NO162998B - Fremgangsmaate og blanding for dispergering av olje paa vann - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår sambandssystemer og særlig rutedirigerende sambandsanordninger som styres i avhengighet av de tilkoblingsmuligheter som er tilgjengelige for en sambandskoblingskrets.

Sambandskoblingskretser er ofte innrettet til å forlenge forbindelsesveier over én utvalgt blant flere alternative ruter. Normalt forlenges en vei over én av de ruter som velges som de mest økonomiske eller effektive. Dersom en foretrukken rute blir utilgjengelig, velges andre alternative ruter etter preferanse, slik at veien alltid forlenges langs den til enhver tid mest tilgjengelige rute.

I forbindelse med den foreliggende oppfinnelse er det uten be-tydning på hvilken måte rutene er tilgjengelige eller utilgjengelige. Ruter kan f.eks. være utilgjengelige på grunn av opptattilstander, naturkatastrofer, nødtilstander el. lign. Det viktigste er at trafikken må omdirigeres til andre ruter når dette er nødvendig. Like viktig er det imidlertid at trafikken tilbakeføres til den normale rute når omdirigering ikke lenger er nødvendig.

Sambandskoblingskretsen og tilkoblingsmulighetene kan være

utført på mange forskjellige måter. I en utførelse som er bygget og prøvet, er det benyttet matrixer av beskyttelsesrørkontakter for å forlenge veier i et automatisk telegrafsystem. Oppfinnelsen er imidlertid like anvendelig ved telefonsystemer eller andre sambandskoblingskretser.

Hovedformålet med den foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nye og forbedrede sambandsanordninger for ruting og omruting av trafikk igjennom tilkoblingskretser. Det er i denne forbindelse også et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe billige sambandsanordninger som kan benyttes generelt i forbindelse med nær sagt en hvilken som helst type koblingskretser. Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en styrekrets for å opprettholde koblingsmulighetene på tross av at enkelte tilkoblingskretser er utilgjengelige.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe billige sambandsanordninger hvor det gjøres maksimal bruk av særdeles på-litelige komponenter.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe et sambands-system som vil funksjonere på tross av en delvis ødeleggelse av overføringsmulighetene som benyttes av systemet. Et annet formål er å kunne.foreta utvelgning av den mest tilgjengelige rute med mulig-

het for gjenfinnelse av andre ruter, dersom den valgte rute ikke kan benyttes. Et formål er også å overføre trafikken til det normale mønster dersom de opprinnelige tilkoblingsmuligheter igjen blir tilgjengelige. Dette oppnås ved hjelp av en sambandsanordning som er oppbygget i overensstemmelse med de trekk som er angitt i de nedenfor fremsatte krav.

Ovenfor nevnte og andre formål og særtrekk ved oppfinnelsen vil klart fremgå av følgende detaljerte beskrivelse av en utførelse av oppfinnelsen, sammen med tegningene, hvor: Fig. 1 skjematisk viser overførignsmulighetene i et sambands-system som krever ruteinformasjon, og en tabell som identifiserer de mulige ruter gjennom kretsen, Fig. 2 skjematisk viser et blokkskjerna hvor en rutende sambandsanordning er innkoblet i kretsen som er vist i fig. 1, Fig. 3 skjematisk viser hvordan den rutende sambandsanordning er konstruert,

Fig. 4 viser en utlesningskrets som styres av kretsen i fig. 3, og som frembringer de signaler som styrer forlengelsen av en koblings-vei, og

Fig. 5 skjematisk viser hvordan en krets benyttes til å velge

den rute som skal benyttes.

Fig. 1 viser en sambandskoblingskrets omfattende to endestasjoner A, B og fire mellomstasjoner W, X, Y, Z som er sammenkoblet ved hjelp av egnet overføringsutstyr 1, 2, 3, 4, 5. Stasjonene A og B er ende-punktene for Ønskede ruter gjennom sambandssystemet. Rutene kan forlenges over et utvalg av tandemkoblede forbindelseslinjer 1-5.

