Lussekatter er en type søt gjærbakst som bakes til luciadagen, 13. desember. De spiralformede bollene farges med safran og pyntes med rosiner.
Safran gir gul farge og har tidligere vært et symbol på sol og lys. Bruken av safran gjorde bakverket til noe eksklusivt og festpreget. Spiralformen er et urgammelt symbol på liv og sol.
Siden safran er veldig dyrt, bruker en del i stedet gurkemeie for å farge deigen gul.
Lussekatter bakes i ulike spiralformer, ofte med én eller to slynger, men det finnes også mange andre varianter. Noen av variantene har egne navn, som Luciakrone, Kirkedør, Gutt, Fugl, Prestens hår, Gullvogn, Stjerne, Lilje og Julegalt. Bollene pyntes vanligvis med rosiner, og i enkelte oppskrifter brukes også mandler og sukat.
Bakverket har røtter i søte safransbrød fra Nederland og Nord-Tyskland, der de ble kalt duivekater. I Sverige har eldre betegnelser vært dyvelskatt, döfvelskatt eller djevelskatt, ord som knyttes til folketroen om at bakverket skulle beskytte mot onde makter.
Senere ble navn som lussebulle, lussekuse, saffransbulle, saffranskuse og julkuse vanlige. Disse betegnelsene viser både til krydderet (safran) og til luciatradisjonen som bakverket ble en del av på 1800-tallet. Skikken kom til Sverige på 1800-tallet, og navnet «lussekatt» dukket opp mot slutten av århundret.
Den moderne luciafeiringen vokste frem i Sverige på samme tid, som en lysfest med tidlig morgentradisjon og servering av boller. Til Norge kom skikken først på slutten av 1950-tallet.
Luciadagen, 13. desember, markeres til minne om helgenen Lucia. Skikken med Lucia, en hvitkledd pike med krans og levende lys i håret, oppsto på svenske herregårder tidlig på 1800-tallet. Feiringen var en tidlig morgenhøytid der husets yngste piker serverte kaffe og bakverk til familien. Etter hvert spredte tradisjonen seg fra herregårdene til finere hjem og høyere samfunnslag, og rundt 1900 var luciafeiringen blitt en allmenn skikk i Sverige. Med denne utviklingen fulgte lussekatter som en fast del av «lussefrokosten», sammen med andre søte brød og drikker.
Skikken kom til Norge på slutten av 1950-tallet og ble særlig knyttet til luciaprosesjoner tidlig om morgenen. I barnehager og skoler gikk luciapiker og stjernegutter i tog, og etter opptoget ble det gjerne servert lussekatter sammen med kaffe eller gløgg, slik skikken lenge hadde vært i Sverige.
I Norge har lussekatter blitt en fast førjulsskikk, selv om tradisjonen er av nyere dato og mindre omfattende enn i Sverige. Luciafeiringen her til lands har også blitt koblet til den eldre norrøne Lussi-tradisjonen. Lussi var en vette som ifølge folketroen besøkte gårdene natten til 13. desember for å kontrollere juleforberedelsene, og lussinatten var forbundet med overtro og forestillingen om kampen mellom lys og mørke.
På 1930-tallet begynte lussekatter å bli omtalt i norske aviser, gjerne i forbindelse med luciafeiringen i Sverige. En artikkel i Dagsposten (Trondheim) 12. desember 1934 skrev om luciaopptoget i Stockholm at lussekatter ble servert av familiens yngste ved morgengry etter årets lengste natt.
Oppskrifter på lussekatter begynte å komme i norske kokebøker og blader i overgangen mellom 1950- og 1960-tallet. Den tidligste som finnes i Nasjonalbibliotekets digitale samlinger er fra Vera Mollands bok Helg og høytid i hjemmet (1959). Oppskriften var svensk og inneholdt melk, margarin, sukker, safran (som ifølge boken kunne kjøpes på apotek), gjær, hvetemel, mandler, rosiner og sukat. Det ble opplyst at bollene gjerne ble formet med spiraler med en rosin i midten, penslet med egg og strødd med hakkede mandler.
I dag er lussekatter en etablert del av norske førjulstradisjoner. Omtrent én av fem nordmenn har som tradisjon å bake lussekatter hjemme i førjulstiden. Blant yngre voksne er andelen enda høyere – nær tre av ti oppgir at denne skikken er viktig for dem. I tillegg til hjemmebaking selges lussekatter på bakerier og konditorier i dagene rundt luciafeiringen.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.