NO161222B - Fremgangsmaate til modifisering av stivelse ved omsetning med organosilaner. - Google Patents

Description

Oppfinnelsens gjenstand er en fremgangsmåte til modifisering av stivelse ved omsetning med organosilaner. Den ifølge fremgangsmåten dannede modifiserte stivelse inneholder organosilaner bundet og kan anvendes direkte for i og for seg kjente anvend-elsesformål, spesielt imidlertid ved hydrofobering eller oleofobering av celluloseholdige materialer.

Det er f. eks. i US-patent 33 98 015 kjent å frem-stille selvbærende filmer av amylose, og å forbedre egenskapene av disse filmer ved behandling av alkylklorsilaner.

Videre er det kjent en stivelse som fyllstoffer i polymere, f. eks. ved uretanharpikser, (ved f. eks. EP-Al 00 58 921). Også ved andre termoplaster f. eks. polyolefiner eller også elastomere er stivelser kjent som fyllstoff (sml. Shell Polymers. Vol. 5, nr. 3 (1981) side 73 til 78). For anvendelse

som fyllstoffer anvendes også stivelsesderivater av f. eks.

etere eller estere. Det er også foreslått å anvende med sili-

koner derivatisert stivelse som fyllstoffer, imidlertid blandes i dette tilfellet stivelsen bare med silikonene som således bare at det foreligger en blanding av stivelse og silikon, hvori silikonet ikke er bundet til .stivelsen.

Ved anvendelse av stivelse som fyllstoff så skal stivelsen ha en oleofil overflate som også reaktive sentre, som forbedrer innarbeidelsen i den polymere og sammenbindingen med den polymere. For dette formål anvendes allerede organosilaner som klebeformidlere mellom polymere og uorganiske fyllstoffer,

idet fyllstoffene også kan anvendes som modifiserte fyllstoffer. Modifikasjonene foregår derved således at fyllstoffene bringes

til reaksjon med organosilano idet fyllstoffet bringes i kontakt med organosilan direkte eller oppløst i et oppløsningsmiddel.

Ekstra reaksjonsformidler eller katalysatorer er ikke nødvendig

i denne reaksjon.

Når man nå i analogi til denne kjente modifisering

av uorganiske fyllstoffer for polymere, forsøker å modifisere stivelse i vandig medium på denne måte,får man ikke de ønskede resultater: De i vandig oppløsninger foreliggende organosilaner reagerer ikke med stivelsen, en modifikasjon av stivelsen inntrer ikke, det forblir bare en vedhengende overflatelig på stivelsen det

i oppløsningsmidlet inneholdte organosilan. Dette forhold viser såvel organofunksjonelle som også alkoksysilaner.

Det besto derfor på grunn av krav i praksis den

oppgave å modifisere stivelse i vandig medium, og finne en fremgangsmåte til å fiksere organosilaner i vandig medium på stivelse. Stivelsen skal da ha reaktive sentre, som f.eks.

kan reagere på grunn av de organofunksjonelle rester ved or-ganofunks jonelle silaner med funksjonelle grupper av polymere på i og for seg kjent måte eller som har stivelsen, f.eks. på

grunn av alkylresten av organosilanet, spesielt sterkt hydro-

fob, hvorved det fremkommer god dispergerbarhet og en fordel-

ing av stivelsen i polymeren.

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til modifisering av stivelse ved omsetning med organosilaner, idet fremgangsmåten er karakterisert ved at et alkyl- eller organofunksjonelt alkoksysilan oppløses i vann under dannelse av dets hydrolysat, i denne oppløsning suspenderes stivelsen, derpå tilsettes et alkalialuminat og suspensjonen omrøres ved temperaturer inntil 45oc, idet molforholdet mellom organosilanet og alkalialuminatet utgjør 1:0,4 til 1:2.

I praksis går man ved gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen frem således at man oppløser organosilanet i vann under dannelse av dets hydrolysat, idet denne oppløsning suspenderer stivelsen og blander denne suspensjon med et alkalialuminat eller et alkalihydroksyd og sørger for at stivelsen holdes i stadig bevegelse. Hensiktsmessig tilsettes aluminatet eller alkalihydroksydet først når stivelsen fore-

ligger godt fordelt som suspensjon i oppløsning i organosilan-hydrolysat. Fortrinnsvis omrøres suspensjonen idet røretid og rørehastighet blandt annet avhenger av størrelsen av blandingen, formen av karet og røretypen. Omsetningen foregår herved allerede ved værelsestemperatur. En oppvarming etter tilsetning av aluminatet resp. alkalihydroksydet er mulig, derved skal temperaturen imidlertid ikke nå en tilsvarende stivelsestype ved svelletemperatur, når man deretter vil utvinne den modifiserte stivelse ved frafiltrering. Generelt har etter en røretid på ca. 2 timer den til blandingen svarende mengde silan reagert med stivelsen under dannelse av stivelsesderivatet.

