NO162706B - Fremgangsmaate for fremstilling av kokekar. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av kokekar med påloddet ekstrabunn av hardanodisert aluminium.

Kokekar av aluminium har i alle år blitt høyt verdsatt på grunn av gode bruksegenskaper. Aluminium metall er imidlertid mykt og avsetter hvite streker på hardt underlag. F.eks. er dette er problem ved anvendelse av aluminiumkokekar på koketopper av keramisk glass, såkalte Ceran koketopper.

Det har blitt foretatt omfattende tekniske undersøkelser for å finne ut hvilke faktorer som innvirker ved bruk av kokeplater av glass. Det fremgår av disse undersøkelser at kvaliteten på kokekarene er av vesentlig betydning.

Det har blitt utarbeidet prøvingsforskrifter og kravspesi-fikasjoner med henblikk på å unngå at det skjer forandrin-ger av koketopper av glass, forårsaket ved forskyvning av kokekar. Overflaten av aluminium tilfredsstiller ikke disse krav.

Aluminium kan emaljeres, men på grunn av lav innbrennings-temperatur, blir emaljen lite "oppvaskmaskinbestandig" og lite ripe^^Sr<J>c7^Ingen kokekar av aluminium med vanlig emalje ellSr med organisk belegg er godkjent til bruk på koketopper av keramisk glass.

Det er kjent at bruksegenskapene til kokekar av aluminium kan bedres ved hardanodisering. Selve behandlingsmetoden ved hardanodisering er i seg selv kjent fra US patentskrif-tene nr. 4.133.725 og nr. 4.170.739.

Ved hardanodisering oppnås flere fordeler så som lettere rengjøring,, øket bestandighet mot matsyrer, øket oppvaskmas-kinbestandighet pg øket motstand mot oppriping. Imidlertid er heller ikke noen av de nåværende hardanodiserte kokekar av aluminium godkjent for anvendelse på koketopper av glass.

Bl.a. på grunn av høye fremstillingskostnader utgjør salget av hardanodiserte kokekar pr. idag bare en liten del av det totale salg av kokekar. Hardanodiseringen foregår ved tempe-raturer på fra 0 til +5° C. Strømforbruket er høyt og virkningsgraden lav, og det utvikles varme som må fjernes med kontinuerlig kjøling av elektrolytten. Den forholdsvis store overflaten som behandles når hele kokekar senkes ned i elektrolytten stiller videre store krav til jiggen og opp-spenningsanordningen. Dersom bare deler av kokekarene skal hardanodiseres, vil avskjerming av de delene av kokekarene som ikke skal behandles bli. uforholdsmessig kostbart.

Et eksempel på det sistnevnte, er; vist. i GB patentsøknad; nr. 2:. 140.277. Kokekarene i henhoiEdi til. denne patentsøknad» blir før. hardanodiseringen maskerte; ved' nj;eTp- av en maskerings-tape e.l. og kobber el ekt roder. Tap/éi* og; eHektrodene fasthol-des, til kokekaré-t ved hjelp av en gurtrødmingj,, ©gr kokekarene plasseres flytende på et elektrolyseLsd slik at bare de deler aev' dttsse1 som skal hardanodiseres er i kontakt med badet. Det er åpenbart at både selve maskeringen cxj-^etter-arbeidet etter anod iser ingen krever stor grad av menneskelig innsats som fordyrer anerliseringsprosessen.

Det er et vesentlig formål med foreliggende oppfinnelse å redusere kostnadene ved fremstilling av kokekar med hardanodisert aluminium bunn, samtidig som det har vært et formål å kunne anvende slike kokekar på koketopper av keramisk glass. D.v.s. fremskaffe kokekar med aluminium bunn som minst tilfredsstiller forannevnte krav til ripefasthet etc.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det funnet at ved å hardanodisere herdet aluminium til en sjikttykkelse på 40-50 um, blir overflaten tilstrekkelig hard til å tilfreds-stille de krav som stilles for å kunne benytte kokekar med aluminium bunn på koketopper av keramisk glass. I foreliggende søknads krav 1 angis at en ekstrabunn i form av en rondell av aluminium, før pålodding, hardanodiseres på den i forhold til kokekaret utovervendende side. Hardanodiseringen kan gjennomføres som angitt i krav 2 ved at to og to rondeller legges mot hverandre og spennes opp i en jigg som skjermer for den ytre del av periferien, at jiggen med de oppspente rondeller deretter plasseres i en tank for hardanodisering slik at bare den ytre side på hver rondell blir anodisert og at den ytre del av periferien fjernes før eller eventuelt etter at den enkelte rondell er påloddet kokekaret .