Det vil således være fire mulige ruter mellom stasjonen A og B, som vist i tabellen i fig. 1. Den korteste og mest ønskelige rute 1' omfatter stasjonen W, X, Z og forbindelsesveiene 1, 4. Den nest ønskelige vei 2' er bare litt lenger og omfatter stasjonen W, Y, Z og forbindelsesveien 2, 5. Den tredje mest ønskelige rute 3' antas å inneholde stasjonen W, X, Y, Z og forbindelsesveiene 1, 3 og 5, mens den fjerde og minst ønskelige rute 4' antas å inneholde stasjonen W, Y, X og Z og forbindelsesveien 2, 3 og 4. Systemet kan selvfølgelig være så stort eller så lite som ønskelig for å betjene et ønsket om-råde, og dette er bare ment som eksempel.

Problemet er således å tilveiebringe en velgende koblingskrets

i stasjonen W for å velge en av disse alternative ruter i preferanseorden 1', 2", 3', 4'. Et utstyr som har denne egenskap, er skjematisk vist i fig. 2. Det skal antas at dette blokkskjema representerer utstyr som er anbragt i stasjon W, men det kunne være anbragt i en hvilken som helst endestasjon.

Stasjonen W er her vist omfattende to koblingstrinn 51 og 52,

som er innrettet til å forlenge en forbindelse fra endestasjonen A

ved hjelp av forbindelsesvei 1 eller forbindelsesvei 2 avhengig av en lokal rutepreferanse som foretas i en rutende oversettelseskrets 53.

Alle de viste kretser, bortsett fra den rutende oversettelseskrets 53, kan være velkjente kretser. Det er imidlertid klart at en fagmann vil kunne omkonstruere kretsene som han ønsker uten at dette medfører noen omgåelse av oppfinnelsen. F.eks. kan noen av de funksjoner som er beskrevet i forbindelse med kretsen 53, utføres i registeret 61, mens andre funksjoner kan utføres av sambandsanordningen 62 eller andre steder.

På bakgrunn av ovenstående er det antatt at oppfinnelsen vil bli best forstått ved hjelp av beskrivelse av hvordan utstyret i fig. 2 samarbeider for å forlenge en forbindelse Endestasjonen A påvirkes når f.eks. en fjernskriver påvirkes, eller når en mikrotelefon løftes fra sin gaffel. Som følge av dette påvirker linjekretsen 55 en markør 56. Markøren 56 velger en ledig styresambandskrets 57 og påvirker konsen-trasjonstrinnet 51 til å sammenkoble linjekretsen 55 som betjener stasjonen A, med det valgte styresamband 57. Markøren bevirker så at en register-tilgjengelighetskrets 60 påvirker et ledig register og kobler dette til styresambandet 57. Markøren 56 frakobles så, hvor-etter registeret 61 sender f.eks. summetone tilbake til stasjon A.

Etter mottagelse av summetonen sender den anropende abonnent

en rekke signaler for å tilkjennegi en ønsket stasjon, F.eks. kan en vanlig telefon-nummerskive eller et trykknappsett benyttes. De resulterende signaler sendes så over linjekretsen 55, konsentrasjons-trinnet 51, styresambandet 57 og registertilgjengelighetskretsen 60 til registeret 61. Registeret lagrer disse signaler etter hvert som de mottas. I et telefonsystem representerer disse signaler anropte linjes nummer.

Når registeret 61 fullstendiggjør lagring av tilstrekkelig informasjon til å identifisere den anropte stasjon, tilkobles det en sambandsanordning 62. Dersom ingen ruteutvelgning er nødvendig,

vil sambandsanordningen bare identifisere det utstyr som skal benyttes for forbindelsen. Registeret 61 vil så påvirke en veiutvelgnings-krets 63 og oversende signaler som identifiserer det ønskede utstyr. Vei-utvelgningskretsen reagerer ved å velge en ledig kanal i det an-gitte utstyr, som f.eks. forbindelseskretsen 64. Veiutvelgnings-kretsen 63 påvirker så en koblingsmatrix 52 for å fullstendiggjøre en vei fra styresambandet 57 over forbindelseskretsen 64 til forbindelsesveien 1. Registeret 61 sender så veiutvelgningssignaler over forbindelsesvei 1 for å innstille koblingsanordninger i de forskjellige fjerne sentraler som er en del av den valgte rute.