Ved denne fremstillingstype foregår opparbeidelsen

av syrederivatet dannet ifølge oppfinnelsen etter i og for seg kjente metoder ved omsetning av stivelsen og etterfølgende vasking med vann og tørkning. Vaskeprosessen kan gjennomføres i såvel før som etter tørkning. Hvis ingen forurensningsbegrensninger føres inn under fremgangsmåten kan vaskeprosessen også bortfalle.

Det er ifølae oppfinnelsen imidlertid også mulig

å gjennomføre modifiseringen av stivelsen således at man over-fører denne ved forhøyet temperatur til en vandig oppløsning og blander denne oppløsning med vandig oppløsning av hydrolysatet av organosilan og aluminatet resp. alkalihydroksyder. Aluminatet resp. alkalihydroksydet anvendes derved fortrinnsvis også ad-skilt som vandig oppløsning. Denne oppløsningen tilsetter derved fortrinnsvis etter silanhydrolysatoppløsningen til blandingen. Den samtidige tilsetning av silanoppløsningen og aluminat- resp. alkalihydroksydoppløsningen til stivelsesoppløsningen er imidlertid også mulig.

Temperaturen, hvor tilsetning av silanhydrolysatet og aluminatet resp. alkalihydroksydet foregår, ligger vanligvis innen området for de tilsvarende stivelsers forklistringstempera-tur. En oppvarming over denne temperaturer ikke nødvendig. Etter tilsetning av disse to oppløsninger, omrøres stivelsesoppløsningen intens. Under omrøring kan man allerede la den avkjøle. Avkjølt stivelsesoppløsning viser da allerede de ønskede effekter.

Det er også mulig å inndampe den modifiserte stivel-sesoppløsning og på denne måte få en pulverformet modifisert stivelse. Silanet lar seg ikke vaske ut av denne stivelse med vann. Når derimot modifiseringen ikke gjennomføres i nærvær av aluminat eller alkalihydroksyd lar det seg fra en således fremstilt silanholdig stivelse silanet omtrent fullstendig vaske ut. Påvisningen av stivelsen har reagert med organosilanet foregår vanligvis over en Si-innholdsbestemmelse. Derved gåes det ut

fra at teoretisk kan maksimalt pr. fri hydroksylgruppe av stivelsen 1 mol organosilan reagere. I praksis er det imidlertid tilstrekkelig med meget mindre mengder organosilan for å gi stivelsen de ovennevnte egenskaper. Det er allerede tilstrekkelig når det pr. fri hydroksylgruppe av stivelsen bare foreligger bundet 0,001 mol av organosilanet til stivelsen. Gode resultater oppnås allerede når den til stivelsen bundne organosilanmengde utgjør 0,003 mol pr.

mol fri hydroksylgruppe. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen lar seg også binde ved betraktelig høyere mengder av silan til stivelsen, imidlertid er da silanutbyttet mindre.

For reaksjonen mellom stivelse og organosilanet anvendes fortrinnsvis fortynnede vandige oppløsninger av organosilanene. Allerede av 0,5 %-ig oppløsninger reagerer organosilanet med stivelsen, mere konsentrert oppløsning lar seg likeledes anvende, imidlertid reagerer ved anvendelse av slike oppløsninger en prosentuell mindre mengde av silanet med stivelsen enn ved de fortynnede oppløsninger.

Fremstillingen av de vandige organosilanoppløsninger foregår på i og for seg kjent måte. De beregnede mengder silan innrøres i vann, idet det oppstår det tilsvarende hydrolysat.

Derved kan det i mellomtiden opptre en uklarhet som imidlertid

går tapt etter fullstendig hydrolysatdannelse. Ved nøytralt rea-gerende organosilaner og ved høyere konsentrasjon kan det for hurtigere hydrolyse anvendes en katalytisk syremengde (f. eks. saltsyre).

