Ja, hu husmora fikk en fiks idé og tenkte at hun ville lage hjemmelaget syltetøy. Det smaker jo unektelig veldig mye bedre enn det man kjøper i butikken. Så jeg kjøpte ei hel bøtte med tyttebær og puttet den i kjøleskapet. Og der sto den én dag, to dager, tre dager... Det var liksom ingen dager som helt fristet med å sette i gang. Så da samboer plutselig ymtet at til med at det hadde smakt godt med tyttebærsyltetøy til rådyrsøndagssteika, så var gode råd dyre (steika sto allerede i ovnen). Hadde vi noe kjøpesyltetøy? Neida, det skulle jeg jo lage!
Så frem med bærbøtta, her skulle det bli syltetøy! Først google frem noen oppskrifter. Hvor mye sukker? De " lærde" var virkelig ikke enig, og etter 5 forskjellige oppskrifter satt jeg som et spørsmålstegn. Noen skulle ha sukker i bøtter og spann, andre bare litt. Så da tenkte jeg at google er fortsatt min venn, helt sikkert, og søkte: "Hvor mye sukker i tyttebærsyltetøy". Da fikk jeg fornuftig svar av
Tom Victor Gausdal, og jeg tenkte at han er jo vel lærd nok. Så jeg gikk for hans modell. Har du 1 kg. bær, bruker du 500 g. sukker, altså halvparten så mye sukker som bær. Det fungerte flott og smaken varav ypperste klasse selvsagt.
Jeg gjorde bare en liten endring, noe jeg ble veldig fornøyd med. Jeg var allerede i gang med en oppskrift jeg ikke var helt enig med, og der skulle bærene kokes. Jeg rakk akkurat å koke opp, før jeg rev kjelen av plata etter å ha lest den siste artikkelen. Det lille oppkoket gjorde bærene mykere og sukkeret blandet seg lettere ut i syltetøyet (et par dager senere lagde jeg det samme syltetøyet bare ved å røre sukkeret rett inn i kalde bær, ble ikke like bra).
Så med andre ord, oppskrift kort forklart:
1 kg. rensede tyttebær
500 g. sukker
1 ts. agar agar.
Kok opp bærene med litt vann i bunnen av kjelen (ikke mye, da vannet blir endel av sytetøyet). Ta kjelen av plata med en gang bærene har kokt opp, og rør inn sukkeret til det har løst opp. Ha i agar agar eller annet tykningsmiddel (bruker agar agar fordi det er vegetarisk og jeg helst ikke spiser kjøtt).
Vips, så har du deilig syltetøy.
For min del ble det ikke helt vips. Du lurte kanskje på hvorfor jeg nevnte at det tok noen dager og spesifiserte at det var en søndagssteik? Jeg kjøpte nemlig bærene på fredagen en uke før, så jeg ble stående å sortere friske og dårlige bær til den store gullmedalje. Så det var vel kanskje en passende kommentar fra min samboer, da han nevnte på at det var vel bedre å kjøpe ferdiglaget syltetøy når jeg ble stående å kaste halvparten av bærene? Joda, han har jo rett i det, men så var det det der husmorgenet som innimellom slår til og gjerne vil lage ting helt selv da. Selv om det ikke blir den dagen det burde... Men neste høst, da har jeg selvsagt plukket bærene selv (og sikkert somlet en ukes tid før jeg gjort noe med de også). Intensjonen er i allefall god, og hjemmelaget syltetøy er best, dermed basta! Hvis ikke jeg bare skal følge siste setning i artikkelen og gå for frosne bær. Det var slik det ble bringebærsyltetøy til rullekaka i dag (ja, på en torsdag), og det ble veldig bra det også...
