NO135603B - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et dreielager for en omegafjær

av bladfjærmateriale, med et mot enden innsnevrende motlagringslegeme som med denne ende griper leddet inn i et hull i omegafjærens ende og støtter seg mot denne.

Det er kjent å utforme dreielager for en omegafjær

som anvendes i kittkontaktanordninger, som knivlager. Derved dannes det imidlertid en forholdsvis stor friksjonsflate mel-

lom skåret og de i denne inngripende kanter av motlagringslegeme som følge av en ved dreiebevegelsen opptredende rela-

tiv bevagelse mellom skåret og kanten. Denne friksjonsf late har til følge en stor friksjon og dermed en tilsvarende stor hysterese ved omkoplingen av omegafjæren. Denne hysterese på-virker nøyaktigheten av omkoplingstidspunktet ved omkoplingen av kittkontaktanordningen.

Ved et kjent dreielager av den innledningsvist beskrevne art er hullet utformet som blindhull som har form omtrent som en hul kulekalott. I dette hulran griper den som motlagringslegeme utformede stift med en avrundet innsnevret ende i enden av en innsitllingsskrue. Blindhullets kantdiameter er større enn stiftens diameter. På denne måte fremkommer det ganske riktig en mindre men allikevel for stor friksjonsflate mel-

lom blindhullets indre flate og stiftens frie ende, fordi denne indre flate omslutter stiftens avrundede ende over en forholdsvis stor flate..

Hensikten med oppfinnelsen er å tilveiebringe et dreielager av den innledningsvis nevnte art hvor det opptrer mindre friksjon.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved at hullet er utformet langstrakt med kantede lengdekanter og i midten har større avstand fra hverandre enn ved endene, at hullets og motlagringslegemet dimmensjoner er valgt slik at motlagringslegeme ligger an på to overfor hverandre liggene punkter av hullets lengdekanter, og at motlagringslegemet i det minste i opplagringsområdet, er rotasjonssymmetrisk med dreieaksen.

Ved denne utforming av dreielageret opptrer det mel-

lom motlagringslegemet og omegafjæren bare en punktberøring i anleggespunktene ved hullets kanter, uavhengig av den fore-JLiggende dreievinkel. under dreiebevegelsen forskyver berørings-punktene på motlagringslegemets<:>overflate seg riktignok noe svarende til dreievinkelens størrelse, men bare langs med linjer og ikke langs en flate. Derved forblir stillingen for anleggespunktene på hullets lengdekanter uavhengig av dreie-vinkelen i det vesentlige den samme, nemlig den hvor hullkantenes avstand er størst. Resultatet er da en meget liten relativ-bevegelse av berøringspunktene for fjæren og motlagringslegeme bare langs med meget korte linjer, slik at det opptrer en me-

get liten friksjon. i

Det er fordelaktig at motlagringslegeme er kuleformet, dvs. at det kan være tale om en kule eller en kulekalott. En slik form, særlig en kule er med vanlige hjelpemidler lett .å fremstille, særlig hvis dens diameter skal velges større enn den maksimale avstand mellom hullets lengdekanter. Det finnes imdilertid også.andre egnede rotasjonssymmetriske lege-mer, f.eks, en dobbelt keile, en elipsoid eller et legeme av form som et kar.

Det er særlig gunstig hvis den største avstand mel-

lom hullets lengdekanter omtrent svarer til 60- 96% av motlagringslegemets maksimale bredde i retning av dreieaksen, fortrinnsvis i området fra 85-90$ av Idenne bredde. Disse dimmensjoner sikrer at forskyvningen av berøringspuntkene på motlagringslegemets overflate skjer på sirkelbuebaner med forholdsvis liten radius, slik at forskyvningen blir tilsvarende liten og dermed friksjonen.

Hullets lengdekanter kan ha form av to like sirkel-

buer hvis radius er større enn léndekantenes maksimale avstand, fortrinnsvis dobbel så stor. Denne form sikrer at det alltid bare forekommer et anleggspuntk på hver av hullets lengdekanter.

Jo større krumningsradien for sirkelbuene er i forhold

til krumningsradien for motlagringslegeme i berøringspuntet,

jo mindre er berøringspuntket. PÅ den annen side må krumningsradien for lengdekantene ikke være for stor for å sikre at motlagringslegeme ved hjelp av kraften av omegafjæren automatisk blir ført inn i den stilling, i hvilken anleggspuntene på lergiekantene har den største avstand fra hverandre. Utformningen av lengdekantene med en krumningsradius på nesten den dobbelte maksimale avstand av lengdekantene har her vist seg å være et gunstig kompromiss.

En annen utførelsesform for hullets lanter er en elipse. Denne har den fordel at den krumningsradius avtar mot endene. Derved blir motlagringslegeme på sikrere måte ført inn i den stilling i hvilken anleggspunktene på lengdekantene har størst avstand,- i motsetning til sirkelformede hullkanter hvis krumningsradius er lik med elipsens store radius.

