NO157970B - Matteformet lagmateriale. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører et matteformet lagmateriale, som angitt i den innledende del av krav 1.

Et slikt materiale er kjent, eksempelvis fra DE-off,skrift 28 55 059. I dette kjente lagmateriale er det, mellom et dekksjikt og et underlagsjikt, anordnet et sjikt av aktive stoffpar-tikler, slik at i hvert fall dekksjiktet er aktivt sammenstukket med underlagsjiktet gjennom partikkelsjiktet. Disse partikler av aktivt stoff i de kjente lagmaterialer kan f.eks. avgi gjød-ningsstoffer eller vernestoffer, for plantedyrking, til forbi-strømmende eller gjennomstrømmende vann, men partiklene kan også være dannet av oppdelte naturstoffer, såsom lær, torv, bark eller liknende.

Disse kjente lagmaterialer kan anvendes som filter, men

er f.eks. også egnet for oppsuging av spillolje, dersom de inneholder torv.

Slike kjente lagmaterialer kan inneholde ionebyttere som aktivt partikkelstoff og vil derved gjøre det mulig å eliminere vannets hardhet grunnet innhold av karbonat i hydrokulturer,

og å frigjøre gjødningssalter.

Særlig ved anvendelse i praksis innen hydrokulturen har imidlertid dette lagmateriale vist seg å ha forskjellige mangler.

På grunn av de anvendte materialer som fastholdes mellom dekksjiktet og underlagsjiktet i lagmaterialet, er dette kjente lagmateriale meget lett. En følge av dette er f.eks. at materialet ikke plasseres på bunnen i hydrokulturer, men flyter opp og derved bringes i berøring med de deler av plantene som befin-ner seg i vannet, og dette er ikke ønskelig. Videre er det særlig vanskelig å fordele små mengder av aktivtstoff-partikler i dette lagmateriale, og det vil derfor oppstå problemer når et lagmateriale av stor flateutstrekning skal oppdeles i enkelte seksjoner.

Anvendelsesmulighetene for det kjente lagmateriale er,

som følge av de aktivtstoff-partikler som inngår i materialet, begrenset til noen få i overensstemmelse med partikkelens egenskaper, særlig på grunn av at partiklene som inneholdes i materialet er meget reaksjonsvillig når det bringes i kontakt med om-givende luft, og spesielt fordi egenskapene forandres betydelig hvis lagmaterialet gjennomtrenges av andre medier, fremfor alt av væsker.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe et lagmateriale av ovennevnte art, uten de omtalte ulemper og med større anvendelsesmuligheter .

Dette er oppnådd ved at partiklene består av inerte stenpartikler såsom sand, grus eller liknende, og har en hardhet som gjør at de er tilstrekkelig harde til ikke å ødelegges ved sammensyingen.

Mens partiklenes gjennomsnittlige korndiameter er mindre etter sammenstikkingen enn før denne i de kjente lagmaterialer, idet diameterområdet særlig ble øket grunnet oppdeling av enkelte partikler, inneholdt lagmaterialet ifølge oppfinnelsen bare nøy-aktig de kornfraksjoner som var oppgitt på forhånd.

De kornete partikler som ifølge oppfinnelsen kommer til anvendelse, kjennetegnes ved iboende egenskaper som taler imot en sammenstikking, fremfor alt at de ikke kan gjennomtrenges eller beskadiges av nålene. Det har imidlertid overraskende vist seg at dekksjiktet og underlagsjiktet på vanlig måte, f.eks. ved anvendelse av sammertstikkingsnåler med mothaker, såsom filt- eller trekant-stikknåler, kan sammenstikkes uten vesentlig be-skadigelse, dvs. slitasje eller brudd på nålene, gjennom laget av kornete partikler., Grunnen til dette er sannsynligvis at de kornete partikler ligger forskyvbart an mot hverandre før sammenstikkingen, slik at partikler som treffes av nåler under sammenstikkingen, vil kunne unnvike til siden, hvorved det, ifølge oppfinnelsen, kan fremkomme et sammenstukket lagmateriale med et innvendig sjikt av harde, kornete partikler. Det ble også overraskende konstatert at de kornete partikler i det ferdige produkt ikke sildret mellom fibrene fra det aktivt sammenstikkbare fibersjikt, da sammenstikkingen medfører en slik fortetning av fibersjiktet, at utstrømning av partikler ikke lenger er mulig.

