øreseler

Hos øreselene er hannene alltid betydelig større enn hunnene, og de varierer i størrelse fra galapagospelsselens 154 cm og 64 kg til stellersjøløvens 300 cm og 1000 kg. Øreselene har bevegelige hofter som gjør at baksveivene kan bøyes forover innunder kroppen slik at dyrene får til å gå på land eller is, riktignok noe klossete og vraltende. Framsveivene bringes vekselvis framover når selene går i bedagelig tempo, og samtidig når dyrene har det travelt. Baksveivene beveges normalt alltid samtidig. En kraftig svingning fram og tilbake med den kraftige halsen er også viktig for framdriften. I sjøen benyttes framsveivene som en slags årer. Baksveivene ligger med sålene mot hverandre og stikker ut bak dyret som et slags ror. Også i vannet er svingning med halsen og forkroppen viktig for framdriften for øreselene.

Pelsselene har et ganske tynt spekklag, men tykk pels holder dem varme i kaldt vann. For sjøløvene er situasjonen en annen, siden de bare har en tynn hårbekledning. Til gjengjeld har de et tykkere spekklag som fungerer som varmeisolasjon, samtidig som spekkets dypere, indre deler også fungerer som energilager til bruk når næringstilgangen er lav.

Øreselene danner kolonier der de yngler årlig på både samme sted og til samme tid. Alle disse yngleplassene ligger mellom 55°N og 60°S. Felles for begge underfamiliene er at hannene holder flere hunner i harem i slike kolonier som etableres i yngleperioden.

Vanlig alder ved kjønnsmodning hos øreselene er rundt 3 år hos hunner som begynner å produsere avkom i 4–5-årsalderen. Hannene blir kjønnsmodne når de er fra 5 til 7 år gamle, men de deltar ikke i forplantningen før de er blitt gamle og sosialt modne nok til å forsvare et territorium på yngleplassen. Hannene blir sjelden mer enn 20 år gamle, mens hunnene kan leve og produsere avkom til de er nærmere 30.

Yngleperioden er vanligvis synkronisert slik at alle fødsler i en koloni skjer i løpet av 2–3 uker. Hunnene kommer gjerne i brunst bare 5–10 dager etter fødselen. Utviklinga av det befruktede egget stopper opp ganske snart etter parring og befruktning. Etter at egget har ligget uvirksomt i livmoren i 3–4 måneder, fortsetter fosterutviklinga fram mot fødsel 8–9 måneder seinere. Dette kalles forsinket implantasjon.

Øreselene lever hovedsakelig av fisk, men tar også blekksprut og krepsdyr. Hos noen arter kan voksne hanner også ta sjøfugl og selunger. Mens sjøløvene vanligvis beiter kystnært over kontinentalsokler på større byttedyr, drar pelsselene gjerne på lengre beitevandringer lenger ute til havs der de beiter på mindre og mer tallrike byttedyr som for eksempel krill.

Øreselene er utbredt på den sørlige halvkula og nord i Stillehavet. Ingen arter forekommer i norske farvann eller i øvrige deler av Nord Atlanteren.

Øreselenes samling i store ynglekolonier på faste steder på land har gjort dem sårbare for uregulert fangst. Dette har medført sannsynlig utryddelse av arten japansk sjøløve, samt kraftig overbeskatning med påfølgende bestandsreduksjon for flere andre arter. Bifangst i og konkurranse med fiskerier om ressurser representerer også utfordringer for øreselene, og det samme gjelder klimaendringer som påvirker byttedyrenes fordeling og mengde.

• sjøløver
• pelsseler
• seler