[go: up one dir, main page]

Faktaboks

Andreas Aulie
Født
17. november 1897, Kristiania (nå Oslo)
Død
17. januar 1990, Bergen
Virke
Riksadvokat
Familie

Foreldre: Auksjonarius Nils Baltazar Aulie (1867–1951) og Martha Valstad (1872–1966).

Gift 1921 med Ebba Nannestad (5.3.1893–17.6.1988), datter av telegrafbestyrer Axel Nannestad (1848–1915) og Marie Moe (1860–1941).

Bror av Reidar Aulie (1904–1977).

Andreas Aulie under rettsaken mot Agnar Mykle i Høyesterett 1958

Andreas Aulie
Av /Riksarkivet 𝒲.
Lisens: CC BY 4.0

Andreas Aulie var en norsk embetsperson og jurist. Han satt som norsk rikspolitisjef i London under andre verdenskrig og deretter i 21 år som riksadvokat.

Aulie var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, kommandør av den svenske Vasaorden og var hedret med Order of the British Empire.

Jurist

Andreas Aulie vokste opp i Oslo. Han tok examen artium ved Frogner gymnas og avla juridisk embetseksamen ved Universitetet i Oslo i 1920. Under tiden som dommerfullmektig ved Lofoten sorenskriverembete traff han kona si, Ebba. De giftet seg i 1921 og skulle få 67 år sammen.

Paret flyttet til Bergen da han fikk stilling som politifullmektig der i 1922. Andreas Aulie tjenestegjorde ved Bergen politikammer frem til 1939, fra 1930 som kriminalsjef. Han ble utnevnt til statsadvokat i Bergen og Hordaland i 1939.

Andreas Aulie hadde selv neppe ventet seg annet enn en relativt tradisjonell karriere innen det juridiske embetsverket. Krigen skulle endre dette bildet totalt. I sine Brev til etterslekten skriver han:

«Det var sikkert ikke sunget ved min vugge at jeg skulle komme til å leve i kamp og strid resten av livet etter at jeg var fylt 45 år. At jeg da skulle bli utpekt – midt under krigens gang – til rikspolitisjef, landets første og kanskje eneste. Og at jeg deretter under resten av min embetstid skulle sitte som riksadvokat med den ufredeligste arbeidsbyrde som noen gang har påhvilt embetet».

Høsten 1940 ble Andreas Aulie innkalt til den kommissariske statsråd for Justisdepartementet og meddelt at statsrådkollegiet ville ha ham som ny riksadvokat. Aulie avslo tilbudet, tross klare signaler om at dette ville kunne få ubehagelige konsekvenser. Han forlot landet via Sverige i januar 1942, da han var ønsket i London for å forberede det norske politis beredskap ved frigjøringen. Familien måtte foreløpig bli igjen i Bergen.

Okkupasjonstidens myndigheter mistenkte ham for å ha forlatt landet «ulovlig», og det ble besluttet å frata ham norsk statsborgerrett og konfiskere hans formue. Fru Aulie ble jaget fra familiens hjem.

Riksadvokat

Våren 1943 ble Andreas Aulie utnevnt til rikspolitisjef. Av frykt for mulige represalier ble fru Aulie og de to døtrene brakt ut av landet før utnevnelsen ble gjort kjent via BBC. I løpet av tiden i London nedla Andreas Aulie et betydelig arbeid med sikte på å sette et rehabilitert norsk politi i stand til å møte freden og rettsoppgjøret som skulle komme. Underveis tok han seg flere ganger inn i det okkuperte Norge og hadde møter med blant annet ledelsen i Milorg.

Da freden kom, vendte Aulie tilbake til Norge. Han fortsatte som rikspolitisjef frem til oktober/november 1946, da han overtok riksadvokatembetet etter Sven Arntzen. Aulie har selv beskrevet overgangen som å gå fra asken til ilden. Arbeidsbyrden var enorm. Dessuten følte han at arbeidet i stigende grad skjedde i motbakke. Folk ble utålmodige fordi rettsoppgjøret etter krigen trakk i langdrag, samtidig som allmennhetens fokus i stigende grad ble rettet mot det mange oppfattet som mer dagsaktuelle problemer.

Aulies vilje og evne til saklighet og objektivitet kom kanskje særlig godt til syne under hans behandling av klagene som ble fremsatt over den behandling landssvikerne hadde fått, især i de første bevegede dagene etter frigjøringen. Selv i skyggen av okkupasjonstidens svik og overgrep stilte han ubetingede krav til lovhjemlet og anstendig – om enn streng – behandling av dem som sviktet.

I sine 21 år som riksadvokat nøt Andreas Aulie stor anseelse, og det er sagt om ham at han krevde mye av sine medarbeidere, men mest av seg selv.

Verv

Andreas Aulie nedla et betydelig arbeid som viseformann i Straffelovrådet i årene 1947–70. Han var gjennom mange år formann i styret for Statens pensjonskasse, president i Norsk Brannvern Forening, formann i Norsk Kriminalistforening og formann i Norsk vernesamband. Han var også representantskapsordfører i flere større forsikringsselskaper.

Død

Som pensjonist flyttet Andreas Aulie tilbake til Bergen. Han døde der og er gravlagt på Møllendal kirkegård.

Utgivelser

  • Brev til etterslekten, Bergen 1974

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

Andreas Aulie
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036392134478

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg