NO175254B - Analogifremgangsmåte for fremstilling av terapeutisk aktive derivater av N-sulfonylindolin - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse har som mål å fremstille derivater av N-sulfonylindolin, deres fremstilling og blandingene som inneholder dem.

US-patent 3.838.167 beskriver visse derivater av N-sulfonylindc som tilsvarer formelen:

hvor

R<1>1representerer hydrogen, et alkyl eller et eventuelt

substituert fenyl;

R'2representerer et halogen, et alkyl, et alkoksy, et

nitro eller trifluormetyl;

R'3representerer et alkyl, et fenyl eller et alkylfenyl;

R'4representerer et alkyl, et fenyl, eventuelt substituert,

et alkoksy eller et fenoksy;

n' = 0, 1 eller 2.

Disse forbindelser (1)<1>er intermediater fra syntesen for fremstilling av indolderivater, som er aktive i sentralnervesystemet, med formel:

hvor R' representerer et alkyl, et eventuelt substituert fenyl eller et hydroksyl.

N-sulfonylindolin-derivatene som fremstilles i henhold til foreliggende oppfinnelse har affinitet til reseptorene for vasopressin og ocytosin.

Vasopressin er et hormon kjent for sin anti-diuretiske virkning og sin virkning på reguleringen av arterietrykket. Det stimulerer flere respetortyper: V1, V2, V1a, V1bog utøver således kardiovaskulære, sentrale, hepatiske anti-diuretiske og aggrege-rende virkninger. Antagonistene til reseptorene for vasopressin kan intervenere på reguleringen av den sentrale og perifere sirkulasjon, særlig koronar-, nyre- og mavesirkulasjonen; likeledes som metabolismen av vann og frigjøringen av det adrenokortikotro-piske hormon (ACTH). Vasopressinreseptorene befinner seg som reseptorene for ocytosin således på den glatte uterusmuskel.Ocytosin har en peptidstruktur nær strukturen til vasopressin. Disse reseptorer befinner seg likeledes på de myoepiteliale celler i brystkjertelen og i sentralnervesystemet. (Presse Médicale,1987, 16 (10), 481-485, J. Lab. Clin. Med., 1989, 114(6), 617-632 og Pharmacol. Rev., 1991, 43 (1), 73-108).

Således anvendes forbindelsene som fremstilles i henhold

til oppfinnelsen særlig i behandling av lidelser i<*>sentralnervesystemet, det kardiovaskulære system og i maveregionen hos mennesket og hos dyr.

Foreliggende oppfinnelse har som mål å fremstille forbindelser med formel:

hvor

R1er et halogenatom, C,-C4-alkyl, C^-C^-alkoksy,

en trifluormetylgruppe, nitrogruppe eller aminogruppe;

R2er C1-C6-alkyl, C3-C7-cykloalkyl, eller f enyl som er ikke-substituert eller substituert én eller flere ganger med C,-C4-alkyl, C,-C4-alkoksy, halogen eller en trifluormetylgruppe; - R3er et hydrogenatom eller C.,-C4-alkyl;

R4er en karboksylgruppe, C.,-C6-alkoksykarbonylgruppe,

benzyloksykarbonylgruppe eller en karboksamidgruppe med formel CONR6R7;

R5er C,-C4-alkyl; 1-naftyl; 2-naftyl eller fenyl som er ikke-substituert eller substituert med én eller flere substituenter valgt blant et halogenatom, C,-C4-alkyl, en trifluormetyl-gruppe, nitrogruppe, aminogruppe som er fri eller substituert med én eller to C^-C^-alkylgrupper, hydroksyl, C,-C4-alkoksy, C^-C^-alkenoksy, en trifluor-metoksygruppe, benzyloksygruppe

eller cyanogruppe;

R6og R7er hver uavhengig hydrogen, C^-C^-alkyl eller C,-C4-alkyl;

n er 0, 1 eller 2;

m er 0, 1 eller 2;

samt deres eventuelle salter.

Forbindelsene (I) presenterer en cis-trans isomeri rundt 2,3-bindingen i indolinet. De forskjellige isomerer utgjør en integrert del av oppfinnelsen.

Konvensjonelt kaller man forbindelsene (I) i hvilke R2og R4er fra samme side av ringen, cis-isomer.

Koonvensjonelt kaller man forbindelsene (I) i hvilke R2og R4er fra hver sin side av ringen, trans-isomer.

Faktisk presenterer de her beskrevne forbindelsenr 2 asymmetriske karbonatomer. De optiske isomerer av forbindelsene (I) hører også med.

I den foreliggende beskrivelse og i patentkravene som følger, forstår man med halogen et fluor-, klor-, brom- eller jod-atom; med alkylgruppe forstår man rettlinjede eller forgrenede hydrokarbon-grupper.

Av forbindelsene (I) foretrekkes slike hvor minst én av de følgende betingelser er tatt hensyn til: R1representerer et klor- eller bromatom eller en metoksy gruppe, og n = 1;

R2representerer klorfenyl, metoksyfenyl eller cykloheksyl;

R3er hydrogen;

R4representerer et alkoksykarbonyl hvor alkylgruppen er C:- C6,

eller også representerer R4en karboksamidgruppe NR6R7hvor R6

og R7er C,-C6-alkyl;

R5representerer fenyl substituert i posisjon 3 og 4 eller i posisjon 2 og 4 med en metoksygruppe, eller også representerer

R5fenyl substituert i posisjon 4 med en metylgruppe;

- m er 0 .

Spesielt foretrukne er forbindelsene (I) i cis-isomer-form.

I beskrivelsen og i eksemplene blir følgende forkortelser anvendt.

DMC: diklormetan

Isoeter: isopropyleter

AcOEt: etylacetat

MeOH: metanol

EtOH: etanol

Eter: etyleter

DMF: dimetylformamid

THF: tetrahydrofuran

DMSO: dimetylsulfoksyd

DIPEA: diisopropyletylamin

DBU: l-8-diazabicyklo[5.4.0]undek-7-en

TBD: triaza-1,5,7-bicyklo[4.4.0]dek-5-en

DBN: diaza-1,5-bicyklo[4.3.0]non-5-en

DMAP: dimetylamino-4-pyridin

DMPU: dimetyl-1,3-okso-2-heksahydropyrimid-inon TMEDA: tetrametyletylendiamin

LDA: litium-diisopropylamid

HMPA: heksametylfosforamid

HMDS: 1,1,1,3,3,3-disilazan-heksametyl

BOP: benzotriazolyloksy-trisdimetylaminofosfonium-heksa-fluorfosfat

Fc: smeltepunkt

Saltløsning: vann mettet med natriumklorid

Tørris: fast karbondioksyd

CCM: tynnsjiktkromatografering

HPLC: væskekromatografering ved høyt trykk

RMN: nukleær magnetisk resonnans

s: singlett

m: multiplett

s.e.: forstørret singlett

d: dublett

Saltsyrevann: fortynnet saltsyre, ca. IN

80% NaH: natriumhydrid-dispersjon i mineralolje (Janssen

Chemica)

Me: metyl

Et: etyl

Ph: f enyl

TA: romtemperatur.

Fremgangsmåten for fremstilling av forbindelsene (I) erkarakterisert vedat

a) man lar et 2-aminofenon-derivat med formelen:

hvor R1, R2og n har betegnelsene angitt ovenfor for I, reagere med

et sulfonylderivat med formel:

hvor

Hal representerer et halogen, fortrinnsvis klor eller brom, og R5har betegnelsen angitt ovenfor for (I);

b) den således oppnådde forbindelse med formel: -

behandles med et halogenderivat med formel:

hvor

Hal<1>representerer et halogen, fortrinnsvis brom, og R3og R4har betegnelsene angitt ovenfor for I;

c) den således oppnådde forbindelse med formel:

ringdannes i basisk miljø for å fremstille forbindelsen (I) i henhold til oppfinnelsen; d) man separerer eventuelt cis- og trans-isomerene av forbindelse (I), som man eventuelt overfører til et av deres salter.

2-aminofenonderivatene (II) er kjente eller fremstilles ved kjente fremgangsmåter, slik som dem beskrevet av A.K. Singh et al., Synth. Commun. 1986, 16(4), 485 og G.N. Walker J. Org. Chem., 1962, 27, 1929.

Halogensulfonylderivatene (III) er kjente eller fremstilles ved kjente fremgangsmåter. Således fremstilles f.eks. 4-dimetylamino-fenyl-sulfonylklorid i henhold til C.N. SUKENIK et al., J. Amer. Chem. Soc, 1977, 99, 851-858; p-benzyloksysulfonylklorid fremstilles i henhold til europeisk patentsøknad EP 229 566.

Alkyloksysulfonylklorid fremstilles av natriumalkyloksysulfonat, som i seg selv fremstilles ved innvirkning av et alkyl-halogenid på natriumhydroksyfenylsulfonat. 2-amino-2-trifluormetyl-benzofenoner og de andre trifluormetylderivater fremstilles i henhold til US-patent 3.341.592.

2,4-dimetoksybenzyl-sulfonylklorid fremstilles i henhold til

J. Am. Ghem. Soc. 1952, 74, 2008.

Halogenderivatene (V) er kjente eller fremstilles ved kjente fremgangsmåter, slik som dem beskrevet av A.I. Vogel: Text Book of Practical Organic Chemistry: Longman, 3. utg. 1956, s. 383, eller G. Kirchner et al., J. Am. Chem. Soc, 1985, 24, 7072.

Trinn a) i fremgangsmåten utføres i pyridin ved oppvarming ved en temperatur mellom romtemperatur og løsningsmidlets kokepunkt i en tidsperiode mellom noen timer og noen dager. Man kan eventuelt arbeide i nærvær av dimetylaminopyridin som man anvender i katalytisk eller støkiometrisk mengde.

Trinn b) i fremgangsmåten utføres mellom sulfonamidet (IV) og halogenderivatet i overskudd i et løsningsmiddel slik som dimetylformamid eller dimetylsulfoksyd, under inert atmosfære, ved en temperatur mellom 0°C og romtemperatur, i en tid mellom noen timer og 24 timer, i nærvær av natriumhydrid.

Trinn c) i fremgangsmåten viser seg ved en aldoliserings-reaksjon: CH-R3-gruppen i a i esteren eller amidet blir deprotoni-sert, så virker karbonylfunksjonen i fenonet som en indre elektrofil, hvilket fører til ringdannelse med fremkomst av to asymmetriske karboner (C*) .

Man kan skjematisere reaksjonen som følger:

Prinsippene for den aldoliske addisjonsreaksjon er undersøkt av C.H. Heathcock i Asymmetric Synthesis, vol. 3: Stereodifferentiating addition reactions, del B, 111-112; Academic Press, 1984, J. D. Morrison ed.

Det er kjent at aldolisk addisjon av anioner av achirale estere (eller amider) med achirale baser, fører til dannelse av 2 racemiske diastereoisomerer av /3-hydroksyestere (eller /?-hydroksyamider) i et forhold som i stor grad avhenger av de anvendte forsøksbetingelser. Blant disse betingelser kan man nevne: den anvendte uorganiske eller organiske bases natur, kationenes eller mot-ionenes natur, den eventuelle tilstedeværelse av tilsetningsstoffer i reaksjonsmiljøet, løsningsmidlet, reaksjonstemperaturen, likesom strukturen av forbindelsen som undergår denne reaksjon.

Når R4representerer en karboksamidgruppe CONR6R7hvor R6og R7har definisjonene gitt ovenfor for (I), kan man anvende natrium i vann, i nærvær av et ko-løsningsmiddel, sammen med eller uten tilsetning av en katalysator for faseoverføring.

For å utføre denne reaksjon kan man anvende organiske baser, f.eks.:

tertiære organiske baser slik som trietylamin,

guanidiner slik som triaza-1,5,7-bicyklo[4.4.0]dek-5-en, amidiner slik som diaza-1,8-bicyklo[5.4.0]undek-5-en eller

diaza-1,5-bicyklo[4.3.0]non-5-en,

i et løsningsmiddel eller en blanding av løsningsmidler valgt blant f.eks. benzen, THF, diklormetan, metanol, dimetylformamid; utføres reaksjonen under inert atmosfære mellom 25 og 110°C; den anvendte mengde av base er i det minste støkiometrisk; man kan likeledes utføre reaksjonen uten løsningsmiddel ved temperaturen i badet.

Man kan likeledes anvende et alkoholat av primær, sekundær eller tertiær alkohol med litium, natrium, kalium, kalsium eller magnesium.

Alkoholatet anvendes i katalytisk eller støkiometrisk mengde i et vannfritt løsningsmiddel, f.eks. en alkohol (eventuelt i nærvær av et ko-løsningsmiddel slik som THF) eller også i støkiometrisk mengde, i THF, DMF eller DMSO, eventuelt i nærvær av kronetere, f.eks. 18-dicykloheksyl-6-krone; reaksjonen utføres mellom 0 og 80°C. Man kan også anvende en base som natriumhydrid, litiumhydrid eller kalium-hydrid, i et løsningsmiddel, f.eks. etyleter, THF, benzen, DMF eller også alkaliske amider anvendt i et løsningsmiddel slik som ammoniakk, eter eller toluen, ved en temperatur mellom -30°C-og 110°C.

Anvendelse av amid av typen RR'NLi eller RR'NMgBr, hvor R og R' er monovalente radikaler, som deprotoniseringsmiddel, er en fremgangsmåte for dannelse av enolater av estere eller amider, intermediater fra aldoliseringsreaksjonen; denne fremgangsmåte er nylig blitt undersøkt av R.E. Ireland et al., J. Org. Chem. 1991, 56, 650. Løsningsmidlet fra reaksjonen kan være benzen, heksan eller THF, anvendt vannfritt, under inert atmosfære. Man kan tilsette hjelpe-stoffer som LiF, LiCl, LiBr, Lii, LiBu, TMEDA, DMPU, HMPA eller kroneter. (M. Murakate et al., J. Chem. Soc. Chem. Commun., 1990, 1657). Man har studert innflytelsen av reaksjonsbetingelsene på forholdet mellom hver av de dannede isomerer. Som eksempel kan nevnes anvendelse av litiumdiisopropylamid ved -78°C i vannfritt THF, under inert atmosfære eller i THF i nærvær av tilsetningsstoffer slik som f.eks. tetrametylendiamin, DMPU eller HMPA. Andre kjente og anvendbare amider er f.eks. litiumcykloheksylamid, litium-2,2,6,6-tetrametylcykloheksylamid. Man kan likeledes fremstille andre amider, ved innvirkning av en nødvendig mengde av butyl-litium i heksan, på rettlinjede sekundære eller cykliske aminer, idet reaksjonen gjøres i et av løsningsmidlene nevnt ovenfor. Til slutt forskjellige publikasjoner som beskriver de optisk aktive sekundære aminamider: L. Duhamel et al., Bull. Soc. Chim., France, 1984, II, 421; J.K. Whitesell et al., J. Org. Chem., 1980, 45, 755; M. Murakate et al., J. Chem. Soc. Chem. Comm., 199 0, 1657; M. Yamaguchi, Tetrahedron Lett., 1986, 27 (8), 959; P.J. Cox og N.S. Simpkins, Tetrahedron: Asymmetry, 1991, 2, (1), 1.

Litium-, natrium- eller kaliumsilylamidene utgjør en annen gruppe av anvendbare baser, blant hvilke man kan nevne:

(Me3Si)2NLi, (Me2PhSi)2NLi, (Et3<L>i)2NLi, (Me3Si) 2NK, (Me3Si)2NNa.

Man kan likeledes anvende blandede amider, slik som beskrevet av

Y. Yamamoto, Tetrahedron, 1990, 46, 4563, f.eks. litiumsaltet av N-(trimetylsilyl)-benzylamin, eller en analog hvor benzylaminet

er erstattet av et primært, chiralt amin slik som (R) eller (S) a-metylbenzylamin.

Når de chirale amider anvendes, kan 2-diastereoisomerene cis

og trans sammen eller den ene uavhengig av den annen, presentere en optisk aktivitet dannet ved asymmetrisk induksjon og enantiomer anrikning. Man bestemmer altså forholdet mellom hver av enantio-

merene ved dosering på en chiral HPLC-kolonne. - -

I trinn d) blir de 2 dannede isomerer av forbindelse (I) ekstrahert ved klassiske fremgangsmåter og separert ved kromatografering eller fraksjonskrystallisering.

Eventuelt separerer man de optiske isomerer av hver av cis- og trans-isomerene, f.eks. ved preparativ kromatografering på en chiral kolonne.

Når de 2 isomerer av forbindelse . (I) er vanskelige å separere ved vanlige fremgangsmåter, kan man like gjerne fremstille en for-bindelse med formel:

hvor R1, R2, R3, R4, R5, m og n har betegnelsene angitt ovenfor for I, ved innvirkning av heksametyldisilazan på den tilsvarende forbindelse (I). Reaksjonen utføres i nærvær av en katalytisk mengde av imidazol ved oppvarming til 60-120°C under inert atmosfære. Den silylerte

ester oppnås ved krystallisering i miljøet eller etter kromato-graf ering. De 2 isomerer av (VII) separeres ved kromatografering på silisumdioksyd, så hydrolyserer man hver isomer av (VII) i alkalisk miljø for å oppnå hver isomer av (I) .

For å differensiere og karakterisere cis-isomeren og trans-isomeren av en forbindelse (I) er flere fremgangsmåter mulige. Når R3er hydrogen, utfører man en komparativ analyse ved RMN ved høyt virkeområde (250 Mhz), avpasset f.eks. fra studie av Overhauser-effekten (N.O.E.) mellom f.eks. indolinprotonet (R3= H) og hydroksylprotonet.

Når R4representerer en karboksamidgruppe, er IR-spektrene av cis-isomeren og trans-isomeren i løsning i DCM forskjellige. Cis-isomeren viser oftest et sterkt absorpsjonsbånd, tynt og symmetrisk mot3550-3520 cm"<1>, forårsaket av vibrasjonen av hydroksylet, mens trans-isomeren ikke viser noe resolvert vibrasjonsbånd i dette område.

Takket være oppsamlede utbytter, har man konstatert at cis- isomeren hovedsakelig er mest mobil i CCM på en al-uminium-dioksyd-plate (60F254 nøytral, type E, Merck), idet man eluerer med DCM som inneholder variable mengder av AcOEt. På samme måte, ved kromato-graf ering på aluminiumdiksydkolonne (aluminium-dioksyd 90, korn-størrelse 0,063-0,200 mm), blir cis-isomeren oftest eluert først, idet elueringsmidlet er DCM som inneholder variable mengder av AcOEt eller MeOH).

Når R4er en estergruppe, kan man utføre CCM på en silisium-dioksydplate (Kieselgel 60F250, Merck) ved å eluere med DCM. Hovedsakelig er cis-isomeren den mest mobile, når CCM utføres på en blanding av isomerene.

Således kan cis- eller trans-isomeren av en forbindelse fremstilt (I) i henhold til oppfinnelsen oftest bestemmes ved en analytisk fremgangsmåte. Man går likeledes frem ved analogi mellom naboforbindelsene eller mellom forbindelsene fremstilt ut fra hverandre.

Forbindelsene (I) hvor R4representerer en karboksygruppe, fremstilles ved avbenzylering av forbindelsene (I) hvor R4representerer en benzyloksykarbonylgruppe ved å utføre en katalytisk hydrogenering, f.eks. i nærvær av palladium på karbon.

Forbindelsene (I) hvor R4representerer en karboksamidgruppe CONH2, kan fremstilles ut fra de tilsvarende forbindelser (I) hvor R4representerer en karboksygruppe, f.eks. ved en klassisk bindingsmetode for peptidsyntese, f.eks. i nærvær av BOP og DIPEA.

Man kan fremstille en forbindelse (I) hvor R1er en aminogruppe og/eller en forbindelse hvor R5representerer en fenylgruppe, substituert med et amin, ved transformering av en forbindelse (VI) oppnådd i trinn b) hvor R1er en nitrogruppe og/eller R5er en fenylgruppe, substituert med et nitro, idet de andre substituenter har de ønskede verdier for (I), ved katalytisk hydrogenering, f.eks. i nærvær av palladium på karbon eller rhodium på aluminiumdioksyd. Forbindelsene med formel (VI) oppnådd ved utløpet av trinn b) er nye og utgjør en del av oppfinnelsen.