Selv om partikler av forskjellige størrelser, alt etter anvendelsesformålet kan gjennomgå sammenstikking, blir det ifølge en spesiell utførelsesform anvendt partikler med kornstørrelse mellom 0,02 og 3 mm. Videre kan partikkelstoffet alt etter an-vendelsesformåo let, ha en flatevekt av 0,5 til 12 kg/m 2.

Som følge av anvendelse av stenpartikler vil lagmaterialets spesifikke vekt bli tilstrekkelig høy til at materialet ikke lenger kan flyte, f.eks. på vann og derfor synker til bunnen av en beholder, en sjø eller liknende.

Foruten de inerte stenpartikler, kan lagmaterialet inneholde flere andre partikler som "fortynnes" av de førstnevnte. Hvis f.eks. begge partikkelgrupper er tilstede med samme korn-størrelse, kan disse blandes inngående med hverandre innen ut-leggingen på underlagsjiktet, slik at de er jevnt fordelt i lagmaterialet, uten å kunne sammenblandes ytterligere.

Hvis derimot kornstørrelsen av de øvrige partikler er vesentlig mindre enn kornstørrelsen av stenpartiklene eller liknende, vil disse øvrige partikler eksempelvis kunne festes adhesivt til stenpartiklene.

Disse øvrige partikler kan derved eksempelvis utgjøres

av de aktivtstoff-partikler som anvendes i det kjente lagmateriale, f.eks. substansopptakende og/eller -avgivende partikler.

Ved anvendelse av partikler som består av stoffer som reagerer i væsker, kan lagmaterialet ifølge oppfinnelsen også avstives. For å oppnå avstivning kan det imidlertid også benyttes bindemidler f.eks. i form av kunstharpiks.

Den enkelte fiber- eller filamentmatte som bør ha en flatevekt av 50-4 0 0 g/m 2, kan med fordel være sammenstukket på forhånd. Spesielt ved anvendelse av særlig små partikler vil det være gunstig at matten på forhånd blir sammenstukket med en folie.

Fibrene i fibermatten har fortrinnsvis en lengde av 40-150 mm, men lengden er også avhengig av den ønskete tykkelse av det ferdige lagmateriale, idet i hvert fall en del av disse fibre eller filamenter fra dekksjiktet benyttes som bindefibre eller -filamenter for sammenstikking av dekksjiktet med underlag-sj iktet.

Underlagsjiktet kan bestå av samme fibermateriale som dekksjiktet og kan eventuelt være anordnet symmetrisk med dekksjiktet om partikkelsjiktet. Underlagsjiktet kan imidlertid også bestå av et fiber- eller filamentfritt materiale, men dette må i det minste være passivt sammenstikkbart. Ved siden av en vevbane vil derfor en folie, fortrinnsvis en seig plastfolie, med fordel kunne komme til anvendelse. En slik folie kan være utstyrt med prefabrikerte, avlange eller skålformete fordypninger hvori partiklene er anordnet. Nabofordypninger kan derved, om ønskelig, være fylt med innbyrdes forskjellige partikler.

Selv om unde;rlagsjiktet består av en fibermatte i mot-svarighet til dekksjiktet, vil stenpartiklene kunne anordnes i mønster, f.eks. stripeformet, under etterlatelse av sten-partikkelfrie striper. Disse mønsterformet anordnete stenpartikler kan anbringes i mønsterform ovenpå de andre partikler, eller suppleres.

Et slikt lagmateriale ifølge oppfinnelsen kan, i avhengighet av de sammenstukkete partikler i materialet, finne anvendelse på forskjellige områder.

Et stenfylt lagmateriale får, som tidligere nevnt, relativt stor, spesifikk vekt. Et slikt lagmateriale er følgelig egnet for nedtynging av underliggende gjenstander, og videre kan materialets tyngde utnyttes på slik måte, at andre, innførte partikler i materialet fastholdes f.eks. mot bunnen av en væskefylt beholder. Det kan eksempelvis dreie seg om tynne stoffer som dessuten, grunnet de tilstedeværende stenpartikler, ligger for-tynnet og regelmessig fordelt, slik at lagmaterialet er særlig egnet for hydrokulturer.