Den prosess som hittil er beskrevet, er ikke ulik virkemåten av mange andre systemer. I ovenstående beskrivelse er det imidlertid ikke angitt noe om muligheten for omruting, når den mest ønskelige vei er utilgjengelig, og dette er funksjonen av den rutende oversettelsesan-ordning 53, som er vist i detalj i fig. 3. For å lette lesningen, viser fig. 3 det samme register 61, sambandsanordning 62 og tilgjenge-lighetspunkt 70, som i fig. 2.

I fig. 3 er vist en koordinatkrets med horisontale skinner 71

og vertikale skinner, hvorav fem er vist ved 72. De horisontale skinner representerer ruter, mens de vertikale skinner representerer overføringsmuligheter som er nødvendige for. å fullstendiggjøre, ruténe og utgjør anordninger for å sperre ruteutvelgninger. Dioder er selektivt koblet over forbindelsene mellom skinnene i samsvar med tilgjengeligheten av visse ruter. F.eks. er en diode 74 koblet over

krysningen mellom den øverste horisontale skinne 73 som representerer den ønskede rute 1" og den vertikale skinne 76 som representerer forbindelsesvei 1.

Det fremgår av fig. 1 at den ønskede rute 1' omfatter forbindelsesveien 1 og 4. Diodene 74 og 75 forbinder således den horisontale skinne 73 med den første og fjerde vertikale skinne 76 og 77. På tilsvarende måte omfatter den andre prefererte rute 2' forbindelsesveiene 2 og 5, og derfor er den andre horisontale skinne 78 ved hjelp av en diode forbundet med den andre og femte vertikale skinne 79, 80. Det vil av fig. 1 og 3 fremgå hvorfor den tredje horisontale skinne 81 er forbundet med den første, tredje og femte vertikale skinne, mens den fjerde horisontale skinne 82 er forbundet med den andre, tredje og fjerde vertikale skinne.

Da hver av de ruter som representeres av de første fire horisontale skinner 73, 78, 81 og 82 strekker seg mellom de to samme endepunkter i kretsen i fig. 1, er hver av disse forbindelser ekvivalente, selv om preferansevalget avgjør hvilken som skal benyttes. Av denne grunn er inngangene til alle disse fire skinner sammenkoblet ved 83. Andre innganger, ved 85, kan også kobles sammen når de er forbindelses-ekvivalente. Den funksjon som gjenstår er å velge mellom rutene 1",

2<*>, 3' og 4' i den gitte preferanseorden.

Som det fremgår, foretas preferansen av en velgerkjede med

releer som virker på rutereléer 87. Hver av de horisontale skinner er forbundet med et individuelt tilforordnet ruterelé over en isolerende diode. F.eks. er således det første ruterelé 89 individuelt forbundet med den horisontale skinne 73 over en diode 90. På tilsvarende måte er reléene 91, 92 og 93 forbundet med de horisontale skinner 78, 81

og 82 over diodene 95, 96 og 97. Da rute 1' foretrekkes fremfor de andre ruter, representerer den horisontale skinne 73 rute 1'. Velgerkjeden vil således preferere relé 89 fremfor reléene 91, 92 og 93. Dersom den første prefererte rute 1' ikke er tilgjengelig, påvirkes relé 91 for den andre prefererte rute 2', og reléene 92 og 93 sperres av velgerkjeden. Hver av disse rutereléer 87 styrer tilfor-ordnede kontakter som f.eks. 98 som muliggjør utvelgning av en gitt rute. Dersom således relé 89 påvirkes, slutter kontakten 98a en krets for å muliggjøre utvelgning av ruten 1', og kontakten 98b brytes for overvåkningsformål. På denne måte har ett av rutereléene 87 preferanse overfor de andre rutereléer, og én rute har således preferanse overfor de andre ruter.

