NO164938B - Platespiker i strimmelform. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår i et metallbånd eller i en plateremse utformede, med tilgrensende spikere i båndet i form av i sideretningen sammenhengende platespikere, såkalt båndformet platespiker, der spikrene er parallelle med hverandre og strekker seg i vinkel mot båndets lengderetning, fra båndets ene sidekant til den motstående andre sidekant, og hvilke platespikere har profilert spikerstamme som i den ene enden er forsynt med et hode, idet spikerstammens bort fra hodet vendende endedel oppviser et inntrengningsparti med i det minste en egg, tverrskåret endeflate eller spiss.

Ved industriell, mekanisert spikring, f.eks. sammenspikring av lastepaller ved hjelp av mer eller mindre automatiserte spikermaskiner eller spikerinnslagningsanordninger, er det nødvendig at spikrene tilføres maskinens/anordningens innslagingsmekanisme fra et magasin eller i form av et magasinbånd for at spikringen skal kunne skje med ønsket høy hastighet og uten fare for driftstans eller andre for-styrrelser .

Det har vist seg at den sikreste måten for kontinuerlig å tilføre spikermaskinen spiker for inndriving, er ved at maskinen lades med båndformede spikere i form av enten på/i et bånd festede,separate spikere, eller i et metallbånd eller i en plateremse utformede, sammenhengende platespikere som suksessivt, en og en, i maskinen atskilles fra det resterende båndet og drives inn i de konstruksjonsdeler som skal spikres sammen.

Teknikken med bruk av i et metallbånd (en plateremse) utformede (f.eks. innvalsede eller stansede), sammenhengende platespiker er klart overlegen overfor bruk av i/på et bånd fastsatte spikere, ettersom påføring av båndet med enkelt-spiker er kostnadskrevende og dessuten gir årsak til spill i form av det for spiker tømte båndet som gjenstår etter utført spikring.

Fra f.eks. SE-415917 er det kjent platespikere i strimmelform hvor spikrene er parallelle med hverandre og strekker seg i vinkel mot båndets lengderetning, fra båndets ene sidekant til den motstående sidekanten, hvilke platespikere har profilert spikerstamme og som i den ene enden er forsynt med et hode. Den del av spikerstammen som ligger lengst borte fra hodet er utformet med en spiss eller egg.

Kjente typer av båndformet platespiker har riktignok vært fremstilt til forholdsvis lav pris, men har ikke i alle henseender tilfredsstillende egenskaper som festeelementer. Således har det vist seg at styrken på disse platespikrene ofte er utilfredsstillende, særlig i overgangspartiet mellom spikerstammen og det plane (slette) hodet. Videre har det vist seg at kjente platespikere i mange tilfeller ikke gir den ønskede, rette inndrivingen av spikersjtammen ved innslå-ingen av spikeren. Det er også et velkjent faktum at fare for oppståelse av sprekker ved spikringen er relativt stor når det gjelder kjente typer av platespikere. Det primære formålet med oppfinnelsen er derfor å komme frem til en ny, forbedret type av båndformede platespikere, som har bedre styrkeegenskaper enn kjente platespikere, samt gir en rett inndriving av spikeren ved spikring. Et ytterligere siktemål er å oppnå en platespiker som medfører vesentlig mindre fare for sprekkdannelse ved spikringen enn ved hittil kjente platespikere.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at overgangspartiet mellom den profilerte spikerstammen og spikerhodet på i og for seg kjent måte utgjøres av en likeledes profilert bøyningsdel, at hodet er utført profilert, idet platen i platespikeren er relativt jevntykk innebærende omtrent konstant platetykkelse i spikerstamme, bøyningsdel og hode, og at profileringen av spikerstammen, bøyningsdelen og hodet er utført slik at disse deler oppviser i det vesentlige samme tverrsnittsprofil, og at spikerhodet og i det minste bøyningsdelen oppviser en spesiell, overlagret profilering i tillegg til den gjennomgående profilering som er felles for hodet, bøyningsdelen og spikerstammen.

Med en båndformet platespiker som er utformet på denne måten, oppnår man økt styrke på platespikrene ved at disse er profilert langs hele sin totale lengde, altså foruten i spikerstammen også i overgangspartiet og i hodet. Ved at også hodet er profilert, blir dets flate større enn flaten på et motsvarende slett eller plant hode. Foruten at styrken øker i den profilerte bøyningsdelen og i den delen som sidebukkes, kan naturligvis også økt bøyestivhet oppnås på spikerstammen da profileringsgraden kan gå opp til i det minste 90° uten at fremstillingen av den båndformede platespikeren vanskelig-gjøres. Den på grunn av høy profileringsgrad forbedrede styrken i spikerens totale lengde resp. stivheten, er faktorer som i høy grad bidrar til den tilstrebede rette inndrivningen av spikeren. Dessuten oppnås god strekkstyrke, skjærstyrke, samt stor tilholdingskraft ved at spikerens øverste del får forbedret styrke på grunn av den større flaten og den profilerte utførelsen.