På grunn av sin tyngde og fleksibilitet kan lagmaterialet, særlig hvis det er baneformet, utlegges på gjørmete skogsveier og stier, og umiddelbart trafikkeres. Hvis det derved som øvrige partikler, i tillegg til stenpartiklene, anvendes bindemiddel såsom sement eller liknende, vil lagmaterialet oppsuge fuktighet fra gjørmen og herdne etter å ha tørket i noen grad. Grunnet den spesielle utforming av dette lagmateriale, hvor i hvert fall dekksjiktet består av en fiber- eller filamentmatte og hvor de kornete partikler fastholdes av bindefibrene, vil dette kjøre-banebelegg ikke ødelegges i sin helhet, selv om den herdete innerdel som består av stenpartikler og sement, knekkes under tyngden av kjøretøy som fremføres langs veien. Et slikt kjøre-banebelegg kan følgelig fungere, også ved store temperatur-svingninger, uten å ødelegges, påføres sprekkdannelser osv.

Som følge av tyngden og at det kan tilskjæres praktisk talt uten at partikler faller ut, kan et lagmateriale ifølge oppfinnelsen, særlig hvis det er utstyrt med stenpartikler, anvendes som sikring mot vanngjennombrudd. I slike tilfeller kan eksempelvis et baneformet lagmateriale transporteres i ruller til et gjennombruddsted eller en truet sone av en demning, hvor materialet avlegges og helt enkelt utrulles. Lengdene av banen som skal utlegges, bestemmes i avhengighet av størrelsen av den sone som skal sikres, og lagmaterialet kan derved, om ønskelig, kappes i flere lengder på stedet. Avhengig av den nødvendige dekkmaterialtykkelse eller av gjennombruddsdybden vil det selvsagt kunne utrulles eller avlegges et vilkårlig antall baner ovenpå hverandre.

Partikler av anorganiske silikatforbindelser, f.eks. sand, har stor varmekapasitet, og av den grunn kan lagmaterialet ifølge oppfinnelsen også med fordel benyttes ved utvendig behandling av menneske- eller dyrekropper. Hvis bare denne varmeeffekt ønskes utnyttet, er det tilstrekkelig med et lagmateriale som inneholder sandpartikler. Et slikt lagmateriale som på forhånd er oppvarmet, f.eks. i en ovn, kan således anbringes som en varme-kilde på de kroppsflater som skal behandles. På grunn av sin tyngde og en viss elastisitet kan også et plant lagmateriale formes i tilpasning til den angjeldende menneske- eller dyre-kropp. I et lagmateriale ifølge oppfinnelsen kan imidlertid de øvrige partikler bestå av fango- eller gytjepakninger, kosmetikk eller liknende, og et slikt materiale kan med fordel anvendes som ansiktsmaske for ansiktsbehandling. I motsetning til kjente ansiktsmasker vil denne ansiktsmaske ifølge oppfinnelsen, med sitt pakningsinnhold, kunne avtas etter behandlingen, for å anvendes på ny.

Da de kornete partikler, f.eks. sand, fastholdes i lagmaterialet ved hjelp av bindefibrene men for øvrig er fritt bevege-lige mot hverandre, er et lagmateriale ifølge oppfinnelsen, særlig i form av en matte, særlig egnet for lyddempning. En slik matte kan f.eks. anordnes hengende på et rørstativ og anbringes ved siden av sterkt trafikkerte gater eller ved siden av meget støyende maskiner.

På grunn av den dårlige varmeledningsevne hos stenpartikler, eksempelvis sand, kan lagmaterialet ifølge oppfinnelen også benyttes som vern mot brann og varme. I slike tilfeller blir det som øvrige partikler anvendt flammeslukkende eller flamme-hemmende stoffer. Et slikt lagmateriale kan f.eks. være utformet som branntak eller beskyttelsespanel.

Hvis et sandfylt lagmateriale ifølge oppfinnelsen benyttes som bil-vernematte, vil det på grunn av egenskapene hos dette lagmateriale foreligge forskjellige anvendelsesmuligheter. I kraft av sin stabilitet kan et slikt lagmateriale eksempelvis utlegges som underlagsmatte under hjulene på en bil dersom dek-kene, som følge av undergrunnens beskaffenhet, såsom glatt is ellers gjørmet terreng, ikke lenger kan gripe tak. Et slikt lagmateriale representerer imidlertid også en letthåndterlig ekstra-tyngde som helt enkelt kan plasseres i bilen over drivhjuls-akselen, dvs. anbringes i koffertrommet, i de fleste tilfeller.

I tillegg kan denne vernematte, ved frostrisiko om vinteren, anvendes som tettliggende overdekning for front- og/eller hekk-platen på en parkert bil. Videre kan slike vernematter selvsagt allerede i bilfabrikken anordnes som lydisolasjon på forskjellige steder, særlig i motorrommet.

