NO169637B - Fremgangsmaate for fremstilling av terapeutisk aktive hyaluronsyre-fraksjoner - Google Patents

Description

Denne oppfinnelse angår en fremgangsmåte for å fremstille spesifikk molekylvektfraksjoner av hyaluronsyre (heretter henvist til som "HA") som har terapeutiske anvendelser og

som er ikke-inflammatoriske når de blir brukt. En av fin-fraksjonene fremstilt i henhold til denne oppfinnelse er brukbar til å lette heling av sår, mens den andre HA-fraksjonen er brukbar til intraokulær bruk for å erstatte øyevæsker eller til intraartikulær injeksjon for bruk i behandling av skadede ledd. HA-fraksjonene er videre funnet å være brukbare som bærere av øyelegemidler som gir formuleringer forenlige med hornhinne-epitele og forandrer aktiviteten til øyelegemidlene.

Hyaluronsyre er et naturlig forekommende heteropolysakkarid bestående av vekslende rester av D-glukuronsyre og N-acetyl-D-glukosamin. HA er en lineær polymer med høy molekylvekt, generelt opp til omtrent 8 til 13 millioner, og er funnet i celleoverflater, den ekstracellulære grunnsubstansen i bindevev til hvirveldyr, i leddvæsker, i øyevæsker, i humant navle-strengvev, og i hanekammer.

Tidligere undersøkelser i bruken av HA er omfattet i arbeide av Balazs, US-patent 4 141 973, rettet på en fraksjon av HA brukbar til erstatning av øyevæsker, såvel som andre terapeutiske anvendelser. Men dette patentet er spesielt rettet på en HA_ fraksjon som har en gjennomsnittsmolekylvekt større enn omtrent 750 000, og fortrinnsivs større enn 1 200 000. Balazs lærer spesielt at fraksjoner av HA som har en gjennomsnittsmolekylvekt på mindre enn 7 50 000 ikke er terapeutisk brukbare på grunn av deres inflammatoriske aktivitet. Disse lavere molekylvektsfraksjoner av HA er kassert av

Balazs. Men disse resultatene i kassering av omtrent 90 %

av den totale mengden av tilgjengelig HA oppnådd fra kilde-vevet, resulterer i en bruk av bare en liten mengde (omtrent 10 %) av det tilgjengelige HA.

I motsetning til hva Balazs lærer, har foreliggende søker oppdaget at de lavere molekylvektsfraksjoner av HA virkelig har brukbar farmasøytisk aktivitet. Således er i samsvar med foreliggende oppfinnelse omtrent 80 % av den tilgjengelige HA fra forskjellige kilder utnyttet. Spesielt har foreliggende søker oppdaget en fraksjon HA som er brukbar til å stimulere heling av sår, og en annen fraksjon av HA som er brukbar til intraokulære injeksjoner for å erstatte øyevæsken og til intraartikulære injeksjoner som en behandling av ødelagte ledd.

Ifølge foreliggende fremgangsmåte tilveiebringes en fremgangsmåte for fremstilling av en i det vesentlige ren, ikke-inflammatorisk, hyaluronsyre-fraksjon. Fremgangsmåten karakteriseres ved at

en blanding av hyaluronsyrer med forskjellige molekylvekter ekstraheres fra et vev-utgangsmateriale som inneholder hyaluronsyre, og

den erholte blanding underkastes molekylær-filtrering for å oppnå en hyaluronsyrefraksjon, hvis gjennomsnittsmolekylvekt er 50.000 - 100.000, 250.000 - 350.000 eller 500.000 -

730.000, idet nevnte fraksjon er tilnærmet fri for hyaluronsyre med en molekylvekt mindre enn 30.000.

Fig. 1 er et diagram som viser de forskjellige fraksjoner av hyaluronsyre som er blitt identifisert av de foreliggende oppfinnere.

Som omtalt ovenfor har tidligere undersøkelser av HA,

som eksemplifisert av Balazs patent vært rettet mot utnyttelse av høymolekylær-vektfraksjoner med en gjennomsnittlig molekylvekt på større enn 750 000. Foreliggende søker har isolert og karakterisert to nye fraksjoner av HA, en som har en lav molekylvekt og en annen som har medium område gjennomsnittlig molekylvekt, som er betraktet som i det vesentlige ren da de har en høy grad av renhet og har ingen inflammatorisk aktivitet. Disse nye fraksjoner av HA kan op<p>nåes fra forskjellig bindevev som inneholder ekstraherbare mengder av hyaluronsyre. De spesifikke fraksjoner fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse blir differensiert og separert i samsvar med molekylfiltrerings-teknikker.

Den første fraksjonen isolert av søkeren er blitt gitt navnet HYALASTINE, og har en gjennonsnittlig molekylvekt på fra omtrent 50 000 til omtrent 100 000. Denne HYALASTINE-fraksjon er blitt bestemt å være passende til terapeutisk, veterinær og humant bruk på grunn av dets sårhelende aktivitet. Den andre fraksjonen isolert av søkeren er blitt merket HYALECTIN, og har en gjennomsnittlig molekylvekt på omtrent 500 000 til omtrent 7 30 0 00. Denne HYALECTIN-fraksjonen er passende for bruk i øye-kirurgi som en erstatning for øyevæsker og for veterinær og human terapi i traumatiske og degenerative sykdommer i leddene.

HYALASTINE kan administreres enten som en intradermal injeksjon eller den kan anvendes som et topisk middel til sårheling. På den annen side er HYALECTIN passende til intraokulær og intraartikulær injeksjon.

Foreliggende søker har gjort intensive studier på de forskjellige fraksjoner av HA og, på en betydelig mer presis måte enn tidligere gjennomført, har spesielt bestemt de terapeutiske brukbare fraksjoner av HA og de inflammatoriske og ikke-brukbare fraksjoner av HA. Som et resultat av disse studier har foreliggende søker identifisert og undersøkt to spesifikke karakteristika av HA-fraksjoner, nemlig celle-mobiliserende aktivitet og indre viskositet. Sårhele-prosessen hos dyr lettes av cellulær mobilisering, og spesielt mobiliseringen av fibroblastere. På den annen side bør cellulær mobilisering eller celledelingsaktivitet (dvs.

mytose) unngåes i tilfeller av kirurgi på innsiden av øyeeplet. Dette er spesielt sant ved operasjoner for å korrigere netthinneløsning hvor en forøket helingshastighet kan for-årsake skadelige virkninger.

Den indre viskositet er også en viktig parameter som må tas med i betraktning når man bestemmer brukbarheten av en fraksjon av HA. En fraksjon som har en høy indre viskositet er brukbar til kirurgisk bruk, i terapien av sykdommer i leddene av traumatisk og degenerativ natur, og for å erstatte øyevæsker. På den annen side er høy viskositet en uønsket karakteristikk for fraksjoner som skal anvendes som legemidler for å lette sårheling. Faktisk bør fraksjoner som skal anvendes til sårheling ha lav viskositet slik at den lettere kan brukes i praktisk anvendelse.

HYALASTINE-fraksjonen identifisert av denne søker er blitt bestemt til å ha god mobilisering eller celledelingsaktivitet, og lave viskositetskarakteristika. Herav har HYALASTINE de karakteristika som er ønskelige for et materiale som er brukbar til å fremme sårheling.

