[go: up one dir, main page]

Store norske leksikon
Logg inn Logg inn

Temaside Slik styres Norge

Innhold

  • Oversikt
  • Lovgivende makt – Stortinget
  • Utøvende makt – Regjeringen
  • Dømmende makt – Domstolene
  • Valg og demokrati
  • Lokalforvaltning i Norge

Oversikt

Norge er et parlamentarisk, demokratisk og enhetsstatlig konstitusjonelt monarki. Maktfordelingsprinsippet står sentralt, noe som innebærer at statsmakten fordeles på tre uavhengige institusjoner: en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt.

Norges politiske system

Norges politiske system, eller styreform, er en samlebetegnelse for hvordan den norske staten er organisert og hvordan staten samhandler med det øvrige samfunnet.

Foto av to sider av den originale norske grunnloven. På begge sider er det mange håndskrevne signaturer. Under hver signatur er det et rødt merke av voks, sannsynligvis laget med segl. Bakgrunnen er mørk.

Grunnloven

Grunnloven inneholder de sentrale reglene for hvordan staten styres og grensene for statens makt overfor innbyggerene.

parlamentarisme

Parlamentarisme er en politisk styreform. At en stat er parlamentarisk, betyr at regjeringen sitter så lenge flertallet i nasjonalforsamlingen tillater. Norge har parlamentarisme som styreform.

Lovgivende makt – Stortinget

Stortinget

Stortinget er Norges nasjonalforsamling. I Grunnlovens § 49 står det at folket utøver den lovgivende makt ved Stortinget. Der slås det også fast at stortingsrepresentantene velges gjennom frie og hemmelige valg.

lovgivning

I Norge er Stortinget lovgivende organ, og formelle lover blir til på den måten som er bestemt i Grunnloven. Forslag til lover kommer som regel fra regjeringen ved et departement.

Statsbudsjettet i Norge

Statsbudsjettet er et overslag over statens inntekter og utgifter i et kommende år. I Norge utarbeider regjeringen forslag til statsbudsjett for Stortinget. Det betyr at statsadministrasjonen først har behandlet forslaget.

stortingsrepresentant

En stortingsrepresentant er et av Stortingets medlemmer. Stortingsrepresentantene er folkevalgte politikere som er med på å vedta Norges lover og statsbudsjett.

Utøvende makt – Regjeringen

regjeringen

Regjeringen er navnet på Norges utøvende myndighet. Regjeringen har ansvar for å iverksette de beslutningene som Stortinget fatter. Den har også det politiske initiativet, som vil si at de foreslår de fleste saker for Stortinget.

statsminister

Statsminister er i Norge tittelen på regjeringssjefen.

statsråder i Norge

En statsråd er i Norge den øverste lederen for et departement. Et annet ord for en statsråd er minister. Betegnelsen statsråd brukes ikke om statsministeren og utenriksministeren.

statsforvaltningen

Statsforvaltningen er det administrative apparatet som under regjeringens ledelse har som oppgave å forberede og iverksette de vedtakene som fattes av Stortinget og regjeringen.

Kongen

Kongen er Norges statsoverhode. Kongeverdigheten er arvelig etter regler fastsatt i Grunnloven.

Kongen i statsråd

Kongen i statsråd er et uttrykk som brukes om statsrådsmøtene hvor regjeringen samles under ledelse av kongen og gjør formelle vedtak.

Dømmende makt – Domstolene

rettsvesen i Norge

Rettsvesenet i Norge, det vil si domstolene, er en del av det offentlige styringssystemet i Norge.

Høyesterett

Høyesterett er den øverste domstolen i Norge. Det er en allmenn domstol med 19 dommere og én justitiarius, som er domstolens øverste leder.

lagmannsrett

Lagmannsrett er en domstol som dømmer både i straffesaker og i sivile saker. Det norske rettssystemet har tre nivåer, lagmannsrettene er det midterste.

tingrett

Tingretten er en domstol i Norge. Det er den første domstolen hvor sivile saker og straffesaker behandles.

