Sjur Lindebrække

Sjur Lindebrække ble født på Voss, men vokste opp i Bergen. Dette ble hans base for resten av livet.

Etter examen artium i 1927 studerte han jus ved Universitetet i Oslo, og 22 år gammel tok han i 1931 en fremragende juridisk embetseksamen.

Etter eksamen var Sjur Lindebrække dommerfullmektig i ett år og universitetsstipendiat i rettsvitenskap i tre år, før han ble ansatt i Bergens Privatbank i 1936. Her avanserte han til soussjef i 1940 og banksjef i 1945, men gikk deretter ut i permisjon for å lede Erstatningsdirektoratet i 1945–1946.

Lindebrække ble administrerende direktør i Bergens Privatbank i 1959 og satt i denne stillingen til han avsluttet sin karriere i banken som styreformann i 1968–1976. Han var formann i Den norske Bankforening i 1954–1960.

Sjur Lindebrække skrev en rekke juridiske avhandlinger. I 1940 ble han hedret med Kongens gullmedalje. I 1948 ble han dr.juris på en avhandling om konkursbeslag.

Det var først og fremst som politiker Sjur Lindebrække kom til å gjøre seg gjeldende. Han ble innvalgt på Stortinget for Høyre i Bergen høsten i 1945, og i de to periodene han satt der, var han partiets ledende finanspolitiker.

Etter 8 år på Stortinget kom han til at han ville virke i andre fora. Han var viseformann i Høyre i 1950–1954, og hans glansperiode ble perioden 1962–1970, da han var en høyt skattet formann i partiet. I 1971–1981 var han formann i Høyres politiske råd. Fra 1976 til 1981 satt han i Den norske Nobelkomité.

Sjur Lindebrække preget Høyre som få andre i en mannsalder etter 1945. Han bidro sterkt til å utvikle Høyre til et moderne liberal-konservativt parti i intimt samarbeid med partiets daværende parlamentariske leder, senere stats- og utenriksminister John Lyng. Lindebrække og Lyng hadde hovedæren for at Høyre i denne perioden fremstod med en økonomisk politikk bygd på kravet om full sysselsetting og en sosial profil. Francis Sejersted skrev i Høyres historie at «ingen har som Lindebrække bidratt til å modernisere Høyres profil, til å tilpasse partiet til tidens problemer».

Det var et understatement da det i nekrologene over Lindebrække ble skrevet at han «hadde spesielle evner til å formidle Høyres politikk». Datidens politiske situasjon tatt i betraktning, er det kanskje en overdrivelse å betegne ham som en folketaler. Men i Høyre-forsamlinger hadde han ikke sin like. Lindebrække hadde engasjement og evnen til å engasjere andre. Ingen kunne være i tvil om at han trodde på de ideer og idealer han forfektet. «Tillitspolitikk» var et ord som gikk igjen i alle hans taler og hans mange bøker om politiske emner. Bøker som Tillit og tillitspolitikk og Veien videre blir lest den dag i dag av politisk interesserte mennesker.

I den politiske debatten om pris- og rasjonaliseringslovene tidlig i 1950-årene stod Lindebrække i fremste rekke i kampen mot de mest ytterliggående forslagene både som bankmann og politiker. Samtidig styrte han Bergens Privatbank gjennom en periode preget av kraftig ekspansjon både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom hele sin yrkesaktive karriere kjempet han for en uavhengig norsk banknæring. Dette var etter hans oppfatning en fundamental forutsetning for et demokratisk samfunn.

Ved Sjur Lindebrækkes bortgang i 1998 ble han minnet som den varme, visjonære politikeren som var en av Høyres mest ruvende skikkelser i etterkrigstiden.

På det som i Høyre den gang ble kalt «elitekursene» på Høyreskolen på Reistad i Lier, var det Sjur Lindebrække to generasjoner av unge håpefulle kom for å høre på og lære av. For ham rakk adjektivene aldri langt nok. Han talte med hele seg, og hans verbale slagkraft ble supplert av et kroppsspråk uten sidestykke. På Reistad hendte det at han rev ned talerstolen og ble liggende på gulvet, men hver gang fortsatte han å tale like engasjert som før han tok gulvet. Måtehold var for ham et skjellsord.

Sjur Lindebrække var æresmedlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. I 1960 ble han utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden.

• Oversikt over erstatningsretten, 1935 (3. utg. 1953)
• Oversikt over negotiable dokumenter og andre omsetningspapirer, 1939 (5. utg. 1981)
• Rembursretten. En oversikt over de viktigste rettsreglene, Bergen 1943
• Eiendomsrett og konkursbeslag. Prinsipielle synspunkter i løsøreomsetningen, dr.avh., Bergen 1946
• Til ettertanke. Mål og midler i næringspolitikken. Et innlegg i dagens diskusjon, Drammen 1948 (først trykt som kronikker i VG 13.–15.10.1947)
• Tillit og tillitspolitikk, Tønsberg 1953
• Ved et tideverv, 1965
• Samfunn i samarbeid, 1969
• Veien videre. Et konservativt utsyn, 1973 (2. utg. 1977)
• Tro og tillit. Personlige og politiske erindringer, 1983

• Høyre
• Norge i etterkrigstiden
• Nobels fredspris
• bank

• Hellberg, Lars: Sjur Lindebrække i Norsk biografisk leksikon.