De samme karakteristika gjør HYALASTINE-fraskjonen uønsket for bruk i intraokulære eller intraartikulære injeksjons-behand1inger.

HYALECTIN-fraksjonen identifisert av søkeren er blitt bestemt å ha neglisjerbar cellemobilisering eller celledelingsaktivitet, mens på samme tid å ha høy viskositet. Disse karakteristika gjør derfor HYALECTIN-fraksjonen brukbar til intraokulære og intraartikulære injeksjonsbehandlinger. Men på den annen side er HYALECTIN ikke brukbar til sårhelings-behandlinger siden denne fraksjonen ikke viser celle-

mobiliseringsaktivitet.

For å isolere brukbare fraksjoner av hyaluronsyre er det også viktig å oppnå de fraksjoner som ikke har inflammatorisk aktivitet. Balazs-patentet nevnt ovenfor lærer at for å

oppnå hyaluronsyrefraksjoner uten inflammatorisk aktivitet må det utelukkende anvendes fraksjoner med en gjennomsnitts molekylvekt på mer enn 750 000. Således forkaster Balazs fraksjonene som har mindre enn 750 000 i gjennomsnittsmolekylvekt til å være ubrukbare på grunn av inflammatorisk aktivitet. I motsetning til hva Balazs lærer har denne søker funnet at den inflammatoriske aktivitet foreslått av Balazs for fraksjoner som har en gjennomsnittlig molekylvekt på mindre enn 7 50 000 faktisk skyldes forurensninger som har en gjennomsnittlig moelkylvekt på mindre enn 3 0 000. Således angår foreliggende oppfinnelse en metode som omfatter en rekke molekylær-filtreringsteknikker sammen med kjemiske metoder ved hvilke den inflammatoriske fraksjon som har en molekylvekt på mindre enn 30 00 0 kan fjernes.

Ved metodene ifølge oppfinnelsen er det mulig å oppnå brukbare fraksjoner av hyaluronsyre som ikke har noen inflammatorisk aktivitet, som betraktet til sammen gir et totalt utbytte på 8 0 % av den totale hyaluronsyre tilgjengelig fra det spesielle utgangsmateriale. Dette 8 0 %'s utbytte av til-• gjengelig hyaluronsyre omfatter en kombinert fraksjon som er kombinasjon av HYALECTIN og HYALASTINE-fraksjonene og som har en gjennomsnitts molekylvekt på fra omtrent 250 000 til omtrent 350 000. Mer spesielt er HYALECTIN-fraksjonen oppnådd i et utbytte på omtrent 30 % av tilgjengelig HA og HYALASTINE-fraksjonen oppnåes i et utbytte på omtrent 50 % av det tilgjengelige HA fra utgangsvev. Denne faktoren er en viktig forbedring i forhold til prosessen i Balazs patent omtalt ovenfor på den måte at foreliggende oppfinnere har oppdaget at betydelig forøkede mengder av tilgjengelig hyaluronsyre er farmasøytisk brukbare. Ved å nyttiggjøre bare fraksjonen som har en gjennomsnitts molekylvekt større enn 750 000 gir Balazs prosess et utbytte på bare 10 % av den opprinnelige tilgjengelige hyaluronsyre fra dyreorganer, og forkaster omtrent 90 % av tilgjengelig hyaluronsyre. Således har ifølge foreliggende oppfinnelse brukbarheten av det totale hyaluronsyreekstraktet økt kraftig.

En sammenligning av de relative utbytter av ekstrak-sjonen av forskjellige fraksjoner av hyaluronsyre blir presentert under i tabell 1.

Fig. 1 viser grafisk de foreskjellige HA-fraksjoner som denne søker har identifisert. Den heltrukne bjelleformede kurven i fig. 1 representerer den tilnærmede fordeling av HA-fraksjoner tilgjengelig fra utgangsvev. Areal "B" i

fig. 1 representerer HA-fraksjonen identifisert av Balazs i US-patent 4 141 97 3 til å være farmasøytisk brukbare. Arealene "A", I og II i fig. 1 er fraksjoner identifisert av denne søker, areal A er den inflammatoriske fraksjon som har en gjennomsnittlig molekylvekt mindre enn 30 000; areal I er HYALASTINE-fraksjonen; og areal II er HYALECTIN-fraksjonen. Fra dette diagram kan det sees at Balazs metode forkaster den store majoriteten av tilgjengelig ekstraherbart HA ved å eliminere HA-fraksjonene som har en gjennomsnittsmolekylvekt på mindre

enn 750 000. Foreliggende oppfinnelse på den annen side tillater farmasøytisk bruk av en stor del av tilgjengelig HA siden lavmolekylvekt-hyaluronsyre-fraksjoner som har en gjennomsnittsmolekylvekt på mindre enn 3 0 0 00 forårsaker den inflammatoriske aktivitet som tidligere forskere, har forbundet med forskjellige ekstrakter av HA.

Denne søker har oppdaget at en stor prosentdel av tilgjengelig HA faktisk kan utnyttes for terapeutiske formål hvis de separeres i samsvar med læren til denne oppfinnelse avhengig av den spesielle terapeutiske anvendelse. Mens Balazs patent spesielt lærer bruken av bare omtrent 10 % av tilgjengelig HA tillater foreliggende oppfinnelse bruk av omtrent 8 0 %

av tilgjengelig HA enten i form av HYALASTINE-fraksjonen for sårhelingsanvendelser, eller i form av HYALECTIN-fraksjonen intraokulære og intraartikulære anvendelser, eller 1 form av en kombinert HYALASTINE og HYALECTIN fraksjon som også kan brukes til sårhelingsanvendelser.

De kjemiske og fysikalske karakteristika av identifiserte fraksjoner er også blitt undersøkt av denne søker, og disse karakteristika er summert i tabell 2.

Fremstillingsmetoder

Eksempel 1 - Metoder for å oppnå en blanding av HYALASTINE og HYALECTIN fraksjoner uten inflammatorisk aktivitet: Hanekammer, enten friske eller frosne (3000 g), blir fin-hakket i en kjøttkvern og deretter forsiktig homogenisert i en mekanisk homogenisator. Den resulterende pasta plasseres i en AISI 316 rustfri stålbeholder eller i en glassbeholder med 10 volumdeler vannfri aceton. Hele innholdet ble deretter rørt i 6 timer ved en hastighet på 50 g/minutt og latt stå

for å separeres i 12 timer, etter hvilken tid acetonet ble ledet vekk og kastet.

Denne ekstraksjonsprosess gjentas inntil det kastede aceton har oppnådd det korrekte fuktighetsnivå (Karl-Fischer-metode).

Den resulterende substans blir deretter sentrifugert og vakuum-tørket ved en passende temperatur i 5-8 timer. Ved denne prosessen oppnåes omtrent 500-600 g av tørt pulver fra hanekammene.

3 00 g av det tørre pulver blir deretter sendt inn i en enzymatisk fordøyelsesprosess med papain (0,2 g) gjennom et bufret vandig medium med en fosfat-buffer i nærvær av en passende mengde av cystein-hydroklorid. Denne blandingen blir så rørt i 24 timer ved 60 g/minutt ved en konstant temperatur på 60-65°C. Denne hele massen blir avkjølt til 2 5°C tilsatt 60 g Celite ^ og røringen blir opprettholdt i nok 1 time.