Affiniteten for forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen for reseptorene for vasopressin er blitt bestemt in vitro ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i J. Biol. Chem., 1985,

260 (5), 2844-2851. Denne fremgangsmåte består i å studere erstat-ningen av tritiert vasopressin fiksert på Våseter på membraner fra

rottelever. De 50% inhiberende konsentrasjoner (CI-50) for fiksering av den tritierte vasopressin for forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er svake, idet det bare går opp til nanomolare verdier .■

Samtidig er affiniteten til forbindelsene (I) for ocytosin-reseptorene blitt bestemt in vitro ved erstatning av tritiert ocytosin fiksert på reseptorene i et membranpreparat av kjertler fra drektige rotter. CI50-verdiene for forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er svake, idet de går opp til bare10"<7>M.

Dessuten har man målt inhiberingen av blodplate-aggregering indusert av vasopressin på en human-plasma rik på blodplater (human PRP) ved å anvende fremgangsmåten beskrevet i Thrombosis Res., 1987, 45, 7-16. Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen inhiberer aggregering indusert av vasopressin 50 til 100 nM med de svake DI50-verdier (inhiberende doser) , idet de bare går opp til IO"<8>M. Disse resultater viser den antagonistiske virkning av reseptorer V, for forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

Affiniteten til forbindelsene (I) for reseptorene V2er blitt målt i henhold til en fremgangsmåte tillempet av P. Crause et al., Molecular and Cellular Endocrinology, 1982, 28, 529-541.

Forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen er aktive etter administrering via forskjellige veier, særlig via oral vei.

Ingen tegn på toksisitet er observert med disse forbindelser i farmakologisk aktive doser.

Likeledes kan forbindelsene fremstilt i henhold til oppfinnelsen anvendes til behandling eller forebyggelse av forskjellige vasopressin-avhengige lidelser, særlig kardiovaskulære lidelser, som f.eks. hypertensjon, hjertesvikt eller koronar vasospasme, spesielt hos røkere; lidelser i sentralnervesystemet, hjerneødemer, psykotiske tilstander, hukommelsesproblemer; lidelser i nyresystemet, som renal vasospasme, nekrose i nyrecortex; lidelser i magesystemet, f.eks. mavesår eller også syndromet utilstrekkelig sekresjon av anti-diuretisk hormon (SIADH). Hos kvinner kan forbindelsene likeledes anvendes til å behandle menstruasjonsforstyrrelser eller for tidlige fødselsveer.

Forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan anvendes i farmasøytiske blandinger i en effektiv dose av selve forbindelsen eller et farmasøytisk akseptabelt salt og de passende tilsetnings stoffer. De nevnte tilsetningsstoffer velges i henhold til den farmasøytiske form og den ønskede administreringsmåte.

I farmasøytiske blandinger for oral, sublingual, subkutan, intramuskulær, intravenøs, topisk, intratrakial, intranasal, transdermal eller rektal administrering kan de aktive bestanddeler med formel (I) ovenfor, eller deres eventuelle salter, administreres i enhetsformer for administrering, i blanding med klassiske farmasøytiske bærere, til dyr og til mennesker for profylakse eller behandling av lidelsene eller sykdommene ovenfor. De passende enhetsformer for administrering omfatter formene via oral vei slik som tabletter, kapsler, pulver, granulat og løsninger eller orale suspensjoner, de sublinguale, bukkale, intratrakiale, intranasale administreringsformer, de subkutane, intramuskulære eller intravenøse administeringsformer og de rektale administreringsformer. For topisk anvendelse kan forbindelsene anvendes i krem, salve eller lotion.

For å oppnå den ønskede profylaktiske eller terapeutiske virkning kan dosen av den aktive bestanddel variere mellom 0,01 og 50 mg pr. kg kroppsvekt og pr. dag.

Hver enhetsdose kan inneholde fra 0,5 til 1000 mg, fortrinnsvis fra 1 til 500 mg, av aktive bestanddeler i kombinasjon med en farma-søytisk bærer. Denne enhetsdose kan administreres 1 til 5 ganger daglig ved å administrere en daglig dose på 0,5 til 5000 mg, fortrinnsvis fra 1 til 2500 mg.

Når man fremstiller en fast blanding i form av tabletter, blander man den aktive hovedbestanddel med en farmasøytisk bærer slik som gelatin, amidon, laktose, magnesiumstearat, talkum, gummi arabicum eller analoger. Man kan overtrekke tablettene med sakkarose, et cellulosederivat, eller andre passende stoffer eller også kan man behandle dem på en slik måte at de har en forlenget eller forsinket aktivitet og at de på en kontinuerlig måte frigjør en forutbestemt mengde av aktiv bestanddel.

Man oppnår et preparat i kapsler ved å blande den aktive bestanddel med et fortynningsmiddel og ved å helle den oppnådde blanding i myke eller harde kapsler.

En fremstilling i form av sirup eller eliksir eller for administrering i form av dråper kan inneholde den aktive bestanddel sammen med et søtningsmiddel, fortrinnsvis kalorifritt, metylparaben og propylparaben som antiseptiske midler, slik som et middel som gir

smak og en passende farve. - -

Pulverne eller granulene som er dispergerbare i vann, kan inneholde den aktive bestanddel i blanding med dispersjonsmidler eller fuktighetsbevarende midler eller suspensjons-frembringende midler, f.eks. polyvinylpyrrolidon, sammen med søtningsmidler eller smakskorrigerende midler.

Til rektal administrering anvender man stikkpiller som fremstilles med bindemidler som smelter ved rektal temperatur, f.eks. kakaosmør eller polyetylenglykoler.

Til parenteral administrering anvender man vandige suspensjoner, isotone saltløsninger eller sterile og injiserbare løsninger som inneholder dispersjonsmidler og/eller fuktighetsbevarende farmakologisk forenlige midler, f.eks. propylenglykol eller butylenglykol.

Den aktive bestanddel kan likeledes utformes i form av mikro-kapsler, eventuelt sammen med én eller flere bærere eller tilsetningsstoffer .

De her beskrevne blandinger kan ved siden av.produktene med formel (I) ovenfor eller et av deres farmasøytisk akseptable salter inneholde andre aktive bestanddeler som kan anvendes i behandling av lidelsene eller sykdommene angitt ovenfor.

Eksempler 1 og 2

5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-(1-naftylsulfonyl)-2-indolin-metylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

A) 5-klor-2-[1-naftylsulfonyl)amino]cykloheksylfenon.

Man varmer i pyridin ved 100°C i 8 timer en blanding som inneholder 3 g 2-amino-5-klorcykloheksylfenon og 3,2 g 1-naftylsulfonyl-klorid. Man avdamper pyridinet, tilsetter vann, ekstraherer med etylacetat, filtrerer så på silisiumdioksyd idet man eluerer med diklormetan. Man får 4,27 g av det forventede produkt.

Etter omkrystallisering i en blanding av DCM/isoeter,

Fc = 140-142°C. B) 5-klor-2-[N-metoksykarbonylmetyl)-(N-l-naftylsulfonyl)amino]-cykloheksylfenon.

Man løser 4,27 g av produktet oppnådd i det foregående trinn i 20 ml vannfri DMF under argon. Man tilsetter ved 0°C, 320 mg 80% natriumhydrid, så etter 2 0 min. tilsetter man i løpet av 3 0 min., 6,] g etylbromacetat, og man lar det stå i 3 timer under røring ved romtemperatur. Etter ekstrahering blir det oppnådde råprodukt omkrystallisert r en blanding av DCM-isoeter, for å gi 2,45 g av det forventede produkt.

Fc = 130-132°C. C) 5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-(1-naftylsulfonyl)-2-indolin-metylkarboksylat. Man plasserer 2,4 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i suspensjon i 30 ml metanol under nitrogenatmosfære og man tilsetter ved 0°C 2 6 mg natrium-metylat og etter 10 min. ved romtemperatur på nytt 26 mg natrium-metylat, til slutt etter 45 min. tilsetter man 1 ml THF for å fullføre oppløsningen. Så, etter 1 time, danner man et presipitat ved tilsetning av tørris og vann. Presipitatet filtreres, tas igjen med etylacetat, vaskes med vann, saltvann og tørkes. Den oppnådde olje kromatograferes på silisiumdioksyd, idet man eluerer med DCM, så DCM som inneholder inntil 10% AcOEt, man separerer således de to isomerer: Forbindelsene inneholdt i hver av fraksjonene, blir videre omkrystallisert i en blanding av DCM-isoeter.

Fc = 155-157°C: cis-isomer

Fc = 141-142°C: trans-isomer.

. Eksempler 3 og 4

5-klor-3-(2-fluorfenyl)-3-hydroksy-l-(4-nitrofenylsulfonyl)-2-indolin-metylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer. A) 5-klor-2'-fluor-2-[(4-nitrofenylsulfonyl)amino]-benzofenon.

Man varmer under tilbakeløp i 10 timer i pyridin en blanding som inneholder 24,9 g 2-amino-5-klor-2'-fluorbenzofenon og 22,1 g 4-nitro-fenylsulfonylklorid. Man avdamper til tørrhet, så tilsetter man vann og etylacetat, vasker med vann, saltvann, tørker på magnesiumsulfat og avdamper under vakuum. Det forventede produkt presipiteres ved avdampning, man filtrerer og omkrystalliserer i en blanding av DCM/isoeter. Man får 20 g.

Fc = 155°C.

B) 5-klor-2 1 -f luor-2- [N- (metoksykarbonylmetyl) —(-N— 4-nitrof enyl-sulfonyl)amino]-benzofenon.

Man løser 5 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i 20 ml DMF ved 0°C under argon, og man tilsetter 367 mg 80% natriumhydrid og etter 5 min. 3,5 g metylbromacetat, og på nytt 3,5 g metylbromacetat etter 1 time. Etter 5 timer ved romtemperatur heller man reaksjonsblandingen på isvann, så ekstraherer man 3 ganger med etylacetat, vasker3ganger med vann, med saltvann, så tørker man på magnesiumsulfat. Man kromatograferer på silisiumdioksydgel ved å eluere med DCM for å oppnå 6,1 g av den forventede forbindelse som blir fast i metanol. C) 3 g av forbindelsen oppnådd i foregående trinn blir bragt i suspensjon i 50 ml metanol og avkjølt i isbad. Man tilsetter 330 mg (0,1 ekv.) natrium-metylat og man lar den stå under røring i 3 0 min. ved å la temperaturen stige igjen til 10°C. Man tilsetter tørris,

så vann, og ekstraherer 3 ganger med etylacetat, så vasker man med vann, med saltvann, tørker og avdamper under vakuum. Råproduktet fra reaksjonen (6,1 g) kromatograferes på en silisiumdioksydkolonne fremstilt i DCM.

