. Grenavgjørelse og vektorinformasjon fra et mottatt kodeord blir gjenvunnet ved å bruke det inverse av tabell 3. ;Antall ikke-kodeord er 2<*>11-1700=348. Disse er kategorisert ved deres Hamming-vekt (H-vekt), som spesifiserer antall "1"'er i et ord.

Mellom klammeparentesene er antall ord pr. kategori gitt.

Claims (19)

1. Fremgangsmåte for å kode et TV-signal i samsvar med flere operasjoner, idet hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling og hvor i det minste en av operasjonene innbefatter bedømmelse av bevegelsesvektorer for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller bedømmelse av pekere mot bevegelsesvektorer for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet fremgangsmåten videre innbefatter koding av et digitalt assisteringssignal til binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilken av flere operasjoner TV-signalet er kodet, karakterisert ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon som frembringer en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon som frembringer en maksimal tidsmessig oppløs-ning er i det minste halvparten av antall biter i hvert kodeord.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at som første kodeord anvendes det inverse av det andre kodeordet.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alle kodeord som har en Hamming-avstand mellom dette kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er en, brukes ikke.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at ytterligere alle kodeord som har en Hamming-avstand mellom dette kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er to, brukes ikke.

5 . Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kodeordene som indikerer en operasjon innbefattende bedømmelse av bevegelsesvektorene og pekerne mot bevegelsesvektorene anordnes i et første antall biter og et andre antall biter, idet de første bitene indikerer bevegelsesvektorene og de andre bitene indikerer pekerne.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at en resterende peker som ikke er kodet til det andre antall biter er en diagonal peker.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at de bevegelsesvektorene som har hovedsakelig samme størrelse og retning anvender kodeord med små gjensidige Hamming-avstander.

8. Fremgangsmåte for dekoding av et TV-signal i samsvar med flere operasjoner, som hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av operasjonene innbefatter bevegelseskompensert interpolasjon ved anvendelse av bevegelsesvektorer for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller anvendelse av pekere mot bevegelsesvektorene for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet fremgangsmåten videre innbefatter dekoding av et digitalt assisteringssignal med binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilken av et antall kodeoperasjoner TV-signalet er kodet, karakterisert ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal tidsmessig oppløsning, er i det minste halvparten av antall biter i hvert kodeord.

9. Anordning for koding av et TV-signal innbefattende flere innretninger for operasjoner hvor hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av innretningene innbefatter innretning for å bedømme bevegelsesvektorene for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller bedømmelse av pekere mot bevegelsesvektorer for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet anordningen videre innbefatter innretning for koding av et digitalt assisteringssignal til binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilken av flere operasjoner TV-signalet er kodet, hvor kodeinnretningen er karakterisert ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon som frembringer en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvparten av antall biter i hvert kodeord.

10. Anordning ifølge krav 9, hvor kodeinnretningen er karakterisert ved at den innbefatter lager som er programmert med en tabell innbefattende kodeordet for hver operasjon, hver bevegelsesvektor og/eller hver peker mot en bevegelsesvektor.

11. Anordning for å dekode et TV-signal innbefattende flere innretninger for å operere på TV-signalet hvor hver tilveiebringer en annen fordeling av tidsmessig og/eller romlig fordeling, hvor i det minste en av opereringsinnretningene innbefatter en bevegelseskompensert interpolasjonsinnretning som anvender bevegelsesvektorer for første bildedeler av par med TV-bildedeler og/eller anvender pekere mot bevegelsesvektorene for andre bildedeler av parene med TV-bildedeler, idet anordningen videre innbefatter innretning for dekoding av et digitalt assisteringssignal med binære kodeord innbefattende informasjon om bevegelsesvektorene, pekerne og/eller i samsvar med til hvilken av et antall kodeoperasjoner TV-signalet er kodet, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at en Hamming-avstand mellom et første kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal romlig oppløsning og et andre kodeord som indikerer en operasjon som tilveiebringer en maksimal tidsmessig oppløsning er i det minste halvparten av antall biter i hvert kodeord.

12. Anordning ifølge krav 11, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at første kodeordet er det inverse av det andre kodeordet.

13. Anordning ifølge krav 12, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved innretning for dekoding av alle kodeord som har en Hamming-avstand mellom dette kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er en, dekodes henholdsvis lik det første eller det andre kodeordet.

14 . Anordning ifølge krav 13, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at alle kodeordene som har en Hamming-avstand mellom dette kodeordet og det første eller andre kodeordet, som er to, er dekodet lik kodeordene som indikerer en operasjon som tilveiebringer en midlere romlig oppløsning eller lik kodeordene som indikerer en operasjon som tilveiebringer henholdsvis en midlere romlig oppløsning i et av to suksessive TV-bilder og en lav romlig oppløsning i det andre TV-bildet.

15 . Anordning ifølge krav 14, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at de dekodede kodeord indikerer operasjoner som har ingen eller en null-bevegelsesvektor .

16. Anordning ifølge krav 11, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at kodeordene som indikerer en operasjon som innbefatter en bevegelseskompensert interpolasjon som anvender bevegelsesvektorer og pekere mot bevegelsesvektorene, er anordnet i et første antall biter og et andre antall biter, idet de første bitene indikerer bevegelsesvektorene og de andre bitene indikerer pekerne.

17. Anordning ifølge krav 16, karakterisert ved at en resterende peker som ikke er kodet i det andre antall av biter er en diagonalpeker.

18. Anordning ifølge krav 11, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at bevegelsesvektorene som har hovedsakelig samme størrelse og retning har kodeord med små gjensidige Hamming-avstander.

19. Anordning ifølge krav 11, hvor dekodingsinnretningen er karakterisert ved at den innbefatter lager som er programmert med en tabell innbefattende operasjonen, bevegelsesvektoren og/eller pekeren mot en bevegelsesvektor for hvert kodeord.