Alkalialuminat anvendes fortrinnsvis som vandig opp-løsning, oppløsningens konsentrasjon spiller en underordnet rolle, imidlertid bør det ikke anvendes for fortynnede opp-løsninger. Fortrinnsvis fortynnes for bedre dosering de handels-vanlige 50 %-ig aluminatoppløsninger til 5 til 15 %. Prinsipielt er det også mulig å anvende de mere konsentrerte oppløsninger eller også å oppløse faste stoff i den vandige suspensjon av stivelse og organosilan.

Det foretrukkede aluminat er natriumaluminat. Alkalihydroksyd anvendes fortrinnsvis likeledes som vandig oppløsning idet konsentrasjon hensiktsmessig skal ligge mellom 5 og 20 %.

Også mere fortynnede oppløsninger kan anvendes, spesielt når

det skal fåes vandige oppløsninger av den modifiserte stivelse.

Med alkalihydroksyder skal det ifølge oppfinnelsen forstås hydroksydene av natrium og kalium. Det foretrukkede alkalihydroksydet er natriumhydroksyd.

De mengder som anvendes av alkalialuminat eller av alkalihydroksyd skal være dimensjonert således at det på 1 mol organosilan minst faller 0,3 ml alkalialuminat resp. alkalih<y>drok-syd. Det foretrukkede molforhold ligger mellom 1:0,4 og 1:1,5. Under bestemte omstendigheter kan det også anvendes et høyere molforhold inntil 1:2.

Det er også mulig å gjennomføre omsetningen mellom stivelse, organosilan og aluminat resp. alkalihydroksyd i omtrent vannfritt medium. Derved blandes bestanddelene godt i egnede blande- resp. knaaggregater, fortrinnsvis ekstrudere. Ved denne fremgangsmåte er det fordelaktig å anvende organosilan som konsentrert oppløsning. Fremgangsmåten i omtrent vannfritt medium muliggjør også arbeidet i kort tid ved temperaturer over stivelsens svelletemperatur.

Modifikasjonen av stivelsene ved organosilanet foregår ifølge oppfinnelsen såvel med native som også ved derivatiserte stivelser. Den native stivelse kan stamme såvel fra fruk-ter eller frøkorn som også fra knoller eller røtter. Det lar seg ifølge oppfinnelsen f. eks. anvende hvetestivelse, maisstivelse, potetstivelse og også risstivelse. Stivelsesderivatene som kan modifiseres ifølge oppfinnelsen er hovedsaklig estere og etere av overnevnte stivelsestyper samt oksyderte stivelser. Også kationisert stivelse kan anvendes.

Organosilanene som kan anvendes ifølge oppfinnelsens modifiseringsmiddel omfatter alkylalkoksysilaner eller organo-funks jonelle alkoksysilaner. De lar seg karakterisere ved den generelle formel

hvori Y betyr en eventuelt substituert aminogruppe eller en rest fra gruppen H, CH3, -Cl, -CH=CH2, -SH,

eller -0-C(0)-C(CH3)=CH2, X betyr en alkoksyrest med maksimalt 6 C-atomer som eventuelt er avbrutt med oksygenatomer, m har verdiene 0 eller 2 eller 3, og n verdiene 1 eller 2 eller 3

samt 0, for det tilfellet at Y = CH=CH2. Som substituenter for aminogruppen kommer det i betraktning C-^ til Cg-alkylrester, arylrester, fortrinnsvis fenylrester, cykloalkylrester samt gruppen -CH2-CH2NH2. Aminogruppen kan også foreligge i form av et kvaternært ammoniumsalt. Under disse generelle formler faller alkylsilaner som metyl, trimetoksysilan, metyltrietoksysilan, propyltrimetoksysilan, propylmetyldimetoksysilan, propyltrimetoksy-

silan,propylmetylendietoksysilan, metyltrimetoksysilan, iso-butyltrimetoksysilan. Sem eksempler for organofunksjonelle silaner skal det nevnes: Vinyltrimetoksysilan, vinyltrietoksy-silan, vinylmetyldimetoksysilan, y-klorpropyltrimetoksysilan, Y-klorpropyldimetyldimetoksysilan, a-klormetyldimetylmetoksysilan, Y-merkaptopropyltrimetoksysilan, y-merkaptopropylmetyldimetoksy-silan, y-aminopropyltrimetoksysilan, y- aminopropyltrietoksy-silan, Y-aminopropylmetyldietoksysilan, N.aminoetylaminopropyl-trimetoksysilan , Y-glycidyloksypropyltrimetoksysilan, Y-metakryl-oksypropyltrimetoksysilan.

