Ekstrovert er i dagligtalen en beskrivelse av mennesker som blir oppfattet som utadvendte, sosiale, pratsomme, kontaktsøkende og aktive. I den folkelige bruken av begrepet blir ekstroverte mennesker beskrevet som en motsetning til introverte.
ekstrovert
Beskrivelse og teori
Selve begrepet 'ekstrovert' kommer fra den sveitsiske psykiateren Carl Gustav Jung og hans typelære om mennesker. I moderne personlighetspsykologi vektlegges heller dimensjonale personlighetstrekk, som innebærer at en person kan ha en rekke ulike personlighetstrekk kan skåres fra lav til høy langs en dimensjon.
Altså forstås mennesker ikke lenger som personlighetstyper (Jung), men heller som en ansamling av (personlighets)trekk. Personligheten er ikke et enten-eller-fenomen, men grader av tilbøyeligheter. Denne trekktilnærmingen er basert på forskningen til blant andre trekkpsykologen Hans Jürgen Eysenck, personlighetspsykologene Robert R. McCrae og Paul Costa jr.
De fleste mennesker er verken utelukket ekstroverte eller introverte som typer. Det er riktigere å si at mennesker har grader av personlighetstrekket ekstroversjon, og ligger et sted mellom to ytterpunktene «introvert» og «ekstrovert». Dimensjonen ekstrovert–introvert har vist seg å være blant de mest sentrale og grunnleggende for beskrivelse av mellommenneskelige forskjeller i personlighet. Det anbefales derfor å gå bort fra å bruke begrepet «ekstrovert», og heller snakke om grad av introversjon-ekstroversjon.
Ekstroversjon i personlighetstester
Ettersom moderne personlighetspsykologi forstår personligheten som et samspill mellom flere personlighetstrekk, får dette konsekvenser for forskjellige personlighetstester. I femfaktormodellen regnes ekstroversjon som en av fem faktorer; åpenhet, planmessighet, ekstroversjon, omgjengelighet og nevrotisisme.
Noen personlighetstester måler personlighetstrekk, som NEO-PI som tar utgangspunkt i femfaktormodellen. Denne modellen tar utgangspunkt i at alle personglighetstrekk er normalfordelte, der folk flest trekker mot midten i en normalfordelingskurve. NEO-PI har seks fasetter (underfaktorer) til hovedtrekket ekstroversjon: varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøking og positive følelser.
En person som skårer høyt på personlighetstrekket ekstroversjon vil ligge i øvre den av en normalfordelingskurve, men trenger ikke nødvendigvis å skåre like høyt på alle fasettene. I praksis betyr det at en høy skåre på ekstroversjon gir utslag i forskjellige personlighetsuttrykk, noe som skaper en stor variasjon innenfor dette personlighetstrekket (hoveddimensjonen).
Eksempel
En person kan være forholdsvis lav på fasetten sosiabilitet, men samtidig skåre høyt på andre ekstroversjonsfasetter, som selvmarkering, spenningssøking og aktivitet. Den totale skåren vil dermed resultere i at vedkommende skårer høyt på ekstroversjon.
Det å skåre lavt på sosiabilitet, altså det å være sosial og foretrekke selskap, står i kontrast til det som i som i dagligtalen omtales som utadvendthet, og ville blitt opplevd som det motsatte av ekstroversjon. Men med utgangspunkt i den totale skåren, vil denne personligheten være mer sosialt dominerende og ikke nødvendigvis sosialt vennlig, og ville blitt opplevd som mer høyrøstet enn utadvendt.
Litteratur
- Costa, Jr., P. T., & McCrea, R. R. (1995). Domains and Facets: Hierarchical Personality Assessment Using the Revised NEO Personality Inventory. Journal of Personality Assessment, 64(1), 21-50.
- Langvik, E., og Martinsen, Ø. L. (2015). En trekkteoretisk tilnærming til personlighet. I Kennair, L. E. O. og R. Hagen, Red. Personlighetspsykologi. Bergen, Fagbokforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.