Valg og demokrati

Valgordning i Norge

Valgordning er lovene og forskriftene som regulerer hvordan personer blir valgt til de folkevalgte organene Stortinget, Sametinget, fylkestingene og kommunestyrene.

stortingsvalg

Stortingsvalg er valg av representanter til Stortinget. Valgene foregår hvert fjerde år, og gjennomføres i september. Det velges 169 representanter til Stortinget. Landet er delt i 19 valgdistrikter som velger hver sine stortingsrepresentanter.

kommunestyre- og fylkestingsvalg

Ved kommunestyre- og fylkestingsvalg velges representanter til kommunestyrer og fylkesting i Norge. Valget avholdes hvert fjerde år, to år etter stortingsvalget.

Lokalforvaltning i Norge

lokalforvaltning i Norge

Lokalforvaltningen i Norge omfatter alle oppgaver som blir ivaretatt av kommuner eller fylkeskommuner.

fylkeskommune

Fylkeskommunen er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge.

fylke

Fylkene er en del av lokalforvaltningen i Norge, og skal ivareta en rekke offentlige oppgaver. Fylkene har blant annet ansvar for videregående opplæring og fylkesveier.

fylkesting

Fylkesting er det øverste politiske styringsorganet i Norges fylkeskommuner. Fylkestinget velges i direkte valg hvert fjerde år ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

kommune

Kommune er et geografisk avgrenset område eller fellesskap som i større eller mindre grad er selvstendig i forhold til overordnet styringsnivå i et land.

kommunestyre

Kommunestyret er det øverste politiske styreorgan i Norges kommuner, og velges i direkte valg for fire år om gangen i det som kalles kommunestyre- og fylkestingsvalg.

bystyre

Bystyre er i dag navnet på kommunestyret i noen byer, som Oslo, Bergen og Trondheim.

Bunntekst

Sist oppdatert

  • overflateladning: oppdatert av Lars Egil Helseth (UiB) for 1 minutt siden
  • Hovin - Telemark: oppdatert av Lars Mæhlum for 19 minutter siden
  • Hovin - Telemark: bilde oppdatert av Lars Mæhlum for 19 minutter siden
  • Hovin - Telemark: bilde publisert av Lars Mæhlum for 19 minutter siden
Se all aktivitet

Vil du skrive eller endre artikler?

Logg inn eller registrer deg

Om Store norske leksikon

Store norske leksikon er et gratis og fritt tilgjengelig oppslagsverk skrevet av fagfolk på bokmål og nynorsk. Med opptil 3,5 millioner brukere i måneden og 600 000 leste artikler hver dag er leksikonet Norges største nettsted for forskningsformidling. Leksikonet er eid av de norske universitetene og flere ideelle stiftelser/organisasjoner.

  • Om Store norske leksikon
  • Hvem lager leksikonet?
  • Slik skriver du leksikonartikler
  • Kontakt oss!
  • Personvernerklæring
  • Tilgjengelighetserklæring
  • Informasjonskapsler
Til forsiden

Store norske leksikon er eid av de norske universitetene og flere andre ideelle organisasjoner:

  • Universitetet i Oslo
  • NTNU
  • Universitetet i Bergen
  • UiT/Norges Arktiske Universitet
  • Universitetet i Søraust-Noreg
  • OsloMet
  • Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
  • Universitetet i Agder
  • Universitetet i Stavanger
  • Nord universitet
  • Høgskulen på Vestlandet
  • Høgskolen i Østfold
  • Meteorologisk institutt
  • Nynorsk kultursentrum
  • Nasjonalmuseet
  • Det Norske Akademi for Språk og Litteratur
  • Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
  • Det Norske Videnskaps-Akademi
  • Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening
  • Sparebankstiftelsen DNB
  • Fritt Ord

Ansvarlig redaktør: Erik Bolstad

Store norske leksikon © 2020