Som det fremgår av det ovenstående, kan lagmaterialet ifølge oppfinnelsen finne anvendelse på mange forskjellige måter, og materialet kan, særlig hvis det innbefatter et synsmessig til-talende dekksjikt, også benyttes som gulv- eller veggbelegg på grunn av sitt innhold av stenpartikler osv. som kan blandes med øvrige partikler i form av bindemidler, hvorved det oppstår mange anvendelsesmuligheter også innen byggeindustrien.

En fremgangsmåte til fremstilling av et lagmateriale ifølge oppfinnelsen er beskrevet i de etterfølgende kirav. De kornete partikler og eventuelt de øvrige partikler blir derved spesielt utlagt på et underlagsjikt hvoretter det, ovenpå partikkelsjiktet, anbringes et dekksjikt i form av en aktivt sammenstikk-bar fiber- eller filamentmatte idet det, i soner som er fordelt over hele materialflaten, ved hjelp av fiberinnrettede nåler og i hvert fall fra dekksjiktet, uttrekkes bindefibre som gjennom partikkelsjiktet innstikkes i det partikkelbindende underlagsjikt på slik måte, at underlagsjiktet- og dekksjiktet sammenføyes. Det foretrekkes, særlig ved sammenstikking av sjikt med stenpartikler, at vibrasjonene fra nålemaskinen ikke dempes men utnyttes positivt for sammenstikkingen. Det vil videre være fordelaktig at det velges en større avstand enn vanlig mellom nålene i nålebret-tet og at fremskyvningen for hver sammenstikkingstakt reduseres, for å oppnå tilnærmelsesvis samme stikkingstetthet.

Spesielt hvis det skal fremstilles et særlig bøyefast lagmateriale, kan det i underlagsjiktet og/eller dekksjiktet anordnes krympbare fibre som gjennomgår en krympeprosess etter sammenstikkingen .

Oppfinnelsen vil bli nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger som omfatter skje-matiske og forstørrede delriss av lagmaterialer ifølge oppfinnelsen, og hvori: Fig. 1 viser et snitt av en første utførelsesform av oppfinnelsen, hvor både underlagsjiktet og dekksjiktet består av en fibermatte og hvor partiklene er regelmessig fordelt. Fig. 2 viser et snitt av en andre utførelsesform av oppfinnelsen, hvor underlagsjiktet er utstyrt med skålformete fordypninger som opptar partiklene. Fig. 3 viser et snitt av en tredje utførelsesform av oppfinnelsen, hvor partiklene er fordelt i stripeform i lagmaterialet. Fig. 4 viser et snitt av en fjerde utførelsesform av oppfinnelsen, hvor lagmaterialet ifølge fig. 3 er sammenstukket fra to sider. Fig. 5 viser en femte utførelsesform av lagmaterialet, hvor det, ovenpå et lagmateriale som er fylt med kornete partikler, er påstukket et sjikt av andre partikler, som er anordnet under et andre dekksjikt. Fig. 6 viser et planriss av utførelsesformen ifølge fig. 5. Det viste lagmateriale 1 omfatter et dekksjikt 2 som i dette tilfelle er aktivt sammenstikkbart og består av en fibermatte. Et underlagsjikt 3 som i hvert fall er passivt sammenstikkbart, er fastgjort til dekksjiktet 2 ved hjelp av bindefibre 4 som er uttrukket fra dekksjiktet 2. Et sjikt 5 av kornete partikler 6 er anordnet mellom dekksjiktet 2 og underlagsjiktet 3. De to sjikt 2 og 3 er sammenstukket med hverandre gjennom partikkelsjiktet 5. Sammenstikkingen kan utføres ved anvendelse av en fremgangsmåte som er kjent innenfor nålefiltområdet og eksempelvis beskrevet av R. Krcma i "Handbuch der Textilverbund-stoffe", Deutscher Fachverlag, Frankfurt am Main, 1970, s. 198-202. Ved denne teknologi blir det til sammenstikking som oftest benyttet filtnålei: med triangulært nåleskaft og med mothaker som er anordnet på sidene og rettet mot spissen. Andre former, såsom gaffelnåler og ketlenåler er også i anvendelse. Likeledes kan sy-strikkenålene som er omtalt i ovennevnte bok, anvendes på tilsvarende måte, for sammenstikking av lagmaterialet. Ved innstikkingen i fibersjiktet 2 vil filtnålene trekke enkelte eller bunter av fibre 4 ut fra fibersjiktet og sammenflette disse med underlagsjiktet 3. I dette øyemed må fibersjiktet 2 være aktivt sammenstikkbart, dvs. at det fra dette sjikt må kunne uttrekkes fibre på slik måte, at en dellengde av fibrene 4 fort-satt er forankret i sjiktet 2. Ved sammenstikkingen blir ikke bare dekksjiktet 2 og under-lags jiktet 3 forbundet med hverandre, men de kornete partikler 6 i sjiktet 5 hindres også, på grunn av de gjennomtrukkete bindefibre 4 som er tallrikt fordelt over totalflaten av lagmaterialet 1, i å forskyves sidelengs. Det er derved mulig å kappe lagmaterialet i vilkårlige former, uten at det risler partikler i vesentlig mengde ut fra snittkanten.

