NO138311B - Apparat for ved hjelp av en straalebunt aa avlese en plateformet informasjonsbaerer - Google Patents

Abstract

Apparat for ved hjelp av en strålebunt å avlese en plateformet informasjonsbærer.

Description

Oppfinnelsen angår et apparat for ved hjelp

av en strålebunt å avlese en plateformet informasjonsbærer som inneholder i spiralform anordnede informasjonssignaler i optisk kode, hvilket apparat omfatter en strålingskilde,

en strålingsfølsom signaldetektor, og et linsesystem for avbildning av en liten detalj av den mellom strålingskilden og signaldetektoren anordnede informasjonsbærer på signaldetektoren.

Med spiralform er her ment i form av kvasi-konsentriske eller konsentriske striper.

Et apparat av denne art er beskrevet i US-patentskrift nr. 3-381.086. I dette kjente apparat er en strålebunt rettet gjennom informasjonsbæreren og strålingen som trer ut fra informasjonsbæreren fokuseres ved hjelp av et optisk system på et reflekterende element som omfatter to refleksjonsflater som danner en innbyrdes spiss vinkel. Strålingsbunten som faller på det reflekterende element

deles i to delstrålebunter som hver tilføres en strålings-

følsom detektor. De elektriske utgangssignaler fra detektorene sammenlignes med hverandre og differansesignalet anvendes for anbringelse av avlesningsorganet i forhold til sporet i informasjonsbæreren. Det er anordnet både en grovinnstilling og en fininnstilling ved hjelp av samme differansesignal. Grovinnstillingen er en radialinnstilling av avlesningssystemet som er anordnet i et hus på langs av

sporet. Pininnstillingen er en innstilling av det reflekterende element i forhold til sporet.

Ved det kjente apparat er nøyaktigheten og ufølsomheten overfor interferens når det gjelder den radiale innstilling ikke tilfredsstillende. Videre har det kjente apparat ingen hjelpemidler til det optiske system. Sluttelig er ingen strålingsspredning i rommet når det gjelder strålingen fra strålingskilden tillatt.

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveie-bringe et apparat a<y> den innledningsvis nevnte art som gir nøyaktig indikering av aksial og radial forflytning av det optiske system i forhold til informasjonsbæreren, idet apparatet er ufølsomt overfor strålingsspredning i rommet.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at i det minste ett plant gitter er anordnet i strålebanen fra informasjonsbæreren til signaldetektoren parallelt med informasjonsbæreren på sådan måte at linsesystemet danner et bilde av en del av den gitterformede struktur av informasjonssporet i nærheten av den lille detalj som avbildes på signaldetektoren, på gitteret, og at et strålingsfølsomt detektorsystem er anordnet for å fange opp strålingen fra den nevnte gitterformede struktur.

De elektriske utgangssignaler fra detek-teringssystemet kan anvendes på kjent måte for radial forflytning av avlesningsstrålen på tvers av informasjonssporet og/eller.forflytning av planet, i hvilket bilde dannes av en del av informasjonssporet som skal avleses. Ved at de radialt ved siden av hverandre beliggende spor-deler tilsammen danner et gitter som er hovedsakelig lineært i et lite område, utnyttes her. Apparatet ifølge opp-' finnelsen er derfor basert på et annet prinsipp enn det . kjente apparat og har den fordel at anvendelsen av et større område av informasjonsbæreren muliggjør en storre grad av stråling slik at et signal med minsket folsomhet overfor interferens oppnås.

I et apparat ifSlge oppfinnelsen er gitteret og detekterings-systemet fortrinnsvis kombinert til en gitterformet strålingsfolsom detektor.

Med fordel kan to sammensatte gittere som hver består av strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper, være montert i strålingsbanen bak informasjonsbæreren, idet den optiske hanelengde mellom hvert sammensatt gitter og informasjonsbæreren kan være forskjellig. Strålebuntene som trenger gjennom gitteret omformes til elektriske signaler som sammenlignes med hverandre. Hvis av-bildningsplanet iakttas som beliggende midt mellom de to sammensatte gittere, er signalene like. Hvis bildeplanet iakttas forskjovet mot det ene eller andre sammensatte gitter, er signalene ulike.