Ved eluering med DCM eluerer man de 2 isomerer suksessivt.

Den minst polare isomer: cis-isomeren.

Etter omkrystallisering i en blanding av DCM/isoeter,

Fc = 219-220°C

Den mest polare isomer: trans-isomeren.

Etter omkrystallisering i en blanding av DCM/metanol,

Fc = 203-204°C.

Eksempler 5 og6

1-(4-aminofenylsulfonyl)-5-klor-3-(2-fluorfenyl)-3-hydroksy-2-indolin-metylkarboksylat, trans-isomer, cis-isomer. A) 5-klor-2<1->fluor-[N-metoksykarbonylmetyl-N-(4-amino)-fenylsulfonyl]-2-aminobenzofenon.

5-klor-2<1->fluor-[N-metoksykarbonylmetyl-N-(4-nitro)-fenyl-sulf onyl]-2-aminobenzofenon fremstilt i eks. 2, trinn b, løses i 100 ml etylacetat og 5 ml metanol og man hydrogenerer ved vanlig trykk i

2 timer, i nærvær av 62 0 mg palladium på 10% karbon-, man observerer

1 CCM, eksistensen av 3 forbindelser (utgangsprodukt, intermediat-produkt og forventet produkt). Man filtrerer katalysatoren, avdamper løsningsmidlet og kromatograferer på silisiumdioksydgel. Den forventede forbindelse elueres ved DCM som inneholder 1% metanol. Etter omkrystallisering i DCM/isoeter.

Fc = 168-170°C.

B) Trans-isomer

Man løser 3,4 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i 2 0 ml metanol og 2 0 ml THF ved 0°C, under nitrogen og man tilsetter 190 mg natrium-metylat. Etter 60 min. under røring ved 5°C heller man reaksjonsmiljøet i vann og ekstraherer med etylacetat. En for-bindelse krystalliseres, den omkrystalliseres i DCM som inneholder litt metanol.

Fc = 215-216°C.

Det dreier seg om trans-forbindelsen,. ifølge.studium av RMN-spektret, virkning NOE.

C) Cis-isomer

200 mg av forbindelse 2 fremstilt i eks. 3 løses i 10 ml etylacetat og 2 ml metanol og man hydrogenerer ved vanlig trykk i nærvær av 50 mg palladium på 10% karbon i 3 timer. Man filtrerer katalysatoren, avdamper til tørrhet, kromatograferer på silisiumdioksydgel ved å eluere med DCM som inneholder 1% metanol. Det oppnådde produkt omkrystalliseres i MeOH/isoeter. Man får 105 mg.

Fc = 186-190°C.

Eksempler 7 og 8

3-(2-fluorfenyl)-3-hydroksy-5-nitro-l-tosyl-2-indolin-metylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

A) 21 fluor-5-nitro-2-tosylamino-benzofenon.

Man tar under tilbakeløp i 50 ml pyridin i 24 timer en blanding som inneholder 10 g 2-amino-5-nitro-2'-fluorbenzofenon og 7,5 g tosylklorid. Man avdamper løsningsmidlet til tørrhet, tilsetter vann og etylacetat, filtrerer det uløselige, vasker den organiske fase med en løsning av fortynnet saltsyre, vann, saltvann, -så tørker man på magnesiumsulfat og avdamper. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel, og man eluerer det forventede produkt med DCM. B) 2'-fluor-2-[(N-metoksykarbonylmetyl-N-tosyl)amino]-5-nitrobenzofenon. 4 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn blir plassert i 40 ml vannfri DMF og behandlet ved 0°C med 320 mg 80% natriumhydrid, og etter 10 min. med 6 g metylbromacetat. Man lar det komme tilbake til romtemperatur, tilsetter vann og ekstraherer med etylacetat. Den oppnådde rest etter avdampning av løsningsmidlet renses ved kromatografering på silisiumdioksydgel. Den oppnådde olje ved eluering med DCM, og så DCM som inneholder inntil 2% AcOEt, blir helt fast.

Elementæranalyse: C23H19F N207S

Beregnet % C: 56,79, H: 3,94, N: 5,76

Funnet % C: 56,54, H: 3,88, . N: 5,54 C) En suspensjon som inneholder 1,70 g av produktet oppnådd i det foregående trinn i 30 ml metanol, avkjøles til 10°C under argon, behandles så med 100 mg natrium-metylat i 45 min. Man tilsetter et stort volum vann, ekstraherer med etylacetat, vasker den organiske fase med vann til nøytralitet, vasker med en saltløsning, tørker på magnesiumsullfat og avdamper under vakuum. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel. Den minst polare forbindelse elueres med ren DCM; man får 700 mg: cis-isomer.

Fc = 191-192°C. Etter omkrystallisering (DCM/isoeter).

Den mest polare forbindelse elueres med en blanding av DCM/etylacetat (95/5, v/v). Etter omkrystallisering med DCM/isoeter, får man 650 mg.

Fc = 206-207°C: trans-isomer.

Eksempel 9

5-amino-3-(2-fluorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolin-metylkarboksylat: cis-isomer.

450 mg av cis-forbindelsen, oppnådd i eks. 4, blir oppløst i 13 ml av en blanding av etylacetat/metanol (10/3, v/v) og hydrogeneres

ved vanlig trykk og temperatur i nærvær av 100 mg -palladium på 10% karbon i 2 timer. Man filtrerer katalysatoren, avdamper løsnings-midlet og kromatograferer resten på silisiumdioksydgel ved å eluere med en blanding av DCM/etylacetat (1/1, v/v).

Etter triturering i en blanding av DCM/isoeter, får man et hvitt pulver.

Fc = 203°C (cis-isomer).

Eksempler 10 og 11

5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-(4-metoksyfenylsulfony1-2-indolinmetylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

A) 5-klor-l-[(4-metoksyfenylsulfonyl)-amino]-cykloheksylfenon.

Man varmer ved 100 °C i 1 natt i pyridin en blanding som inneholder 20 g (2-amino-5-klor)-fenylcykloheksylketon og 18 g 4-metoksy-fenylsulfonylklorid, man konsentrerer løsningsmidlet, tar det igjen med saltsyrevann, ekstraherer med DCM, tørker og konsentrerer. Resten omkrystalliseres i en blanding av isoeter/-cykloheksan, man utvinner 27 g av den forventede forbindelse som krystalliserer.

Fc = 78-80°C. B) 5-klor-l-[(N-metoksykarbonylmetyl-4-N-metoksyfenylsulfonyl)-amino]-fenylcykloheksylketon.

Forbindelsen oppnådd i det foregående trinn (27 g) behandles mec 2,2 g natriumhydrid i 150 ml DMF ved romtemperatur, under argon, i 3C min. Man tilsetter 50 g metylacetatbromid og lar det stå 1 natt under røring. Man avdamper DMF, tar det igjen med vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel, idet man eluerer med DCM, man utvinner 19,5 g av den forventede forbindelse som krystalliseres i metanol.

FC = 115-116°C.

C) Produktet oppnådd i det foregående trinn (10 g) løses i 350 ml metanol, og man tilsetter0,6 g natrium-metylat i 50 ml metanol. Etter 5 minutters kontakt ser man ved CCM at reaksjonen er avsluttet. Man avdamper metanolen etter å ha tilsatt det i tørris-miljø. Man ekstraherer med vann, ekstraherer i metylenklorid, og man utfører en

kromatografering på silisiumdioksyd ved å eluere i -metylenklorid.

De første fraksjoner inneholder den minst polare isomer, som omkrystalliseres i isopropyleter.

Fc - 100°C (cis-isomer).

Man utvinner videre den mest polare isomer.

Fc = 145°C (trans-isomer).

Eksempler 12 og 13

5-klor-3-hydroksy-3-pentyl-l-tosyl-2-indolinmetylkarboksylat: cis-isomer, trans-isomer.

A) 4-klor-2-heksanoyl-N-tosylanilin.

Man varmer ved 100 °C i 1 natt i 100 ml pyridin en blanding som inneholder 15 g 4-klor-2-heksanoylanilin og 10,5 g tosylklorid. Man avdamper løsningsmidlet, tar det igjen med saltsyrevann, ekstraherer med metylenklorid, tørker og konsentrerer.. Råproduktet fra reaksjonen krystalliseres i isopropyleter, man får 14,5 g.

Fc = 78-80°C.

B) 4-klor-2-heksanoyl-N-metoksykarbonylmetyl-N-tosylanilin.

14 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn behandles ved 0°C under argon med 1 g natriumhydrid i DMF. Etter 15 min. under røring tilsetter man 2,5 g metylbromacetat, og man lar det stå under røring i 1 natt ved romtemperatur. Etter avdampning av løsningsmidlet og av overskuddet av brom-derivat med vakuumpumpe, tar man det igjen med vann, ekstraherer i metylenklorid, tørker og konsentrerer, så

blir råproduktet fra reaksjonen kromatografert på silisiumdioksyd ved å eluere med en blanding av DCM/pentan (50/50, v/v). Man får 12,1 g av det forventede produkt.

Fc = 68-70°C.

C) 5 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn løses ved 0°C i 100 ml metanol og behandles med 600 mg natrium-metylat. Etter 10 min. ser man at utgangsproduktet forsvinner ved CCM. Man tilsetter tørris, avdamper delvis løsningsmidlet, tar det igjen i vann, ekstraherer med metylenklorid, tørker og konsentrerer. Råproduktet fra reaksjonen kromatograferes på silisiumdioksyd ved å eluere med

DCM som separerer de to isomerer. Den minst polare- isomer omkrystalliseres ved avkjøling i en blanding av eter/cykloheksan. Man får 0,85 g.

Fc •= 95-96°C: cis-isomer.

Den mest polare isomer omkrystalliseres i isoeter. Man får 2 g produkt.

Fc = 102-104°C: trans-isomer.

Eksempler 14 og 15

1-butylsulfonyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-2-indolin-metylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

A) 2-butylsulfonamid-2<1>,5-diklorbenzofenon.