Den resulterende blanding filtreres inntil en klar væske er oppnådd. Denne klare væsken gjennomgår molekylær ultrafiltrering ved hjelp av membraner med en molekylær eksklusjonsgrense på 3 0 00 0 for å oppnå på membranet de molekyler med en molekylvekt større enn 3 0 000. Fem til seks opprinnelige volumer blir ultrafiltrert og, samtidig blir destillert vann kontinuerlig tilsatt til produktet. Tilsetningen av destillert vann blir suspendert og produktet blir ultrafiltrert inntil det er redusert til en tredjedel av dets opprinnelige volum.

Rest-væsken blir gjengitt 0,1M ved tilsetning av natriumklorid og temperaturen blir brakt til 50°C. 45 g av cetylpyridiniumklorid blir tilsatt mens produktet blir rørt ved 6 0 g/minutt. Denne blandingen blir rørt i 60 minutter, etter

(R)

hvilken tid 50 g Celite blir tilsatt. Under røring blir temperaturen til produktet redusert til 25°C og det dannede bunnfall blir samlet ved hjelp av sentrifugering. Bunnfall oppnådd på denne måten ble suspendert i en 0,01M oppløsning av natriumklorid (5 liter) inneholdende 0,05 % cetylpyridiniumklorid. Den blir rørt i videre 60 minutter ved 50°C. Temperaturen blir senket til 25°C og bunnfallet sentrifugert.

Vaskeprosessen blir deretter gjentatt tre ganger og bunnfallet endelig samlet i beholdere inneholdende 3 liter av en 0,05M oppløsning av natriumklorid inneholdende 0,05 % cetylpyridiniumklorid. Denne blir rørt ved 6 0 g/minutt i 6 0 minutter og opprettholdt ved en konstant temperatur på 25°C

i en periode på 2 timer. Morluten blir eliminert ved hjelp av sentrifugering.

Denne fremgangsmåte blir således gjentatt flere ganger med en 0,1M natriumkloridløsning inneholdende 0,05 % cetylpyridiniumklorid. Blandingen blir sentrifugert og morluten fjernet. Bunnfallet blir dispergert i en 0,30M natriumklorid-oppløsning inneholdende 0,05 % cetylpyridiniumklorid (3 1). Blandingen blir rørt og begge utfellingene og den klare væsken blir samlet. Ekstraksjon blir gjentatt på bunnfallet nok tre ganger, hver gang ved å bruke 0,5 liter av den samme vandige oppløsning.

Til slutt blir restbunnfallet eliminert og de klare væskene samlet i en beholder. Temperaturen på væsken blir øket til 50°C under røring. Væsken blir deretter brakt til 0,23M med natriumklorid. 1 g cetylpyridiniumklorid blir tilsatt og røring fortsatt i 12 timer. Blandingen blir av-kjølt til 25°C deretter filtrert først gjennom Celite^ pakker og deretter gjennom et filter (1 u) .

Den resulterende blanding går deretter videre gjennom ultrafiltrering gjennom membraner med en molekylær eksklusjonsgrense på 3 0 000, ultrafiltrering av 3 opprinnelige volumer med tilsetning av en 0,33M natriumklorid-oppløsning. Tilsetningen av natriumklorid-oppløsningen blir fjernet og volumet av væsken redusert til en fjerdedel av dens opprinnelige volum.

Den således konsentrerte oppløsning blir utfelt under røring (60 g/minutt) ved en temperatur på 25°C med tre volumdeler etanol (95 %). Bunnfallet blir samlet ved sentrifugering og morluten kastet. Bunnfallet blir oppløst i 1 liter 0,1M natriumklorid-oppløsning og utfellingsprosedyren blir gjentatt med tre volumer av 95 % etanol.

Bunnfallet blir samlet og vasket, først med 75 % etanol (tre ganger), deretter med absolutt etanol (tre ganger) og til slutt med absolutt aceton (tre ganger).

Det således oppnådde produkt (HYALASTINE + HYALECTIN fraksjon) har en gjennomsnittsmolekylvekt mellom 250 000.og 350 000.

Hyaluronsyre-utbyttet er på 0,6 % av det opprinnelige friske vev.

Esempel 2 - Fremgangsmåte for å oppnå HYALASTINE fraksjon fra blandingen oppnådd ved metoden beskrevet i eksempel 1: Blandingen oppnådd ved metoden beskrevet i eksempel 1 blir oppløst i pyrogen-fritt destillert vann i forhold på 10 mg produkt i en 1 ml vann. Oppløsningen oppnådd på denne måte gjennomgår molekylær ultrafiltrering gjennom membraner med en molekylær eksklusjonsgrense på 200 000 med en konsentra-sjonsteknikk og uten tilsetning av vann på membranen. Under ultrafiltreringsprosessen gjennom membraner med en eksklusjonsgrense på 2 00 000, vil molekyler med molekylvekt større enn 20 0 000 ikke gå igjennom, mens mindre molekyler vil passere gjennom membranen sammen med vannet. Under filtrerings-prosessen blir ikke noe vann tilsatt i rommet over membranen; derfor vil volumet i dette rommet avta, sammen med en økning i konsentrasjonen av molekyler med molekylvekt over 200 000.

Den blir så ultrafiltrert inntil volumet på membranet er redusert til 10 % av det opprinnelige volum. To volum-

deler av pyrogen-fritt to ganger destillert vann blir tilsatt og oppløsningen blir igjen ultrafiltrert inntil volumet blir redusert til en tredjedel. Prosessen blir gjentatt nok to ganger.

Oppløsningen som passerer gjennom membranen blir brakt til 1,0M med natriumklorid og deretter utfelt med fire volumdeler etanol ved 95 %. Bunnfallet blir vasket tre ganger med 7 5 % etanol og deretter vakuum-tørket.

Det således oppnådde produkt (HYALASTINE fraksjon) har

en gjennomsnittsmolekylvekt mellom 50 000 og 100 000.

Hyaluronsyre-utbytte er 0,4 % av det opprinnelige friske vev.

Eksempel 3 - Metode for å oppnå HYALECTIN fraksjon:

Den konsentrerte oppløsning samlet i en beholder fra ultrafiltreringsmembranen med en molekylær eksklusjonsgrense på 200 000 beskrevet i eksempel 2, blir fortynnet med vann inntil en oppløsning inneholdende 5 mg/ml hyaluronsyre er oppnådd, som beregnet ved kvantitativ analyse basert på en måling av glukoronsyre.

Oppløsningen blir brakt til 0,1M i natriumklorid og deretter utfelt med 4 volumdeler 95 % etanol. Bunnfallet blir vasket tre ganger med 75 % etanol og deretter vakuum-tørket.

Produktet oppnådd på denne måte (HYALECTIN fraksjon)

har en gjennomsnittsmolekylvekt mellom 500 000 og 730 000. Dette tilsvarer en spesifikk hyaluronsyre-fraksjon med definert molekylær kjedelengde på omtrent 2500 til 3500 sakkarid-enheter med en høy grad av renhet.