Anordninger er videre tilveiebragt for å muliggjøre at den rutende oversettelseskrets 53 finner en foretrukken rute. Registeret

61 mottar og lagrer informasjon som identifiserer bestemmelses-

stedet for en ønsket forbindelsesvei. Registeret 61 sammenbindes så med sambandsanordningen 62, som gir informasjon om det utstyr som skal benyttes. Denne informasjon foreligger i form av et negativt potensial som tilføres fra sambandsanordning 62 til skinnen 70, fig. 3. Ved hjelp av sammenkoblingen ved 83 overføres dette negative potensial til de horisontale skinner som representerer alle mulige ruter fra den anropende stasjon A til den anropte stasjon B. Motstander 100 tilveiebringer den nødvendige isolasjon mellom flere horisontale skinner.

Dersom alle fire veier 1', 2', 3', 4' er tilgjengelige, opptrer den negative spenning på hver av de horisontale skinner 73, 78,

81 og 82, og den ville overføres over diodene 90, 95, 96, 97 til reléene 89, 91, 92, 93 om ikke utvelgerkjeden 115 hadde sperret alle bortsett fra relé 89 på en måte som vil bli forklart nedenfor. Når relé 89 påvirker kontakten 98, påvirkes den utlesningsskinne

som representerer ruten 1' i fig. 4.

Anordninger er også tilveiebragt for å sperre utvelgningen av

en valgt rute, dersom denne er utilgjengelig. Denne anordning omfatter de vertikale skinner 72 (fig. 3), og flere reléer 102 med kontakter i de kretser som fører til de individuelle vertikale skinner.

De vertikale skinner 72 er nummerert 1-5 og svarer til forbindelsesveiene i fig. 1. Tilgjengeligheten av forbindelsesvei 1

angis ved et potensial på den vertikale skinne 1. F.eks. vil 0 potensial på skinne 76 (åpen kontakt 104) bety at forbindelsesvei 1 er tilgjengelig. Jordpotensial (sluttet kontakt 104) betyr at forbindelsesvei 1 er utilgjengelig. Bokstaven "N" angir at et hvilket som helst antall forbindelsesveier kan representeres på tilsvarende måte.

For å muliggjøre eller sperre utvelgning av hver rute, blir reléene 102 selektivt påvirket eller ikke-påvirket av en regnemaskin som vurderer nettverkets status. Et eksempel på en egnet regnemaskin som kan benyttes for dette formål, er beskrevet i norsk patentsøknad nr. 162.125. Dersom f.eks. forbindelsesvei 1 er opptatt, ødelagt eller på annen måte ute av drift, vil regnemaskinen påvirke relé 103. Derved sluttes kontaktene 104 og overfører jord til den vertikale skinne 76. Spenningsfallet over motstandene 100 er høyt nok til å hindre at spenningen på de horisontale skinner 78, 82 faller til jordpotensial. Jordpotensial på skinnen 73 shunter imidlertid ruterelé 89 og hindrer at dette påvirkes. Dersom relé 89 ikke kan bli påvirket, kan ruten 1' ikke velges.

Dersom det antas at alle forbindelsesveier (bortsett fra forbindelsesvei 1) er i drift, vil ingen av reléene (andre, enn relé 103) arbeide i gruppen 102. Jord tilføres derfor ikke til noen andre av de vertikale skinner 72. Velgerkjeden 115 påvirker relé 91 og ruten 2' foretrekkes.

De tilstander som signaleres fra regnemaskinen, kan selvfølgelig påvirke reléene 102 i en hvilken som helst kombinasjon avhengig av de eksisterende kretstilstander. Påvirkningen eller ikke-påvirkningen av disse reléer sperrer eller muliggjør bruken av en hvilken som helst forbindelsesvei. En av fordelene er at ruteutvelgningen er selvre-gulerende på den måte at regnemaskinen kan følge forandringer i krets-tilstandene. Den ovenfor nevnte regnemaskinen er fullstendig selv-reparerende.

