kokabusk

Kokabusken er blant de eldste amerikanske kulturplantene. Arkeologiske funn fra år 3000 før vår tidsregning vitner om tygging av kokablad. Siden da har den søramerikanske urbefolkningen brukt koka på grunn av blant annet den smertelindrende og stimulerende effekten. Den skyldes at bladene inneholder kokain og mer enn 20 andre alkaloider. Dessuten er kokabladene rike på mineraler og vitaminer.

I den vestlige verdenen har synet på kokabusken variert. På midten av 1500-tallet ble den fordømt fordi den var nært knyttet til urbefolkningens religion. I 1865 markedsførte italieneren Angelo Mariani (1838–1914) en vin blandet med kokaekstrakt, noe som fikk pave Leo 13. til å prise ham som en velgjører for menneskeheten. I 1886 ble leskedrikken Coca-Cola oppfunnet, og den inneholdt til å begynne med kokaekstrakt. Omtrent samtidig benyttet blant andre Sigmund Freud koka i medisinsk behandling.

Kokabusken er i dag lovlig å dyrke blant annet i Bolivia, Peru, Chile og deler av Argentina. Der har den blitt brukt i religiøse seremonier og tradisjonell medisin i andinske kulturer, samt til å dempe sultfølelse og gi økt utholdenhet. Tradisjonell bruk innebærer å legge tilsvarende en spiseskje med kokablader mellom kinnet og tennene slik at de formes til en kul innenfor kinnet. Så tygger en seg langsomt gjennom klumpen i løpet av et par timer.

Den rusen som tygging av kokablader gir kan sammenlignes med den en får av kaffe, men den tar lengre tid å oppnå. Å drikke te brygget på kokablader gir noe av samme effekten, og skal i tillegg hjelpe mot høydesyke.

Det blir imidlertid dyrket mye mer kokablader enn det som brukes i tradisjonell form. Myndighetene i land som Peru og Bolivia har derfor med hjelp og påtrykk fra USA forsøkt å begrense dyrking av kokabusker til framstilling av konsentrert kokain. Dette gjøres ved hjelp av insentiver til å dyrke andre plantevekster og nyttevekster, men ofte ved utslettelse av hele plantasjer i form av nedsprøyting eller brenning.

• blomsterplanter
• kokain
• kulturplanter