Etter den måten rettsvernet blir etablert på, skiller man mellom håndpant og underpant.
Ved håndpant må eieren gi fra seg rådigheten over pantet når panteretten stiftes, typisk ved å overlevere det til panthaveren.
Ved underpant beholder pantsetteren pantet helt til lånet eventuelt misligholdes. Rettsvernet etableres da i de fleste tilfeller ved at panteretten blir tinglyst, for eksempel i grunnboken for fast eiendom, skipsregisteret, luftfartsregisteret, eller i det sentrale løsøreregisteret, hvor registreringen skjer på eierens navn. Enkelte typer underpant får rettsvern uten registrering; dette gjelder for eksempel lovbestemt pant i fast eiendom for eiendomsskatt og salgspant i løsøre, med unntak av salgspant i motorvogner.
Underpant er den panterettsformen som tilfredsstiller de behovene partene i kredittavtalen normalt har – låntakeren og eieren av pantet trenger normalt fortsatt å bruke tingen som før, og kredittyter og innehaveren av panteretten ønsker bare å ha en sikkerhet for å få sine penger tilbake. Håndpantordninger oppfattes derfor vanligvis som en begrensning i adgangen til å etablere panteretter mer enn en reell mulighet for å oppnå pantesikret kreditt.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.