En tjenesteklasse-markering kan forøvrig også sperre rutevelg-ningen. De kretser som benyttes for å utføre denne funksjon, omfatter et antall tjenesteklasse-reléer 105 og vertikale skinner 108. Hvilke som helst egnede strømkretser kan benyttes til å påvirke tjenesteklasse-reléene 105 i samsvar med den tjenestegrad som er tilegnet den anropende abonnent. Dersom f.eks. stasjonen A ikke har rett til å foreta anrop utenfor sin sentral W, vil linjekretsen 55 (fig. 2)

være markert og bevirke påvirkning av tjenesteklasse-relé 109. Dette relé slutter kontakt 109a for å markere alle horisontale skinner 71 over dioder som er koblet til den første vertikale skinne i gruppen 108. Dersom på den annen side stasjon A bare har rett til å foreta anrop når de korteste ruter 1', 2' er tilgjengelige, påvirkes relé

110, hvorved dets kontakt 110a sluttes, og derved sperres rutene 3'

og 4' over de dioder som er koblet til den andre vertikale skinne i gruppen 108. En hvilken som helst tjenesteklasse kan opprettes på tilsvarende måte.

Videre muliggjør oppfinnelsen bruken av en hvilken som helst

egnet logisk velgerkjede 115 for å gi prioritet utover normal preferanse og velge en hvilken som helst vei. F.eks. kan rute 1' være den normalt prefererte rute, men programmering, opptatt-tilstander og annet kan gjøre at det vil være raskere å velge rute 2'.

Fig. 4 viser i detalj hvordan en ruterelé-kontaktkjede 101 (også vist i fig. 3) utfører preferanseutvelgningsfunksjonene. Kontaktene 98 i fig. 4 er det samme sett kontakter 98 som påvirkes av relé 89 i fig. 3. Hvert av kontakt-settene i kjeden 101 omfatter et sett arbeids-kontakter og et sett hvilekontakter som henholdsvis er betegnet a og b. Dersom det antas at relé 89 påvirkes, vil kontakten 98a slutte og tilføre jordpotensial 121 for å påvirke en horisontal skinne 120 i ruteutlesningskretsen. Kontakten 98b åpner for å hindre tilførsel av jordpotensial 121 til de andre horisontale skinner i utlesningskretsen. Dersom det antas at relé 89 ikke påvirkes, men at relé 91 påvirkes, sluttes kontakten 91a og tilfører jordpotensial 121 til de horisontale skinner 123. Kontakten 98a er åpen slik at den horisontale skinne 120 ikke påvirkes. Kontakten 91b åpner for å hindre påvirkning av de andre horisontale skinner. På denne måte markeres bare én horisontal skinne ved et gitt tidspunkt. Kontaktene i kjeden 101 påvirkes således på en måte som sikrer at den tilgjengelige forbindelsesvei med den høyeste preferanse velges.

Anordninger er også tilveiebragt for å sikre mot dobbelt påvirkning. Normalt påvirkes bare én horisontal skinne i fig. 4 ved et gitt tidspunkt. Dersom imidlertid to eller flere slike skinner påvirkes samtidig, vil et negativt potensial 125 opptre ved utgangen 126 og signalere dette til en dobbeltrute-detektor. Dersom f.eks.

bare kontakten 98 påvirkes, vil alle de andre a-kontakter i kjeden 101 være åpne, og der vil ikke være noen vei fra spenningskilden 125 til lederen 126. Dersom bare kontakten 91 påvirkes, tilføres jordpotensial 121 over hvilekontakten 98b for å holde katoden på dioden 127 på jordpotensial. Dette forspenner dioden 127 slik at denne ikke leder. Kontaktene 91b åpner for å hindre potensialet 121 fra å nå de andre dioder. Dersom på den annen side vanskeligheter oppstår og begge kontakter 98 og 91 påvirkes samtidig, er kontakten 98b åpen,

slik at intet holdepotensial kan tilføres fra kilden 121 til dioden 127, og kontaktene 91a sluttes for å tilføre den negative batterispenning 125 til diode 127. Der vil således være en sluttet krets fra kilden 125 over kontaktene 91a og dioden 127 til utgangspunktet 126. På tilsvarende måte vil et negativt potensial alltid være tilstede ved 126, dersom to eller flere av rutevélgerreléene påvirkes samtidig,

men aldri dersom bare ett av disse reléer påvirkes ved et gitt tidspunkt .

