vanlig tidsregning

I historisk og kronologisk sammenheng skiller man gjerne mellom tidsregning og kalender:

• En tidsregning er en måte å nummerere år på, ved å velge et utgangspunkt og telle år framover og bakover fra dette. Vanlig tidsregning har år 1 knyttet til Jesu fødsel slik den ble datert i kristen middelalder.
• En kalender er en inndeling av tiden innenfor ett år, med måneder, uker og dager, tilpasset solåret, månefasene eller andre astronomiske forhold.

Vanlig tidsregning brukes i dag først og fremst sammen med den gregorianske kalenderen, som er den offisielle kalenderen i de fleste land.

Kalenderreformer – for eksempel overgangen fra juliansk til gregoriansk kalender – endrer datoer innenfor året, men ikke selve nummereringen av år. Årstallene i vanlig tidsregning utgjør derfor en sammenhengende tallrekke som går på tvers av slike reformer.

I norsk brukes flere begreper om den samme tidsregningen: dionysisk æra, kristen æra, vanlig tidsregning og vår tidsregning betyr alle det samme.

I kristen tradisjon angis årstall med om noe skjer før eller etter Kristi fødsel. I mer sekulær språkbruk angir man om noe skjer før vår vanlige tidsregning, eller om det skjer innenfor vår vanlige tidsregning.

Tidspunktet for Sokrates' død kan for eksempel angis som år 399 før Kristus, 399 f.Kr., år 399 før vanlig tidsregning, år 399 før vår tidsregning eller 399 fvt.

Tidspunktet for Halvdan Svartes død kan for eksempel angis som 860 etter Kristus, 860 e.Kr., år 860 etter vanlig tidsregning, år 860 etter vår tidsregning eller 860 evt.

I løpende tekst blir e.Kr. og evt. ofte utelatt når det er klart at årstallet ligger innenfor vanlig tidsregning, slik at man bare skriver «632» eller «året 632». Angivelse av epoke brukes så og si alltid når man omtaler år før år 1.

Det finnes flere parallelle navn for epokene i ulike språk. Mange følger samme mønster. Noen eksempler:

* I de norske begrepene etter vanlig tidsregning og etter vår tidsregning betyr etter «i henhold til» eller «innenfor». Det er altså ikke en tidsregning som kommer etter noe annet, men at årstallet som angis er innenfor vår vanlige tidsregning. Dette er i tråd med bruken i mange andre språk.

Plasseringen av forkortelsene varierer mellom språk og tradisjoner. På norsk, svensk og tysk står forkortelsen vanligvis etter årstallet («399 f.Kr.», «632 e.Kr.», «44 v. Chr.»). På engelsk står «BC/BCE/CE» som regel etter tallet («399 BC», «399 BCE», «2025 CE»), mens «AD» tradisjonelt ofte settes foran («AD 1066»), men kan også stå etter («1066 AD»).

Vanlig tidsregning er i dag den klart mest brukte årstallsrekken på verdensbasis. Den ligger til grunn for datering i offentlige dokumenter, internasjonal politikk, handel, vitenskap og teknologiske systemer. Datostandarder og filformater tar som oftest for gitt at et årstall som «2026» viser til denne tidsregningen, men uten å nevne det eksplisitt.

I mange land eksisterer vanlig tidsregning parallelt med egne religiøse eller kulturelle tidsregninger. Islamsk tidsregning tar for eksempel utgangspunkt i profeten Muhammeds utvandring fra Mekka til Medina i 622, som er år 1. I jødisk tidsregning angis verdens alder som antall år fra skapelsen, som ifølge jødisk tradisjon fant sted høsten 3761 før vanlig tidsregning. Buddhistisk og kinesisk tidsregning er også i bruk i flere områder. I praktisk bruk oppgis et årstall gjerne både i den aktuelle tidsregningen og i vanlig tidsregning.

I norsk skole og offentlig forvaltning brukes både f.Kr./e.Kr. og fvt./evt. I faglitteratur innen historie, arkeologi og religionsvitenskap er fvt./evt. vanlig, men praksis er ikke helt ensartet.

At vanlig tidsregning mangler et år 0, henger sammen med hvordan systemet ble konstruert. Årene ble tenkt som en løpende rekke av første, andre, tredje år etter et startpunkt – altså en ordnet telling som naturlig begynner på 1. I den latinske og middelalderske dateringspraksisen som anno Domini vokste fram i, var 0 heller ikke en etablert del av tallbruken i datering. Romertall har dessuten ikke et tegn for null. Da man senere begynte å angi hendelser «før» startpunktet, ble året nærmest år 1 derfor kalt «år 1 før …», ikke «år 0».

Fraværet av år 0 får praktiske konsekvenser når man regner med årstall over skillet mellom før og etter tidsregningen. I ren årstallsaritmetikk må man da ta høyde for at tallrekken hopper direkte fra 1 fvt. til 1 evt. En enkel tommelfingerregel er at antall år mellom et år fvt. og et år evt. ofte beregnes som (fvt.-år + evt.-år − 1). For eksempel kan man regne avstanden fra 399 fvt. til 632 evt. slik: 399 + 632 − 1 = 1030 år.

For astronomiske, matematiske og enkelte tekniske formål brukes ofte en alternativ årsnummerering der det finnes et år 0 og negative årstall. I denne såkalte astronomiske nummereringen tilsvarer år 1 evt. fortsatt 1, mens 1 fvt. blir år 0, 2 fvt. blir −1 og så videre. Dette er et teknisk hjelpemiddel og ikke en del av vanlig tidsregning i historisk forstand.

De nyere betegnelsene fvt. og evt. ble tatt i bruk som mer livssynsnøytrale alternativer til f.Kr. og e.Kr.

Bakgrunnen var blant annet at den kristne tidsregningen har blitt den klart mest utbredte i verden, også i områder som ikke har en kristen historie. Særlig i omtale av ikke-kristne religiøse personer og hendelser kan det fremstå merkelig at tidsregningen plasserer dem i forhold til Jesu fødsel, for eksempel «Buddha døde cirka 400 år før Kristus».

Et argument som gjerne fremmes for de nyere betegnelsene, er at bruken av Kristus i f.Kr. og e.Kr. gjør at betegnelsene ikke bare viser til Jesu fødsel, men også kan implisere en anerkjennelse av at Jesus var frelseren. Kristus betyr «den salvede», og blir i kristendommen brukt om Jesus som frelser.

Noen peker også på at dateringen av Jesu fødsel til år 1 i den kristne tidsregningen ikke er korrekt, og mener at det derfor er rimelig å endre betegnelsene.

Samtidig har terminologien også møtt ulike typer kritikk.

Noen påpeker at tidsregningen uansett har sitt historiske utgangspunkt i kristen tradisjon, og at man bare «pakker om» det samme systemet ved å bytte navn.

Andre mener det er unødvendig å endre innarbeidede betegnelser som f.Kr. og e.Kr., så lenge de først og fremst oppfattes som tekniske uttrykk i dagligtale.

Enkelte har også pekt på praktiske problemer, blant annet at forkortelsen evt. også brukes som forkortelse for «eventuelt».

• tidsregning
• fvt. (før vanlig tidsregning)
• evt. (etter vanlig tidsregning)