NO166873B - Fremgangsmaate for fremstilling av hydrokarbonholdige vaesker fra biomasse. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse gjelder en fremgangsmåte for fremstilling av hydrokarbon-holdige væsker fra biomasse. Se for-øvrig krav 1.

Et økende behov for flytende brennstoffer og (petrokjemiske) råvarer fremstilt fra lokalt tilgjengelige resurser, spesielt i utviklingsland med lave olje- eller gassreserver, har ført til utviklingen av fremgangsmåter ved hjelp av hvilke biomasse av forskjellig opprinnelse kan omdannes til flytende, gassformige og/eller faste produkter. Biomasse omfatter vanligvis opp til 50 vekt%, til og med opp til 60 vekt%, av oksygen, i tillegg til karbon og hydrogen. Andre grunnstoffer som for eksempel svo-vel, nitrogen og/eller fosfor kan også være til stede i biomasse avhengig av dens opprinnelse. Det ville være fordelaktig å redu-sere slik biomasse med et høyt oksygeninnhold (dvs. forholdet mellom oksygen og karbon skulle reduseres vesentlig) for å gi attraktive produkter.

I noen fremgangsmåter kan det oppnås hydrokarbon-holdige væsker uten hydrogentilsetning, hvilket er ønskelig siden hydrogen er ganske kostbart å produsere og krever avansert utstyr.

For eksempel er det kjent fra US-patent 3 298 928 å omdanne en råvare omfattende lignocellulose, spesielt tre, til anvendbare nedbrytningsprodukter ved hjelp av en pyrolyseprosess i hvilken lignocellulosepartikler og inneholdt gass, som kan være nitrogen, karbondioksyd, damp eller produktgass fra prosessen, føres gjennom en pyrolysesone ved høye temperaturer på 315 til 815°C, fortrinnsvis 371 til 593°C.med høy hastighet, slik at partiklene er ved denne høye temperaturen i ikke mer enn 30 sekunder, fortrinnsvis ikke mer enn 10 sekunder, for å minimere produksjon av karbonmonoksyd og andre uønskede sluttprodukter. En ulempe med en slik prosess er at det kreves høye gasshastigheter i en slik fremgangsmåte. En annen stor ulempe er at oksygeninnholdet i pyrolyseproduktene fortsatt vil være betydelig.

Det er nå funnet at oksygen kan fjernes uten å måtte til-sette hydrogen, og et høyt utbytte av ønskede, hydrokarbon-holdige væsker kan oppnås ved å innføre biomasse i en reaksjonssone ved en temperatur i reaksjonssonen på minst 300°C i nærvær av vann ved et trykk som er høyere enn det partiale damptrykket til vann ved foreliggende temperatur og holde biomassen i reaksjonssonen i mer enn 30 sekunder. Overraskende fjernes derved oksygen raskt og meget selektivt i form av karbondioksyd ved en moderat reaksjonstemperatur. Dessuten er det funnet at faststoffene kan skilles fra fluid som forlater reaksjonssonen, mens det gjenværende fluid holdes i en enkelt fase, hvilket gjør faststoffseparasjonen betydelig mer effektiv sammenlignet med faststoffseparasjonen fra et tre-fase (gass-væske)-faststoff system.

Foreliggende oppfinnelse gjelder derfor en fremgangsmåte

for fremstilling av hydrokarbon-holdige væsker fra biomasse, som omfatter å innføre biomasse i nærvær av vann ved et trykk som er høyere enn partialdamptrykket for vann ved foreliggende temperatur inn i en reaksjonssone ved en temperatur på minst 300°C og holde biomassen i reaksjonssonen i mer enn 30 sekunder, separere faststoffer fra fluid; som forlater reaksjonssonen mens gjenværende fluid holdes i en enkelt fase, og deretter separere væsker fra det gjenværende fluid.

Fremgangsmåten utføres ved en temperatur i reaksjonssonen på fra 300°C, fortrinnsvis 320°C, til 370°C, mer foretrukket fra 330 til 370°C. En temperatur som er vesentlig høyere enn 370°C ville føre til øket dannelse av uønskede, gassformige biprodukter, og således kaste bort verdifulle hydro-karboner, mens en temperatur som er meget lavere enn 320°C, mer spesielt lavere enn 300°C, ville føre til dekarboksylering, og derfor ville fjerning av oksygen fra biomassen være uakseptabelt langsom. Oppholdstiden for biomassen i reaksjonssonen er fortrinnsvis mindre enn 30 minutter for å unngå uønsket forkulling. Biomassen holdes fortrinnsvis i reaksjonssonen i en gjennomsnittlig reaksjonsperiode fra 1 til 30 minutter, mer foretrukket fra 3 til 10 minutter. Det totaltrykk som biomassen underkastes i reaksjonssonen ligger hensiktsmessig i området 90 x 10^ til 300 x 10<5> Pa, fortrinnsvis 150 x 10<5> til 250 x IO<5> Pa.