Ruteutlesningskretsen i fig. 4 omfatter en matrix med horisontale og vertikale skinner 130, 131 med dioder selektivt programmert ved forbindelsespunktene for å kunne dekode ruteinformasjonen. De horisontale skinner 130 representerer de forskjellige ruter. I dette til-fellet representerer skinnen 120 ruten 1', og skinnen 123 representerer ruten 2'. Disse horisontale skinner velges selektivt én av gangen over kontaktkjeden 101, som styres av de rutende oversettelseskrets 53.

De vertikale skinner er gruppert sammen for å tilveiebringe flere rutesignaturtrinn. Den første gruppe 132 er vist med fem "tier" skinner 133 og fem "ener" skinner 134 samt en ytterligere skinne 135.

Hver av de andre grupper 136-138 er identiske med gruppen 132, men antall skinner er utelatt for å forenkle tegningen. Disse skinner muliggjør utlesning av forskjellig informasjon under etter hverandre følgende utlesningsperioder.

Det skal først antas at forbindelsesvei 1 (fig. 1) ikke er tilgjengelig og at regnemaskinen påvirker relé 103 (fig. 3). Kontakt-

en 104 er sluttet og reléene 89, 92 er sperret av velgerkjeden 115, slik at de ikke kan påvirkes. Reléene 91 og 93 er ikke sperret, og det foretrukne av disse kan da påvirkes. Da relé 91 har høyere preferanse, sluttes kontaktene 91a (fig. 4) slik at jordpotensial 121

når den horisontale skinne 123. Sambandsanordningen 62 mottar nå over skinnene 132 en utlesning av de forbindelsesveier som skal inngå i Utlesningen er her vist foretatt i parallel ifølge

en vanlig 2-av-5 kode. Det vil si at "tier" nummeret for rutebe-tegnelsen har koden "00011" som tilføres over diodene 140 og "ener"-tallet er koden "11000" tilført over dioden 141. Oversettelsesan-ordningen 62 benytter denne informasjon for å påbegynne et anrop.

Etterhvert som et anrop forlenges fra stasjon til stasjon, sender registeret 61 styresignaler til hver stasjon når dette er ønskelig.

Ved f.eks. rute 2' (fig. 1) forlenges anropet til forbindelseskrets 2 og stasjon Y. Registeret 61 foretar så en andre tilkobling til ruteutlesningskretsen i fig. 4 for ytterligere koblingsdirigerende signaler. Denne gang leses potensialet på den horisontale skinne 123

ut over dioden 142, 143 til registeret 61. Registeret dekoder denne utlesning og signalerer til stasjon Y at denne kan påvirke stasjon Z. Registeret foretar så en tredje tilkobling for ytterligere rutesignaler. Under denne tredje tilkobling, leses ruteinformasjonen ut over dioden 144 og sendes så for å styre koblingsanordninger i stasjon Z. Be-tegnelsen "N" ved 138 indikerer at registeret kan foreta et hvilket som helst ønsket antall tilkoblinger for ytterligere ruteinformasjon.

Hver tilkoblingsutlesningsgruppe med vertikale skinner har en tilforordnet ekstra eller "siste tilkoblings" skinne LA. Dersom denne skinne er markert, vet registeret at der ikke er behov for ytterligere tilkobling for ytterligere ruteinformasjon.

Da bruken av rute 2<*> krever at registeret 61 foretar tre tilkoblinger for utlesning av ytterligere ruteinformasjon, er LA-skinnen i den tredje tilkoblingsgruppe 137 markert over en diode 145. Registeret vil derfor ikke foreta en fjerde tilkobling.