De innbyrdes parallelle spikerene i båndet kan være orientert slik at de strekker seg i rett eller spiss vinkel mot båndets lengderetning. Spikerstammens endedel kan være retthugget og oppvise et inntrengningsparti med f.eks. stemjernsegglignende forkant. Alternativt kan spikerene ha en, to eller til og med flere spisser i inntrengningsenden.

Båndformede platespikere med bare en spiss på hver spiker medfører at mere konsentrert materiale må trenges unna dersom spikeren er forsynt med to eller flere atskilte spisser. En enkeltspissutførelse medfører altså større fare for sprekkdannelse enn en flerspissutførelse. Ifølge en foretrukket utførelse av platespikeren Ifølge oppfinnelsen gjelder derfor at spikerstammens endedel med inntrengningspartiet oppviser en dobbeltspiss.omfattende et par i sideretningen atskilte enkeltspisser. Den med flerespissutførelsen oppnådde ned-settelse av sprekkdannelsesfaren er et resultat av at spissene bedre enn med en enkeltspissutførelse evner å fordele den borttrengte materialmengden, og flerespiss-utførelelsen letter også spikerens rette inndriving, minsker inndrivningskraften og reduserer sprekkdannelsesfaren til det minst mulige. For i størst mulig grad å forenkle fremstillingen av platespiker ifølge foreliggende oppfinnelse, for å minske materialkostnadene, minske spikervekten, redusere fare for sprekkdannelse ved spikring, samt for å forenkle håndteringen av de båndformede platespikerene, såvel når disse er innsatt i spikermaskinen/lnndrivingsanordningen som når de ved forskjellige håndteringstrinn skal mates frem eller føres til maskinen/anordningen, er det desuten et uttalt ønske at platetykkelsen på metallbåndet i hvilket spikerene er utformet, holdes så liten som mulig. Forutset-ningene for dette,dvs. muligheten for å benytte meget tynn plate, er spesielt gode, på grunn av at platespikerene er profilert I hele sin lengde. Etter profileringen skal platen i platespikeren være relativt jevntykk.

Den båndformede platespikeren ifølge oppfinnelsen - i sin generelle form ifølge det ovenfor omtalte, selvstendige kravet resp. krav 2 - kan oppvise forskjellige videreutvik-lede, ytterligere særtrekk, såsom de som angis i de uselv-stendige kravene.

Den innbyrdes plasseringen og utformingen av de I metallbåndet inngående profilerte platespikerene er videre hensiktsmessig på den måte at avstanden mellom hosliggende spikere er så liten at en etterfølgende spiker kan tjeneste-gjøre som sidestøtte for en foranværende spiker som befinner seg nettopp i Inndrivnfngsstillingen i maskinen eller anordningen, samt at hodet har samme bredde som stammen. Den omstendighet at hodet oppviser samme bredde som stammen, og at spikerene sitter tett Inntil hverandre, er de faktorer som muliggjør at platematerialet kan utnyttes fullt ut, hvorved unødig spill unngås. En liten innbyrdes avstand mellom spikerene i båndet medfører også at fremmatingen i maskinen/ islagingsanordningen kan skje med høy hastighet, noe som i sin tur bidrar til å øke spikerhastigheten. En annen fordel med liten innbyrdes avstand mellom spikerene i båndet er at den effekt som kreves for den trinnvise fremmatingen av båndet ikke behøver å være så stor som ved bruk av båndformet spiker med større avstand mellom inngående spiker. Liten avstand mellom spikerene fører også selvsagt til redusert materialforbruk sammenlignet med større avstand mellom spikerene. De enkelte, til hverandre tilgrensende platespikerene i båndet henger sammen med hverandre ved hjelp av minst en forbindelsesbro, men de kan naturligvis ha to eller flere slike forbindelsesbroer mellom sine tilgrensende sidekanter.

Oppfinnelsen skal I det følgende forklares nærmere og eksemplifiseres under henvisning til tegningen, der fig. 1 viser et stykke av et metallbånd (en plateremse), bestående av med hverandre sammenhengende platespiker, idet metallbåndet betraktes i planprojeksjon,

fig. 2 viser i sideriss en i et slikt metallbånd inngående, båndformet platespiker,

fig. 3 viser i tverrsnitt enkelte med hverandre sammenhengende platespikere etter snittlinjen III-III i fig. 1,

fig. 4 viser i enderiss de til hverandre tilgrensende hodene til enkelte av de metallbånd Ifølge fig. 1 inngående platespikrene, sett i spikerenes lengderetning,

fig. 5 viser i større målestokk og i planprojeksjon spiss-enden av en platespiker med sine to i sideretningen atskilte spisser,

fig. 6-8 viser i perspektiv, tverrsnitt resp. partielt sideriss en alternativ utførelse med overlagret ekstra forsterkningsprofilering i hodet, overgangsparti og en mindre del av stammen, og

fig. 9 viser skjematisk et spikerbånd der spikerene er anordnet skrått over båndet.