Vektforholdet mellom vann og biomasse i reaksjonssonen

kan hensiktsmessig være i området 1:1 til 20:1, og er fortrinnsvis i området 3:1 til 10:1.

I foretrukne fremgangsmåter ifølge oppfinnelsen er det funnet at mindre mengder umettede (og ustabile) produkter synes å dannes og mindre polymerisering og tverr-binding av det karboksy-lerte produktet synes å finne sted, sammenlignet med de kjente pyrolyseprosessene. Dannelsen av relativt stabile, flytende produkter med en moderat viskositet, slik de tilveiebringes ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, er meget attraktiv, da slike produkter lett kan lagres eller transporte-res. Videre kreves det mindre hydrogen, dersom disse produktene skal underkastes en katalytisk hydrogeneringsbehandling, sammenlignet med de meget umettede produktene fra kjente fremgangsmåter, hvis hydrogenering dessuten ville resultere i rask katalysator-inaktivering på grunn av dannelsen av polymere rester.

Fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utføres fordelaktig under moderat sure betingelser, dvs. pH i reaksjonssonen holdes under 7, fortrinnsvis i området 2-5. På grunn av dannelsen av sure biprodukter er det i de fleste tilfeller ikke nødven-dig å innføre ytterligere sure forbindelser i reaksjonssonen.

Det er bare når et sterkt alkalisk materiale skal behandles, at en viss grad av nøytralisering før eller etter innføring av mate-materialet i den første reaksjonssonen kan være ønskelig.

Mange forskjellige biomasser fra forskjellige opprinnelser kan anvendes som utgangsmateriale for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse, for eksempel oppdelt tre (hårdtre såvel som mykt tre), blader, planter, gress, hakket halm, bagasse og andre (landbruks-)avfallsmaterialer, gjødsel, kommunalt avfall, torv og/eller brunkull. En foretrukket biomasse omfatter lignocellulose, spesielt i form av trebiter eller sagflis.

Partikkelformig biomasse kan hensiktsmessig føres i samti-dig strøm med fluid gjennom reaksjonssonen, fortrinnsvis under i alt vesentlig plugg-strømbetingelser. Biomassepartikler som fortrinnsvis har en siktstørrelse på høyst 50 mm, mer foretrukket ikke overstigende 5 mm (fordelaktig 3 mm), oppslemmes passende med vann eller tilbakeført vandig væske før innføring i reaksjonssonen. Partikkelstørrelsen skal være liten nok til å unngå var-meoverførings-begrensning inne i partiklene, spesielt siden bru-ken av en kontinuerlig reaktor, som kan omfatte en enkelt reaksjonssone eller flere reaksjonssoner, foretrekkes for fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse.

I noen tilfeller ifølge oppfinnelsen kan det være foretruk- . ket å skille fluid som omfatter ønskede produkter fra faststoffer og fluid som forlater hver av en rekke reaksjonssoner

(som alle kan inneholdes i en eller flere kontinuerlige reaktor-er) og å overføre gjenværende faststoffer og fluid til en annen

reaksjonssone eller til en separasjonssone. En slik trinnvis fjerning av fluid fra reaksjonssoner foretrekkes i tilfeller der noen ønskede produkter dannes under en kortere reaksjonsperiode enn den gjennomsnittlige oppholdstiden for råvaren i reak-sjonssonene, og når lengre reaksjonstider ville føre til uønsket forkulling. På grunn av den komplekse natur av biomasseråvaren kan en annen del av det ønskede produktet dannes først etter en lengre reaksjonsperiode. Slike produkter vil forelig-ge i fluid som er skilt fra en strøm av faststoffer og fluid som forlater en senere eller avsluttende reaksjonssone.