Anordninger er også tilveiebragt for å velge en rute istedenfor

en annen på tross av preferanser som kan være til stede. Registeret bør således være istand til å velge en rute når den foretar de omtalte

tilkoblinger for hver etterfølgende utlesning. Det kan også i andre tilfeller være ønskelig å programmere prioriterende rutevelgninger. Dette trekk ved oppfinnelsen er angitt i fig. 3 med blokken 115,

som er merket velgerkjede. En krets som er nødvendig for å fullstendig-gjøre velgerkjeden, er vist i fig. 5.

Fig. 3 og 5 viser de samme horisontale skinner 71, vertikale skinner 113 og diodesammenstilling 146. I tillegg viser fig. 5 også et par diodesammenstillinger 147 for å tilkoble en relékjede til de horisontale skinner 71. Av tegningen fremgår det hvordan forskjellige utvelgninger av skinnene 71 kan foretas ved hjelp av disse to diodesammenstillinger for å oppnå en hvilken som helst ønsket ruteut-velgningspreferanse. Velgerkjeden påvirkes når et potensial tilføres de horisontale skinner 71, som er programmert for spesielle ruter. Hver horisontale skinne er forbundet med en inngang til relékjeden 150 som er vist i fig. 5. Hver av disse innganger svarer til en preferanseorden, d.v.s. inngangen 1 svarer til den prefererte rute, inngang 2 til det første alternativet, osv. Relékjeden 150 påvirkes til den laveste nummerinngang i samsvar med status for de forbindelses-kretsgrupper som er programmert for å danne ruten. Relékjeden sperrer alle andre tilgjengelige ruter bortsett fra den som har den lavest nummererte inngang. På denne måte kan en hvilken som helst rute programmeres ved påvirkning av relékjeden i samsvar med den prefererte bruk. Reléene 151 (fig. 3) er slik innrettet at etterat relékjeden er påvirket, forberedes rutereléene 87, slik at ett av disse kan påvirkes fra det ikke-sperrende undersøkelsespotensialet. På denne måte velger relékjeden 150 den lavest nummererte rute før rutereléene forberedes.

Virkemåten av de gjenværende komponenter i velgerkretsen vil bli beskrevet i det følgende. Sambandsanordningen 62 (fig. 3) reagerer overfor rutesignalene som mottas fra stasjon A ved å markere de horisontale skinner 71 med en negativ spenning. Denne negative spenning vil ikke bli overført gjennom diodene som er koblet med den polaritet som er vist ved 152. Potensialet på de markerte skinner overføres imidlertid over skinnene 113 uavhengig av diodene 147 og forårsaker at relékjeden 150 påvirkes i samsvar med den innebyggende preferanse.

Relékjeden sender så en markering til registeret som identifiserer den prefererte rute. Dersom f.eks. de vertikale skinner 113 markeres på spesiell måte, sender relékjeden 150 jordpotensial over lederen 153, over diode 154 og reléviklingen 156.

Relé 156 påvirkes så og slutter sine kontakter 157. Jordpotensial blir så overført over lederen 158 til registeret 61, som reagerer ved å lagre et signal som er "signaturen" for den valgte rute (rute 1' ifølge ovenstående antagelser).

I tillegg til dette overføres jordpotensial fra lederen 153 over diodene 159 og 146 (fig. 3) til de horisontale skinner 78, 81, 82. Dette jordpotensial sperrer rutereléene 91, 92, 93. Rutereléet 89 sperres imidlertid ikke, da det ikke finnes noen diode ved 160

(fig. 5), som kan tilføre jordpotensial fra lederen 153 til skinnen 73. Skinnen 73 representerer som nevnt den valgte rute 1<*>. På tilsvarende måte vil et jordpotensial på lederen 161 forberede rutereléet 91, mens rutereléene 89, 92, 93 sperres.

