NO148303B - Anlegg til aa loesgjoere neddykkede flottoerer. - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse, som anvendes i forbindelse med boring etter olje (utnyttelse av undersjøiske oljeforekom-ster), gjelder nærmere bestemt et anlegg som er bestemt for a løse flottører som kan anvendes ved utlegning av en rørled-ning på havbunnen, og befatter seg mer spesielt med utlegning av ledninger som skal anbringes på bunnen for å forbinde en oljebore- eller oljelagringsstasjon med f.eks. kysten.

Hittil har en slik ledning vært opphengt i en rekke flot-tører som ble bragt til ønsket plass og belastet med kjeder,

som bragte dem til å synke ned. Ledningen sank på det valgte utlegningssted inntil kjedene kom i kontakt med bunnen, som deretter delvis understøttet dem inntil ledningen innstillet seg i likevekt i kort avstand fra underlaget. Så ble dykkere sendt ned for å kappe flottørenes kabler etter tur, hvorved den relativt myke ledning ble bragt til å synke ned på bunnen under de forskjellige suksessivt frigjorte steder.

Denne fremgangsmåte kan være farlig for dykkerne, som risikerer å bli skadet av kablene når disse blir kappet. Dess-uten er metoden ganske ubekvem og langtekkelig og lar seg ikke anvende på for store dyp. Man kan også tenke seg å bruke en undervannsbåt for dette arbeide, med det er klart at det vil bety en stor komplikasjon.

Oppfinnelsen tar sikte på å skaffe en enkel løsning på problemet ved å sørge for en lett, rask og samtidig sikker manøvrering under ivaretagelse av de hensyn som her gjør seg gjeldende.

Man må her ha for øyet at det er viktig å sikre at ut-løsningen av de enkelte flottører skjer suksessivt og i en passende takt og uten at utløsningssystemet blir utsatt for å skades, og også uten at rørledningen blir utsatt for unødige påkjenninger, særlig slike som kan oppstå som følge av krappe bøyninger. Det er derfor viktig at utløsningen av flottørene skjer enkeltvis og i passende takt fra en stilling av rørled-ningen i kort avstand over bunnen, slik at ledningen til stadig-het bare oppviser en slak overgang mellom det parti som ligger på bunnen, og det som stadig holdes oppe av flottører, eller med andre ord at utløsningen skjer fra en stilling i liten høyde over bunnen og flottørene blir utløst suksessivt ved passende takt. Frigjøringsanordningen er derfor utformet i samsvar med hovedkravets innledning, slik at utløsningen av hver flottør innleder utløsning av den neste.

Forsåvidt stemmer oppfinnelsesgjenstanden stort sett over-ens med hva som er kjent fra US patentskrift 2 770 950, hvor rørledningen er forbundet med flottører i form av pontonger som er festet til den med surrebånd som kuttes med dertil be-stemte kniver, samtidig som skriftet også gir anvisning på å sørge for suksessiv utløsning via mellomforbindelser. Ved den kjente utførelse blir de nevnte kniver påvirket av jekker, som ved kortvarige trykkluftsstøt kan påvirkes slik at første flot-tør blir frigjort før trykket får tid til å jevne seg ut i annen jekk for utløsning av neste flottør osv.

Imidlertid er den kjente anordning beheftet med alvor-lige ulemper: for det første er flottøren forbundet med trykk-luf tsslangen med fare for brist. Videre kan flottørenes antall ikke være høyt, idet der ved de suksessive trykkpåvirkninger av de forskjellige jekker skjer en utjevning av trykket i disse, så flere flottører kan bli frigjort samtidig. Ledningen slepes direkte på den underliggende bunn, og hvis den avpasses med ballast for å holdes i hydrodynamisk likevekt, får ledningen ikke sidestabilitet og kan forskyves av tverrstrømmer. Enn videre kan trykkluftslangen, som bare holdes av brytbare for-bindelser, bli skadet med den følge at den ikke lenger kan aktivere utløsningsanordni.ngene for etterfølgende flottører.

Disse ulemper unngås ved den foreliggende oppfinnelses-gjenstand takket være at løsgjøringsanlegget er utformet i samsvar med hovedkravets karakteristikk. Med andre ord går man helt bort fra en styring via trykkfluidum og kapping av festene på mekanisk vei, idet utløsningen bevirkes via en elektrisk kabel som ikke blir utsatt, for mekaniske påkjenninger, og frigjøringen skjer efter et helt annet prinsipp, idet smeltning av et strekkledd ved elektrisk oppvarmning frigjør en fjær som ut-løser en låsemekanisme. Drivkilden kan ha så stor effekt det skal være, og vil virke på de enkelte utløsningssystemer med samme effekt efter tur.