Det baneformet fremstilte lagmateriale 1 kan imidlertid også oppdeles i stykker av ønsket størrelse ved skjærebrenning. Hvis det anvendes termoplastfibre, kan særlig enkeltstykkenes kanter avstives ved sveising. Eventuelt kan det, i kantsonen, påsveises i U-form en ikke vist strimmel av termoplastmateriale under trykk- og varmeinnvirkning, hvorved lagmaterialet 1 får et penere utseende. Sjiktet 5 av kornpartikler 6 består i dette tilfelle av stenpartikler av liten kornstørrelse, eksempelvis sand, som defineres ved en kornstørrelse av 0,02-2 mm. Men også grovsand og endog grus og finpukk kan finne anvendelse, forutsatt at disse materialer ikke fullstendig forhindrer gjennomstikkingen av filtnålene. Fordelaktige og felles kjennetegn for de nevnte materialer er deres relativt høye varmekapasitet, deres relativt store tyngde i tilknytning til en gitt sjikttykkelse og særlig deres upåvirkelighet overfor andre stoffer.

Som det fremgår av tegningen, kan underlagsjiktet 3 bestå av forskjellige materialer. Når nålene gjennomstikkes, må dette underlagsjikt 3' ikke oppsplittes, og det skal fastholde de gjennomstukkete bindefibre 4 elastisk, f.eks. ved klemvirkning eller sammenfletting, og dette betinger at underlagsjiktet 3 i det minste må være passivt sammenstikkbart.

Av materialer som er egnet for slik anvendelse, kan nevnes mykelastisk plastfolie (jfr. f.eks. fig. 2), fibersjikt av tilstrekkelig tykkelse, som vil viderekomprimeres og sammenfiltres under stikkingsprosessen og derved fastholde partiklene 6, samt adhesivt sammenholdte fiberkombinasjonsstoffer, mattestoffer eller "spunbonds". Underlagsjiktet 3 kan i seg selv være aktivt sammenstikkbart, slik at lagmaterialet dessuten kan sammenstikkes fra den motsatte side, som vist i fig. 4. Det er også mulig å anordne et ytterligere, aktivt sammenstikkbart fibersjikt under en plastfolie eller liknende på yttersiden av lagmaterialet som deretter sammenstikkes fra begge sider.

Enten det er anordnet som dekksjikt 2 eller som underlagsjikt 3, kan fibersjiktet være for-komprimert ved separat sammenstikking, og det kan være påstukket på et bæresjikt, f.eks. en plastfolie, et sammensatt fiberstoff eller liknende, for å lette håndteringen under fremstillingsprosessen og/eller for å hindre utsildring av finpartikler 6, særlig fra de øvrige partikler 13, innen sammenstikkingen av lagmaterialet 1.

Som fibermateriale for fibermattene kan de forskjelligste tekstilfibre komme på tale. Både anorganiske og organiske fibre kan komme til anvendelse. Polypropylen- eller polyesterfibre som er termoplastisk deformerbare og som kan sammensveises eller avskilles, er særlig egnet som fibermatte. For spesielle formål kan absorberende fibre såsom ull, bomull, cellull eller viskose finne anvendelse. Disse fibre kan eventuelt gjennomgå hensikts-messig for-behandling. På den annen side kan det også benyttes vannsvellbare eller vannløselige fibre, f.eks. polyvinylalkohol-fibre eller liknende, for fremstilling av våtdeformerbare fiberstoff er. Som underlagsjikt 3 kan det, slik det fremgår av fig.