Hyaluronsyre-utbyttet er 0,2 % av det opprinnelige friske vev.

Vurdering av biologisk og farmasøytisk aktivitet

1. Biologisk aktivitet på cellulær mobilisering av hyaluronsyrefraksjoner: Metoden bestående av beregningen av løsningsaktiviteten av fibroblastere i kultur, ble brukt som en metode for å vurdere cellemobiliseringsaktiviteten til HA-fraksjonene.

Mus BALB 3T3 celler ble dyrket i Dulbecco's modifiserte Eagle medium supplementert med 10 % kalveserum, penicillin

(250 enheter/ml) og streptomycin (0,25 mg/ml), og ble inkubert i fuktiggjort 5 % C02, 95 % luft ved 37°C. For eksperimentelle formål ble cellene rutinemessig inokkulert i 60 mm diameter plastikk vevs kultur-skåler (6xl05 celler/- skål).

Sammenflytende monolag av 3T3 celler ble dekantert og friskt medium inneholdende 2,0 mg/ml av forskjellige fraksjoner av HA ble tilsatt. Ved bestemte intervaller ble celle-løsningen observert både mikroskopisk og ved å telle de mobiliserte celler i en "Coulter Counter".

Løsningsprøve: For å måle løsningskinetikken, ble celler inokkulert i plastikk-skåler og tillatt å gro i 24 timer. Etter denne tid ble kulturmediet dekantert og friskt medium inneholdende 2,0 mg/ml HA ble tilsatt. Hver 24. time ble 2 skåler en av testkulturen og en fra kontrollkulturen dekantert og både cellene i morluten og de angrepne celler ble tellet i en "Coulter Counter".

Tabell 3 viser resultatene oppnådd med tester ved å bruke fraksjonene oppnådd i fremstillingseksemplene 1-3 ovenfor.

Dataene angitt i tabell 3 viser at HYALASTINE fraksjonen viser høy celle-mobiliseringsaktivitet noe gjør denne fraksjonen brukbar til sårhelingsanvendelser. Denne cellemobiliseringsaktiviteten til HYALASTINE vil stimulere vandring og celledeling av nye celler når et farmasøytisk preparat av denne fraksjonen blir anvendt på et skadd vevsområde.

På den annen side viser HYALECTIN fraksjonen veldig

liten celle-mobiliseringsaktivitet og ville derfor ikke være brukbar til sårheling. Men HYALECTIN er på grunn av dets høye gjennomsnittlige molekylvekt og iboende viskositet brukbar til okulære og intraartikulære injeksjoner, og mangelen på merbar celle-mobiliseringsaktivitet er en viktig karakteristikk til HYALECTIN fraksjonen som gjør den spesielt brukbar for intraokulære og intraartikulære injeksjoner.

2. Biologisk inflammatorisk aktivitet av hyaluronsyre-fraksjoner: Til denne vurdering anvendes metoden med inntrengende celle-telling etter intraokulær administrering i kaniner.

Metode

Fem (5) New Zealand eller California kaniner med en vekt på omtrent 2 kg og med konstatert perfekt syn blir brukt i denne testen. Det ytre øye til kaninene blir kontrollert med hensyn til inflammatoriske prosesser på et makroskopisk nivå og det indre øye blir kontrollert med et ophtalmo-

skop. Hvis øyebunnen er klart synlig og normal kan testen fortsette.

De utvalgte dyr gjennomgår lokal anaesteti ved inndrypping av noen få dråper av et passende sterilt anestetisk middel for ophtalmologi ; noen få dråper atropin i ophtalmologisk løsning blir også inndryppet.

Testen utføres under sterile betingelser. Øyeeplet blir fremskutt ved hjelp av trykk inntil det er mulig å injisere, gjennom sclera ved omtrent 5-6 mm fra rammen, i sentret av øyehulen, 100 ul av oppløsningen ved å bruke en 26 G nål.

Det andre øye blir tatt som en kontroll. To dråper av antibiotisk oppløsning blir inndryppet i det behandlede øye og dyrene blir deretter holdt i hvert sitt bur.

Etter 50-60 timer kan testen gå videre. Øynene blir kontrollert på samme måte som ovenfor for utvelgelse av dyrene. Dyrene blir drept med en intravenøs injeksjon av Pentothal. Deretter blir først den vandige kroppsvæske (omtrent 0,2 ml) samlet opp ved hjelp av en insulin-sprøyte med en 26 G nål. Øyeeplene blir deretter skrapt ut, fri-gjort fra all fremmed materie, vasket i saltvann, tørket med absorberende papir, kuttet og åpnet på Petri-skåler, hoveddelen av øyevæsken blir separert fra og oppsamlet med en steril sprøyte (omtrent 0,7 ml). Øyevæsken blir plassert i små polyetylen-reagensglass og 5 0 yl hyaluronidase

(10 0 U NF/ml) blir tilsatt. Blandingen blir deretter holdt ved en temperatur på 3 7°C i omtrent 3 timer for å gjøre løsningen mindre viskøs.

En leukocytt telling utføres under et mikroskop ved fasekontrast (12 0 x) i et "Burker chamber". En rekke tellinger blir utført på hver prøve, og gjennomsnittsverdiene blir beregnet og uttrykker resultatet som antall leukocytter pr. mm^.

Testen er å betrakte som positiv når:

1) det undersøkte øye ikke viser noen tegn på lidelse, og 2) det gjennomsnittlige antallet leukocytter fra idet minste 4 av de 5 behandlede øynene ikke overstiger 2 00 pr. mm<3> og gjennomsnittsantallet leukocytter fra hvert kontrolløye ikke overskrider 50 pr. mm<3.>

Tabell 4 angir resultatene oppnådd fra denne vurdering ved å bruke HA fraksjonene oppnådd i fremstillingseksemplene 1 til 3 angitt ovenfor.

Resultatene angitt i tabell 4 viser at HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonene viser Ingen inflammatorisk aktivitet sammenlignet, med den til kontrollen, og den kombinerte HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonen viste bare en neglisjerbar økning i den inflammatoriske aktivitet sammenlignet med kontrollen. Herav er HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonene farmasøytisk brukbare uten å vise uønskede inflammatoriske bieffekter. Disse resultatene bekrefter videre søkerens opp-dagelse at det er HA fraksjonen som har en lav gjennomsnittsmolekylvekt på mindre enn omtrent 3 0 000 som er ansvarlig for den inflammatoriske aktivitet i HA preparater. Hyaluronsyre fra hanekammer, fremstilt i samsvar med metoden beskrevet i litteraturen av Swann (Swann D.A. 1968, B.B.A. 156, 17-29), viser en merkbar inflammatorisk aktivitet.

Det er således vist at HYALASTINE fraksjonen som har en gjennomsnittsmolekylvekt på omtrent 50 000 til 100 000 viser høy celle-mobiliserende aktivitet og er derfor brukbar til sårhelingsanvendelser uten å vise uønskede inflammatoriske reaksjoner. HYALECTIN fraksjonen som har en gjennomsnittsmolekylvekt på omtrent 500 000 til 730 000 er vist å være brukbar til okulær og intraartikulær injeksjon på grunn av dens høye molekylvekt og samtidig stimulerer den ikke celle-mobiliseringsaktivitet eller inflammatoriske reaksjoner som er uønskede bieffekter som bør unngåes i visse farmasøytiske anvendelser.