Når det gjelder nyhetsstillingen, kan det i den forbindelse for fullstendighets skyld nevnes at britisk patentskrift 1 392 397 nevner anvendelsen av forskjellige former for styre-signaler, deriblant signaler overført over radio og signaler • overført med elektrisk tråd. Men bortsett fra at det ved anord-ningen ifølge dette patentskrift ikke dreier seg om utlegning av en rørledning på havbunnen, men om anbringelsen av et led-ningssystem fra overflaten, idet flottørene bærer ledningen mellom bunnen og utlegningsfartøyet, så er der ikke vist noen anordning til å gjøre det mulig å styre utløsningsanordningene med disse signaler, idet styringen av utløsningen skjer rent mekanisk.

Når det gjelder en nærmere utformning av oppfinnelsesgjenstanden, er hensiktsmessige særtrekk angitt i underkravene.

Den følgende redegjørelse og den tilhørende tegning, som anføres eksempelvis, vil gjøre det mulig å forstå hvorledes oppfinnelsen kan bringes til utførelse. Fig. 1 viser skjematisk et fullstendig anlegg ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 viser en utførelsesform for en forankrings- og frigjøringsanordning som inngår i anlegget. Fig. 3 viser aksialsnitt av frigjøringsorganet på fig. 2. Fig. 4 viser en anordning til nødutløsning med en spreng-bart bolt.

På fig. 1 ses en rørledning 2, som er opphengt i flot-tører og holdes i nærheten av bunnen ved hjelp av kjeder 9.

En rekke flottører 3 er forbundet med den faste konstruksjon

2 ved fester 4. Suksessiv løsning av flottørene kan styres via en elektrisk overføring 5, som vil bli betegnet som hovedstyre-forbindelse og utgjøres av en elektrisk ledningskabel som fører til et sted på rørledningen, f.eks. til enden av denne, og som er nærmere vist ved 34 på fig. 2. Den annen ende av den elektriske ledning er tilsluttet et konvensjonelt styreorgan som f.eks. befinner seg på en styrestasjon på en båt 6. Eller også kan styreorganet disponeres av en dykker 7 eller være forbundet med en undervannsbåt 8 eller en hvilken som helst annen fast eller bevegelig installasjon som befinner seg i avstand fra konstruksjonen. Styrestasjonen kan således befinne seg på overflaten eller nede i vannet.

Alle organene til frigjøring av flottørene ved løsning

av de tilsvarende opphengningskabler (56, fig. 2) er fortrinns-vis like.

I det utførelseseksempel som er vist på fig. 2, er flot-tøren 3 festet til ledningen 2 ved hjelp av en leddet krave 31 forsynt med en ring 12, idet denne kombinasjon av krave og ring tjener som et forankringsorgan som flottørens henger 56

er hektet fast til.

Kraven 31 holdes lukket av en glidebolt 32. Kraven har en utbuktning 33 hvor den elektriske styrekabel 34 er innsatt for å fastholdes langs rørledningen 2.

Kommandoen til åpning av kraven med sikte på frigjøring av flottøren 3 utføres ved hjelp av et frigjøringsorgan som omfatter en slaghammer 35 plassert koaksialt med glideboltens drivstang 36.

Som vist på fig. 3 omfatter slaghammeren to deler, et fast bakstykke eller sluttstykke 37 forsynt med et øye 38 som tjener dels til å fastgjøre det på en passende understøttelse og dels til å forbinde det elektrisk med den ene av ledningene 39 hos kabelen 34. Sluttstykket 37 er via en smeltbar stang eller lamell 40 forbundet med et bevegelig stykke eller pro-sjektil 41, utrustet med en skyver 42 som normalt står foran stangen 36 og skal tjene til å drive den bort.

Prosjektilet 41 forbindes elektrisk med den annen ledning 43 hos kabelen 34 ved hjelpi av en ledningssnor 44.

Sluttstykket og prosjektilet er påstukket endene av en isolerende hylse 45 som omgis av en fjær 46 som holdes sammentrykket mellom to isolerende ringskiver 47 avstøttet av de respektive stykker 41 og 42.