2, også benyttes en plastfolie 7 eller et sammensatt fiberstoff som er utstyrt med fordypninger 8 som eksempelvis er frembrakt ved dyptrekking i varmplastisk tilstand. Som vist i fig. 2, er disse fordypninger 8 skålformet. Fordypningene kan imidlertid også ha avlang form og ligge parallelt med hverandre, f.eks.

i innbyrdes forskjøvne stillinger. Fordypningene 8 utmunner derved mot dekksjiktet 2, slik at de kan oppta partiklene 6. Ifølge utførelseseksemplet som er vist i fig. 2, er således sjiktet 5 av partikler 6 ikke sammenhengende, men oppdelt i tallrike porsjoner. Nåleinnstikkene kan være regelmessig tett fordelt

over hele flaten av lagmaterialet 1, som vist ved de tre venstre skålfordypninger i fig. 2, hvorved bindefibrene 4 også forløper gjennom bunnen av fordypningene. Ved å innstikkes mindre dypt,

i overensstemmelse med en ikke vist utførelsesform, vil disse bindefibrene, i sonen for fordypningene 8, ende i selve de skålformete fordypninger, mens bindefibrene gjennomtrenger de fordypningsfrie partier av plastfolien 7, hvorved dekksjiktet 2 forbindes med underlagsjiktet i form av plastfolien 7. Sammenstikkingen av lagmaterialet kan derved utføres på slik måte at nålespissene, tross alt, vil perforere bunnen av disse fordypninger 8, hvorved fluidum også kan ledes inn i fordypningene 8 fra sidene av underlagsjiktet 3. Som det fremgår av den høyre halvdel av fig. 2, er dekksjiktet 2 forbundet med plastfolien 7, ved hjelp av bindefibre 4, bare i sonen for de fordypningsfrie partier 9. Fremstillingen av denne utførelsesform krever imidlertid særlig omhyggelighet.

Ved den versjon av lagmaterialet 1 som er vist i fig. 3 og 4, er det anbrakt rekker eller strimler av kornete partikler 6 på et aktivt sammenstikkbart fibersjikt 3. Partiklene danner et avbrutt mellomsjikt som gjennomstikkes. Ovenpå disse rekker 11 av partikler 6 anbringes et annet, aktivt sammenstikkbart fibersjikt 2 som dekksjikt, og lagmaterialet sammenstikkes oven-fra .

Utførelsesformen ifølge fig. 4 motsvarer i hovedtrekk den utførelsesform som er vist i fig. 3, bortsett fra at lagmaterialet 1 i dette tilfelle sammenstikkes også nedenfra, dvs. at bindefibrene 4 uttas så vel fra dekksjiktet 2 som fra underlagsjiktet 3.

Utførelsesformene ifølge fig. 3 og 4 har det til felles, at de partikkelfrie partier 12 danner et slags hengsel, noe som særlig får innvirkning dersom de partikkelfylte strimler eller rekker 11 inneholder stenpartikler 6 med andre partikler 13 som bindemiddel i avbundet form.

I en ikke vist versjon i likhet med utførelsesformen ifølge fig. 3 og 4 kan partikler 6, eksempelvis sand eller liknende, og andre partikler 13 være anordnet vekselvis i naborekker 11.

Fig. 5 og 6 viser et lagmateriale 1 av samme oppbygning som vist i fig., 1. I dette tilfelle er imidlertid lagmaterialet 1 sammenstukket nedenfra, slik som vist. Ovenpå dekksjiktet 2 som her bare er passivt sammenstukket, er det anbrakt et ytterligere sjikt 14 av andre partikler 13, såsom aktive stoffer eller substansopptakende og/eller -avgivende bærerstoffpartikler. Dette ytterligere sjikt 14 er, ved hjelp av et annet, eventuelt på forhånd sammenstukket fibersjikt 15, faststukket på lagmaterialet.

Som det fremgår av planrisset i fig. 6, er området for sjiktet

14 flatemessig begrenset i tilpasning til et spesielt anvendelsesformål. Ifølge en ikke vist utførelsesform kan flere slike partikkelsjikt i likhet med sjiktet 14 være påstukket ved siden av eller ovenpå hverandre. Hvis sjiktet 5 også inneholder andre partikler 13, vil stenpartiklene 6 tjene som fortynnings-middel for disse. Disse andre partikler 13 kan derved ha tilnærmelsesvis samme kornstørrelse som stenpartiklene 6, men nevnte partikler 13 kan også være av betydelig mindre kornstørrelse, som vist f.eks. i fig. 2, og dette gjelder særlig for bindemidler som sement, kalk eller liknende.