Man rører i 9 dager ved romtemperatur 11 g 2<1>,5-dikloramino-benzofenon og 8,2 g n-butansulfonylklorid i 40 ml pyridin. Man avdamper pyridinet under vakuum, tilsetter, vann, ekstraherer med 3 volumer etylacetat, vasker den organiske fase med saltsyrevann, saltvann og tørker på magnesiumsulfat. Etter avdampning av løsningsmidlet kromatograferer man på silisiumdioksydgel ved å eluere det forventede produkt med en blanding av pentan/etylacetat (90/10, v/v). Man utvinner 4,4 g. B) (N-butylsulfonyl-N-metoksykarbonylmetyl)-2-amino-2<1>,5-diklor-benzof enon.

Man løser ved 0°C, under argon, i 40 ml vannfri DMF, 4 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn, man behandler med 320 mg 80% natriumhydrid i 15 min., så tilsetter man i løpet av 2 timer 6,5 g etylbromacetat, og man lar det stå i 6 timer ved romtemperatur. Man tilsetter vann, så ektraherer man reaksjonsproduktet, og man filtrerer på silisiumdioksydgel ved å eluere med DCM. Man oppnår det forventede produkt i form av en tykk olje.

C) 4,3 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn plasseres i 50 ml metanol ved 0°C og behandles i 3 timer med 54 mg natrium-metylat. Etter at utgangsproduktet er forsvunnet (verifisert ved CCM), heller man det i et stort volum vann, ekstraherer med 3 volumer etylacetat, vasker den organiske fase med vann, med saltvann, tørker på magnesiumsulfat, avdamper så losningsmidlet under vakuum. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel.

Den første isomer elueres med DCM.

Fc - 140-143°C: cis-isomer.

(omkrystallisering i DCM/isoeter).

Den andre isomer (trans-isomer) elueres med en blanding av DCM/isoeter.

Fc = 161-163°C: trans-isomer.

(omkrystallisering i DCM/isoeter).

Eksempler 16 og 17

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(2,5-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinmetylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

A) 2',5-diklor-2-(2,5-dimetoksyfenylsulfonamido)-benzofenon.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til fremgangsmåten beskrevet i de foregående eksempler. B) 2<1>,5-diklor-(N-2,5-dimetoksyfenylsulfonyl-N-metoksykarbonylmetyl)-2-aminobenzofenon.

Man løser 8,2 g av forbindelsen fremstilt i det foregående trinn ved 0°C under argon i 60 ml vannfri DMF, og man tilsetter 550 mg 80% natriumhydrid, så etter15min. 8 g etylbromacetat, og man lar det stå under røring i10timer ved romtemperatur. Man heller reaksjons-miljøet i vann, filtrerer det dannede faste stoff, så løser man det i etylacetat. Den organiske fase vaskes med vann, med saltvann, tørkes på magnesiumsulfat og avdampes under vakuum. Det faste stoff

omkrystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

Fc = 129-131°C. C) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-2-(2,5-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinmetylkarboksylat.

Ringdannelsestrinnet kan utføres i nærvær av forskjellige reagenser.

a) Man løser ved 0°C 1 g av forbindelsen oppnådd i de foregående trinn i 10 ml DCM, man tilsetter 145 mg DBU, og man konserverer

reaksjonsmiljøet i 24 timer ved +5°C. Reaksjonsmiljøet helles

direkte på silisiumdioksydkolonne. Man eluerer med DCM.

Den først eluerte forbindelse (231 mg) omkrystalliseres i DCM/isoeter.

Fc - 168-169°C (cis-isomer).

Trans-isomeren elueres så.

Fc = 193-195°C. Omkrystallisering DCM/isoeter.

b) Man løser 800 mg av forbindelsen oppnådd i trinn B, i 5 ml vannfri THF, man tilsetter 0,8 ml HMPA, og man lar det stå ved -78°C

under argonatmosfære. Man tilsetter med sprøyte 1 ml av en løsning av LDA-komplekset, TFA (1,5M) i cykloheksan; etter 45 min. tilsetter man 0,3 ml LDA til, så tilsetter man vann ved

-78°C, og man ekstraherer med etylacetat.

RMN-analyse av det oppnådde produkt viser forekomst av cis-isomeren (39%) og av trans-isomeren (61%).

c) Man løser 400 mg av forbindelsen oppnådd i trinn B i 3 ml vannfri THF under argon, man avkjøler ved -78°C, så tilsetter man

0,9 ml av en molar løsning av LiHMDS .i THF, så 0,4 ml HMPA i 2 ml THF. Etter 60 min. under røring ved -78°C tilsetter man

0,3 ml LiHMDS til, og etter 10 min. tilsetter man vann ved

-78°C, så ekstraherer man i etylacetat.

RMN-analyse av det oppnådde produkt viser forekomst av cis-isomeren (60%) og trans-isomeren (40%).

d) Man løser 4 00 mg av forbindelsen oppnådd i trinn B i 3 ml vannfri THF, man avkjøler ved -78°C under argon, så tilsetter man

1,8 ml av en løsning av KHMDS (0,5M) i 1 ml toluen og 0,4 ml HMPA i 1 ml THF. Den oppnådde løsning opprettholdes ved -78°C i 20 min., så tilsetter man vann og ekstraherer i etylacetat.

RMN-analyse av det oppnådde produkt viser forekomst av cis-isomeren (32%) og av trans-isomeren (68%). e) Man avkjøler til -70°C under argon 2 ml THF og 0,4 ml HMPA, og man tilsetter LiHMDS i molar løsning i 0,9 ml THF; så dråpe for dråpe 400 mg av forbindelsen fremstilt i trinn B i 3 ml THF. Etter 1 time ved -70°C tilsetter man vann, så ekstraherer man etylacetatet. RMN-analyse av det oppnådde produkt viser

forekomst av cis-isomeren (63%) og av trans-isomeren (37%).

f) Man løser 1 g 1,3-difenyl-1,1,3,3-tetrametyldisilazan i 4 ml vannfri THF, og man tilsetter ved -10°C, under argon, 2,2 ml av

en løsning av 1,6M butyl-litium i heksan og 1,8 ml THF.

Parallelt loser man 400 mg av forbindelsen fremstilt i trinn B i 3 ml vannfri THF, ved -78 °C under argon, og man tilsetter i løpet av

5 min. 2,2 ml av løsningen fremstilt foran, så 0,4 ml HMPA. Etter

1 time tilsetter man på nytt 0,5 'ml av løsningen fremstilt foran, så lar man det stå i 1 time ved -78°C, til slutt tilsetter man vann og ekstraherer med eter.

RMN-analyse av det oppnådde produkt viser forekomst av cis-isomeren (57%) og av trans-isomeren (43%).

Eksempler 18, 19 og 20

5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinisopentyl-karboksylat, trans-isomer, cis-isomer, og 5-klor-3-cykloheksyl-3-trimetylsilyloksy-l-tosyl-2-indolin-isopentylkarboksylat, cis-isomer.

A) 5-klor-2-tosylaminofenylcykloheksylketon.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til fremgangsmåten beskrevet i de foregående eksempler. B) (N-tosyl-N-isopentyloksykarbonylmetyl)-2-amino-5-klor-fenylcykloheksylketon. Man løser 5,7 g av forbindelsen fremstilt i det foregående trinn i 50 ml vannfri DMF, man tilsetter420 mg 80% natriumhydrid, så etter 15 min. 12 g isopentylbromacetat, og man lar det stå under røring i 8 timer ved romtemperatur. Etter ekstrahering kromatograferer man på silisiumdioksydgel, og man eluerer en olje med blandingene pentan/DCM (20/80, v/v) i ren DCM. C) 5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinisopentyl-karboksylat, trans-isomer.

Man løser 1,6 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i 10 ml vannfri 3-metylbutanol. Man avkjøler ved 0°C, og man tilsetter 7,mg natrium-metylat, så bringer man det til vanlig temperatur i løpet av 150 min. Man tilsetter tørris, vann, ekstraherer ved dekantering, vasker med vann, med saltvann og tørker på magnesium-sulf at. Man avdamper løsningsmidlet under vakuum, kromatograferer så på silisiumdioksydgel. Man eluerer med DCM en blanding av 2 isomerer

(1,6 g) , man omkrystalliserer i en blanding av DCM/-isoeter: SR 47275 (trans-isomer). D) 5-klor-3-cykloheksyl-3-trimetylsilyloksy-l-tosyl-2-indolin-isopentylkarboksylat, cis-isomer.

Utgangsvæskene for krystallisering av trans-isomeren (980 mg) løses under argon i 8 ml heksametyldisilazan i nærvær av 100 mg imidazol, og man varmer ved 120°C. Reaksjonen følges ved CCM på silisuimdioksydgel ved å eluere med DCM.

Etter 1 time viser det seg et hvitt polart produkt, og etter

1 natt en annen forbindelse litt mer polar enn den foregående. Man avdamper til tørrhet under vakuum, og kromatograferer resten på silisiumdioksydgel. Den minst polare forbindelse elueres med en blanding av DCM/pentan (50/50, v/v). Man utvinner 304 mg som omkrystalliseres i en blanding av DCM-isoeter.

Fc = 118-121"C. E) 5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolin-isopentylkarboksylat, cis-isomer.

Til en suspensjon av utgangsvæskene for cis-isomeren isolert foran, (220 mg) i 1 ml vann og 3 ml THF tilsetter man 2,4 mg fast natrium. Etter 3 timer tilsetter man vann, avdamper en del av THF og ekstraherer under vakuum ved romtemperatur i henhold til vanlige fremgangsmåter. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel ved å eluere med en blanding av DCM/pentan (95/5, v/v). Den oppnådde forbindelse er i cis-form ved 87%, i henhold til RMN-spektre.

Eksempel 21

5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinbutyl-karboksylat.

Denne forbindelse fremstilles ved virkning av butyl-bromacetat på 5-klor-2-tosylamino-fenylcykloheksylketon, så ringdannelse i nærvær av natrium-metylat i butanol.

Den dannede forbindelse er trans-isomeren.

Fc = 115"C.

Eksempler 22 og 2 3 - -

5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-2-metyl-l-tosyl-2-indolin-metylkarboksylat, cis-isomer, trans-isomer.