Et viktig trekk ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er separeringen av faststoffer fra fluid som holdes i en enkelt fase, hvorved det muliggjøres en effektiv separering (med hensyn til fluid-utbytte og varmeeffektivitet) i relativt enkle to-fase-(faststoff-gass) separatorer ved hjelp av avsetning, filtre-ring eller sentrifugekraft. Fortrinnsvis separeres faststoffer fra fluid som forlater reaksjonssonen i minst én syklon eller i en serie av sykloner. I en foretrukken utførelsesform av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen underkastes faststoffer som er skilt fra fluid som forlater reaksjonssonen (for eksempel ved hjelp av en syklon) deretter en ekstraksjonsbehandling, fortrinnsvis med lavt-kokende væsker, som selv kan være skilt fra fluid noe lengre nedstrøms, for å minske mengden av verdifulle, flytende produkter som er gjenværende i faststoffene (som hovedsakelig er karbon og mineralpartikler).

Fluid som er skilt fra faststoffer på den ovenfor beskrevne måten kan hensiktsmessig separeres i væske og gass som kan> ytterligere separeres. Fortrinnsvis finner fluid — separering sted i minst to separeringssoner, ved bruk av en lavere temperatur og et lavere trykk i hver påfølgende sone, hvilket tillater tilbakeføring til andre deler av fremgangsmåten (for eksempel reaksjonssonen, en biomasse-oppslemmingssone og/eller en ekstrak-sjonssone) av separerte strømmer ved passende temperatur- og trykk-nivåer og således spare energi som ellers ville være nød-vendig for gjenoppvarming og/eller gjen-komprimering av slike strømmer.

I én eller flere av separeringssonene, fortrinnsvis i en andre sone, separeres en i det vesentlige vandig væske fra en i det vesentlige ikke-vandig væske i hvilken hoveddelen av de ønskede hydrokarbon-holdige produktene inneholdes. Uomdannede eller delvis omdannede bestanddeler av biomassen er vanligvis i noen grad vann-løselige, sannsynligvis på grunn av deres høye oksygen-innhold, og vil derfor hovedsakelig være til stede i den i det vesentlige vandige væsken.

For å øke utbyttet av i det vesentlige, dekarboksylerte, flytende produkter som tilveiebringes ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, tilbakeføres fortrinnsvis en slik i det vesentlige vandig væske som er separert fra fluid som forlater reaksjonssonen, for å komprimeres med biomasse for å danne en blanding som kan anses som en oppslemming. Ytterligere fordeler med en slik tilbakeføring omfatter øket varmeeffektivitet (vandig væske kan tilbakeføres ved en temperatur på ca. 300°C og ved for-høyet trykk, hvilket reduserer den energi som behøves for å var-me opp biomassen til den temperatur som råder i den (første) re-aks jonssonen, redusert vannforbruk og uttømming av avfallsvann, og en signifikant forbedring i strømningsegenskapene til en kom-binert biomasse/tilbakeføringsvann-oppslemming. Fortrinnsvis holdes blandingen av biomasse og i det vesentlige vandig tilba-keførings-væske ved en temperatur i området 100-400°C og et trykk på fra 1 x 10 5 til 300 x 10 5 Pa, mest foretrukket ved en temperatur på fra 180 til 250°C og et trykk på fra 20 x IO<5> til 30' x IO<5 >Pa i en periode på 1 til 100 minutter før blandingen pumpes til

den(første) reaksjonssonen.

I noen tilfeller vil lignocellulose-holdig biomasse med et relativt lavt vanninnhold (for eksempel tørket tre eller kjerne-ved) være tilgjengelig for anvendelse som råvare (bestanddel)

for fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen. En slik biomasse underkastes fortrinnsvis en forhåndsbehandling ved en forhøyet temperatur ved bruk av en vandig løsning av en alkalisk forbindelse (for eksempel natriumkarbonat), natriumbikarbonat og/eller kal-siumkarbonat, som har den fordel å nedbryte til karbondioksyd (før eventuell sur, vandig tilbakeføringsvæske kombineres med den resulterende biomasse-oppslemmingen. Denne forhåndsbehandlingen kan hensiktsmessig utføres ved en temperatur på fra 50 til 150°C (fortrinnsvis koketemperaturen for den alkaliske, vandige løsningen), pH på fra 8 til 11 og en behandlingsperiode på fra 1 minutt, hensiktsmessig 0,1 til 10 timer, fortrinnsvis på fra 0,5 til 2 timer. pH på mindre enn 8 ville føre til en

mindre uttalt produktutbytteøkning, som kan oppnås med den alkaliske forhåndsbehandlingen, mens pH vesentlig over 11 ville forårsake uønskede sidereaksjoner som ville føre til tap av ønskede produkter og et uøkonomisk tilleggs-nøytraliseringstrinn mellom denne forhåndsbehandlingen og omdannelsen til biomassen i reaksjonssonen.