De sammensatte gittere har fortrinnsvis form av et enkelt gitter foran hvilket er anordnet strålingsgjennomtrengelige plater av forskjellig tykkelse.

Ved å anordne en stråledeler foran hvert sammensatt gitter og et strålingsfolsomt detekteringssystem i hver delstrålebane fra stråledeleren,gjores apparatet ufolsomt for styrke-variasjoner i den anvendte stråling.

Det samme kan oppnås ved at en stråledeler anordnes i strålebanen fra informasjonsbæreren, og et sammensatt gitter ligger i hver strålingsbane fra stråledeleren, idet de sammensatte gittere har forskjellig avstand fra stråledeleren. Apparatet kan gjSres ufolsom for inhomogeniteter i gitterene ved at de sammensatte gittere -anordnes i forhold til hverandre på sådan måte at stripene i de to sammensatte gittere når de projiseres på informasjonsbærerens plan er i flukt, slik at når informasjonsbæreren avleses, vil bildet av informasjonsgitteret suksessivt beveges over de sammensatte gittere.

Et gitter som består av strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper kan være anordnet i detektorens plan. Ved at gitteret består av to sammensatte gittere hvis striper er innbyrdes faseforskjovet, kan retningen av en hver avvikelse også fastslås.

Dette apparat kan også gjores ufolsom for variasjoner av strålingsstyrken ved at et dobbeltbrytende element anordnes i strålingsbanen foran gitteret, og et polariseringsseparerende element anordnes i strålingsbanen bak gitteret, idet et strålingsfolsomt detekteringssystem anordnes i strålingsbanen for hver delstråle fra det polariseringsseparerende element. Delstrålene kan bestemmes ved farve i stedet for polariseringsretningen ved at de sammensatte gittere er farveselektive og et farveselektivt element er anordnet bak gitteret.

Alternativt kan gitteret bestå.av en matriks av sammensatte gittere, hvor stripene i to til hverandre grensende sammensatte

..gittere er Innbyrdes, forskjovet.

Noen utforelseseksempler på oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser skjematisk en forste utforelsesform av et apparat ifolge oppfinnelsen.

Fig. 2 viser en del vav et informasjonsspor.

Fig. 3 og 4 viser skjematisk hvorledes gitteret anvendes i apparatet på fig. 1. Fig. 5 viser skjematisk hvorledes apparatet på fig. 1 gjores ufolsomt overfor variasjoner i strålestyrken. Fig. 6 viser skjematisk en andre utforelsesform av et apparat ifolge oppfinnelsen. Fig. 7-10 viser hvorledes gitteret anvendes i apparatet på fig. 6. Fig. 11 viser skjematisk en tredje utforelsesform av et apparat ifolge oppfinnelsen. Fig. 12 viser skjematisk hvorledes gitterene anvendes i apparatet på fig. 11.

På fig. 1 skal informasjonsbæreren 1 avleses ved hjelp av apparatet ifolge oppfinnelsen. Fig. 2 viser et grunnriss av en liten del av informasjonsbordet. Pilen 15 indikerer retningen i hvilken informasjonsbæreren beveges. Informasjonsbordet er sammensatt av et antall kvasi-konsentriske striper r som omfatter områder g i hvilke informasjon lagres. Stripene r er adskilt ved noytrale striper o. Den midlere avstand a i tverretningen er f.eks. 4 yum. Bredden b av et område kan f.eks. være 4/ura« Avstanden c i radial retning er f.eks. 6^um.

Informasjonssporet kan også være dannet av konsentriske striper» Informasjonssporet kan ha fasestruktur eller amplitude-struktur, dvs. at fasen eller amplituden av den stråling som passerer endres. Det er mulig at strålingen kan passere informasjonsbæreren eller reflekteres. For enkelthets skyld er oppfinnelsen beskrevet bare på basis av avvekslende strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende områder. Oppfinnelsen kan imidlertid også anvendes for refleksjonsstrukturer og fasestrukturer.

