NO136806B - Anordning for underst¦ttelse av en samling eksosmanifolder. - Google Patents

Description

Fremkaller for elektrofotografiske formål.

Elektrofotografisk materiale består vanligvis av en bærer på hvilken det be-finner seg et fotolederstoff. Dette lag blir i mørke forsynt med en elektrostatisk ladning. Deretter blir materialet belyst enten gjennom en original eller ad episkopisk vei, hvorved det dannes et til originalen svarende elektrostatisk billede. Dette billede fremkalles derved at det kortvarig bringes i berøring med et harpikspulver, hvorved det dannes et synlig billede som fikseres ved oppvarming eller ved innvirkning av oppløsningsmidler. På denne måte fås det ad elektrofotografisk vei en utstryknings-fast kopi av originalen.

Den foreliggende oppfinnelse angår en spesiell art av fremkallere for silike elektrofotografiske fremgangsmåter.

Fremkallerne består som regel av en såkalt bærer og' en såkalt toner. Bæreren består av korn av anorganiske stoffer, f. eks. små glasskuler, jermspon eller krystaller av anorganiske salter, som koksalt eller kaliumklorid.

Toneren består av harpikspulver, som inneholder fargestoffer eller pigmenter, f. eks. sot. Ved håndteringen av fremkalleren opplades toneren positivt i forhold til bærermaterialet, på grunn av gnidnings-elektrisiteten.

Fotolederlagene kan opplades positivt eller negativt, slik at man etter belysning under en original får et positivt eller negativt elektrostatisk billede. Hvis man på et negativt, elektrostatisk billede påfører en fremkaller med positivt ladet toner frem-kommer det et til originalen svarende billede. Hvis man derimot bringer den sam-me fremkaller i berøring med et positivt ladet billede foregår det en omvending av tonerverdiene, dvs. det dannes et negativ av det opprinnelige ladede billede, fordi tonerpartiklene frastøtes fra de oppladede steder.

Disse omvendte billeder er imidlertid meget lite kontrastrike og de oppviser en uønsket randeffekt.

Da mange fotolederlag kan opplades meget godt positivt, har man forsøkt å finne også fremkallere med tonere som kan opplades negativt. For dette formål har man anvendt organiske bærere, f. eks. krystaller av antrasen eller fluoren, eller man har overtrukket de enkelte bærer-partikler av et anorganisk materiale, f. eks. glass, med et harpikslag og satt toneren til dette. Ved denne fremgangsmåte opplades toneren negativt, men disse organiske bæ-rerkrystaller er ikke særlig sterke mekanisk og går ved bruk i stykker på uønsket måte. Anvender man anorganiske bærere, som er overtrukket med et organisk materiale, dannes det ved overtrekkingen av bærerpartiklene med et harpikslag lett klumper, og dessuten mister de overtrukne bærer-partikler i praksis lett sin runde form, hvilket vanskeliggjør fremkall ingspulverets risling på overflaten av det elektrofotografiske materiale. Ennvidere blir harpiks-laget lett gnidd løs fra bærerpartiklene, hvorved toneren opplades ujevnt. De her-med fremstilte billeder oppviser for en del tospaltede elektriske effekter, dvs. de fås delvis som billeder som svarer til originalen og delvis som omvendte billeder. Oppfinnelsen vedrører en for elektrofotografiske formål egnet av en bærer og en negativt oppladbar toner bestående fremkaller som er karakterisert ved at to-' neren helt eller delvis består av et karbok-' sylgruppeholdig vinylklorid/vinylester-; blandingspolymerisat, f. eks. <e.t blandings-' polymerisat av'85 % vinylklorid, 14% v.i-i nylacetat og 1 % maleinsyre.

De som toner anvendte karboksylgrup-i ger inneholdende vinylklorid-blandingspolymerisater er f. eks. slike som fås ved å pblymerisere vinylklorid -med vinylestere av -fettsyrer, f. eks. eddlksyre, prøpionsyre, smørsyre, og .som .dessuten kan inneholde innpolymerisert mindre andeler av umet-tede monokarbonsyrer, som ik-rotønsyre,.-kanelsyre, eller av umettet dikarbonsyre, som f. eks. maleinsyre, fumarsyre, itakon-syre. Slike produkter kan fås i handelen.'