En blanding som inneholder 0,5 g 2',5-diklor-[N-l-metoksy-karbonyletyl)-N-tosyl]-2-aminobenzofenon, 0,1 g natrium-metylat og 2 ml DMF, plasseres under røring i 2 0 timer ved romtemperatur under nitrogen. Man konsentrerer under vakuum, tar det igjen med vann, tørker presipitatet og vasker i vann. Resten kromatograferes på silisiumdioksyd ved å eluere med DCM. Man får 6 mg cis-isomer og 250 mg trans-isomer.

Eksempel 2 4

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(4-cyanofenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinmetylkarboksylat, cis-isomer.

A) [N-(4-cyanofenylsulfonyl)]-2-amino-2',5-diklorbenzofenon.

Man varmer ved 100°C i 48 timer i pyridin, 10 g 2-amino-2<1>,5-diklorbenzofenon og 7,7 g 4-cyanofenylsulfonylklorid i nærvær av 4,6 g DMAP, man avdamper til tørrhet, tilsetter vann og etylacetat, vasker den organiske fase med fortynnet saltsyrevann, vann, saltvann, tørker på magnesiumsulfat og avdamper løsningsmidlet under vakuum. Det dannede presipitat filtreres, så omkrystalliserer man to ganger i en blanding av DCM/isoeter for å oppnå det forventede produkt.

Fc = 172-173°C. B) [N-(4-cyanofenylsulfonyl)-N-metoksykarbonylmetyl]-2-amino-2<1>,5-diklorbenzofenon.

Man løser ved 0°C i 70 ml DMF, under argon, 10 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn, så tilsetter man 740 mg 80% natriumhydrid og etter 15 min. 14 g metylbromacetat. Etter 24 timer tilsetter man vann, dekanterer den vandige fase, ekstraherer det oppnådde faste stoff med AcOEt, vasker den organiske fase med vann, saltvann, tørker på magnesiumsulfat og avdamper under vakuum. Man oppnår det forventede produkt som omkrystalliseres i DCM/isoeter.

FC = 186-188°C.

C) 2 g av forbindelsen foran blir bragt i suspensjon ved 0°C i

40 ml av en blanding av MeOH/THF (1/1, v/v) og behandles med 100 mg natrium-metylat. Etter 3 timer ved vanlig temperatur observerer man en total oppløsning. Man avdamper delvis løsningsmidlene under vakuum, tilsetter en stor mengde vann og ekstraherer i etylacetat. Man vasker i vann, saltvann, tørker på magnesiumsulfat og avdamper under vakuum. Resten kromatograferes på silisiumdioksydgel. Metylen-kloridet eluerer suksessivt de to isomerer.

Den minst polare isomer omkrystalliseres i DCM/isoeter.

Fc = 222-223°C (cis-isomer).

Eksempler 2 5 og 2 6

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl-3-hydroksy-2-indolinmetylkarboksylat, trans-isomer, cisrisomer.

A) 2',5-diklor-2-(3,4-dimetoksyfenylsulfonamido)-benzofenon.

Man varmer i pyridin i 1 natt ved 100°C, 5,6 g 2-amino-2<1>,5-diklorbenzofenon og 5 g 3,4-dimetoksyfenylsulfonylklorid. Man avdamper pyridinet til tørrhet, tilsetter vann, etylacetat som inneholder litt DCM og ekstraherer. Etter vaskinger med vann og tørking på natriumsulfatn avdamper man under vakuum og omkrystalliserer 7,7 g av det forventede produkt i en blanding av DCM/AcOEt.

Fc = 164°C.

B) 2',5-diklor-(N-3,4-dimetoksyfenylsulfonyl-N-metoksykarbonylmetyl)-2-aminobenzofenon.

Man løser 7,2 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn ved 0°C under nitrogen, i vannfri DMF. Man tilsetter 500 mg natriumhydrid og etter 10 min. 9,5 g etylbromacetat. Etter 1 natt tilsetter man et overskudd av vann og filtrerer det oppnådde presipitat. Man løser i DCM, tørker på magnesiumsulfat og avdamper løsningsmidlet. 7,7 g av det forventede produkt omkrystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

Fc -- 164°C.

C) Trans-isomer.

En suspensjon av 7 g av produktet oppnådd i det foregående trinn avkjøles- til 0°C under nitrogen i 90 ml metanol som inneholder 2 ml THF og behandles med 720 mg natrium-metylat. Etter 2 timer ved vanlig temperatur filtrerer man utgangsproduktet som ikke har reagert, tilsetter et stort volum vann, tørris og ekstraherer med etylacetat. Det viser seg 4 produkter på CCM. Det minst rikelige produkt omkrystalliseres 2 ganger i blandingen av DCM/isoeter.

Fc=184-185°C: trans-isomer.

D) Cis-isomer

Man løser ved 0°C i 13 ml DCM 1,3 g av forbindelsen oppnådd i trinn B, i nærvær av 18 0 mg DBU. Etter 1 natt under røring heller man direkte reaksjonsmiljøet på en silisiumdioksyd-kolonne fremstilt i DCM, og man separerer således ved DCM idet man eluerer blandingen av ringdannelsesforbindelser. Man utfører, videre.en kromatografering på aluminiumdioksyd ved å eluere med en blanding av DCM/isoeter (70/30, v/v). Man isolerer således cis-isomeren.

RMN-spektrum ved 2 00 MHz i DMSO, ved T 370°K.

Eksempler 27, 28, 29 og 30 - - 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-p-tosyl-2-indolinbenzyl-karboksylat, trans-isomer, cis-isomer og 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-p-tosyl-2-karboksylsyre, trans-isomer og cis-isomer. A) 2<1>,5-diklor-(N-tosyl-N-benzyloksykarbonylmetyl)-2-amino-benzofenon .

Man lar 20 g 2<1>,5-diklor-2-N-tosylaminobenzofenon (fremstilt i henhold til vanlig fremgangsmåte) og 1,6 g natriumhydrid i 100 ml DMF reagere. Etter15 minutters røring tilsetter man 34 g benzylbrom-acetat, og man lar det stå 1 natt ved romtemperatur. Man avdamper DMF, tar det igjen med vann, ekstraherer i metylenklorid, tørker og konsentrerer. Det oppnådde råprodukt kromatograferes på silisiumdioksydgel ved å eluere med DCM. Det oppnådde produkt, 14,39 g, omkrystalliseres i isoeter.

Fc = 99-101°C. B) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-p-tosyl-2-indolinbenzyl-karboksylat, trans-isomer. 1 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn behandles ved -78°C i 1,2 mlLDA, konsentrert til1,5M i cykloheksan. Etter 3 timer tar man det igjen med vann, ekstraherer med DCM, tørker og konsentrerer. Råproduktet fra reaksjonen kromatograferes på silisiumdioksydgel ved å eluere med DCM, og man separerer blandingen av de to isomerer. Den mest polare isomer blir omkrystallisert 2 ganger i en blanding av DCM/isoeter. Man oppnår 600 mg trans-isomer.

Fc = 168-169°C (omkrystallisering i DCM/isoeter).

C) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-p-tosyl-2-indolin-benzylkarboksylat, cis-isomer. 2 g av forbindelsen fremstilt i trinn A bringes i løsning ved 0°C i DCM, og man tilsetter 540 mg DBU. Etter 20 min. ved 0°C tilsetter man en løsning av kaliumsulfat, vann, så ekstraherer man, tørker og konsentrerer. Ved kromatografering på silisiumdioksyd ved å eluere med DCM får man 4 50 mg av det minst polare produkt (cis-isomer) og 700 mg av det mest polare produkt (trans-isomer).

Cis-isomeren oppnås i form av skum.

Elementæranalyse:

beregnet % C : 61,27 H : 4,05 N : 2,46

funnet % 61,29 4,20 2,48 D) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-p-tosyl-2-indolin-karboksylsyre, trans-isomer.

Man løser 500 mg av trans-isomeren av forbindelsen fremstilt i trinn B i 300 ml etylacetat i nærvær av 100 mg palladium på karbon. Etter 10 minutters hydrolyse krystalliseres produktet. Man filtrerer palladium, så løser man krystallene med varm DMF. Man konsentrerer DMF, tar det igjen med et stort volum THF. Man konsentrerer, tilsetter metanol, produktet krystalliseres. Man konsentrerer 175 mg av det forventede produkt (trans-isomer).

RMN

På samme måte fremstilles cis-isomeren av syren ved hydrolyse av benzylesteren oppnådd i trinn C.

Fc = 209-212°C.

Eksempel 31

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-3- . hydroksy-2-indolinkarboksylsyre, cis-isomer.

Denne syre fremstilles i henhold til fremgangsmåten beskrevet i det foregående eksempel, via benzylesteren av den nevnte syre.

Fc = 130-132°C.

Metylesterne med formel (I) er blitt fremstilt i henhold til analoge fremgangsmåter. De er beskrevet i tabellen nedenfor.

Eksempler 104 og 105

N,N-dimetyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid: trans-isomer og cis-isomer.

A) 5-klor-2-tosylamino-fenylcykloheksylketon.

Denne forbindelse er den som er blitt fremstilt i eks. 18, trinn A.

B) Dimetylacetamidbromid.

Man avkjøler ved 0°C en løsning som inneholder 56 g bromacetylbromid i 100 ml DCM, og man lar dimetylamin i gassform boble gjennom til miljøet er blitt basisk. Man filtrerer, tørker og konsentrerer det oppnådde rå amid i form av en olje (22 g). C) (N-tosyl-N-dimetylkarbamoylmetyl)-2-amino-5-klorfenylcyklo-heksylketon.

4,3 g 5-klor-2-tosylaminofenylcykloheksylketon plasseres i 20 ml DMF i nærvær av 360 mg 80% natriumhydrid etter 15 min. ved romtemperatur, man tilsetter 5,4 g av forbindelsen fremstilt i trinn B, og man lar den stå under røring i 1 natt ved romtemperatur. Man heller reaksjonsmiljøet i vann, filterer presipitatet, så tar man igjen presipitatet med DCM, tørker og konsentrerer. Det forventede produkt krystalliseres i isopropyleter.

m = 3,9 g.

