NO125206B - - Google Patents

Description

Fremgangsmåte ved våtseparering av grovkornede til finkornede materialer ved hjelp av en tung væske og anordning til fremgangsmåtens utførelse.

Foreliggende oppfinnelse angår en

fremgangsmåte og en anordning til våtseparering av grovkornede til finkornede

materialer ved hjelp av en tung væske og

er karakterisert ved at det i væsken mellom magneter, særlig permanentmagneter,

dannes et sammenhengende elastisk skikt

av magnetiserbare partikler (f. eks. magnetitt, ferrosilisium) hvorpå råmaterialet

påføres og de tyngre bestanddeler skilles

fra de lettere ved at de førstnevnte faller

gjennom den tunge væske som danner skiktet og som tjener som skille- eller sperresone. Ved dette oppnås at de magnetiserbare faste partikler i skiktet ved påvirkning fra de magnetiske krefter, blir kon-sentrert i den sone som svarer til utstrek-ningen av det magnetiske felt og ikke blir

spylt vekk eller ført med av de mineralske

materialer som skal skilles ut. De faste

partikler bibeholdes praktisk talt ubegren-set og man kan til og med se bort fra den

ellers omstendelige utskillelse av det fine

magnetiserbare kornmateriale fra den be-handlede masse. Forøvrig muliggjør fremgangsmåten i henhold til oppfinnelsen bare

et lite forbruk av de faste magnetiserbare

materialer, slik at selv høyverdige resp.

kostbare magnetiserbare materialer kan

anvendes for utskillelsen.

Separeringen kan videre understøttes

ved at, som ved en ytterligere utførelses-form for oppfinnelsen, væskens løftevirk-ning økes ved innblåsning av gasser (f. eks.

trykkluft). Under det elastiske skikt oppstår det derved en ytterligere utskillelse av

de tyngre bestanddeler, og det elastiske

skikt får ved hjelp av gassene som strøm-mer gjennom væsken, en ekstra under-støttelse mot det nedstrømmende råmate-riale.

Innblåsning av gassen kan foregå gjennom et munnstykke, eventuelt gjennom flere munnstykker, som er fordelt på den flate som er dekket av væsken. Istedenfor munnstykker kan det også anvendes andre anordninger som tjener samme for-mål.

Et utførelseseksempel på anordningen i henhold til oppfinnelsen vil i det følgende bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningen, der: fig. 1 viser et lengdesnitt gjennom den

magnetiske sone i et våtsepareringskar,

fig. 2 og 3 viser karet henholdsvis sett ovenfra og i snitt, etter linjen A—A på fig. 1,

fig. 4 viser et lengdesnitt gjennom våt-separeringskaret utstyrt med flere magnet-soner,

fig. 5 viser det samme kar sett ovenfra og i snitt etter linjen B—B på fig. 4, og

fig. 6 viser et snitt gjennom en renne-formet anordning for våtseparering.

Anordningen som tjener til utførelse av fremgangsmåten, består av et kar 1 som er fylt med væske og som er utformet som et vertikalt stående hullegeme og er om-gitt av et magnetsystem. I karet er det fylt magnetiserbare partikler 2 som i området ved kraftfeltet utfyller karets tverr-snitt som en propp og deler systemet i et øvre rom 3 og et nedre rom 4 (se fig. 1). Ved innføring av det materiale som skal behandles i den øvre åpning 3 i karet 1, faller dette materiale ned på suspensjonen med de magnetiserbare partikler 2, hvorved man får utskillelse på en slik måte at de tyngre bestanddeler av det materiale som skal behandles, synker ned i det nedre rom 4 gjennom laget, mens de lettere bestanddeler strømmer ut av karet 1 gjennom åpningen 5 i det øvre rom.

Det magnetiske system som frembrin-ger de magnetiske kraftlinjer er perma-nentmagnetisk og består av magnetene 6, 7 som med ulike magnetpoler, ligger på den ene side foran karet 1 og på den annen side ved et kasseformet magnetisk kortslutningslegeme 8 satt sammen av magnetisk ledende jemdeler. Over hele bredden av karet 1, som fortrinnsvis er rektangulært, oppstår det i motsetning til de forskjellige poler ved kortslutningslegemet 8 som er direkte forbundet med dette, et såkalt magnetisk sperrefelt med stor kraftlinjetett-het, som i samsvar med sin utstrekning, tilveiebringer den magnetiske sone i karet 1, der de magnetiserbare faste stoffer 2 under magnetisk påvirkning holdes svevende.