Når man sender en tilstrekkelig sterk strøm gjennom kabelen 34, smelter lamellen 4 0, og prosjektilet 41, som der-med blir frigjort, virker p>å stangen 36 for å frigjøre kraven 31.

Etter således å være løst fra ledningen 2 unnslipper . flottøren 3 til overflaten. Den er ved.en tråd 48 forbundet med en normalt åpen skillebryter 49, som gjør det mulig å koble inn et stykke 340 av kabelen 34 bestemt for å bevirke løsning av naboflottøren (ikke vist). Tråden 48 er dimensjonert for

å briste ved trekket fra flottøren så snart skillebryteren 49

er sluttet.

Flottøren kan enn videre være forbundet med en tråd 50

som gjør det mulig å utløse en sikringskommando, f.eks; ved hydrauliske eller lignende midler.

Det er mulig å benytte en enlederkabel og en skillebryter med enkeltkontakt, idet returledningen dannes av selve rørled-ningen eller også av sjøen via en anode av zink eller annet materiale som sørger for den ønskede elektriske forbindelse.

Det er mulig å skaffe en nødutløsning ved å innsette en sprengbar bolt i festeinnretningen for flottøren og bevirke eksplosjon av bolten ved hjelp av et elektrisk styresignal som i kabelen 34 ville være overlagret på den sterke strøm som be-nyttes til å smelte lamellen 40, og virke på en egnet detek-

tor .

Fig. 4 viser en variant hvor hengeren 56 som forbinder flottøren 3 med rørledningen 2, er forsynt med en slik sprengbar bolt 51. Frigjøringsanordningen som inngår i festeinnretningen 4, såvel som kabelen 34 er her for enkelhets skyld ikke vist.

Bolten 51 er fast forbundet med en tett boks 52 innehold-ende et elektrisk batteri 53 og et elektrisk drivorgan 54 styrt av en hydrofon 55. Skulle den normale frigjøringsanordning svikte, kan man med et passende akustisk signal aktivere hydrofonen, som da bevirker eksplosjon av bolten 51, hvoretter utløsningen av etterfølgende flottører fortsetter som beskrevet.

Claims (5)

1. Anlegg til å løsgjøre flottører (3) som via individuelle kabler (56) bærer en rørledning (2) som ved slepning er bragt til ønsket posisjon og befinner seg i hydrostatisk likevekt i kort avstand over havbunnen, omfattende forankringsorganer (12,31,36) som er anbragt på rørledningen (2) og samvirker med en ende av hver sin av kablene (56), mens dennes annen ende er forbundet med flottøren (3), frigjøringsorganer (35,51) som samvirker med forankringsorganene (12,31,36), en styreforbind-else (5) som forbinder en styrestasjon (6) med et frigjørings-organ (35), og mellomforbindelser som forbinder et frigjørings-organ (35) med et annet, karakterisert ved at styreforbindelsen og mellomforbindelsene utgjøres av elektriske kabler (34), at en første del av hvert frigjøringsorgan omfatter et med rørled-ningen (2) fast forbundet parti (37), et bevegelig parti (41) som er anbragt ved en ende av det faste parti (37), en fjær (46) som holdes mellom det faste parti (37) og det bevegelige parti (41), og et smeltbart parti (40) som forbinder det faste med det bevegelige parti og holder fjæren (46) sammentrykket, og som kan smelte når det gjennomflytes av en elektrisk strøm, og at frigjøringsorganets annen del (36) kan påvirkes mekanisk av det bevegelige parti (41) og danner en glidebolt.

2. Anlegg som angitt i krav 1, karakterisert ved at forankringsorganet ut-gjøres av en krave (31) som holdes lukket av bolten (36).

3. Anlegg som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den av kabelen (34) dannede mellomforbindelse fastholdes på rørledningen (2) ved hjelp av kraven (31).

4. Anlegg som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakter •.i sert ved at det kabelstykke (34) som styrer frigjøringen av en flottør, er forbundet med det stykke som styrer frigjøring av neste flottør, ved hjelp av et elektrisk koblingsorgan som omfatter en skillebryter (49) innrettet til å. sluttes av flottøren (3) når denne frigjøres.

5. Anlegg som angitt i krav 4, karakterisert ved at flottøren (3) er,forbundet med skillebryteren (49) via et .ledd som er innrettet til å sprenges så snart skillebryteren sluttes. " '