:Som bærer kan;det anvendes anorgan-. iske og organiske stoffer; som eksempler, kan det nevnes glass, kvarts, metaller som f. eks. jern, aluminium, kopper, magne-sium; salter 'som f. -eks. kaliumsulfat, ka-; liumklorid, natrium>klørid, koppersulfat;'

■oksyder -som f. eks. tøariumoksyd, rtitandi-! oksyd, -samt organiske stoffer som f. eks., -vinsyre, karboksymetylcellulose, polystyrol, kaliumnatriumtartrat, ftalsyreanhydrid, ikaliumoksalat. Bærerne anvendes som regel i enikor.n-j størrelse på ca. 100—600 Man kan ogsåi ianwende mindre seller-større -.bærerpartlkler,' •men bærere med .den hyppigst forekom-! imende -partibkelstørrélse, fortrinnsvis ca.; ;200—400 -har vist seg fordelaktig. Det kan også anvendes blandinger avl -bærere :som 'har forskjellige kornstørr.elser. De ikarboksylgruppehdldige vinylklo-, rid-blandingspolymerisater kan ennvidere tfa-Eges. Til .dette :kan det anvendes disper-i 'Sijon-sfangestoffer (sColour Index, ¥61. 1, side •1'65'5—1742;), som også anvendes til å tfarge '.polyvinylklorid, f. eks. «Célliton»fargestof-,fer„ «Cibacet»- og «Setacyl»:fargestoffer. ©essuten kan det til farging av de nevnte blandingspolymerisater anvendes slike organiske .pigmenter isom fysisk likner 'dis-.pexsgonsfarg-estoffene, f. eks. fettfarge-stoffer, -som eksempelvis sudantfargestoff er., For disse formål egner seg også fremkal-lingsfar.gestøffer .av ;nafitol AS-rekken.

IFargingen -av ;blandmgspolymerisatene i .'henhold 'til oppfinnelsen skjer på kj-ent jnåte, isom når polyvinylklorid farges. Eksempelvis (blir 5—20 % av vedkommende 'fargestoff -('beregnet ;på vekten -av blan-'dingspolymerisatet som skal farges) sus-.pendert samimen med -det pulverformede blandingspolymerisat 1 vann ved 40—70° C

■og lømnørt i 2—3 timer. For å lette fargin-

gen og oppnå en dypere farging kan det tilsettes 2—15% av et hjelpemiddel, en såkalt «carrier», som f. eks. fenyletyluretan

■eller klortoluol. Med fordel anvender man 4—6 % hjelpemiddel, beregnet på pulverets vekt. Etter avsluttet farging blir pulveret filtrert fra og vasket med vann, med eller uten tilsetning av naturlige eller syntetiske vaskemidler, og deretter tørket. Eventuelt kan materialet dessuten males i kulemølle

og siktes. Til toneren anvender man siktefraksjoner som har en gjennomsnittlig 'kornstørrelse på ca. 1—1*00 fortrinnsvis ca. 5—30 u.

For fremstilling av fremkalleren blan-der ;man bæreren med toneren i forholdet 100 : 10 til 100 : 0,1, fortrinnsvis 100 : 2 til 100 : 1.

Den foran beskrevne fremkaller kan

■ved de kjente elektrofotograflsk-e metoder anvendes til fremkalling av elektrostatiske

billeder. For dette formål bringes den etter

kjente fremgangmåter i berøring med et

.elektnokopieringsmateriale, slik .at toneren .hefter til dette og gjør billedet synlig. Deretter fikserer man på kjent vis. Benyttes det positivt oppladede lag får man billeder hvor toneren fastholdes på de steder som ved .belysningsoperasjonen ikke ble 'truffet a-v lys og derfor fremdeles bærer en jelek-•tr-ostatisk ladning. Det dannes derved billeder som svarer til de anvendte -originaler. -Fortrinnsvis anvendes -fremkalleren ii henhold til oppfinnelsen 1 forbindelse med •negativt-oppladede lag. Da blir under frem-•kallingsopera.sjonen toneren hengende ,på de av lys trufne steder av elektrokopierings-materialet, og det dannes et-synlig,.-negativt .billede av den opprinnelige original. Fremkalleren i henhold til -oppfinnelsen har den

fordel at det opptrer mindre eller bare me-,get små randeffekter ved konturl-injene

sammenliknet med'hva som .skjer ved bruk av - ée 'hittil .anvendte fremkallere. -På -grunn av sin .mekan-isk-e stabilitet forblir de .en-tydig negativt oppladet -selv ved lengre tids bruk. De kan derfor anvendes ved elektro-■fotografisk fremstilling av forstørrede billeder, .utgående fra negative mikrofilmer.

Eksempel 1:

5 vektdeler av et svart dispersjonsfar-•gestof f («Cellitonechtschwarz BTN'U») sus-penderes ved 55° i 1500 vektdeler v.a.nn, og

det tilsettes '5 vektdeler fenyl-etyl-uretan

(«Remol Pe-Ce») og avkjøles under om-røring til -40° C. Til den til 40° C avkjølte

suspensjon settes det i små porsjoner 50

•vektdeler av et pulverformet tolandings-•polymerisat av -85 % vinylklorid, 14% vi-

nylacetat og 1 % maleinsyre •( «Hostalit-CAM») hvoretter man omrører - en halv time ved 40° C. deretter i løpet .av 1—y2 time etterhvert oppheter til 65° og derpå omrører ytterligere 1 time ved denne tem-peratur. Etter frafiltrering av det fargede pulver vaskes dette med vann og tørkes i luften. For å fjerne de ved filtreringen dannede små klumper blir det fargede materiale malt i kulemølle og deretter siktet. Siktefraksjoner fra ca. 10 [ i blandes med små glasskuler av ca. 300 u, diameter i forholdet 2 : 100. Den således erholdte fremkaller egner seg for fremstilling av omvendte billeder. For dette formål blir et elektrofotografisk papir, f. eks. sinkoksyd-papir, eller sinkoksyd på metall, f. eks. på aluminium, oppladet negativt ved en ko-ronaututladning på 6000 volt og belyst under en original. Deretter lar man fremkalleren risle over papiret. Det fargede tonerpulver vil da henge seg fast til de av lys trufne steder og det blir synlig et negativ av originalen, som oppvarmes svakt og derved fikseres på bærematerialet. Det har god kontrastvirkning.