Mer spesielt er HYALASTINE fraksjonen funnet å være brukbar som et sårhelingspreparat på grunn av de følgende karakteristika. 1. Preparatet fremmer en merkbart forkortet heletid, sammenlignet med konvensjonell terapi, med hurtig klaring av det angrepne område, regulering av sår-kanter, kraftig fremkalling av granuleringsvev, aktivering av cellulær vandring av makrofager og fibroblaster og tidlig epitelisering. 2. Preparatet fremmer øket mottagelighet mot rekonstruk-tiv kirurgi i de mer alvorlige tilfeller. 3. Fraværet av arrdannelse eller tilbaketrukket arrdannelse, med endelig omdannelse av arrvev som gir gode kosmetiske og funksjonelle resultater.

HYALASTINE preparatene er funnet å være brukbare i behandlingen av forskjellige sår inklusive liggesår (sengesår), tropisk ulcer, brannsår, ikke ømme sår, postraumatiske sår, varikøse og postflebitiske sår fra venøse blodflekker, radio-nekroser, hudlesjoner, hudtransplantasjoner og hudlesjoner på grunn av herpes simplex. For disse sårhelings-behandlinger kan HYALASTINE preparatet eller natriumsalter derav administreres på forskjellige måter, som med gaskompress, krem, spray eller ampuller til intradermal injeksjon. For topiske anvendelser som en krem eller et gaskompress, blir HYALASTINE fortrinnsvis kombinert med et emulgeringsmiddel, som absor-berer eksudate' fra det eksponerte område og samtidig gir ut-merket diffusjon av hyaluronsyren, og en vanndispersibel bærer slik at sårmidlet lett kan fjernes.

HYALECTIN fraksjonen er funnet å være spesielt brukbar til behandlingen av hester, spesielt veddeløpshester, som lider av leddforstyrrelser og sykdommer forårsaket av akutt eller kronisk trauma, infeksjoner eller gjentatte intraartikulære kortikosteroide injeksjoner. Spesielle eksempler på forstyrrelser som kan behandles med HYALECTIN er osteoarthroser med eller uten inflammatoriske tegn, akutt eller kronisk synoritis, degenerative prosesser i leddbrusk, og tørre ledd-sykdom. De mest vanlige symptomer på disse forstyrrelser er generelt smerte, svekket leddfunksjon, og redusert ledd-bøyning. HYALECTIN fraksjonen ifølge oppfinnelsen er funnet å fremme en merkbar reduksjon i hele-tiden for slike angrepne hester sammenlignet med konvensjonell terapi, å fremme tidlig og vedvarende forbedring av leddfunksjonen og å redusere smerten og lammelsen. Disse klinisk fordelaktige effekter er antatt å være fremmet ved en normalisering av visko-elastisiteten av synovial-væsken og ved aktivering av vev-repareringsprosessen i leddbrusken.

Ennvidere blir alle de ovenfor angitte fordelaktige effekter fremmet av HYALECTIN fraksjonen i fravær av lokale og/eller systemiske toksiske effekter. Gjentatt administrering av HYALECTIN viser ingen tegn på allergiske reaksjoner eller noen ugunstig eller vedvarende effekter.

Farmasøytiske preparater

Redegjørelsen ovenfor har vist at HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonene har god aktivitet til farmasøytiske anvendelser.

De følgende eksempler er angitt for eksempelformål bare for å beskrive mulige farmasøytiske preparater for virkelig in vivo administrering av HA fraksjonene.

A. Preparater for å hele sår

B. Preparater for intraokulært bruk Eksempel 10: 1 ml ampuller - C. Preparater for intraartikulært bruk Eksempel 13: 2 ml ampuller - hver ampulle inneholder:

Selv om de ovenfor angitte preparater er beskrevet for det formål å være eksempler, vil det forståes at andre farma-søytiske preparater kunne fremstilles ved å kombinere HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonene oppdaget av oppfinnerne, eller kalium- eller natriumsaltene derav, med andre farma-søytiske akseptable bærere fortynningsmidler eller eksipienter og ved forskjellige doseringer avhengig av det spesielle bruk av preparatet.

For sårhelings-formål, er preparatet med HYALASTINE fraksjonen anvendt på det angrepne hudområde i en av doseringsformene omtalt ovenfor, det er enten som en krem,

en spray, et gaskompress, som et tørt pulver eller som en intradermal injeksjon.

For intraartikulært bruk, blir preparatene med HYALECTIN generelt administrert ved et doseringsområde på 2 ml pr. ledd tatt enten fra en klargjort ampulle eller en på forhånd fylt spøyte som beskrevet ovenfor.

I et tilleggsstudium er det studert kapasiteten av effektiviteten til hyaluronsyre som en bærer for forskjellige molekyler, spesielt som bruk som en bærer for øyelegemidler, noe som garanterer perfekt tolererbarhet og forenlighet

(dvs. fravær av sensibilitetsfenomener) med hornhinne-epithele. Hyaluronsyre blir betraktet med særlig interesse som en bærer for øyelegemidler. Som omtalt tidligere er HA et glykosamino-glykan til stede i forskjellige bindevev og biologiske væsker (slik som leddvæsken og spesielt i øyevæske) hvor på grunn av dets kjemiske og fysikalske natur og dets passende visko-elastiske karakteristika spiller en strukturell og biologisk rolle med fundamental viktighet.

Således ble et studium utført for å undersøke bruken

av HA fraksjoner som har forskjellige molekylvekter,

spesielt HYALASTINE og HYALECTIN fraksjonene, og en blanding av disse for fremstilling av forskjellige farmasøytiske former, slik som øyesalve, gel, krem, innlegg eller tørre pulvere. Derfor er øyelegemidler av forskjellige typer studert for å oppnå en bred forståelse av den potensielle bruk av denne biologiske polymer og dens forskjellige fraksjoner som en bærer.

Eksperimentene omtalt heretter er rettet mot å beregne hvorvidt preparater inneholdende hyaluronsyre som tilsetning er. istand til å endre biotilgjengeligheten av legemidler som inneholdere bærere eller å produsere en synergistisk effekt i kombinasjon med legemidlene som inneholder bærere, spesielt med legemidler som har øyeaktivitet eller anvendelighet.

Disse potensielle kapasiteter til HA som en bærer ble studert i kaninøye med fire øyelegemidler av forskjellige typer og virkning, spesielt pilokarpin-nitrat, triamcinolon, epidermisk vekstfaktor (EGF) og et antibiotisk middel slik som streptomycin og gentamicin. Alle disse legemidler er kjent å ha miotisk, anti-inflammatorisk, helende og antimikrobiell effektivitet. Ennvidere er vurdering av aktiviteten til det antibiotiske middel streptomycin båret i hyaluronsyre, meget viktig fordi det er en av de mest brukte antibiotika i øyeinfeksjoner.

