Jacques Chaban-Delmas

I 1933 startet han en journalistkarriere. Videre tok han juridisk embetseksamen og oppnådde i 1937 en høyere akademisk grad i politisk økonomi og offentlig rett.

I begynnelsen av andre verdenskrig tjenestegjorde han som reserveoffiser, etter å ha fullført sin militære utdanning ved krigsskolen École spéciale militaire de Saint-Cyr. Senere valgte han å engasjere seg i motstandsbevegelsen. I 1945 utnevnte Charles de Gaulle ham til medlem av Ordre de la Libération (Frihetsordenen) og til generalsekretær i informasjonsministeriet.

Han ble innvalgt i Nasjonalforsamlingen i 1946 som radikal politiker (Parti radical), men sluttet seg allerede samme år til den såkalte gaullistunionen, som var den første politiske organisasjon av Charles de Gaulles tilhengere. Han var medlem av de Gaulles nydannede parti Rassemblement du Peuple Français frem til partiet ble oppløst i 1953.

Chaban-Delmas ble formann i den sosialrepublikanske gruppen i den franske nasjonalforsamlingen. Han var arbeidsminister fra 1954 til 1955, statssekretær fra 1956 til 1957 og forsvarsminister fra 1957 til den fjerde republikks sammenbrudd i mai 1958. Han var deretter nasjonalforsamlingens president i den femte republikk fra 1958 til 1969, og fransk statsminister i perioden 1969–1972. Som statsminister lanserte han programmet La Nouvelle Société («Det nye samfunnet»), som hadde som mål å modernisere Frankrike gjennom økt sosial rettferdighet, medbestemmelse for arbeidstakere og en mer inkluderende økonomisk politikk.

Han stilte som gaullistisk presidentkandidat i 1974, men ble slått ut i første valgomgang. Han ble igjen innsatt som president i nasjonalforsamlingen i periodene 1978–1981 og 1986–1988.

Chaban-Delmas var borgermester i Bordeaux i perioden 1947–1995 og bidro sterkt til byens utvikling.

Chaban-Delmas huskes i dag som en brobygger mellom tradisjonell gaullisme og en mer sosialt orientert politikk.

• Charles de Gaulle
• gaullisme
• Rassemblement du Peuple Français
• den fjerde republikk
• den femte republikk