nakenfrøa planter

Hovudkjenneteiknet er dei nakne frøemna, men merk at når frøa utviklar seg etter pollineringa, blir frøa ofte inneslutta i ulike strukturar som sporofyll eller frøemneskjel.

Nakenfrøa planter manglar blomster i streng botanisk forstand, men har tilsvarande strukturar kalla mikrosporestandar (hannlege) og frøemnestandar (holege). Desse strukturane blir ofte kalla kongler, hannlege pollenkongler og holege frøkongler, særleg hos bartrea.

Forplantningsorgana (frøemne eller storsporehus og pollensekkar eller småsporehus) sit på meir eller mindre omdanna blad. Storsporen spirer i sporehuset til ein holeg forkim med opplagsnæring eller frøkvite (endosperm). Frøkviten hos dei dekkfrøa har eit anna opphav. Hos dei aller fleste blir pollenet (småsporane) overført med vind.

Alle nakenfrøa planter er treaktige (tre eller busker, nokre få er forveda lianar). Veden består hos dei aller fleste nesten berre av trakeidar (sjå vedvev og planteceller).

Nolevande nakenfrøingar femner om mellom 900 og 1200 artar, alt etter kva ulike forskarar reknar for artar og kva dei reknar for underartar og varietetar.

Det er vanleg å dele dei i fire grupper: konglepalmar, bartre, tempeltre (ginkgoar) og gnetofyttar. Desse blir ofte rekna for klassar, men det er diskusjon om systematikken (sjå avsnittet om systematikk).

Dei nolevande nakenfrøa plantene blir oftast klassifisert som ei systematisk underrekke eller rekke innan frøplantene.

Nolevande nakenfrøa planter har tradisjonelt vorte førte til fire ulike plantegrupper: konglepalmar, bartre, tempeltre (ginkgoar) og gnetofyttar. Desse er så ulike at somme har meint at dei representerer uavhengige utviklingsliner fra ulike utdøydde forfedrar (frøbregnar eller nærståande). Men nyare genetiske studiar stør at alle dei nolevande utgjer ei monofyletisk gruppe som er søstergruppe til dei dekkfrøa plantene.

Når ein reknar med alle dei utdøydde, blir nakenfrøingane parafyletiske. Særleg har den systematiske stillinga til gnetofyttane vore mykje omdiskutert, og det er framleis ikkje full semje. Mange genetiske studiar med litt ulike metodiske tilnærmingar talar for at gnetofyttane høyrer heime innan «bartre-klassen» (Pinopsida) som ei søstergruppe til furufamilien (Pinaceae). Furufamilien og gnetofyttane blir da søster til dei øvrige tradisjonelle bartrefamiliane som har vore kalla cupressofyttar («sypress-planter»; Cupressidae som underklasse). Familiane i Cupressidae er kranstrefamilien (Araucariaceae), podokarpfamilien (Podocarpaceae), skjermbladtrefamilien (Sciadopityaceae), sypressfamilien (Cupressaceae), og barlindfamilien (Taxaceae).

Mens dei dekkfrøa blomsterplantene først utvikla seg seint i mesozoisk tid, og fekk ei dominerande stilling i Jordas plantedekke i midten av krittida, høyrer nakenfrøa til dei eldste plantegruppene. I øvre devon er det funne frøliknande organ som kan tilhøyre nakenfrøa planter, men sikre fossil har vi først frå karbon. Frå midtre og øvre devon er det kjent mange ulike «progymnospermar». Dei var forveda sporeplanter, og blant dei finst truleg forfedrane til frøplantene.

Til dei eldste nakenfrøa høyrer frøbregnar, som var vanlege i periodane karbon og perm, med utløparar til midt i mesozoikum, da dei døydde ut. Blant frøbregnane finn vi den mesozoiske gruppa Caytoniales, som i visse trekk minner om dei dekkfrøa, men utan å vere i slekt med dei. Glossopteris utgjorde ei stor gruppe frøbregnar med tungeforma blad. Dei var særs talrike på den sørlege halvkula mot slutten av paleozoikum og først i mesozoikum.

Også dei eldste bartrea finst i karbon og kjem for alvor i perm og mesozoikum. Blant bartrea i karbon og perm er det ein del med primitive frøkongler som viser at kongla er å oppfatte som ein frøemnestand, altså ein struktur sett saman av fleire frøemne. Frå øvre jura er det kjent fossil som kan førast til furufamilien. Sjølve furuslekta er påvist i tidleg krit. Også sypressfamilien og podokarpfamilien er kjent frå jura.

Den gruppa som konglepalmane tilhøyrer, Cycadopsida, opptrer første gong seint i karbon, men vart vanleg først i mesozoisk tid, med former som til dels var atskillig ulike dei nolevande artane.

Benettitane hadde liknande bladform som konglepalmar, men hadde heilt andre spalteopningsapparat og forplantningsorgan. Dei var ei artsrik og dominerande gruppe i mesozoikum (dei eldste er kjent frå perm), men døydde ut i løpet av krit.

Tempeltrea (ginkgoane) som har berre ein einaste nolevande art, tempeltre (Ginkgo biloba) var også talrike i mesozoikum, og minst seks slekter har vore ført til tempeltreordenen (Ginkgoales). Fossil som kanskje høyrer heime i denne ordenen, er funne heilt tilbake i perm.

Fossile gnetofyttar er kjent frå sein jura og med relativt mange funn i tidleg krit. Det er også rapportert usikre funn frå perm.

Heilt utdøydde er cordaitane, som levde i paleozoikum og var fjerne slektningar av bartrea.

• fossile planter
• konglepalmer – paleontologi
• periode (geologisk tidsavsnitt)

• Yang, Y., D. K. Ferguson, B. Liu, K.-S. Mao, L.-M. Gao, S.-Z. Zhang, T. Wan, K. Rushforth & Z.-X. Zhang (2022). Recent advances on phylogenomics of gymnosperms and a new classification. Plant Diversity 44(4): 340–350.