De studerte eksperimentelle modeller og de utførte eksperimenter var som følger: 1) miotisk aktivitet av pilokarpin-nitrat, innblandet i hyaluronsyre i kaninøye; 2) anti-inflammatorisk aktivitet av triamcinolon, innblandet i hyaluronsyre i modellen til dekstran-indusert inflammasjon i kaninøye; 3) helende aktivitet av epidermisk vekstfaktor (EGF) innblandet i hyaluronsyre i en modell med epithelisk lesjon av kaninhornhinne> 4) antimikrobiell aktivitet av streptomycin innblandet i hyaluronsyre mot Bacillus subtilis 6633 på agar-plater.

I. Miotisk aktivitet av pilokarpin-nitrat innblandet i

hyaluronsyre

Materialer

De følgende materialer ble brukt som fyllstoffer til pilokarpin i de forskjellige pilokarpin-nitrat-preparater: - hyaluronsyre-natriumsalt, hyalastine fraksjon, (molekylvekt omtrent 100 000) ved en konsentrasjon på 10 mg/ml og 2 0 mg/ml; - hyaluronsyre-natriumsalt, hyalectin fraksjon (molekylvekt 500 000 - 730 000), ved en konsentrasjon på 10 mg/ml og 2 0 mg/ml; - 5 % polyvinylalkohol som en komparativ ophtalmisk tilsetning.

Forskjellige 2 % preparater (collyrium eller gel) av pilokarpin-nitrat ble fremstilt og innblandet ved tilsetning av de to forskjellige fraksjoner av KA natriumsalt ved en konsentrasjon på 10 og 20 mg/ml. De følgende oppløsninger ble fremstilt:

Preparat 1 - saltvann med pilokarpin-nitrat (PiNO^)

(2 %), brukt som referanse.

Preparat 2 - oppløsning av PiNO-j (2 %) innblandet i

5 % polyvinylalkohol (brukt som referanse).

Preparat 3 - oppløsning av PiNO^ (2 %) innblandet i hyalastine fraksjon natriumsalt (10 mg/ml).

Preparat 4 - oppløsning av PiNO^ (2 %) innblandet i hyalastin fraksjon natriumsalt (20 mg/ml).

Preparat 5 - oppløsning av PiNO^ (2 %) innblandet i hyalectin fraksjon natriumsalt (10 mg/ml).

Preparat 6 - oppløsning av PiNO^ (2 %) innblandet i hyalectin fraksjon natriumsalt (20 mg/ml).

Metode

Albino New Zealand kaniner ble brukt (2 - 2,5 kg). Preparatene som skulle testes ble inndryppet i et øye med en mikrosprøyte (10 1); det andre øyet ble beholdt som referanse. Diameteren til pupillen ble målt i alle tilfeller ved passende tidsintervaller. Hver oppløsning bie testet på i det minste 8 kaniner. Hver øye ble behandlet ikke mer enn tre ganger og en hvileperiode på idet minste en uke ble observert mellom hver behandling.

Målte parametre

Pupill-diametrene ble målt ved forskjellige intervaller for å beregne den miotiske aktivitetskurve i forhold til tiden. De følgende aktivitetsparametre ble påfølgende beregnet fra miose/tidskurvene: ^maks = maksimum forskjell i pupill-diameter mellom behandlet øye og referansen.

Topp tid = tid tatt for å nå Imaks •

Varighet = tid tatt for å gjenvinne basale betingelser.

Platå = periode med absolutt miotisk aktivitet.

AUC = areal under miosis/tidskurve.

Resultater

Resultatene av testene er angitt i tabell 5. Det kan sees fra dataene for de forskjellige parametre beregnet fra den miotiske aktivitets-tidskurve for alle oppløsningene som er testet at tilsetning av hyaluronsyre til en 2 % pilokarpin-nitratoppløsning gir økning i miotisk aktivitet til legemidlet. Faktisk kan biotilgjengeligheten til legemidlet være så mye som 2,7 ganger større enn den til den vandige oppløsning inneholdende 2 % pilokarpin-nitrat (Preparat 1).

Man bør derfor merke seg at det er en statistisk signifikant økning i aktiviteten når hyalectin fraksjonen av hyaluronsyre både ved 10 og 2 0 mg/ml blir brukt som en bærer (Preparatene 5 og 6), i kontrast til pilokarpin-nitratoppløsningen innblandet i polyvinylalkohol (Preparat 2).

Bruken av hyaluronsyre som bærer er spesielt interessant fordi den miotiske aktivitet til pilokarpin-nitrat varer lenger når den er innblandet i denne substans. Det er, for hyaluronsyre-inneholdende preparater den tid som skal til for å tilbakeføre pupill-diameteren til basale betingelser er opp til 190 minutter (Preparat 6) som sammenlignet med 110 minutter for pilokarpin i saltvann alene (Preparat 1). II. Anti-inflammatorisk aktivitet av triamcinolon innblandet

i hyaluronsyre

Materialer

Følgende ble brukt:

- oppløsning av hyaluronsyre natriumsalt hyalectin fraksjon, molekylvekt mellom 500 000 og 730 000, 10 mg/ml i saltvann;

- oppløsning av triamcinolon (10 % i saitvann).

Metode

Eksperimentene ble utført på hann New Zealand kaniner (gjennomsnittsvekt 1,6 kg). Etter en adopteringsperiode på

5 dager, ble intraokulær inflammasjon indusert i kaninene ved intraokulær injeksjon av dekstran (10 %, 0,1 ml). Ad-ministreringen ble utført på begge øyer under lokal anaestesi med 4 % Novesina, innsetting av sprøytenålen.4 mm inn i øyehulen, i en avstand på 2 mm fra kanten av hornhinnen. Testen ble utført på 10 dyr.

Behandling

Behandling ble utført på hvert dyr både i høyre og venstre øye, ved inndrypping av 3 dråper tre ganger om dagen i 6 dager totalt av følgende: - en oppløsning av triamcinolon (10 % i saltvann) i ventre øye (LE);

- en oppløsning av hyaluronsyre-natriumsalt,

hyalectin fraksjon, (10 mg/ml) + triamcinolon (10 %) i høyre øye (RE).

Parametre

Den anti-inflammatoriske effekt på den flogistiske reaksjon indusert av dekstran ble beregnet ved å observere øyet med en spaltelampe ved de følgende intervaller: 0, 1 time,

3 timer, 24 timer, 48 timer, 3 dager, 4 dager, 5 dager og

6 dager.

Hvert intervall besto øyeundersøkelsen av følgende observasjoner:

- tilstanden til hornhinnen og øyets bindehinne

med hensyn til mulig nærvær av hypermia, ødem,

og spesielt observasjon av iris som normalt er føl-som overfor flogistiske prosesser etter intraokulær injeksjon av inflammatoriske midler; - Tyndall-effekten, i hvilken nærværet av mer eller mindre intens ugjennomsiktighet ("nubecula") indikerer nærværet av blodcelle (inflammatorisk) elementer i øyehulen.

Resultatet av observasjonen blir uttrykt i form av subjektiv skåring (fra 0 til 3) relatert til gradvisheten av notert effekt.

