Leonid Dobytsjin

Dobytsjin studerte ved det polytekniske instituttet i St. Petersburg og arbeidet en tid i Brjansk som lærer og statistiker.

På 1920-tallet begynte Dobytsjin å gi ut korte prosafortellinger. Han etterlot seg en beskjeden produksjon: to novellesamlinger – Møter med Liz (Vstretsji s Liz, 1927) og Portrettet (Portret, 1931) – og en roman, Byen N (Gorod En, 1935).

Romanen ble gjenstand for heftige diskusjoner på et møte i forfatterforeningen 25. mars 1936, der Dobytsjin ble beskyldt for «formalisme», en merkelapp som på denne tiden kunne settes på kunst og litteratur som ikke levde opp til den sosialistisk-realistiske standarden. Samme dag forsvant Dobytsjin, og man antar at han begikk selvmord. Først i perestrojka-årene ble Dobytsjins verk gjenoppdaget og gitt ut.

Dobytsjins prosa er enkel og lakonisk, men også svært original i stilen. Han beskriver små hverdagslige hendelser og møter, intensive naturopplevelser og menneskelige iakttakelser. Personene er ofte kvinner, barn eller eldre. Romanen Byen N skildrer tiden 1901–1916 fra et barns perspektiv. Handlingen er lagt til en provinsby med de underligste karakterer og minner om Nikolaj Gogols Døde sjeler.

• Russlands litteratur

• Anderson, Hans (2009). Något betydelsefullt: Leonid Dobyčins möten bortom orden i den sovjetiska samtiden, Stockholm 2019.