I fig. 1 vises et stykke av et metallbånd eller en plateremse 1, bestående av flere med hverandre i sideretningen sammenhengende platespikere 2. De side ved side anordnede, båndformede platespikerene 2 er altså innbyrdes parallelle og strekker seg på tvers av båndets eller remsens 1 lengderetning. I det viste eksemplet henger de i metallbåndet inngående platespikerene sammen med hverandre ved hjelp av tre forbindelsesbroer 3 ved hver lengdekant av hver I plateremsen 1 inngående platespiker 2. Hver i metallbåndet 1 inngående platespiker har en profilert spikerstamme 4 som i den ene enden er forsynt med et ved spikerenes ene side utstikkende hode 5, og i den motsatte enden er et spissparti bestående av et par ved siden av hverandre utformede spisser 6 blitt utformet.

Den profilerte spikerstammen 4 går over i hodet 5 over et forholdsvis mykt bøyd overgangsparti 7 i form av en likeledes profilert bøyningsdel. Hodet 5 er i likhet med spikerstammen 4 og bøyningsdelen 7 utført profilert, og de tre delene oppviser fortrinnsvis omtrent samme tverrsnittsprofil. Platetykkelsen er videre omtrent konstant og like stor i spikerstammen, bøyningsdelen og hodet. I praksis kan en platetykkelse som Ikke overstiger 1,5 mm være hensiktsmessig. Platespikeren består således av tynn metallplate som er avstivet ved hjelp av en langs spikerstammen, det bøyde overgangspartiet og hodet forløpende, jevntykt tverrsnitts-prof il .

Den båndformede platespikerens tre bestanddeler 4,7 og 5 er tenkt i den viste utførelsen å ha omtrent samme tverrsnitts-profllform, slik som det fremgår av først og fremst fig. 1 og 3. Det er Imidlertid ikke 1 og for seg nødvendig at platespikerens 3 deler oppviser samme tverrsnittsform, men en likeartet profilform på delene letter fremstillingen av spikeren. I fig. 1 og 3 vises et spikerhode 5 resp. en spikerstamme 4 som begge har et tverrsnitt i form av en V. Andre tenkelige tverrsnittsformer for spesielt spikerstammen er U-form og C-form.

Som det fremgår av særlig fig. 1 og 3 omfatter spikerstammen 4 et par like, jevnbrede flankepartier eller spikerstamme-deler 8 som går over i hverandre ved spikerstammens langsgående midtlinje 9. Spikerstammen 4 har altså i den viste utførelsen form av en V-formet renne hvis sider utgjøres av de like brede flankepartiene 8. Mellom platespikerenes 2 i sideretningen atskilte spissene 6 er det en likeledes V-formet utsparing 10 hvis spiss er beliggende i midtlinjen 9.

Vinkelen a mellom spikerstammens 4 begge innbyrdes, skråttstilte f lankepartier 8 vil I alminnelighet komme til å være en vinkel i intervallet 60°-120°, og i praksis har en V-vinkel på ca. 90° vist seg å være hensiktsmessig sett både fra fremstillingssynspunkt som med hensyn til platespikerenes styrke og uttrekkingsverdier.

Platespikerenes to spisser 6 har en slik V-form i flanke-partienes 8 resp. plan at spissenes V-form, sett i metallbåndets eller plateremsens plan (se fig. 5) gir en projisert vinkel p i intervallet 40°-110°. I praksis vil spissene 6 oppvise slike spissvinkler at de i plateremsens 1 plan projiserte spissvinklene kommer til å ligge i intervallet 60°-90°. I visse tilfeller kan det være hensiktsmessig at spissene 6 oppviser omtrent samme spissvinkel som utsparingen 10 mellom spissene.

Selv om den i fig. 1-5 viste utførelsen forutsetter at platespikeren har to i sideretningen atskilte spisser 6, kan man tenke seg utførelser med flere enn to spisser, f.eks. tre spisser. Den tredje spissen plasseres da hensiktsmessig i utsparingen 10 mellom et par ytre spisser 6.