Resultater

Det kan sees fra resultatene som angitt i tabell 6 at administrering av triamcinolon har en anti-inflammatorisk effekt på iris og forårsaker fjerning av ugjennomskinnelighet (Tyndall effekt) i øyehulen. Den inflammatoriske prosess som er tydelig fra den Iste til 3de time inntil 3de til 4de dag avtar progressivt inntil nesten normale betingelser er gjenopprettet, med perfekt klarhet i øyet ved den 6te dag. På den annen side reduserer administrering av hyaluronsyre natriumsalt, hyalectin fraksjon, sammen med triamcinolon intraokulær inflammasjon observert ved de tider omtalt ovenfor relatert til administrering av triamcinolon alene. Det er, den flogistiske prosess i iris og ugjennomskinneligheten i øyehulen er sett å ha avtatt ved den 24de time, med progressiv reduksjon ved 48 timer og ved totalt fravær av inflammatorisk reaksjon fra den 4de dag.

I øyets binnehinne og hornhinnen, ble ingen merkbare reaksjoner observert etter intraokulær injeksjon av dekstran.

Således resulterte administrering av triamcinolon, sammen med hyaluronsyre fraksjonen i forandret aktivitet av legemidlet tydeliggjort ved den hurtigere helbredelse av kanin-øyet.

III. Helbredende aktivitet av EGF innblandet i hyaluronsyre Materialer

De følgende ble brukt:

Preparat A - EGF (epidermisk vekstfaktor), oppløst i saltvann (0,5 mg/5 ml)

Preparat B - hyaluronsyre natriumsalt, hyalastine fraksjon, (molekylvekt omtrent 100 000) oppløst i saltvann

(10 mg/ml).

Metode

Eksperimentene ble utført på hann albino New Zealand kaniner (gjennomsnittsvekt 1,8 kg). Dyrene gjennomgikk, etter en tilpasningsperiode på omtrent 5 dager, epithel lesjon i hornhinnen under passende lokal anaestetiske betingelser med Novesina (4 %) . Lesjonen besto i et monokulært snitt av et sirkulært areale i den optiske sone forårsaket av en konkav glassylinder (0 3 mm) med en skarp kant.

Behandling

Dyrene ble oppdelt i grupper, hver gruppe bestående av

5 dyr, og utsatt for farmakologisk behandling ved konjunktiv inndrypping som følger:

Behandling ble utført på høyre øye (RE) ved konjunktiv inndrypping av 2 dråper hver 8de time i totalt 3 administreringer.

Parametre

Helbredelse av hornhinne epithele ble beregnet ved observasjon av øyet og fotografisk dokumentasjon med en spaltelampe ved forskjellige intervaller etter sårdannelse: 0, 8 timer, 16 timer, 24 timer, 32 timer, 40 timer, og 48 timer.

Resultater

Øyeundersøkelse 1 som angitt i tabell 7, viser at i kontrollene (gruppe 1} var fullstendig helbredelse prestert (5/5 dyr) 48 timer etter lesjon. I dyrene behandlet med EGF (gruppe 2) var helbredelsesprosessen synlig så tidlig som 24 timer etter sårdannelsen med betraktelig virkningsfullhet (4/5 dyr). I dyrene behandlet med Preparat C bestående av hyaluronsyre natriumsalt, hyalastine fraksjon + EGF (gruppe 3) var helbredelsesprosessen fullstendig,hos alle dyrene (5/5) så tidlig som 16 timer etter sårdannelsen.

Disse resultater viser at brukbarheten av hyalastine hyaluronsyre fraksjon som bærer fer EGF forandrer helbredelsesprosessen ved å fremme en mer hurtig effektiv helbredelse av hornhinne-lesjoner.

Materialer

De følgende materialer ble brukt:

- Gentamicin oppløst i saltvann (50 mg/ml)

- hyaluronsyre natriumsalt, hyalectin fraksjon (2 mg/ml)

Metode

Septisk flogose ble forårsaket i begge øyer til 11 kaniner av intraokulær injeksjon av en titrert suspensjon av Pseudomonas aeruginosa (0,1 ml). Hos disse kaninene som viser septisk flogose ble hyaluronsyre, hyalectin fraksjon sammen med gentamicin administrert ved inndrypping i høyre øye og gentamicin i en bufret saltoppløsningsbærer ble administrert i venstre øye. Behandlingen (3 dråper hver 6te time) ble startet umiddelbart etter injeksjon av det infi-serende middel og ble fortsatt inntil infeksjonen hadde forsvunnet. Kaninøynene ble observert hver dag under en slisselampe.

Resultater

Behandling med en kombinasjon av gentamicin med hyaluronsyre resulterte i hurtigere forsvinning av den septiske in-feksjon sammenlignet med administrering av antibiotika alene. Denne konklusjonen er klar fra data representert i tabell 8.

Verdier er uttrykt som prosenter (antall øyer helbredet av phlogosis i. forhold til antall behandlede øyer).

+ = Betydelige forskjeller mot buffer bærer (mindre enn 0,05,

Fisher exact T-test)

Tilleggsprøver, selv om de ikke er begrensende, av øyelegemidler som kan innblandes med HA fraksjoner ifølge foreliggende oppfinnelse som følger:

Konklusjoner

På basis av resultatene oppnådd fra de ovenfor omtalte eksperimenter kan det konkluderes med at oppløsninger av hyaluronsyre natriumsalt (både i hyalastine og hyalectin fraksjonene) kan brukes som en bærer for øyelegemidler og viser og være effektive som slike for forskjellige typer av legemidler som har forskjellige biologiske virkninger.

For eksempel legemidler inneholdende anti-glaukoma midler slik som pilokarpin nitrat, ant'i-allergiske og ant i-inf lamma-toriske midler som triamcinolon, vevs-helende og celle-delende midler til fremming av helbredelse av øyevev slik som EGF, og antibiotika slik som streptomycin og gentamicin, hvis miotiske, anti-inflammatoriske, helbredende og antimikrobielle aktiviteter er angitt, kan alle administreres effektivt ved å bruke HA som en bærer.

Preparatene til øyelegemidler innblandet i hyaluronsyre-fraksjoner med forskjellige molekylvekter viser seg å være perfekt tolerert hos verten, og forenelig med hornhinne-epitele uten derfor å gi grunn til følsomhetsfenomener.

Det er også mulig fra dataene å observere hvordan dette biologiske produkt, hyaluronsyre, er en effektiv bærer, istand til å forandre in vivo biotilgjengeligheten av innblandede legemidler, styrke den farmakologiske aktivitet av slike legemidler. Bruken av hyaluronsyre-f raks joner som legerniccel-bærer resulterer spesielt i: en økning i miotisk aktivitet av pilokarpin nitrat sam tidig med forlengning av aktivitetstiden til legemidlet: en økning i den anti-inflammatoriske aktivitet av triam cinolon på intraokulær inflammasjon indusert av dekstran, med en regressjon av den phlogistiske prosess på kortere tid enn sammenlignet med de oppnådd med triamcinolon

alene;

en økning i den beskyttende aktivitet av epidermal vekstfaktor (EGF) på kunstige lesjoner i hornhinnen med klar synergisme og reduksjon i helbredelsestid sammenlignet

med bedringstidene med EGF alene; og

- en økning i in vivo biologisk aktivitet av antibiotika slik som gentamicin.