I henhold til foreliggende fremgangsmåte modifiserte stivelser fuktes ikke ved anvendelse av alkylsilaner og av noen organofunksjonelle silaner som modifiseringsmiddel av kaldt vann. Det er allikevel varmtvannoppløselig.

De ifølge oppfinnelsen modifiserte stivelser viser ved anvendelse av et stort antall organosilaner som modifiseringsmiddel en god risleevne, mens umodifiserte stivelser praktisk talt ikke er risledyktige. Denne forbedring opptrer hovedsake-lig ved potetstivelse, imidlertid viser også andre stivelsestyper en god risleevne ved modifisering med alkylsilaner.

De vandige oppløsninger av de ifølge oppfinnelsen modifiserte stivelser kan ha en høyere viskositet enn denne for de rene stivelser, dette virker imidlertid ikke uheldig ved innføring eller dispergering av fyllstoffer.

På grunn av de nevnte egenskaper egner de ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen fremstilte modifiserte stivelser seg spesielt for slike anvendelsesområder av stivelser, hvori native og kjente derivatiserte stivelser ikke oppfyller de bestemte krav. Eksempelvis skal det nevnes anvendelse som ' bindemiddel, som mineralfibre, som tekstilhjelpemiddel, som limingsmiddel, for forskjellige papiranvendelser, samt for fyllstoffer for kunststoffer. I tillegg til disse i og for seg kjente anvendelsesområder for stivelse lar de ifølge oppfinnelsen fremstilte modifiserte stivelser seg imidlertid

>dessuten også anvende til hydrofobering og oleofobering av celluloseholdige materialer som f.eks. papir, papp eller tre. Spesielt egnet dertil er de vandige oppløsninger som fåes ved omsetning av for-

klistret stivelse med organosilano og en alkalialuminatopp-løsning da disse oppløsninger er meget stabilé og er meget vari-erbar i deres konsentrasjon på stivelse og organosilan.

Eksempel 1

Det ble innrørt 0,74 g (0,0045 mol) propyltrimetoksysilan i 400 g destillert vann ved hjelp av en magnetrører. Etter ca. 15 minutter forelå et godt hydrolysat ( forsvinning av be-gynnende uklarhet) hvori det derpå ble innrørt i rekkefølge 193,8 g (= 1 mol) potetstivelse og 0,82 g (= 0,0045 mol) natriumaluminat, i form av 10 %-ig vandig oppløsning. Ved beregning av molmengden av stivelse ble det her som også i det følgende eksempler tatt hensyn til stivelsens eventuelle vanninnhold. Denne blanding ble oppvarmet under omrøring i kort tid ved 40°C og deretter avkjølt i løpet av 2 timer under ytterligere omrøring til værelsestemperatur. Derpå ble stivelsen frafiltrert .og tørket.

Silisiuminnholdet av den på denne måte dannede stivelse utgjorde 0,0041 %. På grunn av den tilbudte silanmengde ligger det teoretiske innhold av stivelsen ved 0.87 % således at ca.

47 % av den tilbudte silanmengde ble fiksert av stivelsen.

Den silaniserte stivelse ble underkastet en fuktnings-prøve hvor en spatelspiss av stivelse ble hatt i destillert vann som befant seg i et reagensglass. Den samlede stivelsesmengde forble derved liggende på vann i minst 24 timer.

Ved en ytterligere prøve ble risleevnen bestemt i forbeger. Prøven ble siktet før bestemmelsen. Utrislingstiden ved anvendelse av 6 mm dyse utgjorde 33 sekunder.

Til sammenligning ble potetstivelsen behandlet på samme måte med den samme mengde av hydrolysert propyltrimetoksysilan, imidlertid ikke tilsatt natriumaluminat. Den på denne måte behandlede stivelse hadde bare et silisiuminnhold på 0,015 %, ble fuktet fullstendig av vann, sank i fuktingsprøven med en gang til bunnen og viste over hodet ingen risleevne.

Eksempel 2

Potetstivelse ble behandlet på samme måte som i eksempel 1, imidlertid ble mengden av natriumaluminat variert således at en gang lå forholdet silan:aluminat ved 1:0,7 og ved en annen forsøksrekke ved 1:1,7. Fuktningsprøven av den derved dannede stivelse ble i begge tilfelle som i eksempel 1. Risleevnen utgjorde ved begge prøver hver gang ca. 4 0 sekunder.