Fc = 184-187°C. D) N,N-dimetyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid: trans-isomer. 1,5 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn holdes ved -78°C i 20 ml vannfri THF, man tilsetter 2,3 ml LDA i 1,5M løsning i cykloheksan og man lar det stå i 2 timer under røring ved -78°C. Man heller det i vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Det oppnådde råprodukt kromatograferes på silisiumdioksyd, blandingen AcOEt/DCM (10/90; v/v) eluerer en forbindelse hvis RMN viser at den er trans-isomeren. Man omkrystalliserer i en blanding av isopropyleter/DCM.

Fc = 179-182°C. E) N-N-dimetyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolin-karboksamid: cis-isomer.

1,5 g av produktet oppnådd i trinn C behandles med 950 mg DBU i 10 ml DCM i 24timer ved romtemperatur. Man utfører så en kromato-graf ering på silsiumdioksyd i reaksjonsmiljøet ved å eluere med en blanding av DCM/AcOEt (95/5; v/v) for å oppnå den andre isomer (cis-isomer) . Man omkrystalliserer i isopropyleter.

m = 12 0 mg

Fc = 152-155°C.

Eksempler 106 og 107

N,N,dimetyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid: trans-isomer og cis-isomer.

A) 5,2'-diklor-2-tosylaminobenzofenon.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til vanlig fremgangsmåte . B) (N-tosyl-N-dimetylkarbamoylmetyl)-2-amino-5,2<1->diklor-benzofenon.

8.4 g 5,2'-diklor-2-tosylaminobenzofenon bringes i løsning i

40 ml DMF og behandles med 0,7 g 80% natriumhydrid; etter 15 min. tilsetter man 10 g dimetylacetamidbromid, fremstilt i eks. 1, og man lar det stå 1 natt under røring ved romtemperatur. Man heller reaksjonsmiljøet i vann, filtrerer det dannede présipitat, tar det igjen i DCM, tørker og konsentrerer. Etter krystallisering i isoeter får man 9,2g av det forventede produkt.

Fc = 154-157°C. C) N,N-dimetyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid: trans-isomer.

1.5 g av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn behandles ved -78°C i 100 ml vannfri THF med 2,6 ml av 1,5M løsning av LDA i cykloheksan i 3 timer. Man heller det i vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Man kromatograferer på silisiumdioksyd ved å eluere med en blanding av DCM/AcOEt (94/6; v/v). Man oppnår litt av den minst polare forbindelse, så blir den mest polare forbindelse eluert: trans-isomeren.

Man omkrystalliserer i en blanding av DCM/isoeter.

Fc = 232-2 33°C. D) N,N-dimetyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid: cis-isomer.

1,5 g av forbindelsen fremstilt i trinn B holdes under tilbake-løp i DCM i 24 timer, i nærvær av 900 mg DBU. Man kromatograferer på

silisiumdioksydkolonne ved å eluerer med en blanding av DCM/AcOEt (95/5; v/v). Etter omkrystallisering i isoeter får man 190 mg av det forventede produkt.

Fc = 220-221°C. E) Man løser forbindelen fra trinn B (1,0 g) i acetonitril (25 ml) og tilsetter 109 mg natrium i 2 ml vann. Miljøet er heterogent, man rører kraftig ved 4 5 °C i 1 time ved hjelp av en sentrifuge og under komprimert luft, enten i nærvær av 110 mg benzyltrietylammonium-klorid, eller uten tilsetning av dette reagens.

Etter ekstrahering bestemmer man det oppnådde produkt i form av en blanding av de to cis- og trans-isomerer. Forholdet mellom de to isomerer observert ved RMN ved 3 60 K i DMSO er 1/1.

Eksempel 108

N,N-dimetyl-1-(4-allyloksyfenylsulfonyl)-5-kIor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-2-indolinkarboksamid: cis-isomer.

A) Natrium-4-allyloksyfenylsulfonat.

Man løser i 60 ml etanol og 50 ml 15% natriumhydroksyd 30 g natriumfenylsulfonat, man tilsetter 20 g allylbromid og man holder det under tilbakeløp i 48 timer. Man konsentrerer etanolen og filtrerer det oppnådde presipitat, så tørker man presipitatet under vakuum i nærvær av fosforanhydrid. Man oppnår 2 3,3 g av det forventede produkt.

B) 4-allyloksyfenylsulfonylklorid.

Produktet oppnådd i det foregående trinn (23,3 g) behandles med 24 g pentaklorfosfor i 1 natt under tilbakeløp i 300 ml DCM. Man filtrerer miljøet, konsentrerer og man oppnår en olje (16,5 g).

C) 2-(N-4-allyloksy-fenylsulfonylamido)-2',5-diklorbenzofenon.

Man tilsetter sulfonylkloridet oppnådd i det foregående trinn til 19 g 2',5-diklor-2-aminobenzofenon i 200 ml pyridin. Etter 1 natt ved romtemperatur konsentrerer man pyridinet, tar det igjen med saltsyrevann, ekstraherer med DCM, tørker og konsentrerer. Råproduktet kromatograferes på silisiumdioksyd, blandingen av DCM/pentan (50/50; v/v) eluerer det forventede produkt, som man krystalliserer i en blanding av DCM/isoeter. Man får 8,5 g av det forventede produkt.

Fc = 96-97°C. D) [(N-4-allyloksyfenylsulfonyl)-N-(N',N<1->dimetylkarbamoyl-metyl)]-2-amino-2<1>,5-benzofenon. 4 g av produktet oppnådd i det foregående trinn løses i 20 ml DMF under nitrogen, man tilsetter 310 mg 80% natriumhydrid, rører i 15 min. ved romtemperatur, så tilsetter man 3,1 g brom-N,N-dimetyl-acetamid. Etter 1 natt ved romtemperatur heller man miljøet på vann, filtrerer produktet, tar det igjen i DCM, tørker og konsentrerer, så krystalliserer man i en -blanding av DCM/isoeter for å få 4 g av det forventede produkt, til slutt omkrystalliserer man i den samme blanding av løsningsmidler: Fc = 133-134°C. E) N,N-dimetyl-l-(4-allyloksyfenylsulfonyl)-5-klor-3-2-klorfenyl)-3-hydroksy-2-indolinkarboksamid, cis-isomer.

3,8 av produktet oppnådd i det foregående trinn behandles ved 30°C i 1,8 g DBU i 20 ml DCM i 3 timer. Miljøet kromatograferes på aluminiumdioksyd, DCM eluerer den minst polare forbindelse som man omkrystalliserer i en blanding av DCM/isoeter. Man får m =840 mg.

Fc = 181-182°C.

Eksempel 109

N-benzyl-N-metyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-2-indolinkarboksamid, cis-isomer.

A) N-metyl-N-benzylbromacetamid.

Ved 0°C tilsetter man 10 g bromacetylbromid i løsning i 20 ml DCM til en løsning av 6 g metylbenzylamin og 5 g trietylamin i 50 ml DCM. Etter én natt ved romtemperatur tilsetter man eter, filtrerer det dannede presipitat, konsentrerer, og man utvinner 12 g av det forventede råprodukt.

B) 2 1 ,5-diklor-2-(3,4-dimetoksyfenylsulfonamido)-benzofenon.

Denne forbindelse er blitt fremstilt i eks. 25, trinn A.

C) 2'5-diklor-[(N-3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-N-(N'-metyl-N<1->benzylkarbamoylmetyl]-2-aminobenzofenon.

5,5 g av forbindelsen beskrevet i trinn B blir bragt i løsning i 3 0 ml DMF, og behandlet med 4 00 mg natriumhydrid. Etter 15 min. tilsetter man 12 g av bromderivatet fremstilt i trinn A, og man lar det stå under røring ved romtemperatur i 24 timer. Man avdamper DMF, tar det igjen i vann, ekstraherer med DCM, tørker og konsentrerer. Råproduktet kromatograferes på silisiumdioksyd, det forventede produkt elueres med DCM.

m = 2 ,1 g

Fc = 148-150°C. D) N-benzyl-N-metyl-5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-(3,4-di-metoksyfenylsulfonyl) -2-indolinkarbok'samid, cis-isomer.

Man behandler de 2,1 g av produktet oppnådd i det foregående trinn med 1 g DBU i 20 ml DCM i 3 dager. Man heller reaksjonsmiljøet på en aluminiumdioksydkolonne, DCM eluerer den minst polare isomer (870 mg) i oljeform. Etter tørking oppnår man et skumkarakterisertved RMN.

2,81 ppm : s : 3H : N-CH3

3,60 ppm : m : 8H : 20CH3+ N-CH2-C6H5

5,35 ppm : s : 1H : CH-(2-indolin)

6,20-7,80 ppm : m : 16H : aromatisk + OH

Eksempler 110 og 111

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-pyrrolidinkarbonylindolin, cis-isomer og trans-isomer.

Denne forbindelse fremstilles i henhold til den vanlige fremgangsmåte ved virkning av pyrrolidinbromacetamid på 2-(3,4-dimetoksy-fenylsulfonamid)-5,2'-diklorbenzofenon, så ringdannelse av det oppnådde produkt med DBU i kloroform. Det elueres et produkt på en aluminiumdioksydkolonne med DCM/AcOEt (90/10; v/v), det dreier seg om cis-isomeren.

Fc = 237°C.

AcOEt eluerer trans-isomeren som man omkrystalliserer videre i AcOEt.

Fc 23 0*C.

Eksempel 112

5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinkarboksamid, trans-isomer.

A) 2',5-diklor-2-(3,4-dimetoksyfenylsulfonamido)-benzofenon.

Man blander i 300 ml pyridin 114 g 2-amino-5,2<1->diklorbenzofenon og 100 g 3,4-dimetoksyfenylsulfonylklorid. Etter 4 dager ved romtemperatur avdamper man overskudd av pyridin, man tar det igjen med hydrokloridvann, man ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Det forventede produkt krystalliserer videre i en blanding av DCM/ isoeter.

m = 181 g

Fc = 159-161°C. B) 2',5-diklor-[N-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-N- benzyloksykarbonylmetyl]-2-aminobenzofenon.