Selv om en betydelig dekarboksylering av biomasseråvaren vil finne sted når fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse utføres under passende betingelser for den spesielle type råvare som skal behandles, vil det oppnås flytende "rå" produkter som generelt fortsatt inneholder 5 til 15 eller til og med så mye som 20 vekt% oksygen. For å oppnå stabile produkter som til-fredsstiller strenge spesifikasjoner for anvendelse som flytende brensler eller (petrokjemiske) råvarelagere, kreves vanligvis et ytterligere raffineringstrinn, for eksempel hydrobehandling. Dette tilleggstrinnet kan utføres på et annet sted enn det, mu-ligens geografisk fjerne, stedet der biomasseomdannelsen finner sted uten behov for en hydrogenkilde. Om ønsket kan imidlertid hydrogen innføres i reaksjonssonen (eller i hvilken som helst eller hver reaksjonssone).

Generelt omfatter en hydrobehandling å bringe væsker som er skilt fra fluid som forlater reaksjonssonen, med hydrogen i nærvær av en katalysator. Fortrinnsvis omfatter katalysatoren nikkel og/eller kobolt og i tillegg molybden og/eller wolfram, hvilke metaller kan være til stede i form av sulfider, på aluminiumoksyd som bærer. Katalysatoren kan også fordelaktig omfatte 1 til 10 vekt% fosfor og/eller fluor, beregnet på basis av totalkatalysatoren, for å forbedre selektivitet og omdannelse til hydrogenerte, flytende produkter. Passende hydrobehandlingsbe-tingelser er for eksempel temperaturer fra 350 til 450°C, fortrinnsvis 380 til 430°C, partialtrykk for hydrogen fra 50 x IO<5> til 200 x IO<5> Pa, fortrinnsvis 100 x IO<5> til 180 x IO<5 >Pa og romhastigheter fra 0,1 til 5 kg væsker/kg katalysator/time, fortrinnsvis 0,2 til 2 kg væske/kg katalysator/time.

Oppfinnelsen vil forstås bedre ved hjelp av de følgende illustrerende eksempler, med henvisning til den medfølgende teg-ning i hvilken figuren er et forenklet blokkdiagram av et apparat for utførelse av en foretrukken fremgangsmåte.

EKSEMPEL I

Med henvisning til figuren føres strøm 1 bestående av

2 kg/time av friske eucalyptustre-partikler inkludert 50 vekt% fuktighet med siktstørrelse 3 mm til en matekondisjoneringsen-het (A) hvor partiklene blandes med 4 kg/time av en sur tilbake-førings-vannstrøm 2 ved en temperatur på 200°C og et trykk på 20 x 10^ Pa i 5 minutter. Den resulterende oppslemmingsstrømmen 3 (6 kg/time) oppvarmes ved hjelp av indirekte varmeveksling og injeksjon av 0,5 kg/time av overhetet damp som strøm 4 til en temperatur på 350°C og pumpes inn i en reaktor (B) som arbeider med et trykk på 165 x 10^ Pa, akkurat over partialdamptrykket til vann ved 350°C, under i det vesentlige plugg-strømbetingelser med en gjennomsnittlig oppholdstid på 6 minutter. Den resulterende blanding av faststoffer og fluid som forlater reaktoren

(B) som strøm 5 føres til en cyklon (C) hvor 0,3 kg/time av faststoffer (strøm 6, for det meste karbon som har absorbert en del

av de høyere-kokende, hydrokarbon-holdige væskene som produseres i reaktoren) separeres fra 6,2 kg/time av fluid (strøm 7), under de betingelser som råder i reaktoren (dvs. ved en temperatur på 350°C og et trykk på 165 x IO<5> Pa). Trykket til fluid-strømmen 7 reduseres først da til 100 x 10 5 Pa i væske/gass/separasjonsenheten (D) som arbeider ved en temperatur på 290°C for å fjerne en mengde på 0,25 kg/time av gassformige produkter som strøm 8 (i hovedsak karbondioksyd) fra en mengde på 5,95 kg/time av hydrokarbon-holdig væske og vann som føres som strøm 9 til en første olje/vann-separasjonsenhet (E) som arbeider ved samme temperatur og trykk som væske-gass-separasjonsenheten (D). Tilbake-føringsvannstrøm 2 kommer fra den første olje/vann-separasjonsenheten, såvel som en i hovedsak ikke-vandig strøm, som føres til