Karet 1 kan bestå av magnetisk ledende eller magnetisk ikke-ledende materiale eller av begge materialsorter, idet karet 1 i siste tilfelle, når det er sammensatt av begge materialer, (som vist på fig. 3), har den magnetisk ikke-ledende material-del 9 liggende parallelt med kraftlinjeret-ningen. For stabilisering av de magnetiske kraftlinjer resp. det magnetiske felt i den spalte som bestemmes av karets 1 bredde mellom de indre magnetpoler, kan det i karet 1 med lik avstand fra begge magnetpoler være anordnet minst en steglignende innsats 10 av magnetisk ledende materiale. Den svakere magnetiske sone som alltid dannes ved magnetiske sperrefelt i midten mellom ulike magnetpoler, blir derved unngått.

Istedenfor én magnetisk sone kan karet også ha flere slike og de magnetiske soner kan ved hensiktsmessig utformning av magnetsystemene være forskjellige med hensyn til magnetisk styrke og volum, som vist på fig. 4. Således har karet på fig. 4 såvel en øvre mindre magnetisk sone såvel som en større nedre magnetisk sone. Ved hjelp av de over hverandre liggende magnetiserbare faste materialer 2, som har forskjellig tetthet, har en i karet 1 mulighet for å utskille av det materiale som skal behandles, fraksjoner med forskjellig vekt. Ved at den del av materialet som har den minste vekt, skilles ut gjennom åpningen 5 ovenfor den første mindre magnetiske sone, skilles det materiale som har en noe større vekt i karet 1 ut gjennom åpningen 11, mens de resterende bestanddeler med den største vekt synker ned gjennom den nedre større magnetiske sone. Magnetsystemene som kan anbringes i et vilkårlig an-tall ved et tilstrekkelig stort kar 1, består også her av permanente magnetlegemer 6, 7, som ved en modifikasjon av den tidligere nevnte utførelsesform, er festet til et ram-meformet kortslutningslegeme 12.

Det magnetiske sperrefelt er konstant og fylt av kraftlinjer som befinner seg helt i ro. Det kan være hensiktsmessig også å anvende et magnetfelt som ikke befinner seg i ro, noe som under bibehold av det magnetiske sperrefeltprinsipp, oppnås ved at magnetlegemene 6,7 settes i bevegelse. Bevegelsen kan være roterende, frem- og tilbakegående eller av en annen art. Ved roterende bevegelse blir styrken i magnetfeltet uforandret, men ved en frem- og tilbakegående bevegelse endres avstanden mellom magnetlegemene 6, 7 og karet 1 og derved også styrken av magnetfeltet. På fig. 4 og 5 vises en utførelsesform med bevegelige magnetlegemer. Bevegelsen til-veiebringes ved hjelp av eksenterskiver 13, 14 som med sine eksenterstenger 15, 16 på-virker det rammeformede kortslutningslegeme 12 for magnetlegemene 6, 7, Kortslutningslegemet 12 er, for å kunne følge med i bevegelsen uten brudd i den magnetiske I forbindelse med magnetlegemene 6, 7, ut-ført som et todelt legeme, idet de to halv-deler er teleskopisk forskyvbare fra og mot hverandre. Eksenterskivene 13, 14 kan løpe i samme eller motsatt retning, slik at magnetlegemene 6, 7 samtidig nærmer seg til og fjerner seg fra karet resp. slik at et magnetlegeme kan være stillestående eller nærme seg når det annet magnetlegeme fjerner seg. Videre er eksentrisiteten slik dimensjonert at den forandring i magnetfeltet som er tilsiktet ved bevegelsen av magnetlegemene 6, 7, ikke opphever den svevende tilstand for de magnetiserbare faste materialer 2. Hensiktsmessig tilveie-bringes bevegelsen i magnetfeltet ikke gjennom direkte bevegelse av magnetlegemene, men som vist ved kortslutningslegemet 12, ved hjelp av ledere av bløtt jern. Med bløttjernsledere menes her også pol-ske

På fig. 6 er oppfinnelsestanken virke-liggjort i form av en renne 17 med helning, der det materiale som skal behandles spy-les på vanlig måte. Rennen 17 er på et sted avbrutt og forsynt med et stusslignende gjennomløp 18 som stikker ned fra rennens bunn, og hvori magnetiserbare faste partikler 2 holdes magnetisk svevende ved hjelp av magnetlegemer 6, 7. De deler som har den største spesifike vekt i det materiale som skal behandles, synker her ned,

mens de bestanddeler som er lettere løper

videre langs rennens 17 helning. For denne

utskillelsesmåte kan man med hensyn til

magnetsystemet treffe de samme foran-staltninger som er beskrevet ovenfor.