I apparatet på fig. 1 roterer informasjonsbæreren ved hjelp

av en spindel 3 som drives av en motor som ikke er vist, hvilken spindel trenger gjennom en sentral åpning 2 i informasjonsbæreren. Stråling som sendes ut av- en kilde 4 konsentreres til en stråle ved hjelp av en reflektor 5. Strålen 20 reflekteres av et plant speil 6 mot informasjonsbæreren 1. En linse 7 er anordnet mellom speilet 6

og informasjonsbæreren og fokuserer strålingen på en del av informasjonssporet som skal avleses. En strålingsbunt 21 slipper gjennom informasjonsbæreren og reflekteres av et plant speil 11 mot en signaldetektor 10. Hele avlesningssystemet kan være anordnet i et hus 13 som kan beveges i retninger som antydet med pilene 14, slik at informasjonsbæreren kan avsokes radialt. Som folge av f.eks. feil i informasjonsbærerens under-støttelse eller huset 13 eller til kast på informasjonsbæreren, kan informasjonssporet i tillegg til sin horisontale bevegelse tildeles en vertikal bevegelse. For å sikre at denne sistnevnte bevegelse skal detekteres av apparatet, er det anordnet to gittere 11 og 12

med avvekslende strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper. Strålen som trer ut fra linsen 7 belyser et område av informasjonsbæreren Kvis dimensjoner er meget storre enn bredden av.

en stripe av informasjonsbordet. F.eks. kan éet belyste område ha form av en sirkel med en diameter på 30C<y>um. I tillegg til stripen i de områder som skal avleses, f.eks. stripen r' på fig. 2, belyses ca. 25 striper på venstre side og på hoyre side av r'.

De tilgrensende striper r og o av informasjonssporet danner tilsammen et gitter som kan ansees hovedsakelig lineært i det belyste området. En objektivlinse 8 danner et forstorret bilde av dette gitter. Dette skal forklares nedenfor under henvisning til fig. 3 som representerer et perspektiv av gitterene.

Et gitter A representerer en del av informasjonssporet og

er det objekt på hvilket strålen fokuseres. Deler av gitterene 11-

og 12 svarer til deler av sporgittere forstorret N ganger ved hjelp av linsen 8. Når bildet av objektet A faller sammen med gitteret.11,

er den del av strålingen som forlater gitteret 11 maksimalt, slik at detektoren som ikke er vist og som er anordnet bak gitteret 11, vil gi et maksimalt elektrisk signal. En detektor som er anordnet bak gitteret 12 leverer et signal som er forskjellig fra den maksimale verdi. Når bildet av gitteret A som dannes av linsen 8 forskyves mot gitteret 12, vil signalet fra detektoren som er anordnet bak gitteret 12 nærme seg maksimal verdi mens detektoren bak gitteret 11 vil fjerne seg fra den maksimale verdi. Hvis bildet av gitteret A befinner seg midt mellom gitterene 11 og 12, vil signalene fra de to detektorer være.like. Forskjellen mellom signalene fra detektorene bak gitterne 11 resp. 12 kan således anvendes for måling av avvikels-en fra fokus med hensyn på planet 15 midt mellom gitterene 11 og 12.

Differanssignalet kan tilfores en mekanisme som på kjent

måte innstiller objektivet 8, slik at det alltid bringer bildeplanet i flukt med planet 15 midt mellom gitterene 11 og 12. I planet 15 er anordnet en detektor 10 som er i stand til å detektere høyfrekvente lysvariasjoner i strålingen som skyldes samvirke av denne stråle med stripene i informasjonssporets områder. Fig. 1 og 3 viser to gittere som består av strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper. En strålingsfolsom detektor som .ikke er vist er anordnet bak hvert gitter. Det er også mulig å utforme detektoren i form av et gitter, dvs. som en konfigurasjon av avvekslende strålingsfolsomme og strålingsufolsomme striper. Dette er plassbesparende og et optisk system for frem-bringelse av et bilde av gitteret på detektoren kan sloyfes. Dette gjelder også for gittere som skal beskrives nedenfor. Fig. 3 viser et tilfelle hvor de to gittere 11 og 12 er anordnet i avstand fra hverandre. Alternativt kan imidlertid de to gittere ha form av et enkelt gitter, med en glassplate foran den ene del av gitteret som vist på fig. 4- Her er med 16 antydet det virke-lige gitter. En glassplate 17 er anordnet foran den ovre del av dette gitter. Som folge herav vil en iakttager W se denne del av