I fig- 6-8 vises en enkeltspissutførelse ved en spiker med i tverrsnitt bueforraet profilert hode 5', og overgangsparti 7', samt en fra sistnevnte parti utstikkende spikerstamme 4<*> med samme profilering. Både spikerhodet og overgangspartiet og den nærmest dette partiet beliggende delen av spikerstammen oppviser en ytterligere, overlagret profilering 11 med bueform. Denne ytterligere profileringen danner som det fremgår en kontinuerlig rygg eller ås på den konvekse utsiden av hodet, overgangspartiet og nevnte del av spikerstammen. Ved hjelp av denne åsen får sistnevnte tre partier,og derved hele spikeren, bedre evne til å motstå ikke ønsket bøyning og skråstilling når spikeren drives inn i materialet. Kor åi øke spikerens uttrekkingsstyrke kan spikerskaftet 7<*> være; forsynt med et antall mindre utspring, f .eks. i form' av mothaker 1'2., Slike mothaker eller tilsvarende organer kan* selvfølgelig finnes på spikerskaftet av alle andre tenkbare platespikere' innen rammen for oppfinnelsen, f.eks... medt den i fig. 1-5 viste utførelsen.

Når det gjelder de med hverandre parallelle spikerenes orientering i spikerbåndet, skal det bemerkes at denne naturligvis ikke behøver å være vinkelrett mot båndets lengderetning, slik som vist i fig. 1-5.

Således vises i fig. 9 en utførelse der spikerene 2 i metallbåndet 1 er anordnet skrått langs båndet, dvs. anordnet i hensiktsmessig spiss vinkel å mot båndets lengderetning. De i fig. 9 viste spikerene oppviser enkeltspiss 13 og en profilform som ligner den som er vist i fig. 1-5. Ved denne type av skråttstilte spikere må selvfølgelig partier 14,15 og 16 av båndet fjernes fra dette ved spikerenes spissende resp. hodeende når spikerene utformes i båndet. Ved hensiktsmessig valg av skråstillingsvinkelen S er det mulig å få vinkelen -y til å bli 0" , hvorved noe parti 15 altså ikke behøver å fjernes.

Claims (6)

1. I et metallbånd eller i en plateremse (1) utformede, med tilgrensende spikere i båndet i form av i slderetnlngen sammenhengende platespikere (2), såkalt båndformet platespiker, der spikrene 'er parallelle med hverandre og strekker seg i vinkel mot båndets lengderetning, fra båndets ene sidekant til den motstående andre sidekant, og hvilke platespikere (2) har profilert spikerstamme (4) som i den ene enden er forsynt med et hode (5), idet spikerstammens (4) bort fra hodet vendende endedel oppviser et inntrengningsparti med i det minste en egg, tverrskåret endeflate eller spiss, karakterisert ved at overgangspartiet mellom den profilerte spikerstammen (4<*>) og spikerhodet (5') på i og for seg kjent måte utgjøres av en likeledes profilert bøyningsdel (V), at hodet er utført profilert, idet platen 1 platespikeren er relativt jevntykk innebærende omtrent konstant platetykkelse 1 spikerstamme, bøyningsdel og hode, og at profileringen av spikerstammen (4<*>), bøyningsdelen (7') og hodet (5') er utført slik at - disse deler oppviser i det vesentlige samme tverrsnittsprofil, og at spikerhodet (5<*>) og i det minste bøyningsdelen (7<*>) oppviser en spesiell, overlagret profilering (11) i tillegg til den gjennomgående profilering som er felles for hodet (5'), bøyningsdelen (7') og spikerstammen (4').

2. Båndformet platespiker ifølge krav 1, karakterisert ved at bøyningsdelen utgjør et forholdsvis mykt bøyd overgangsparti (7') mellom spikerstamme (4') og hode (5').

3. Båndformet platespiker ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bøyningsdelen omfatter et mot spikerstammens ene side utbøyd parti (7'). hvorfra hodet (5') stikker ut i retning på tvers mot spikerstammens lengderetning.

4. Båndformet platespiker ifølge et eller flere av kravene 1-3, karakterisert ved at i det minste spikerstammen (4') oppviser en tverrsnittsprofilform som er symmetrisk med hensyn til et mot metallbåndets (1) tenkte middelplan vinkelrett stående, tenkt delingsplan som inneholder spikerstammens langsgående midtlinje (9),..

5. Båndformet platespiker ifølge krav 4, karakterisert ved at den gjennomgående, felles profileringen har vesentlig TJ-, V- eller C-f ormet tverrsnitt.

6. Båndformet platespiker iføilge et eller flere av kravene 1-4, karakterisert ved at spikerstammen (4) omfatter to like, jevnbrede1 f lankepartier ((8) som går over i hverandre ved spikerstammens langsgående midtlinje (9), idet en V-formet utsparing (10) mellom platespikerens to atskilte spisser (6) har sin spiss på nevnte midtlinje (9).