172 g av produktet som er fremstilt foran løses i 800 ml DCM og avkjøles til 0°C. Man tilsetter progressivt under nitrogen 11,7 g 80% natriumhydrid, så etter30min. tilsetter man 256 g benzylbrom-acetat, og man lar det stå i24timer under røring ved romtemperatur. Man avdamper DMF, tar det igjen med vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Det forventede produkt krystalliseres i isoeter, så omkrystalliserer man i en blanding av DCM/isoeter.

m = 136,5 g

Fc = 102-104°C. C) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinbenzylkarboksylat, trans-isomer. 3 g av produktet oppnådd i det foregående trinn behandles med 74 0 mg TBD i 20 ml DCM ved romtemperatur i 1 time. Reaksjonsmiljøet kromatograferes på silisiumdioksyd, DCM eluerer den forventede forbindelse i form av trans-isomeren, som er den eneste isomer som dannes ved ringdannelsesreaksjonen.

Den oppnådde forbindelse omkrystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

m = 2 g

Fc = 190-192°C. D) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl-3-hydroksy)-2-indolinkarboksylsyre, trans-isomer.

Benzylesteren oppnådd i det foregående trinn i 50 ml AcOEt behandles med hydrogen, i 3 0 min. i nærvær av 100 mg 10% Pd/C. Man filtrerer reaksjonsmiljøet på Celite<®>, vasker i varm etanol og konsentrerer. Det forventede produkt krystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

m = 1,5 g

Fc = 218-221°C. E) 5-klor-3-(2-klorfenyl)-1-(3,4-dimetoksyfenylsulfonyl)-3-hydroksy-2-indolinkarboksamid, trans-isomer.

180 mg av forbindelsen oppnådd i det foregående trinn i 15 ml DCM behandles med 140 mg BOP i nærvær av en tilstrekkelig mengde DIPEA til å løseliggjøre syren. Etter 15 min. tilsetter man ammoniakk i gassform i 10 min. Man heller miljøet i en mettet løsning av natriumhydrogenkarbonat, man ekstraherer, tørker og konsentrerer så. Råproduktet kromatograferes på silisiumdioksyd, idet men eluerer i en blanding av DCM/AcOEt (80/20; v/v) og man får da den forventede forbindelse som man videre omkrystalliserer i en blanding av DCM/isoeter.

m = 63 g

Fc = 183-185°C.

Eksempler 113 og 114

N-isopentyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid, cis-isomer og trans-isomer.

I

\) Man fremstiller [(N-tosyl)-2-amino-5-klor]-fenylcyklo-heksylketon i henhold til den vanlige fremgangsmåte. B) [N,(N'-isopentyl)-karbamoylmetyl-N-tosyl]-2-amino-5-klorfenylcykloheksylketon. 7,2 g av forbindelsen oppnådd foran i 13 0 ml DMF avkjøles ved 0°C og plasseres under argon, man tilsetter 1,1 ekvivalent natriumhydrid og man lar det vende tilbake til romtemperatur. Man tilsetter så 15,2 g N-isopentyl-2-bromacetamid og man lar det stå i én natt ander røring ved romtemperatur. Man avdamper DMF, tar det igjen med rann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Råproduktet kromatograferes på silisiumdioksyd idet man eluerer med en blanding av eter/pentan (70/30; v/v). C) N-isopentyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid, blanding av isomerer.

Til 3 g av det foregående produkt i 50 ml vannfri THF ved -20°C tilsetter man 2,1 ekv. LDA, så opprettholder man temperaturen ved +4°C i 30 min. Man heller miljøet på en mettet løsning av ammonium-klorid, ekstraherer, tørker og konsentrerer. Ved kromatografering på silisiumdioksyd, ved å eluere med metylenklorid, får man det forventede produkt i form av en blanding av 2 isomerer.

m = 2 g.

D) N-isopentyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-trimetylsilyloksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid. 1 g av produktet oppnådd foran varmes ved 100°C under argon, i 5 g HMDS, i nærvær av 0,1 g imidazol i 12 timer. Man avdamper miljøet, tar det igjen med DCM og kromatograferer på silisiumdioksyd. DCM eluerer suksessivt den minst polare isomer som man omkrystalliserer i isoeter.

m = 34 5 mg

Fc = 137-138°C.

Man eluerer så den mest polare isomer. Man omkrystalliserer i isoeter:

m = 156 mg

Fc = 175-176°C.E) N-isopentyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid, cis-isomer.

150 mg av den minst polare isomer oppnådd foran behandles med 10 mg natrium ved 0°C i 5 ml THF og 2 ml vann i 3 timer. Man tar det igjen med vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer.Råproduktet omkrystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

m = 120 mg

Fc = 189-191'C.F) N-isopentyl-5-klor-3-cykloheksyl-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinkarboksamid, trans-isomer.

150 mg av den mest polare isomer oppnådd i trinn D behandles med10mg natriumhydroksyd i 5 ml THF og 2 ml vann, i 2 timer ved romtemperatur. Man tar det igjen med vann, ekstraherer i DCM, tørker og konsentrerer. Det forventede produkt omkrystalliseres i en blanding av DCM/isoeter.

m = 65 mg

FC = 195-196°C.

Ved å gå frem i henhold til eksemplene beskrevet ovenfor har mar fremstilt forbindelsene i henhold til oppfinnelsen beskrevet i tabell 2 nedenfor:

RMN-spektrum

Eks. 143: trans-isomer

0,2-1,8 ppm : m : 17H : 2CH3(etyl) 11H cykloheksyl

2,8-3,5 ppm : m : 4H : N-(CH2)2-

3,7 ppm : s : 3H : OCH3

3,75 ppm : s : 3H : 0CH3

4,7 ppm : s : 1H : H (indolin)

5,65 ppm : s : 1H : OH (indolin)

6,8-7,6 ppm : m : 6H : aromatiske

Eksempler 145 og 146

5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolin-metylkarboksylat: høyredreiende cis-isomer, venstredreiende cis-isomer.

De optiske isomerer av 5-klor-3-(2-klorfenyl)-3-hydroksy-l-tosyl-2-indolinmetylkarboksylat beskrevet i eks. 48 i tabell 1, er blitt separert ved preparativ kromatografering på chiral kolonne.

Man utfører først en analytisk kromatografering i superkritisk fase av produktet fra eks. 48.

Den anvendte kolonne er en Chiralcel OD<®->kolonne, forhandlet av DAICEL. Denne kolonne består av silisiumdioksydgel utvunnet fra cellulosekarbamat.

Elueringsmidlet er en blanding av karbondioksyd/2-propanol/- dietylamin (75/25/0,3; v/v) anvendt i en mengde på 2 ml/min. Utgang-strykket er på 160 atm., temperaturen er 32°C og UV-påvisningen utføres ved 226 nm.

Kromatogrammet presenterer to like overflatetopper, og for til-bakeholdelsestidene nær 4 min. og 5,4 min.

Til den preparative kromatografering anvender man likeledes en Chiralcel<®->kolonne.

Prøven av produktet som skal kromatograferes bringes i løsning i metanol (30 mg/ml) og 1 ml injiseres i kolonnen. Elueringsmidlet er en blanding av heksan/2-propanol (80/20; v/v) anvendt med en mengde på 1,5 ml/min. Man utfører en UV-påvisning ved 226 nm. Analysetiden er 45 min. Tolv fraksjoner ble oppsamlet og analysert i superkritisk fase.

Under de samme betingelser utfører man også 13 injeksjoner på 30

mg. De tilsvarende fraksjoner fra den første topp, oppsamlet mellom 16 og 24 min., blir omgruppert; de tilsvarende fraksjoner fra den andre topp, oppsamlet mellom 29 og 42 min., blir omgruppert. Etter plassering under en nitrogenstrøm blir hver del omkrystallisert i en blanding av DCM/isoeter/heksan.

Den første topp gir et produkt med kromatografisk renhet som er

over 99,9%, det er den høyredreiende cis-isomer.

aD<25>= +2 3 6 (kloroform)

Fc=174-177°C (etter omkrystallisering i DCM/heksan/isoeter)

m = 13 0 mg.

Den annen topp gir et produkt med kromatografisk renhet over

99,5%. Det er den venstredreiende cis-isomer.

aD<25>= -2 3 8 (kloroform)

Fc = 174-177°C (etter omkrystallisering i DCM/heksan/isoeter)

m = 8 3 mg.

Claims (1)

1. Analogifremgangsmåte for fremstilling av en terapeutisk aktiv forbindelse med formel:

   R., er et halogenatom, C1-C4-alkyl, C,-C4-alkoksy, en trifluormetylgruppe, nitrogruppe eller aminogruppe; R2er C1-C6-alkyl, C3-C7-cykloalkyl, eller f enyl som er ikke- substituert eller substituert én eller flere ganger med C,-C4-alkyl, C1-C4-alkoksy, halogen eller en trifluormetyl-gruppe; R3er et hydrogenatom eller C1-C4-alkyl; RA er en karboksylgruppe, C1-C6-alkoksykarbonylgruppe, benzyloksykarbonylgruppe eller en karboksamidgruppe med formel CONR6R7 ; R5er C,-C4-alkyl; 1-naftyl; 2-naftyl eller f enyl som er ikke- substituert eller substituert med én eller flere substituenter valgt blant et halogenatom, C^-C^-alkyl, en trifluormetylgruppe, nitrogruppe, aminogruppe som er fri eller substituert med én eller to C^-C^-alkylgrupper, hydroksyl, C^-C^-alkoksy, C,-C4-alkenoksy, en trifluor-metoksygruppe, benzyloksygruppe eller cyanogruppe; R6og R7er hver uavhengig hydrogen, C,-C6-alkyl eller q-C^-alkyl ; n er 0, 1 eller 2; m er 0, 1 eller 2; samt deres eventuelle salter, karakterisert vedat: a) man lar et 2-aminofenonderivat med formel: C0-R2n/ nh2 hvor R1, R2og n har de betydninger som er angitt ovenfor, reagere med et sulfonylderivat med formel Hal - S02- (CH2)m-<R>5(III) hvor Hal representerer et halogen, fortrinnsvis klor eller brom, og R5har betegnelsen angitt ovenfor; b) den således oppnådde forbindelse med formel:S02(IV) (CH 2), R5 behandles med et halogenderivat med formel: Hal 1 - CH - R3 \ R4(v) hvor Hal' representerer et halogen, fortrinnsvis brom, og R3og R4har betegnelsene angitt ovenfor; c) den således oppnådde forbindelse med formel: C0R2 R4 (CH2)m R5 ringdannes i basisk miljø for å fremstille forbindelsen (I), d) 1 man separerer eventuelt cis- og trans-isomerene av for-bindelse (I), som man eventuelt overfører til et av deres salter.