Ved anvendelse av gips som bindemiddel, kan det fremstilles bandasjer til fiksering av knokkelbrudd. Umiddelbart innen det anbringes på det skadete lem gjennomfuktes lagmaterialet 1 med vann, hvoretter det tilpasses nevnte lem som derved holdes ube-vegelig til gipsen har herdnet. Ved tilsetning av bindemiddel kan det også fremstilles bandasjer med ensidig fleksibilitet, som er dannet av lagmaterialer. Som eksempel henvises i denne forbindelse til utførelsesformen ifølge fig. 3 og 4. Den tidligere omtalte anisotropi i lagmaterialets 1 fleksibilitet, som er beskrevet i forbindelse med dette eksempel, kan nemlig for-sterkes ved tilsetning, til stenpartiklene 6, og aktivisering av et bindemiddel, hvorved rekkene 11 avstives mens mellomrommene bevares fleksible. Ved dyptrekking eller ved våtdeformering av et lagmateriale 1 etter sammenstikkingen kan et slikt materiale også tjene som ansiktsmaske eller for kosmetiske anvendelsesformål.

I slike tilfeller kan en løs sammenstikking vise seg fordelaktig. Disse lagmaterialer 1 kan avstives ved hjelp av bindemidler 13 som blandes med stenpartiklene 6 og aktiveres etter tilformingen. Øye- og nesepartiene blottlegges derved helt enkelt ved utsnit-ting eller utstansing av åpninger. Det er i denne forbindelse en vesentlig fordel ved lagmaterialet ifølge oppfinnelsen, at de gjennomstukkete bindefibre 4 hindrer utrisling av partikler. Særlig egnet er utførelsesformen ifølge fig. 5 og 6, hvor det ekstra sjikt 14 inneholder de nødvendige aktivtstoff-partikler 13 for ansiktspleien.

Ved anvendelse av termoplastfibre kan utsnittene også opp-rettes f.eks. ved hjelp av et varmt stansejern, hvorved fibrene ved snittkantene sammensveises på ensartet måte slik at randpar-tiene ikke kan opptrevles.

Anvendelsen av sand som partikkel 6, særlig vasket kvartssand sammen med steriliserbart fibermateriale såsom bomull, polypropylen etc. har den fordel at lagmaterialet kan tilberedes på hygienisk tilfredsstillende måte, og at det forholder seg fullstendig inert overfor tredjestoffer. Massasje kan utføres gjennom lagmaterialet, hvis dette eksempelvis benyttes til kroppsbehandling, da materialets indre vedheftning ikke vil gå tapt slik tilfellet er med de vanlige fango-pakninger og liknende.

De foretrukne størrelsesområder for partikkelvekten pr. flateenhet, fibertykkelsen, mattevekten pr. flateenhet for hvert fibersjikt, nåltykkelsen og stingtettheten fremgår av nedenstående tabell som er inndelt linjevis etter kornfraksjonsområdene for partiklene 6.

Hvis det som underlagsjikt 3 benyttes en plastfolie 7, slik som ifølge fig. 2, vil folietykkelsen ligge mellom 30 og 200 m, mens det ved større korndiameter må anvendes tykkere folie.

Et eksempel på fremstilling av et lagmateriale 1 som vist i fig. 1, er angitt i det nedenstående: Dekksjiktet 2 og underlagsjiktet- 3 ble fremstilt identiske av samme materiale, som beskrevet i det etterfølgende. På en bærefolie (ikke vist i fig. 1) av polyetylen med tykkelse 0,1

mm ble det utlagt en fiberblanding av polyetylenfibre med en fiber-titer av 3,3 og 17 desiteks og en stapellengde av 90 mm,

i en mengde av 200 g/m 2. Fibrene ble for-sammenstukket med folien under anvendelse av konvensjonelle filtnåler med 45 sting pr. cm 2 . Et slikt for-sa'mmenstukket fibersjikt ble med oppadrettede fiberender plassert på nålemaskinens fremføringsbord og påstrødd et sjikt av vasket kvartssand, av kornstørrelse 0,5-0,75 mm,

i en mengde av 7 kg/m 2. Sjiktet ble deretter dekket med et iden-tisk, for-sammenstukket fibersjikt med nedadrettede fiberender. Lagmaterialet i sin helhet ble sammenstukket med konvensjonelle, 25 gg filtnåo ler og med 30 sting pr. cm 2. Det fremkom et lagmate-naie med en flatevekt av ca. 7,4 kg/m 2.