gitteret som et gitter 11 som er forskjovet mot iakttageren i forhold til gitteret 16. Den nedre del av gitteret 16 iakttas som et gitter 12 i samme plan som gitteretl6. En strekprikket linje l8 indikerer lokaliseringen av det plan i hvilket signaldetektoren er anordnet. Alternativt kan det anvendes glassplater med forskjellig tykkelse foran begge deler av gitteret 16. Platene kan også være av annet

strålingsgjennomtrengelig materiale enn glass.

Ved denne anordning blir de forskjellige gitterdeler truffet av forskjellige deler ay strålingsbunten. Hvis intensiteten av strålingen varierer på tvers av tversnittsområdet, vil strålings-delene som passerer gitterene 11 og 12 ha forskjellige intensitet selv om bildeplanet for informasjonsgitteret skulle ligge midt mellom gitterene 11 og 12. Feildetektering som skyldes intensitets-variasjoner i strålingsbunten kan unngås ved å anvende anordningen som er vist på fig. 5a«

To halvtransparente speil 30 °g 31 er lagt inn i strålingsbanen 21 mot gitterene 11 og 12. Som folge derav vil en del av strålingen bli rettet som en strålebunt 22 og -23 til detektorer 32 og 33- Resten av strålingen treffer detektorene 34 og 35 som stråler 24 og 25. Kvotienten av de elektriske utgangssignaler fra detektorene

32 og 34 resp. 33 og 35 bestemmes elektronisk. Disse signaler

som bare er avhengig av posisjonen av gitterene 11 og 12 i forhold til bildeplanet kan så sammenlignes med hverandre.

Fig. 5b viser en annen anordning som er ufolsom for variasjoner i strålingsbunten. Strålingsbunten 21 fra informasjonsbæreren deles i to delbunter ved hjelp av et stråledelende speil 50. Gitterene 11 og 12 er lagt inn i banen for hver sin delbunt. Gitterene 11 og 12 har forskjellig avstand fra stråledeleren. Informasjonsgitteret er avbildet på de to sammensatte gittere ved hjelp av de to strålingsbunter som har samme intensitetsspredning.

Ifolge oppfinnelsen kan apparatet også gjores ufolsomt overfor inhomogeniteter i gitterene. I den hensikt er to sammensatte gittere 11 og 12 anordnet i flukt med hverandre- slik at stripenes lengderetning stemmer over ens som;tvist på fig. 5c. Når informasjonsbæreren avleses, vil dens avbildning beveges over de sammensatte gittere i den retning som er vist med pilen 53? slik at disse sammensatte gittere suksessivt treffes av strålingsbuntene med samme intensitetsspredning.

Fig. 6 viser et apparat med hjelpemidler for detektering

av den radiale posisjon av avlesningsstrålen i forhold til informasjonsbæreren. Dette apparat skiller seg fra apparatet, på fig.l bare

ved at det i stedet for to gittere med strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper, et på hver side av signaldetek-torens plan, er anordnet bare 'ett enkelt gitter i dette' plan.

"Bilder av flere striper av informasjonsområdene i nærheten av informasjonssporet som skal avleses, dannes på dette gitter ved hjelp av linsen 8. Når de strålingsabsorberende striper i gitteret 36 faller sammen med de morke striper i bildet av informasjonsgitteret som dannes av linsen 8, vil strålingen som faller inn på detektoren være maksimal. Når de morke striper av bildegitteret dekker de strålingsgjennomtrengelige striper av gitteret 36, vil strålingen som faller på detektoren være minimal. Ved elektronisk måling av utgangssignalene fra detektoren kan det fastslåes om avlesningsstrålen er riktig plassert i forhold til informasjonsbæreren. Utgai gssignålet kan anvendes for å forflytte avlesningsstrålen i radial retning på tvers av informasjonsbordet.