Eksempel 3

Arbeidsmåten ifølge eksempel 1 ble gjentatt. Etter frafiltrering av den med silan behandlede stivelse ble den opp-arbeidet på to måter: En prøve ble utvasket direkte med vann, og deretter tørket, (prøve A), mens en annen prøve først ble tørket, derpå utvasket med vann, og deretter igjen tørket. Risleevnen var ved begge prøver med 33 sekunder (6 mm dyse) like god som ved prøven ifølge eksempel 1 som ikke ble utvasket,"også fukteprøven ga de samme resultater som i eksempel 1.

Disse forsøk viser at typen og etterbehandling av de med silan behandlede stivelser ikke har noen innvirkning på egenskapene av de ifølge oppfinnelsen behandlede stivelser, så-

ledes at ved nærvær av fremmedstoffer er en utvasking med vann mulig.

Eksempel 4

I 2600 g destillert vann ble innrørt 6,07 g (=0,037

mol) propyltrimetoksysilan. Etter oppnåelse av en klar oppløs-ning ble det dannede hydrolysat innblandet i rekkefølge 12 00

g maisstivelse (= 6,19 mol) og 6,75 g natriumaluminat (0,037 mol)

i form av en 2 0 %-ig vandig oppløsning. Under omrøring med en

bladrører ble blandingen oppvarmet i løpet av 2 0 minutter til 40°C. Etter oppnåelse av denne temperatur ble det videreomrørt i 2 timer uten ytterligere varmetilførsel, idet blandinaen igjen avkjølte seg. Den dannede stivelse ble deretter frafiltrert og

tørket ved 4 0 til 45°C.

Analysen viste et Si-innhold på 0,037 %, og følgelig ble ca. 35,6 % av det disponible silan fiksert av stivelsen.

Fukteprøven viste at i løpet av minst 2 4 timer fant det praktisk talt ikke sted noen fuktning og den således behandlede stivelse sank ikke til bunnen etter å ha blitt påført på vann.

En ubehandlet maisstivelse av samme type sank derimot med en gang etter påføring av vann til bunnen.

Eksempel 5

Det ble oppløst 7,3 g (=0,33 mol) y-aminopropyl-trietoksysilan resp. 7,8 g (= 0,033 mol) glycidyloksypropyltrimetoksysilan hver gang i 2800 g destillert vann inntil forsvinning av uklarheten og i det dannede hydrolysat hver gang innrørt 100 g potetstivelse og 6,1 g natriumaluminat (= 0,33 mol). Den videre forarbeidelse foregikk som i eksempel 4.

Analysene viste at av y-aminopropyltrietoksysilanet ble 51,2 % av glycidyloksypropyltrimetoksysilanet 44,8 % opptatt av stivelsen.

Eksempel 6

Arbeidsmåten ifølge eksempel 4 ble gjentatt med den forskjell at i steden for propyltrimetoksysilan ble det hver gang anvendt 0,005 mol referert til mol maisstivelse av de i følgende tabell angitte silaner. Analysene ga de i tabellen nevnte verdier.

Prøven med metakrylsilan ble i tillegg dessuten underkastet fukteprøven: også av dette produkt forble omtrent samlede på vannet påførte stivelsesmengde liggende på dets overflate i løpet av minst 24 timer.

EKsempel 7

Analogt eksempel 1 ble det oppløst 0,74 g propyltrimetoksysilan i 320 g vann under hydrolysatdannelse og i opp-løsningen i rekkefølge innrørt 145 g oksydert potetstivelse og 0,827 g natriumaluminat (som 10 %-ig vandig oppløsning). Mol-forholdets stivelse: Silan utgjorde følgelig 1:0,006. Den videre forarbeidelse foregikk som i eksempel 1. Den på denne måte behandlede stivelse hadde en risleevne i Fordbeger (6 mm dyse) på 28 sekunder, og ble praktisk talt ikke fuktet i løpet av 24 timer av vann i fukteprøven.

Eksempel 8

Det ble arbeidet som i eksempel 1 med den for-

skjell at det ble anvendt en kationisert stivelse med molvekt på 178,4. Stivelsens substitusjonsgrad lå ved 0,003 DS. Pr. mol stivelse ble det anvendt 0,0045-mol silan. Den med silan behandlede stivelse hadde en Fordbeger-risleevne på 43 sekunder (6 mm dyse) ble ikke fuktet av vann. Den i fukteprøven påførte silanmengde forble i 24 timer fullstendig på vannet.