Eksempel på fremstilling av et lagmateriale 1 som vist

i fig. 2:

Det ble som underlagsjikt 3 anvendt en nuppefolie 7 av polyetylen med sylindriske fordypninger (nupper) av 1 cm diameter og 5 mm dybde i en mengde av 7.700 nupper pr. m 2. Nuppene ble fylt strøket med kvartssand og dekket med et sjikt av polypro-pylenfibre av 17 desiteks, 90 mm stapellengde og flatevekt 200 g/m 2. Lagmaterialet ble sammenstukket med konvensjonelle, 25

gg filtnåo ler med 30 sting pr. cm 2. Det fremkom et lagmateriale 1 med flatevekt av 1,8 kg/m 2 . Nuppene var perforert av nåolestik-kene. Sanden kunne imidlertid ikke falle ut.

Claims (19)

1. Matteformet lagmateriale med et dekklag (2) bestående av en fiber- eller filamentmatte, et underlag (3) og et mellomliggende partikkellag av kornete partikler (6) og eventuelt andre partikler (13), hvor partiklene holdes fast av bindefibre, enkeltvise eller buntvise, som er fordelt over lagmaterialflaten og innstukket gjennom partikkellaget, hvorved de forbinder dekklaget og underlaget med hverandre, karakterisert ved at partiklene (6) består av inerte stenpartikler såsom sand, grus eller liknende, og har en hardhet som gjør at de er tilstrekkelig harde til ikke å ødelegges ved sammensyingen.

2. Lagmateriale i samsvar med krav 1, karakterisert ved at partiklene (6) har en kornstørrelse av 0,02-30 mm, fortrinnsvis 0,02-3 mm, og er anordnet med en flatevekt av 0,5-12 kg/m 2 i lagmaterialet.

3. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de andre partikler (13) er av tilnærmelsesvis samme eller av mindre kornstørrelse enn stenpartiklene (6) .

4. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de andre partikler (13) vedhefter til stenpartiklene (6) eller omslutter disse.

5. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de andre partikler (13) består av substansopptakende og/eller -avgivende bærestoff-partikler, eller at de inneholder eller selv består av aktiv-stoffer.

6. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de andre partikler (13) består av stoffer som reagerer i væsker eller av bindemidler.

7. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at den enkelte fiber- eller filamentmatte (2,3) har en flatevekt av 50-400 g/m 2 og eventuelt er for-sammenstukket, fortrinnsvis med en sammenstikkingstetthet 2 av 5-200 sting/cm .

8. Lagmateriale i samsvar med krav 7, karakterisert ved at matten (2,3) er for-sammenstukket med en folie, fortrinnsvis plastfolie.

9. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at matten (2,3) inneholder fibre med en lengde av 40-150 mm, eller filamenter.

10. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at de inerte partikler (6) fastholdes mot forskyvning i dekklagets (2) plan ved hjelp av bindefibre (4), enkeltvise eller buntvise, som er dannet grunnet sammenstikkingen, eller -filamenter.

11. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at i hvert fall dekklaget (2) er aktivt sammenstukket med bindefibre (4) eller -filamenter fra laget.

12. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at underlaget (3) også består av en fiber- eller filamentmatte, hvorved lagmaterialet eventuelt er sammenstukket så vel fra dekksjiktet (2) som fra underlaget (3).

13. Lagmateriale i samsvar med et av de foregående krav, karakterisert ved at stenpartiklene (6) er anordnet i mønster, eksempelvis stripeformet under etterlatelse av mellomliggende, partikkelfrie soner (12), hvorved det mellom mønstrene som inneholder stenpartiklene (6) eventuelt kan være anordnet mønstre med de andre partikler (13).

14. Lagmateriale i samsvar med et av kravene 1-13, karakterisert ved at underlagsjiktet (3) består av et mattestoff eller av en vevbane eller et fiber- eller filamentfritt materiale.

15. Lagmateriale i samsvar med krav 14, karakterisert ved at underlaget (3) består av en folie (7), fortrinnsvis en seig plastfolie.

16. Lagmateriale i samsvar med krav 14 eller 15, karakterisert ved at underlaget (3) omfatter fordypninger som eventuelt er skålformet eller avlange.

17. Lagmateriale i samsvar med krav 16, karakterisert ved at partiklene (6,13) er anordnet utelukkende i fordypningene (8), hvorved nabofordypninger eventuelt er fylt med innbyrdes ulike partikler (6,13).

18. Lagmateriale i samsvar med krav 16 eller 17, karakterisert ved at bindefibrene (4) som er uttatt fra dekklaget (2), gjennomtrenger underlaget (3) i de fordypningsfrie soner (9) og eventuelt også i fordypningssonen.

19. Lagmateriale i samsvar med krav 17, karakterisert ved at bindefibrenes (4) inntrengningsdybde i fordypningene (8) er mindre enn høyden av disse..