For å bestemme fortegnet også for en avvikelse av avlesningsstrålen i forhold til informasjonsbæreren, kan det som vist på fig. 7a anvendes to sammensatte gittere hvis striper er forskjovet i forhold til hverandre. Det sammensatte gitter. 36a har samme struktur som det sammensatte gitter 36b med den - unntagelse at posisjonene for de strålingsgjennomtrengelige og de strålingsabsorberende striper er byttet om i de to sammensatte gittere. Når et bilde 37 av in-formas jonsgitteret inntar den stilling som er vist på fig. 7b i forhold til gitteret 36, vil strålingen som trer ut fra de sammensatte gittere 36a og 36b ha samme intensitet. Når bildegitteret 37 for-flyttes oppover, vil den del av strålingen som trenger gjennom det sammensatte gitter 36a bli minsket og den del som gjennomtrenger det sammensatte gitter 36b vil oke. Det omvendte vil være tilfelle når bildegitteret 37 forskyves nedover. Ved å sammenligne verdiene av de elektriske, utgangssignaler fra detektorene som er anordnet bak gitteret 3°j kan retningen av en hver avvikelse fastslås.

Apparatet på fig. 6 kan gjores uavhengig av intensitets-variasjoner i strålebunten på den måte som er beskrevet under henvisning til fig. 5a og 5D• Denne uavhengighet kan imidlertid even-tuelt oppnås ved å anvende et dobbeltbrytende element som f.eks. en kvartsplate 38 med en optisk akse 38a i en vinkel på 45° til hoved-flaten foran gitteret 36 som vist på fig. 8a. Strålingsbunten 21

som faller på kvartsplaten 38 deles i to delbunter som er polarisert

vinkelrett på hverandre og er innbyrdes forflyttet et lite stykke i en retning vinkelrett på retningen av den innfalne strålebunt. I gitterets 36 plan frembringes derfor to bilder av informasjonsgitteret som er innbyrdes forskjovet en halv gitteravstand. Bak gitteret 36 er anordnet et element 39 som i overensstemmelse med retningen av polariseringen enten reflekterer strålingen mot detektoren 40 eller slipper den gjennom met detektoren 41« I stedet for en kvartsplate kan anvendes et Wollaston-prisme eller en Savart-plate som elementet 38.

Delstrålebuntene kan i stedet for å bestemmes ved retnings-polariseri ng også bestemmes ved farve, og i den hensikt kan de sammensatte gittere ha forskjellige farve som vist på fig. 8b. Det sammensatte gitter 36b slipper f.eks. gjennom rodt lys bare i de områder som er antydet med en opptrukket linje, men det sammensatte gitter 36a bare slipper gjennom blått lys i de områder som er vist prikket. De sammensatte gittere kan være stokket, dvs. de strålingsgjennomtrengelige striper i gitteret 36b kan anordnes på stedet for de opp-rinnelige strålingsabsorberende striper i gitteret 36a og omvendt... Et farveseparerende element som f.eks. et farveselektivt speil 39 er anordnet bak gitteret 36 og reflekterer en strålebunt av en farve på en detektor 40 og slipper gjennom en strålebunt av en annen farve til detektoren 41-

Hvis gitterformede strålingsdetektorer anvendes, kan de ha en kamformet konfigurasjon. I dette tilfellet kan de anordnet i hverandre som vist på fig. 9« De strålingsfolsomme striper av det sammensatte gitter 36a er anordnet mellom de strålingsfolsomme striper av det sammensatte 36b og omvendt. De to sammensatte gittere be-stråles av samme strålebunt. Anordningene på fig. 8b og fig. 9 bar videre den store fordel at den effektive strålingsfolsomme flate er det dobbelte av det som kan oppnås når de sammensatte gittere er anbragt side om side. Med samme grad av lys kan det oppnås et signal med dobbelt verdi i utgangen av detektorene. Ifolge oppfinnelsen kan et gitter 36 også deles i et stort antall sammensatte gittere 36a og 36b hvor gitterstripene i horisontale og vertikale til hverandre grensende sammensatte gittere er forskjovet. Fig. 10 viser et grunnriss av en slik gitterstruktur. De sammensatte gittere 36a og 36b er fordelt over hele tverrsnittsområdet av strålebunten, slik at variasjoner i strålingsintensiteten utlignes til en middelverdi.

