Andreas Aulie vokste opp i Oslo. Han tok examen artium ved Frogner gymnas og avla juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1920. Under tiden som dommerfullmektig ved Lofoten sorenskriverembete traff han kona si, Ebba. De giftet seg i 1921 og skulle få 67 år sammen.
Paret flyttet til Bergen da han fikk stilling som politifullmektig der i 1922. Andreas Aulie tjenestegjorde ved Bergen politikammer frem til 1939, fra 1930 som kriminalsjef. Han ble utnevnt til statsadvokat i Bergen og Hordaland i 1939.
Andreas Aulie hadde selv neppe ventet seg annet enn en relativt tradisjonell karriere innen det juridiske embetsverket. Krigen skulle endre dette bildet totalt. I sine Brev til etterslekten skriver han:
«Det var sikkert ikke sunget ved min vugge at jeg skulle komme til å leve i kamp og strid resten av livet etter at jeg var fylt 45 år. At jeg da skulle bli utpekt – midt under krigens gang – til rikspolitisjef, landets første og kanskje eneste. Og at jeg deretter under resten av min embetstid skulle sitte som riksadvokat med den ufredeligste arbeidsbyrde som noen gang har påhvilt embetet».
Høsten 1940 ble Andreas Aulie innkalt til den kommissariske statsråd for Justisdepartementet og meddelt at statsrådkollegiet ville ha ham som ny riksadvokat. Aulie avslo tilbudet, tross klare signaler om at dette ville kunne få ubehagelige konsekvenser. Han forlot landet via Sverige i januar 1942, da han var ønsket i London for å forberede det norske politis beredskap ved frigjøringen. Familien måtte foreløpig bli igjen i Bergen.
Okkupasjonstidens myndigheter mistenkte ham for å ha forlatt landet «ulovlig», og det ble besluttet å frata ham norsk statsborgerrett og konfiskere hans formue. Fru Aulie ble jaget fra familiens hjem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.