Eksempel. 2:

Man går frem som i eksempel 1, men til farging av 30 vektdeler av et blandingspolymerisat av ca. 85 % vinylklorid og ca. 15 % vinylacetat, med en liten andel av innpolymerisert dikarbonsyre («Vinnol E 15/45 M») anvender man 1,2 vektdeler av et gult dispersjonsfargestoff («Setacylgelb 4 RL») og 2 vektdeler fenyl-etyl-uretan («Remol Pe-Ce»). Etter tørking og sikting får man en gulfarget toner som, blandet med små glasskuler i forholdet 3 : 1000, gir en fremkaller som ved den i eksempel 1 beskrevne fremgangsmåte gir et billede som er et negativ av originalen.

Eksempel 3.

10 vektdeler av et blandingspolymerisat av 86 % vinylklorid, 13 % vinylacetat og 1 % andre forbindelser, deriblant også en liten andel av en dikarbonsyre («Vinylit VMCH»)») innføres ved 40° C i ca. 2000 vektdeler vann, i hvilket det er suspendert 12 vektdeler av et svart dispersjonsfargestoff («Cibacetdiazoschwarz PS»), hvoretter man omrører i 3 timer ved 65° C.

Etter tørking får man et svart pulver. Denne toner blandes i forholdet 1:100 med jernpulver og strykes ved hjelp av en mag-netstav over et latent, elektrostatisk billede, som er blitt fremstilt på den i eksempel 1 beskrevne måte. Toneren vil da hefte til de av lys trufne steder og man får et omvendt billede av originalen, f. eks. et negativ av et positiv.

Man kan også ved hjelp av et proj>ek-sjonsapparat projisere en forstørrelse av en negativ mikrofilm på det negativt oppladede elektrofotografiske papir og be-handle det dannede, forstørrede billede med fremkalleren. Man får en positiv for-størrelse.

Eksempel 4:

I en fargestoff suspensjon av 1 vektdel av et svart dispersjonsfargestoff («Setacyl-schwarz GSP») og 1 vektdel av et svart fettfargestoff («Sudanschwarz») i 570 deler vann med en tilsetning av 4 vektdeler klortoluol innføres ved ca. 50° C 30 vektdeler av et blandingspolymerisat av vinylklorid, vinylacetat og maleinsyre («Vilit M») og omrøres deretter i 2 timer ved 70° C. Etter filtrering vaskes det med vann og en liten tilsetning av såpeoppløsning. Etter tørking får man en toner som i forholdet 3 : 100 blandes med en blanding av 50 vektdeler av en kornet karboksymetylcellulose og 50 vektdeler kaliumklorid. Den således erholdte fremkaller egner seg til fremstilling av direkte billeder ved positivt oppladede lag. For dette formål blir et elektrofotografisk lag, f. eks. en med selen bedampet aluminiumfolie, oppladet positivt med en koronautladning på 6000 volt og belyst under en original. Deretter lar man fremkalleren risle over folien. Den findelte, fargede toner vil da hefte til de av lys ikke trufne steder og det blir synlig et til originalen svarende billede, som oppvarmes svakt og derved fikseres til underlaget. Billedet har meget god kontrastvirkning.

Eksempel 5:

Et papir, som f. eks. er belagt med organiske halvledere under tilsetning av krystallfiolett (eksempelvis med 2,5-bis-[4'-dietylamino-fenyl-(l') ] 1.3.4-oksdiazol, som beskrevet i belgisk patent nr. 558 078), opplades negativt og belyses under en original. Deretter lar man en fremkaller, som består av 1 vektdel av det i eksempel 1 anvendte blandingspolymerisat av vinylklorid, vinylacetat og maleinsyre og 100 vektdeler småkuler av polystyrol risle over papiret. Da vil den findelte, fargeløse harpiks hefte til de av lys trufne steder, og et negativ av originalen blir synlig. Dette fikseres ved å behandles med trikloretylendamp.

Claims (1)

1. Fremkaller for elektrofotografiske formål, bestående av en bærer og en toner som opplader seg negativt, karakterisert ved at toneren helt eller delvis består av et karboksylgruppeholdig vinyl

   klorid/vinylester-blandingspolymerisat, for eks. et blandingspolymerisat av 85 % vinylklorid, 14 % vinylacetat og 1 % maleinsyre.