Ved å fremstille kokekaret som her beskrevet, blir overflaten som kommer i kontakt med elektrolytten bare ca. 1/12 av overflaten til et helt kokekar og man unngår kostbar avskjerming av kokekarene. Videre blir transportkostnadene til og fra behandlingskarene lavere, slik at totalkostnadene ved fremstillingen i vesentlig grad reduseres.

Fordelaktige trekk ved kokekar fremstilt i henhold til foranstående fremgangsmåte er omtalt i det selvstendige kravet 1 og de uselvstendige kravene 2 og 3.

Oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere ved hjelp av eksempel og under henvisning til tegningsfigurene hvor: Fig. 1 viser en jigg for oppspenning av to og to rondeller

for hardanodisering.

Fog. 2 viser et kokekar av aluminium med ekstrabunn som

er hardanodisert på utsiden.

Som nevnt viser Fig. 1, i snitt, to og to rondeller 1 og 2 som er oppspent med de ene sider vendende mot hverandre i en jigg 3. God kontakt sikres ved at rondellene presses sammen ved å skru ringen 4 inn over gjengene 5.

Jiggen med rondellene plasseres i en tank for hardanodisering og etter ca. 1 times elektrolyse dannes et hardanodisert sjikt 6 og 7 på utsiden av rondellene. Det området langs periferien som danner kontaktflate og ikke blir hardanodisert blir dreiet bort før eller etter at rondellene er loddet fast til kokekaret. Det skal her legges til at ytre del av periferien på den anodiserte siden kan være avfaset før anodiseringen. Dreiekanten kommer da noen 1/10 mm under kontaktflaten for størstedelen av rondellen og vil ikke avsette merker.

Fig. 2 viser i snitt et kokekar 8 med korpus 9. En ekstra bunn 10 er loddet til korpus 9 ved et loddesjikt 11. Utvendig har ekstrabunnen 10 et hardanodisert sjikt 6. Ekstrabunnen 10 er av en legering som gir mørk farge ved hardanodiseringen. Mørk farge er fordelaktig ved anvendelse på koketopper av keramisk glass idet absorbsjonskoeffisienten og derved virkningsgraden blir bedret.

Under påloddingen av ekstrabunnen 10 oppnås en ekstra inn-sparing i fremstillingskostnadene ved at oppvarmingen til 1 oddetemperatur samtidig kan virke som innherdingstemperatur for ekstrabunnen dersom denne og/eller kokekarets korpus består av en herdbar legering.

Selv om det innledningsvis spesielt er gitt en omtale av aluminiumskokekar, vil det være klart at oppfinnelsen, slik den er definert i kravene, ikke er begrenset til disse. Således vil oppfinnelsen også kunne benyttes på kokekar hvor dettes korpus består av et annet materiale som f.eks. laminat av rustfritt stål.

Videre er det innenfor oppfinnelsens ramme mulig å benytte de hardanodiserte rondellene 6,7 til fremstilling av aluminiumkokekar ved trykking slik at det hardanodiserte sjikt etter trykkingen blir beliggende utvendig, i bunnen av kokekarene. I så fall må den ytre del 12,13 av rondellenes periferi og bunn være tilstrekkelig tykk slik at det er nok materiale tilgjengelig for trykkingen.

Claims (4)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av kokekar (8) med påloddet ekstrabunn (10) av hardanodisert aluminium, karakterisert ved at ekstrabunnen i form av en rondell (10) før påloddingen hardanodiseres (6,7) ved at to og to rondeller (1,2) legges mot hverandre og spennes opp i en jigg som skjermer den ytre del (12,13) av periferien, at jiggen med de oppspente bunnrondeller (1,2) deretter plasseres i en tank for hardanodisering slik at bare den ytre side på hver rondell blir anodisert, og at den ytre del (12,13) av periferien fjernes før eller eventuelt etter at den enkelte rondell (1 eller 2) er påloddet kokekaret (8) .

2. Kokekar fremstilt i henhold til fremgangsmåten ifølge krav 1, karakterisert ved at ekstrabunnen (10) utgjøres av en herdbar legering.

3. Kokekar ifølge krav 2, karakterisert ved at kokekarets korpus (9) og ekstrabunn (10) er av samme legering.

4. Kokekar ifølge krav 2, karakterisert ved at kokekarets korpus (9) og ekstrabunn (10) er av forskjel-lige legeringer.