Ifolge oppfinnelsen er det også mulig å anvende et gitter som er anbragt i planet i hvilket den del av informasjonsbæreren som skal avleses er avbildet. I den hensikt utnyttes forstørrelsen ved hjelp av linsen 8. Dette skal forklares nærmere under henvisning til fig. 11.

Et forstorret bilde av informasjonsgitteret A frembringes

av linsen 8. Hvis gitteret A er riktig anordnet, vil bildet B av dette gitter dannes i planet for et gitter C som er anbragt i sig-naldetektorens plan. Bak gitteret C er det anordnet minst tre detektorer av hvilke en treffes av stråling fra den ytre del av gitteret C, mens de to andre treffes av stråling fra kantene av gitteret C. Gitteravstanden i B og C er like og de strålingsabsorberende og de strålingsgjennomtrengelige striper i begge gittere er orientert på sådan måte at detektorene som er anordnet bak gitteret C gir et signal. Hvis informasjonsgitteret forskyves mot venstre (A<»>) vil gitteravstanden i bildet B<f> av det forskjovné informasjonsgitter Af bli mindre enn gitteravstanden i C, og i tillegg vil B' fjernes fra C. Når informasjonsgitteret forskyves mot hoyre, vil det motsatte være tilfelle. Graden av stråling som således treffer detektorene som er anordnet bak gitteret C er da avhengig av avstanden mellom linsen 8 og informasjonsgitteret.

Et slikt gitter for detektering av forskyvningen av bildeplanet, kan være kombinert med et gitter for detektering av radial forskyvning av avlesningsstrålen i forhold til informasjonsbæreren.

De sammensatte gittere for detektering av endring av posisjonen av bildeplanet, den optiske banelengde mellom hvert av

disse sammensatte gittere og informasjonsbæreren, som er forskjellige, kan også kombineres med et gitter for detektering av den radiale forskyvning av informasjonsbæreren i forhold til det optiske avbildnings-system, som vist på. fig. 12a. Anordningen omfatter et gitter 42 av

hvilke to deler er dekket av glassplater 43 og 44 av forskjellig tykkelse, mens den tredje del ikke er dekket. En iakttager vil se gitterdelen bak platen 43 som et gitter 11 og gitterdelen bak platen 44 som et gitter J6. Den udekkede del av gitteret 42 iakttaes som et gitter 12. Gitteret 36 som tjener til detektering av avvikelse i radial retning ligger midt mellom gitterene 11 og 12 som tjener til detektering av vertikal avvikelse. Gitteret 36 kan ha form av to sammensatte gittere 36a og 36b med innbyrdes faseforskjovne gitter-

striper. Dette gitter 36 opptar halvparten av overflatearealet av gitteret 42. Av denne grunn er denne halvpart dekket av en tynn glasspfete (se fig. 12b). Halvparten av den gjenværende del av gitteret er dekket av en tykk glassplate 43 og 3en andre halvdel av det gjenværende er udekket. De strekede linjer 5^- indikerer hvorledes bildet av informasjonsgitteret dannes på gitteret 42. En pil 55 indikerer hvorledes gitteravbildningen 54 beveger seg over gitteret 42 når informasjonsbreren avleses.

