Panterett er den retten som kreditor (utlåner eller kravshaver) har til å kreve salg av noe som er satt i pant, for å dekke inn en gjeld som skyldneren ikke klarer å betale. Ofte gis en panterett for å få bedre betingelser på et lån.
Ordet panterett blir også brukt om rettsområdet som omhandler pant.
Panterett er en sikkerhet en kreditor får. Denne retten skal sikre at kreditoren får dekning for sitt krav. Panteretten er i panteloven definert som en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet).
Når man gir noen en panterett, innebærer det at den som låner ut penger, får en sikkerhetsrett i en fast eiendom, en ting eller visse andre ikke-fysiske formuesgoder (for eksempel pengekrav, aksjer eller patenter), som tjener som sikkerhet for oppfyllelsen av lånet. Dersom lånet ikke blir innfridd, kan innehaveren av panteretten kreve den pantsatte eiendommen, tingen eller rettigheten (pantet) solgt, og få dekket lånet av salgssummen. Ved at kreditor får en slik beskyttet rett til pantet, kan kreditor slippe å bekymre seg for tap som følge av at skyldneren går konkurs. På denne måten legger panteretten til rette for at lån og annen kreditt kan oppnås i større utstrekning og på gunstigere vilkår enn man ellers ville kunne oppnådd. Dette er bakgrunnen for at pantesikret kreditt, den såkalt realkreditten, har en svært sentral plass i moderne finansieringssystemer og markedsøkonomien.
Pantekravet vil typisk være et krav på tilbakebetaling av et lån, men også fremtidige eller varierende forpliktelser kan sikres ved pant, for eksempel et kausjonsansvar eller ansvaret for en kassakredittgjeld. Fordi dekning via panteretten skjer ved at pantet selges, må pantekravet kunne gis en pengeverdi. Det er ikke noe krav at lånet eller kreditten har en tilknytning til pantet. Man kan for eksempel låne penger til kjøp av en bil og gi sikkerhet i form av en panterett i en fast eiendom.
Etter den måten panteretten stiftes på, skiller man mellom tre typer panteretter:
At panteretten er en særrett, betyr at den går foran den rett eierens øvrige kreditorer har til å søke dekning i pantet gjennom utlegg eller konkurs. Panteretten gir altså en beskyttet rett i formuesgodet som øvrige kreditorer, herunder et konkursbo, må respektere. Det sies ofte at rettigheter i formuesgoder som har en slik beskyttelse mot tredjemenn, er tinglige rettigheter. Retten til tingen er beskyttet mot «hele verden». I moderne norsk juridisk terminologi forklares dette med begrepet rettsvern: Panteretten har rettsvern overfor både kreditorene og andre som måtte erverve rett til det pantsatte formuesgodet, enten det er noen som kjøper pantet eller får en (ny) panterett i det, uten kjennskap til den første panteretten. Dette forutsetter at de krav som panteloven eller annen lovgivning oppstiller for å oppnå slikt rettsvern, er fulgt.
Etter den måten rettsvernet blir etablert på, skiller man mellom håndpant og underpant.
Ved håndpant må eieren gi fra seg rådigheten over pantet når panteretten stiftes, typisk ved å overlevere det til panthaveren.
Ved underpant beholder pantsetteren pantet helt til lånet eventuelt misligholdes. Rettsvernet etableres da i de fleste tilfeller ved at panteretten blir tinglyst, for eksempel i grunnboken for fast eiendom, skipsregisteret, luftfartsregisteret, eller i det sentrale løsøreregisteret, hvor registreringen skjer på eierens navn. Enkelte typer underpant får rettsvern uten registrering; dette gjelder for eksempel lovbestemt pant i fast eiendom for eiendomsskatt og salgspant i løsøre, med unntak av salgspant i motorvogner.
Underpant er den panterettsformen som tilfredsstiller de behovene partene i kredittavtalen normalt har – låntakeren og eieren av pantet trenger normalt fortsatt å bruke tingen som før, og kredittyter og innehaveren av panteretten ønsker bare å ha en sikkerhet for å få sine penger tilbake. Håndpantordninger oppfattes derfor vanligvis som en begrensning i adgangen til å etablere panteretter mer enn en reell mulighet for å oppnå pantesikret kreditt.
Rettsområdet panterett inneholder reglene om hvordan panteretter etableres, hva panteretten omfatter, hvilken prioritet panteretten har overfor andre rettigheter i det aktuelle formuesgodet, hvordan panteretten får rettsvern mot henholdsvis kreditorbeslag og en som erverver det pantsatte formuesgodet i god tro, og dessuten hvilke krav panteretten sikrer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.