en andre olje/vann-separasjonsenhet (ikke vist i blokkdiagrammet) som arbeider ved en temperatur på 100°C og et trykk på 56 x IO<5 >Pa. Den resulterende "rå" oljestrømmen 10 som oppnås etter de to ovenfor beskrevne vannseparasjonstrinnene (E) oppgår til 0,3 kg/time, mens 1,65 kg/time vann utslippes fra prosessen som strøm 11 eller, eventuelt, renses og gjenoppvarmes for å gi overhetet damp til strømmen 4.

For den ovenfor beskrevne utførelsesformen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er utbyttet, uttrykt som vektprosent basert på tørr biomasse-råvare som er fri for mineralske stoffer, for de forskjellige produktene angitt i den følgende tabell A:

Sammensetningen til det tre som ble brukt som biomasse-råvare, og til den "rå" oljen som produseres i den ovenfor beskrevne utførelsesformen av fremgangsmåten er angitt i den føl-gende tabell B:

Fra de resultater som er angitt ovenfor er det klart at en biomasseråvare med et høyt oksygeninnhold kan dekarboksyleres betydelig på en effektiv måte uten hydrogentilsetning ved hjelp av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

EKSEMPEL II

En annen fremgangsmåte ifølge foreliggende oppfinnelse ble utført på lignende måte som i eksempel I bortsett fra at opp-strøms fra matekondisjoneringsenheten (A) ble det utført et for-håndsbehandlingstrinn i hvilket 1 kg/time av lignende eucalyptustre-partikler som ble brukt i eksempel I, men med et relativt lavt vanninnhold på 9 vekt% (basert på tørt tre) ble behandlet med 5 kg/time av en vandig strøm som inneholdt 1 vekt% natriumkarbonat (beregnet på total massestrøm i den vandige strøm) ved en temperatur på 100°C og atmosfærisk trykk i 1 time. Den resulterende strømmen ble filtrert, filterkaken ble vasket med nøytralt vann og den resulterende filterkaken ble ytterligere behandlet på lignende måte som strøm 1 beskrevet i eksempel I.

Utbyttet av de forskjellige produktene, uttrykt som vekt% basert på tørr biomasseråvare som er fri for mineralske stoffer, er angitt i den følgende tabell C:

Fra en sammenligning av de oljeutbytter som ble oppnådd i eksemplene I og II er det klart at forhåndsbehandlingen under alkaliske betingelser av en biomasse som omfatter relativt tørr lignocellulose er fordelaktig.

EKSEMPEL III

Olje slik den oppnås i eksempel I, inneholder fortsatt en betydelig mengde oksygen og er som sådan langt fra optimal i de fleste tilfeller for anvendelse som motorbrensel eller som (pet-rokjemisk) råvare. Oljens kvalitet kan forbedres betydelig ved en hydrobehandling som utføres som følger. 7 g/time olje ble ført én gang gjennom 11 g (13 ml) av en katalysator inneholdende 2,7 vekt% nikkel og 13,2 vekt% molybden, beregnet på basis av totalkatalysatoren, på aluminiumoksyd som bærer og fortynnet med 13 ml silisiumkarbid i en^mikrostrøm-hydrobehandlingsenhet. Hydrobehandlingen ble utført ved en temperatur på 4 25°C, et hyd-rogenpartialtrykk på 150 x 10 Pa og en romhastighet på 0,6 kg råvare/kg katalysator/time. De flytende produktene ble oppsamlet og produkt-gasstrømmen og dens sammensetning ble målt, sistnevnte ved hjelp av GLC (gass-væske-kromatografi)-analyse.

I den følgende tabell D er det angitt utbytter av de forskjellige produktstrømmene som ble oppnådd, beregnet som vektdeler basert på 100 vektdeler oljeråvare hydrogenert med 3,5 vektdeler hydrogen:

Fra de resultatene som er angitt ovenfor kan det sees at de væsker som ble oppnådd etter hydrobehandling inneholder en betydelig mengde verdifulle mellomdestillater, som koker i området 165-370°C, såvel som produkter som koker i bensinområdet (Cj.-165°C)i . Det skal bemerkes at vakuumdestillatet (koker over 370°C) som ble oppnådd på denne måten, har et høyt paraffininn-hold og kan passende anvendes som råvare i en fremgangsmåte for fremstilling av smøreoljer. Dannelsen av gassformige produkter er relativt lav.