Eksempel 9

Arbeidsmåten ifølge eksempel 8 ble gjentatt med kationisert stivelse av substitusjonsgrad på 0,06. For oppnåelse av gode resultater i fukteprøve måtte natriumaluminat-mengden økes således at molforholdet silan:aluminat lå ved 1:1,5.

Eksempel 10

I dette eksempel kom det som derivatisert stivelse til anvendelse en hydroksypropyleter av oksydert potetstivelse. Molvekten utgjorde 2 02.5 g. Denne stivelse ble behandlet analogt eksempel 1 med en silanhydrolysat- og en natriumaluminatoppløs-ning idet molforholdet silan:stivelse lå ved 0,0045 mol silan pr. mol stivelse og molforholdet silan:natriumaluminat lå ved 1:1. Som silan ble det anvendt propyltrimetoksysilan.

Den behandlede stivelse hadde en risleevne på 32 sek. i Fordbeger 6 mm dyse og ble i fukteprøven fullstendig liggende på vannoverflaten.

Eksempel 11

Det ble til 400 ml vann innført 1,64 g (=0,01 mol) popyltrimetoksysilan under omrøring. Etter forløpet av 15 minutter hadde det dannet seg en fullstendig klar hydrolysat.

Til denne oppløsning ble det derpå satt 196,4 g potetstivelse med et vanninnhold på 17,5 %. Den dannede suspensjon blandes dråpvis 1 løpet av 5 minutter med 4 ml 10 %-ig NaOH, idet reaksjons-temperaturen holdes på 4 0°e. Ved denne temperatur etteromrøres 2 timer. Den dannede modifiserte stivelse frafiltreres derpå og tørkes ved 5 0°C i 24 timer. En prøve av den på denne måte dannede stivelse svømmer på vann.

Av en ytterligere således fremstilt prøve, ble det fremstilt en 2%-ig vandig oppløsning med oppvarming med vann ved 9 til 94°C. Filterpapirert som ble inndyppet i en slik oppløs-ning viser etter tørkning likeledes hydrofobe egenskaper.

Eksempel 12

Til påvisning av den oleofobe virkning av den ifølge oppfinnelsen modifiserte stivelse, ble det fremstilt en stivelsesoppløsning tilsvarende eksempel 13 og denne opp-løsning impregnert filterpapir og tørket. Det tørkede filterpapir ble underkastet følgende prøver: a) Påskrivning med en glassmarkeringsstift som inneholder toluen som oppløsningsmiddel. Det fargede oppløsnings-middel renner ikke av og trenger ikke gjennom til papir-undersiden. b) På papiret pådryppes en dråpe av en flytende parafin. Dråpen forblir liggende på papiret og trenger ikke

inn i papiret.

Til sammenligning ble filterpapir hver gang impregnert bare med de enkelte komponenter, dvs. enten ren ubehandlet stivelsesoppløsning av samme konsentrasjon, eller med en oppløsning av propyltrimetoksysilan i form av dets hydrolysat eller natriumaluminat av samme konsentrasjon, tørket og behandlet som under a) og b): Glassmarkerings-stiften som oppløsningsmiddel trenger i alle tilfelle gjennom til papirets underside og parafinhydrokarbonet renner ved det stivelsesbehandlede papir med en gang ut og danner en stor flekk, mens på det med propyltrimetyloksy-silan eller aluminatbehandlede papir forblir liggende bare noen minutter og oppsuges deretter fullstendig av papiret.

Claims (3)

1. " Fremgangsmåte til modifisering av stivelse ved omsetning med organosilaner, karakterisert ved at et alkyl- eller organofunksjonelt alkoksysilan oppløses i vann under dannelse av dets hydrolysat, i denne oppløsning suspenderes stivelsen, derpå tilsettes et alkalialuminat og suspensjonen omrøres ved temperaturer inntil 45°C, idet molforholdet mellom organosilanet og alkalialuminatet utgjør 1:0,4 til 1:2.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at alkalialuminatet anvendes som vandig oppløsning.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at den vandige oppløs-ning av organosilanet blandes i konsentrert form med stivelsen og aluminatet i omtrent vannfritt medium i egnede blande-eller knaaggregater.