Hullets lengde kan velges til omtrent to ganger hullets maksimale bredde. På denne måte blir det mellom motlagringslegeme og hullets ende kanter tilstrekkelig avstand som hindrer en friksjon mellom endekantene og motlagringslegeme.

Hullet er fortrinnsvis gjennomgående. Et gjennomgående hull er lettere å fremstille f.eks. ved stansing i samme arbeidsoperasjon som stansing av fjærbåndet, hvorved også hullkantene lettere kan utformes med skarpe kanter enn ved pregning av et blindhull.

Oppfinnelsen skal nedenfor beskrives nærmere under henvisning til tegningen som visr et utførelseseksempel på oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et sideriss av en omegafjær.

Fig. 2 viser omegafjæren på fig. 1 sett i retningen P. Fig. 3 viær omegafjæren på fig, 1 sett iretnigen Q.

Fig. 4 viser et oppriss aven innstillingsskrue med

en kule som motlagringslegeme for omegafjærens ene ende.

I det viste utførelseseksempel er hullet 1 utformet

i enden av de ene ben 2 av en omegafjær 3 av tinnbronse. Det annet ben 4 er forsynt med utsnitt 5 i hvilket et ikke vist gaffelformet motlagringslegeme griper inn og med disse utsnitt og forbindelsesstykke mellom dem danner det ene dreielager for omegafjæren 3.

Det andre dreielager henholdsvis dreieledd dannes

av hullet 1 og et motlagringslegeme 6 i form av en kule, henholdsvis kulekalott av stål i enden av en innstillingsskrue 7 som er rettet i retning av pilen P mot omegafjærens ben 2,

og er skrudd så langt inn i en husfastdel, at kulen 6 ligger an på to overfor hverandre beliggende punter av hullets 1 sirkel-bueformede lengdekanter 8, normalt i snittpunktene for midt-linjen M med lengdekantene 8. Por dette formål er hullet 1 maksimale bredde B, henholdsvis hullkantenes 8 maksimale avstand valgt omtrent lik den halve^ krumningsradius R for hullkantene og omtrent lik 8Q% av kulens 6 diamter D. Dreieaksen for dreielageret strekker seg så gjennom anleggspuntene hvorved berøringspunktene på kulens 61 overflate under en dreie-bevegelse vandrer på sirkelbuer hvis diamter er vesentlig mindre enn kulens 6 diamter, nemlig bare;utgjør ca. H8% av D. På denne måte sikres at det bare fremkommer en linjefriksjon og bare langs med meget korte strekninger, mens det samtidig sikres en sikker sideføring av kulen 6 i hullet 1.

For at kulen 6 skal ha tilstrekkelig avstand fra hullets 1 parallelle sidekanter 9; er lengden L av hullet 1 valgt nesten lik 2B.

For en omegafjær 3 med f.eks. liten r = 3mm, s = 7,2mm, t = 8mm, u = 5mm, v = 9,5mm, og en fjærkraft på ca. 0,25 kp kan velges B = l,75mm, R = 3,5mm, L = 3mm og D = 2mm.'

Claims (7)

1. Dreielager for en omegafjær av bladfjærmateriale, med et mot enden innsnevrende motlagringslegeme som med denne ende griper leddet inn i et :hull i omegafjærens ene ende og støtter seg mot denne, karakterisert ved at hullet (1) er utformet langstrakt med kantede lengdekanter (8) og i midten har større avstand (B) fra hverandre enn ved endene, at hullets (1) og motlagringslegemets (6) dimensjoner er valgt slik at motlagringslegemet (6) ligger an på to overfor hverandre liggende punter av hullets (1) lengdekanter (8),.og a t motlagringslegemet (6) i det minste i opplagringsområdet, er rotasjonssymmetrisk med dreieaksen.

2. Dreielager ifølge krav 1, karakterisert ved at motlagringslegemet (6) er kuleformet.

3. Dreielager ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den største avstand (B) mellom hullets (1) lengdekanter (8) tilnærmet svarer til 60-86% av motlagringslegemets (6) maksimale bredde (D) i dreieaksens (M) retning, og fortrinnsvis ligger i området fra ca. 85-90$ av denne bredde (D).

4. Dreielager ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at hullets (1) lengdekanter (8) er to like sirkelbuer hvis radius (R) er større enn lengdekantenes (8) maksimale avstand (B), fortrinnsvis tilnærmet dobbelt så stor.

5- Dreielager ifølge et av kravene 1-3» karakte-erisert ved at hullets lant er elipseformet.

6. Dreielager ifølge et av kravene 1-5»karakterisert ved at hullets (1) lengde (L) tilnærmet svarer til to ganger det maksimale bredde (B).

7. Dreielager ifølge et av kravene 1-6, karakterisert ved at hullet (1) er. gjennomgående.