Resultatene fra den ovenfor beskrevne hydrobehandlingen illustreres ytterligere ved hjelp av følgende tabell E i hvilken sammensetningen av det totale væskeproduktet er angitt:

Det følger klart fra de resultatene som er angitt i tabell E at hvflrohphanrll ina<p>n i f Ml op pn fMrpl spsfnrm av f-rpTnrranrrctnS-t-en ifølge oppfinnelsen gir utmerkede flytende produkter med et lavt oksygen- og nitrogeninnhold.

SAMMENLIGNINGSEKSEMPEL IV

Et forsøk som er utenfor området for foreliggende oppfinnelse ble utført ved hjelp av en fremgangsmåte som er lik den i eksempel I, bortsett fra at oppslemmingsstrøm 3 (6 kg/time) ble oppvarmet ved hjelp av indirekte varmeveksling og injeksjon av 0,5 kg/time overhetet damp til en temperatur på 290°C og pumpet inn i reaktor (B) ved et trykk på 85 x 10^ Pa. Den gjennomsnittlige oppholdstiden for oppslemmingen i reaktor B var 15 minutter. Fra den resulterende flerfase-produktstrømmen som forlater reaktor B, ble det separert et hydrokarbon-holdig produkt. Sammensetningen av totalproduktet (faststoffer og væsker) er angitt i den følgende tabell F:

Resultatene i tabell F viser at det oppstår inadekvat fjerning av oksygen ved de rådende betingelsene i reaktor B. Den resulterende flerfaseproduktstrømmen kunne ikke separeres ved hjelp av faststoff-gass-separatorer.

Dessuten var utbyttet av "rå" olje oppnådd ved ekstraksjon av det hydrokarbonholdige produktet, bare 7 vekt% basert på tørr biomasse-råvare. Sammensetningen av oljen er angitt i tabell-G:

Fra resultatene ovenfor er det klart at den "rå" oljen som

ble oppnådd i sammenligningsforsøket fortsatt har et meget høyt oksygeninnhold (på grunn av utilstrekkelig dekarboksylering),

og krever således store mengder hydrogen ved etterfølgende hydrobehandling for å stabilisere oljen.

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av hydrokarbonholdige væsker fra biomasse, karakterisert ved å

innføre biomasse i en reaksjonssone ved temperatur på 300-37CC i nærvær av vann ved et trykk som er høyere enn det partielle damptrykk for vann ved den rådende temperatur, idet vektforholdet mellom vann og biomasse i reaksjonssonen er i området 1:1 til 20:1, biomassen holdes i reaksjonssonen i mer enn 30 sekunder, faststoff separeres fra blandingen av faststoff og fluid som forlater reaksjonssonen mens det gjenværende fluid opprettholdes i en enkelt fase, og deretter å separere det gjenværende fluid til gass, i det vesentlige vandig væske og hydrokarbonholdige væsker.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1,karakterisert ved at biomassen holdes i reaksjonssonen i en gjennomsnittlig reaksjonsperiode på fra 1 til 30 minutter.

3. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at totaltrykket i reaksjonssonen holdes i området 90 x IO<5> til 3 00 x IO<5> Pa.

4. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved atpHi reaksjonssonen holdes under 7.

5. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at biomassen anvendes i form av partikler med en siktstørrelse som ikke overstiger 5 mm.

6. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en i det vesentlige vandig væske separert fra det gjenværende fluid kombineres med biomasse og den resulterende blanding holdes ved en temperatur i området 100 til 400°C og et trykk på fra 1 x IO<5> til 300 x IO<5> Pa i fra 1 til 100 minutter før innføring av blandingen i reaksj onssonen.

7. Fremgangsmåte ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at den biomasse som skal føres til reaksjonssonen forhåndsbehandles ved pH fra 8 til 11, ved en temperatur i området 50 til 150'C i 1 minutt til 10 timer ved anvendelse av en vandig løsning av en alkalisk forbindelse.

8. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at hydrokarbonholdige væsker som er separert fra det gjenværende fluid bringes i kontakt med hydrogen i nærvær av en katalysator.