Hver gang det gjøres tilkobling for ytterligere ruteinformasjon, slutter registeret 61 kontaktene 162, mens det tilfører jordpotensial (rutesignatur) til lederen 158, idet det derved antas at dette var signaturen som var lagret, når kontakten 157 ble sluttet. Dette jordpotensial overføres over diodene 159 og'146 for å påvirke rutereléet 89. Dette påvirker i sin tur kontaktene 98 og tilfører et potensial til rute 1<*->skinnen 120 i fig. 4. Dette bevirker utløsning av ytterligere ruteinformasjon på hver av de etterfølgende sett med vertikale tilkoblingsskinner. Utvelgningen av tilkoblignsskinner foretas i registeret ved hjelp av kontakter (ikke vist) som er koblet til skinnene 131.

Dersom et opptattsignal mottas fra en fjern stasjon, mens en vei holder på å bli forlenget, gjenkjenner registeret opptattsignalet som en indikasjon på at den valgte rute er sperret. En annen rute må da forsøkes, og registeret gjør dette ved å slutte kontaktene 163.

Rutesignaturen som er lagret i registeret, blir som før, og da det antas å være jordpotensial på lederen 158, tilføres et potensial over kontakten 163, og dioden 147 til relékjeden 150. Denne gang til-føres et jordpotensial til den første tråd som er koblet til relékjeden 150. Kjeden vil så foreta et nytt rutevalg i samsvar med den nåværende forbindelsesvei-informasjon, idet den tidligere valgte rute og alle lavere nummererte ruter sperres. Den nye rutesignatur retur-neres over kontakten 157 til registeret ved påvirkning av relé 156. Ved ytterligere forskyvning av relékjeden, kan ruteutvelgningen for-skyves dersom en annen sperretilstand inntreffer etterhvert som forbindelsesveien forlenges. Registeret fortsetter å foreta tilkobling for ruteinformasjon inntil det detekterer en markering på en LA-tråd og derved oppdager at veien er fullstendiggjort.

Claims (4)

1. Sambandsanordning for å rutedirigere forlengelsen av forbindelsesveier over én av et antall alternative ruter (1', 2', 3', 4',) i en forutbestemt preferanseorden, hvilke ruter består av flere veistykker og strekker seg mellom to endepunkter (A, B) i en krets (fig. 1) med koblingsstasjoner (W, X, Y, Z), omfattende et antall horisontale skinner (130) som hver representerer én av de alternative ruter og et antall vertikale,skinner (131) som er inndelt i flere grupper (133-138) og som representerer sifre for retningsnumre i koblingsstasjonene, og hvor flere dioder (140-145) selektivt kobles over skinnenes krysspunkter for å identifisere spesielle numre for koblings-stas jonene som inngår i rutene, karakterisert ved at en undersøkelseskrets (f.eks. 98, 91) i en forutbestemt preferanseorden suksessivt tilfører et potensial til hver av de horisontale skinner som representerer de alternative ruter, at et register (61) gjentatte ganger undersøker gruppene (133-138) med vertikale skinner etter numre til koblingsstasjonene, og at en koblingskrets (relékjede 87) som reagerer overfor mottagelsen av et signal som indikerer at en rute er utilgjengelig, bevirker at undersøkelseskretsen tilfører potensialet til den horisontale skinne som representerer den rute som er den neste i preferanseorden, inntil enten én av de alternative ruter er fullstendiggjort eller inntil alle alternative ruter er under-søkt.

2. Sambandsanordning ifølge krav 1, karakterisert ved a t den er tilkoblet en tilgjengelighetsstatus-regnemaskin for selektivt å sperre visse av skinnene for å sikre utvelgning av rutene i samsvar med den øyeblikkelige tilgjengelighet av de forskjellige utstyr ved det tidspunkt sperringen påtrykkes.

3. Sambandsanordning ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det er koblet sperrekretser i forbindelse med de vertikale skinner for å sperre utvelgning av visse ruter, avhengig av et abonnentapparats tjenesteklasse.

4. Sambandsanordning ifølge krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at visse av de vertikale skinner utgjør en velger-krets for å velge en spesiell av de alternative ruter uavhengig av en foregående etablert preferanse for andre laternative ruter.