Claims (14)

1- ■ - Apparat for ved hjelp av en strålebunt å avlese en plateformet informasjonsbærer (1) som inneholder i spiralform anordnede informasjonssignaler i optisk kode, hvilket apparat omfatter en strålingskilde (4), en strålingsfølsom signaldetektor (10), og et linsesystem (8) for avbildning av en liten detalj av den mellom strålingskilden og signaldetektoren anordnede informasjonsbærer på signaldetektoren, karakterisert ved at i det minste ett ..plant gitter (11,12,36,36a,36b) er anordnet i strålebanen fra informasjonsbæreren (1) til signaldetektoren (10) parallelt med informasjonsbæreren på sådan måte at linsesystemet (8) danner et bilde av en del av den gitterformede struktur av informasjonssporet i nærheten av den lille detalj som avbildes på signaldetektoren (10), på gitteret, og at et strålings-følsomt detektorsystem (32,33,34,35) er anordnet for å fange opp strålingen fra den nevnte gitterformede struktur.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at et gitter (11,12,36,36a,36b) og det strålingsfølsomme detektorsystem (32,33>34,35) er kombinert til en gitterformet strålingsfølsom detektor.

3- Apparat ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at to delgittere (11,12) som hver består av strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende striper er anordnet i strålingsbanen på et sted bak informasjonsbæreren (1), og at de optiske veilengder me.llom hvert delgitter og informasjonsbærerens plass er forskjellige (fig.

1,3).

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at delgitterne får form av et enkelt gitter (16) foran hvilket strålingsgjennomtrengelige plater (17) med forskjellig tykkelse er anordnet (fig. 4).

5. Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at en strålesplitter (30,31) er anordnet foran hvert delgitter (11,12), og at strålingsfølsomme detektor-systemer (32,33,34,35) er anordnet i hver strålébane for de av strålesplitterne tilveiebrakte delstråler (fig. 5a).

6. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at en strålesplitter er anordnet i strålebanen for strålene (21) fra informasjonsbæreren (1), og at et delgitter (11,12) er anordnet i banen for hver av de delstråler (51j52) som tilveiebringes av'strålesplitteren, idet delgitterne (11,12) har forskjellig avstand fra strålesplitteren (fig. 5b).

7- Apparat ifølge krav 3 eller 4, karakterisert ved at gitterstripene for det ene delgitter (11) projisert på et imaginært plan vinkelrett på strålebunten (.21) ligger direkte på iinje med gitterstripene i en tilsvarende projeksjon av det annet delgitter (12) (fig. 5c).

8. Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at et gitter (36) som består av strålingsgjennomtrengelige og strålingsabsorberende strimler er anordnetIsignaldetektorens (10) plan (fig. 6).

9- Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at gitteret omfatter to delgittere (36a,36b) hvis gitterstrimler er innbyrdes faseforskjøvet (fig. 7a,7b).

10. Apparat ifølge krav 8, karakterisert ved at et dobbeltbrytende element (38) er anordnet i strålebanen foran gitteret (36), og at et polariserings-atskillende element (39) er anordnet i strålebanen bak gitteret, mens et strålingsfølsomt detektorsystem (40,41) er anordnet i strålebanen for hver delstråle som tilveiebringes av det polariseringsatski.T lende element (fig. 8a).

11. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at en strålesplitter er anordnet i banen for strålebunten (21) fra informasjonsbæreren (1), og at delgitterne (36a,36b) er anordnet i hver delstrålebane fra strålesplitteren.

12. Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at de strålingsgjennomtrengelige strimler av det ene delgitter (36a) projisert på et imaginært plan vinkelrett på strålebunten (21) ligger direkte på linje med de strålings absorberende strimler i en tilsvarende projeksjon av det andre delgitter (36b).

13- Apparat ifølge krav 9, karakterisert ved at delgitterne er farveselektive, og at de strålingsgjennomtrengelige striper av det ene delgitter (36a) er innflettet med de strålingsgjennomtrengelige striper av det andre delgitter (36b) (fig... 8b)..

14. Apparat ifølge krav 2 og 9, karakterisert ved at de strålingsfølsomme striper av et delgitter (36a) er innflettet med de strålings følsomme striper av det annet delgitter (36b) (fig. 9a). 15- Apparat ifølge krav 7, karakterisert ved at gitteret omfatter en matriks av delgittere (36a,36b) hvor gitterstripene av de to ved siden av hverandre liggende delgittere er faseforskjøvet (fig. 10).