Stange

Den nordvestlige delen tilhører geologisk Oslofeltet, med løse, kalkholdige kambrosilurbergarter, og er en del av flatbygdene på Hedmarken. Jordsmonnet her er næringsrikt og lett dyrkbart, fordi de kalkrike bergartene forvitrer lett og er grunnlaget både for bunnmorenen og andre istidsavsetninger. Terrenget heller svakt nedover mot Mjøsa. Sør for bukta inn mot Tangen stiger landet raskt til 400–500 meter over havet, høyeste punkt er Søndre Fjellsjøhøgda nær grensa til Nord-Odal i sørøst. De østlige delene av kommunen drenerer mot Glomma. Ett sted går vannskillet bare tre kilometer fra Mjøsa.

Åkersvika på grensa mot Hamar er ei grunn vik i Mjøsa ved utløpet av Svartelva, internasjonalt vernet etter Ramsar-konvensjonen på grunn av sin betydning for fuglelivet. Øvrige verneområder, vesentlig skog, utgjør i alt én prosent av kommunens landareal.

Det aller meste av bosetningen finnes i de kalkrike områdene i nord. Folketallet var jevnt stigende på 1900-tallet med unntak av 1980- og 1990-årene. Stange er blant kommunene i Innlandet med sterkest vekst i senere år. I tiårsperioden 2015–2024 økte folkemengden med 8 prosent, mot 2,2 prosent i fylket som helhet. Folketilveksten i senere år skyldes i sin helhet innflytting. Det foregår en konsentrasjon av bosetningen til Hamars forstadsområder i Bekkelaget/Sandvika og til administrasjonssenteret Stange om lag tolv kilometer sør for Hamar.

Den store rikdommen av oldtidsfunn forteller om en svært gammel jordbruksbosetning, og fremdeles er jordbruket en viktig næringsvei, både direkte og som grunnlag for næringsmiddelindustri, omsetning og tjenesteyting. Med et dyrket areal på 90 000 dekar er Stange blant de aller største jordbrukskommunene i landet. Av jordbruksarealet benyttes nesten tre firedeler til korn. Det finnes også andre mer intensive driftsformer, særlig merkes potet- og grønnsakdyrking. Stange har også et betydelig husdyrhold, både storfe, svin og fjørfe.

Tilveksten i skogen er god, i femårsperioden 2020–2024 ble det i gjennomsnitt avvirket 149 300 kubikkmeter årlig, 66 prosent av dette var gran. Begge de tidligere kommunene Stange og Romedal har store bygdeallmenninger.

Stange er Innlandets fjerde største industrikommune (etter Vestre Toten, Ringsaker og Gjøvik). Det meste av industrien er lokalisert nær tettstedene. Deler av industrien har tilknytning til jordbruket, med Felleskjøpets silo og kraftfôrfabrikk som største enkeltvirksomhet. Allsidig industriell virksomhet for øvrig omfatter blant annet bakeri, jernstøperi, trappefabrikk, impregneringsverk og ferdighusfabrikk. 10 prosent av arbeidsplassene i kommunen er i industrien (2023). Hele 37 prosent av arbeidsplassene er innen helse- og sosialtjenester (mot 21 prosent for landet som helhet). En stor virksomhet er Sykehuset Innlandets psykiatriske sykehus på Sanderud.

Stange hadde i 2023 en netto utpendling på 3150 personer (størst blant kommunene i Innlandet), de fleste til Hamar, en del også til Romerike og Oslo-området.

Lokalavisa Stangeavisa kommer ut ukentlig.

Dovrebanen og E6 går gjennom hovedbygda. Jernbanen mellom Hamar og Elverum er innom Stange en kort strekning lengst nord ved Ilseng. På Kolomoen deler de to hovedveiforbindelsene mellom Østlandet og Trøndelag seg, idet riksvei 3 tar av fra E6 mot Elverum og Østerdalen. Fra Stange fører fylkesvei 24 sørøstover til E16 i Sør-Odal. Stange har også et tett nett av lokale veier.

Stange har to videregående skoler; Stange videregående i Stangebyen og Jønsberg i Romedal. Sykehuset Innlandet har psykiatrisk avdeling og rehabiliteringsavdeling på Sanderud.

Stange hører til Innlandet politidistrikt, Hedmarken og Østerdal tingrett og Eidsivating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hamarregionen sammen med Hamar, Løten og Ringsaker.

Stange kommune tilsvarer de fem sokna Ottestad, Romedal, Stange, Tangen og Vallset i Hamar bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Stange til Hedemarken fogderi i Hedemarkens amt.

Mest karakteristisk for Stange er jordbrukslandskapet ved Mjøsa med mange av Hedmarkens største gårder, blant annet Ringnes, Atlungstad og Staur.

Stange kirke er en steinkirke, trolig bygd omkring 1250 i romansk og gotisk stil, kjent fra Harriet Backers malerier Barnedåp i Stange kirke og Altergang i Stange kirke. Det er trolig denne kirken som er nevnt i Håkon Håkonssons saga da ribbungene gjorde innfall i bygda i 1225. Stange kirke var valgkirke i 1814, og her ble første runde av valgene til Riksforsamlingen på Eidsvoll gjennomført. Tangen kirke er en laftet oktogon, tegnet av Christian H. Grosch, innviet i 1861.

På Tangen lå Suttungteatret, som ble stiftet av Ingeborg Refling Hagen. Ved Ottestad ligger Norsk utvandrermuseum. Atlungstad brenneri er et viktig industrielt kulturminne hvor det fortsatt brennes potetsprit.

Kommunevåpenet (godkjent i 1986) har en sølv ard mot en grønn bakgrunn; symboliserer jordbruk.

• Innlandet
• Stange – tettstedet

• Stange kommune
• Statistisk sentralbyrå: Kommunefakta Stange
• Geologiske kart – NGU
• Stange kommunes markedsportal

• Moshaug, Terje og Rønningsbakken, Solveig (red.) (1994). Billedgløtt frå Romedal og Stange. Les på nb.no
• Nashoug, Ole (1999). Demringen. Les på nb.no
• Ringnæs, Christen N. (1909). Kulturhistorie fra Stange. Les på nb.no
• Veflingstad, Martin (1951). Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind I. Les på nb.no
• Veflingstad, Martin (1952). Stange bygdebok: gårds- og slektshistorien. Bind II. Les på nb.no
• Ødegård, Svein-Erik (2006). Under konge og kirke: 1000–1660.
• Ødegård, Svein-Erik (2016). Fra prestegjeld til kommune: 1660–1840.
• Ødegård, Svein-Erik (2020). Mot moderne tider: 1840–1914.