Resultatene oppnådd ved å bruke denne biologiske polymer, hyaluronsyre, som bærer for legemidler med slike varierte naturer og virkninger, tillater som ekstrapolering av dets potensiale som' bærer for tallrike andre øyelegemidler.

Angitt under er forskjellige eksempler på forskjellige preparater av øyelegemidler som kan være i form av pulvere, øyevaskemiddel, gel, krem, eller innlegg, i hvilke hyaluronsyre i dens forskjellige fraksjoner hyalastine og hyalectin, er det eneste tilsetningsmidlet som er brukt:

Eksempel 1:

et øyevaskemiddel som kan bli brukt som "kunstige tårer", innehoIdende:

Eksempel 2:

et øyevaskemiddel som kan bli brukt som "kunstige tårer", inneholdende:

Eksempel 3:

en gel inneholdende EGF i hvilken 100 g inneholder: hyaluronsyre natriumsalt hyalastine fraksjon 55 g hyaluronsyre natriumsalt hyalectin fraksjon 30 g EGF 0,5 g to ganger destillert vann 23,5 g

Eksempel 4:

et 100 mg innlegg med pilokarpin nitrat inneholdende:

Eksempel 5:

en pulverform til topisk applikasjon inneholdende streptomycin, 100 g av pulver inneholder:

Selv om de ovenfor omtalte preparater er blitt beskrevet for eksempelformål, vil det forståes at de farmasøytiske preparater kunne fremstilles ved å kombinere hyaluron-fraksjonene, spesielt hyalectin eller hyalastine fraksjonene eller den kombinerte hyalectin/hyalastine fraksjon, eller kalium eller natriumsalter derav, med andre aktive midler, og ved forskjellige doseringer avhengig av det spesielle bruk for preparatet.

Hyaluronsyre, spesielt i de vesentlig rene hyalectin og hyalastine fraksjonene, har derfor vist seg å være en effektiv bærer eller fyllstoff for bruk i kombinasjonen med forskjellige legemidler som har ophtalmisk anvendelighet eller aktivitet. Farmasøytiske blandinger inneholdende HA fraksjonene som legemiddel-bærer er spesielt brukbare på grunn av at HA fraksjonene viser en høy grad av toleranse til øyet og en høy forenlighet med hornhinne-epitele. Ennvidere fremskaffer bruken av HA fraksjoner en måte til å forandre en in vivo biologiske aktivitet av øyelegemidler. Bruken av spesielle hyalectin og hyalastine HA fraksjoner er videre brukbar og viktig på grunn av at disse fraksjoner, når de administreres i øyet, ikke viser noen uønskete inflammatoriske bivirkninger.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en i det vesentlige ren, ikke-inflammatorisk, hyaluronsyre-fraksjon, karakterisert ved at en blanding av hyaluronsyrer med forskjellige molekylvekter ekstraheres fra et vev-utgangsmateriale som inneholder hyaluronsyre, og den erholte blanding underkastes molekylær-filtrering for å oppnå en hyaluronsyrefraksjon, hvis gjennomsnittsmolekylvekt er 50.000 - 100.000, 250.000 - 350.000 eller 500.000 - 730.000, idet nevnte fraksjon er tilnærmet fri for hyaluronsyre med en molekylvekt mindre enn 30.000.

2. Fremgangsmåte ifolge krav 1, karakterisert ved å underkaste den nevnte blanding av hyaluronsyre molekylær-filtrering med en membran som har en molekylvekt eksklusjonsgrense på 30 000 for å ekskludere molekyler som har en molekylvekt større enn 3 0 000; for derved å holde igjen på nevnte membran en første hyaluronsyre-fraksjon som er tilnærmet fri for hyaluronsyre med en molekylvekt mindre enn 30 000.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte første hyaluronsyre-fraksjon har en gjennomsnittlig molekylvekt fra 250 000 til 350 000.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 3, karakterisert ved at nevnte første hyaluron-fraksjon underkastes videre molekylær ultrafiltrering med en membran som har en molekylvekt eksklusjonsgrense på omtrent 2 00 000 for å ekskludere molekyler som har en molekylvekt større enn 200 000, ultrafiltrering fortsettes inntil volumet av blandingen som utsettes for ultrafiltrering, er redusert til 10 % av det opprinnelige volum, og blandingen som passerer gjennom membranen, oppsamles for på denne måte å oppnå et andre hyaluronsyre-fraksjonsprodukt som har en gjennomsnittsmolekylvekt på fra 50 000 til 100 000.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved å samle opp blandingen holdt tilbake på membranen etter ultrafiltreringstrinnet med en membran som har en molekylvekts-eksklusjonsgrense på omtrent 200 000 i krav 4, og således oppnå et tredje hyaluronsyre-fraksjonsprodukt som har en gjennomsnittsmolekylvekt på fra 500 000 til 73 0 000.

6. Fremgangsmåte ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at blandingen av hyaluronsyre oppnås ved å underkaste vev-utgangsmaterialet en oppløsningsmiddel-ekstraksj on.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 6, karakterisert ved at blandingen av hyaluronsyre oppnådd ved oppløsningsmiddelekstraksjonen underkastes enzymatisk nedbrytning.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at den enzymatiske nedbrytning foretas med papain.

9. Fremgangsmåte for rensning av en blanding av hyaluronsyre for å fjerne inflammatoriske materialer, karakterisert ved at den omfatter å underkaste en blanding inneholdende hyaluronsyre molekylær-filtrering for å oppnå en hyaluronsyre-fraksjon med en gjennomsnittsmolekylvekt mellom 30 000 og 730 000, som er tilnærmet fri for hyaluronsyre med en molekylvekt mindre enn 3 0 000 og er en tilnærmet ren, ikke-inflammatorisk hyaluronsyre-fraksj on.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at nevnte blanding av hyaluronsyre underkastes en molekylær-filtrering med en membran som har en molekylvekt-eksklusjonsgrense på 30000 for å ekskludere molekyler som har en molekylvekt større enn 30 000 for derved å holde tilbake på nevnte membran en første hyaluronsyre-fraksjon som er tilnærmet fri for hyaluronsyre med en molekylvekt mindre enn 3 0 000.

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at nevnte første hyaluronsyre-fraksjon har en gjennomsnittsmolekylvekt fra 250 000 til 350 000.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at nevnte første hyaluronsyre-fraksjon underkastes en ytterligere molekylær ultrafiltrering med en membran som har en molekylvekt-eksklusjonsgrense på 200 000 for å ekskludere molekyler med en molekylvekt større enn 200 000, ultrafiltrering fortsettes inntil volumet av blandingen som underkastes ultrafiltrering, er redusert til 10 % av det opprinnelige volum, og blandingen som passerer gjennom membranen, oppsamles for derved å oppnå et andre hyaluronsyre-fraksjonsprodukt med en gjennomsnittsmolekylvekt fra 50 000 til 100 000.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at blandingen som holdes tilbake på membranen efter ultrafiltreringstrinnet med en membran som har en molekylvekt-eksklusjonsgrense på ca.

200 000 ifølge krav 4, oppsamles for å oppnå et tredje hyaluronsyre-fraksjonsprodukt som har en gjennomsnittsmolekylvekt fra 500 000 til 730 000.