Dette tror jeg blir min første faktabok her på bloggen, men så fortjener denne vakre boken litt omtale. Som så mange andre har jeg blitt hektet på Downton Abbey som går på NRK. Jeg har ikke fått fulgt med fra begynnelsen, men nå ser jeg den hver eneste søndag. Her er det sterke historier, spennende karakterer, for ikke å glemme en skikkelig erkebritisk setting. Hva mer kan man si?



Jeg pleier jo å nevne bøker som har blitt filmatisert her på bloggen. Denne gangen blir det motsatt. For det er nemlig laget en meget flott bok om filmen! I tillegg til å kunne lese om karakterene og filmingen, kan du også bli kjent med alt som har med den tiden dette foregår i. Det er flotte bilder og informativ tekst, et aldri så lite funn for deg som elsker serien.

Har du ikke oppdaget serien selv? Det skal visstnok finnes klubber dedikert den, kjente skuespillere spør ofte om å få være endel av den uten hell (da skaperne av serien ønsker litt ukjente ansikter, med noen unntak). Dette har blitt et stort fenomen og jeg kan forstå hvorfor. Serien er bare så vellaget at den er med på å gjøre min søndagskveld komplett.

Kilde

Forfatteren av boka er også skaperen av serien, nemlig Julian Fellowes. Ansiktet hans har ofte dukket opp i forskjellige filmer og serier, selv om han kanskje ikke er kjent for de store rollene.  Jeg måtte søke litt på nett før jeg konkret kunne komme på hvor jeg hadde sett han før, selv om jeg visste at jeg har sett han mange ganger. En ting er sikkert, han har skapt en meget solid serie som jeg håper vil dukke opp i lang stund fremover på TV-skjermen. Boken bør ligge under treet til alle Downton Abbey-elskere, så her er mitt lille julegavetips for i år.

Killing Them Softly hadde premiere fredagen som var, og er basert på en roman av Gerge V. Higgins. To mindre smartinger raner mafian, noe som selvsagt raskt byr på noen problemer. Kjent rollebesetning og mye skryt gjør ikke at jeg kommer til å se filmen med det første, siden jeg skyr alt som har med mafia å gjøre. Men, traileren gjør at filmen virker interessant. Jeg ser den i nok ikke på kino, men hvem vet, det kan jo hende jeg ser en maifafilm før jeg vet ordet av det? (Neida, jeg skjønner at det ikke er en ren mafiafilm, men allikevel).






Denne uken er det et meget kjent skuespill som har premiere. Jeg er veldig tradisjonell, så jeg foretrekker nok den originale Julestjernefilmen som går hver jul, kun på grunn av stemningen den gir meg (jeg hadde den på kassett da jeg var yngre også) og fordi jeg nesten kan alt utenat. Den nye versjonen virker mye mer actionfylt, og blir nok en fin familiefilm før jul. Det er ikke spart på kostymene i filmen, så med et klesbudsjett på 1 million kroner, hvor italiensk silke, Dolce & Gabana osv. er med, så vil alt se temmelig flott ut i allefall! Filmen er spilt inn i Tsjekkia og Nils Gaup er regissør.

Da er det under 2 mndr. igjen til jul, og konfekten man fikk under treet for lengst er spist opp. Tiden flyr, jeg er allerede (for en gangs skyld) godt i gang med julegavene og det var vel på tide å få opp stemningen med en liten førjulshistorie. Da vi fikk inn et leseeksemplar på jobben av boken Julebrevpikene, så jeg ja takk, den ville jeg lese. Forsiden og det jeg ble lovet fristet veldig.

Boken handler om Magnhild og hennes frustrasjon over den perfekte søsterens perfekte og skrytende julebrev. Magnhild er nemlig et normalt menneske, med akkurat passe kaos, uperfekthet og herlig sjarm. Søsteren er hjemmeværende, mannen har en god stilling, de drar på flotte ferier, har perfekte barn, flott hus og en hushjelp. Det er aldri noe som er feil, håret ligger alltid perfekt og alt er bare lykke fra ende til annen. Er det rart man blir frustrert? Dermed går venninnegjengen sammen og lanserer kampanjen ærlige julebrev, med alt det som kommer med i kjølvannet av ærlighet.

Jeg begynte å smuglese allerede i lunsjen, og etter to sider hadde jeg trukket på smilebåndet flere ganger.

"Jeg smiler søtt, kysser min mann og speider etter fasttelefonen. Et vanvittig ord, forresten, for den er stadig på vandring."

Ja, det lover bra etter slike kommentarer allerede på side to, og hun har jo så rett. Det er slitsomt nok med mobiler som alltid har gjemt seg, om jeg ikke skal stresse med fasttelefonen som aldri satt fast. Dette er humor etter min smak. Den er selvironisk, humoristisk og litt sarkastisk, selvsagt er jeg nødt til å like den! Dette er ikke en veldig dyp bok, selv om den har temaer en selvsagt kan diskutere og reflektere litt over. Men først og fremst er dette underholdning. Herlig og lett, rett og slett! Den var lagt til det virkelige livet, både i hendelser, men kjendiser og TV-fjes var alle nevnt med navn vi kjenner og boken føles litt mer ekte. Jeg kan jo f.eks. nevne at de møter Jon Almaas i Oslo.

Skal jeg kritisere den, så må det være at forfatteren kunne gått gjort mer ut av konflikten mellom søstrene. Det ble litt for lite motstand mellom dem når alt kom til alt, det var bygget opp mot det store klimakset sa søsteren skulle komme storforlangende og perfekt til jul. Noen ganger følte jeg også at ting var rablet ned litt fort, og endel avsnitt kunne gjort seg med litt opprydning. Dessverre har mye av denne boken blitt lest til og fra jobb, på bussen, seg det ble aldri til at jeg noterte meg hva det var. Derfor kan jeg bare referere til at et par sider satt jeg igjen med det inntrykket.

Er du ute etter en reflekterende tekst som pløyer dypt ned i en eller annen materie, snu og gå den andre veien. Vil du derimot lese en rask og enkel bok, liker nordnorsk humor og trekke på smilebåndene, så er det en mulighet for at du kan like akkurat denne. Ta en sjans og prøv! Jeg gir boken en sterk firer.