Ved anvendelse av flere renner 17 med

kar 18 er det hensiktsmessig, som vist, å

anordne disse over hverandre på en slik

måte at det materiale som strømmer ut

gjennom karet 18 fra den øvre renne 17,

trinnvis etter hverandre strømmer gjennom

de etterfølgende renner 17 og deres kar 18.

Også ved dette system av renner kan utskillelse foretas i henhold til forskjellige

spesifike vekter ved hjelp av magnetiske

felter som har forskjellig styrke og tilsvarende innlagring av magnetiserbare faste

partikler 2, og det kan dessuten anordnes

flere kar 18 for etterseparering.

Som magnetiserbare faste partikler for

foreliggende oppfinnelse kan det bli tale

om f. eks. magnetitt, ferrosilisium, slagg,

støpe jernsstøv, stålstøv osv. i forskjellige

kornstørrelser resp. til og med bestemte

kornstørrelser som er klassifisert innenfor

snevre grenser.

Da de magnetiserbare faste partikler

ikke går tapt, er i enkelte tilfeller, anvendelse av nøyaktig bestemt kornstørrelse

mulig, og ved dette blir sperrefeltet meget

ensartet. Det er for å tilveiebringe soner

med høy spesifik vekt hensiktsmessig å anvende grovt støpe jernsstøv av en kornstør-relse fra 1,0 til 0,15 mm. For annen utskillelse kan det bli tale om magnetitt med

størrelse mindre enn 0,06 mm.

Istedenfor de beskrevne permanent-magnetsystemer kan det også anvendes

elektromagnetsystemer med tilsvarende

konstruksjon og virkemåte.

Det er selvfølgelig mulig å anvende

magnetsystemer av annen konstruksjon

enn det som er beskrevet, noe som vil falle

innenfor oppfinnelsens ramme for så vidt

som de tjener til å danne en bro av mag-netiserte faste partikler ved separeringen.

Claims (9)

1. Fremgangsmåte til våtseparering av

grovkornede til finkornede materialer ved hjelp av en tung væske, karakterisert ved at det i væsken mellom magneter, særlig permanentmagneter, dannes et sam menhengende elastisk sjikt av magnetiserbare partikler, (f. eks. magnetitt, ferrosilisium), på hvilket sjikt råmaterialet på-føres og skilles i sine spesifikt lettere og tyngre bestanddeler, hvorav de sistnevnte faller gjennom det dannede sjikt, idet dette tjener som skille- resp. sperresone.

2. Fremgangsmåte som angitt i påstand 1, karakterisert ved at væskens oppdrift understøttes ved innblåsning av gasser (f. eks. trykkluft).

3. Anordning til utførelse av fremgangsmåten i påstand 1, karakterisert ved at et tilbakekoplingslegeme (12) i området ved den magnetiske sone helt eller delvis omslutter denne sone.

4. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at magnetene (6, 7) er bevegelige.

5. Anordning som angitt i påstand 4, karakterisert ved at magnetene (6, 7) samtidig eller vekselvis kan beveges frem og tilbake i forhold til den magnetiske sone.

6. Anordning som angitt i påstand 3, karakterisert ved at tilbakekop-dingslegemet (12) består av slik forskyvbare enkeltdeler at magnetene (6, 7) er bevegelige frem og tilbake samtidig eller avveks-lende.

7. Anordning som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved et kar (1, 18) i form av et hullegeme, som består av magnetisk ledende og magnetisk ikke ledende materiale, der den ikke magnetiske del (9) ligger parallelt med kraftlinjeforløpet for permanentmagnetlegemene (6, 7).

8. Anordning som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at karet (1, 18) i like av-stander fra permanentmagnetlegemene (6, 7) har minst en stegliknende innsats (10) av magnetisk ledende materiale.

9. Anordning som angitt i en eller flere av de foregående påstander, karakterisert ved at karet (18) på samme måte som en avløpsstuss er anbrakt i en avløpsrenne (17), og at flere slike renner er anordnet over hverandre således at de utskilte materialer løper gjennom rennene (17) og deres kar (18) etter hverandre som i en trapp.