NO900887L - Momentkopling. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår skovlhjulaksler, og mer spesielt, konstruksjon av slike aksler og et drivsystem som (a) gjør at akslene raskt kan tilkoples eller frakoples og (b) hindrer at akslene blir brukket av for høye vridningsmomentbelastninger.

Skovlhjulaksler blir brukt i mange forskjellige anvendelser, såsom pumper for smeltet metall, blandere, spredere og annet utstyr. Spesielt blir skovlhjulaksler laget av grafitt brukt i miljøer som er strenge mot aksler laget av andre materialer. En spesielt gunstig bruk for grafittaksler er for understøttelse av roterbare skovlhjul i pumper for smeltet metall. Korrekt behandlet er grafitt et oksidasjonsbestandig materiale som gjør at akslene er effektive i å motstå angrep av korrosive substanser såsom smeltet aluminium.

Et problem med graf ittaksler er at de ikke er særlig sterke. Følgelig er det vanskelig å arbeide med dem, og de må behandles forsiktig. Det er spesielt vanskelig å utforme gjenger på akslene. En annen ulempe med grafittaksler angår den teknikk ved hvilke de koples til drivmotorer og skovlhjul. Det er konvensjonelt å kople en grafittaksel til en drivmotor ved å gjenge akselen på en kopling som er forbundet direkte eller indirekte med motoren. Dessverre kan ikke akselen justeres aksialt i forhold til drivmotoren på grunn av at den gjengede ende på akselen bunner ved tilkopling til drivmotoren. Det samme problem oppstår når et skovlhjul blir gjenget på den andre ende av akselen. I tillegg, etter at akselen har vært brukt, vil vridningsmoment som har vært overført til akselen under bruk forårsake at akselen er meget tett tilkoplet til drivmotoren og skovlhjulet slik at komponentene vanskelig kan atskilles. I ekstreme tilfeller er det nødvendig å ødelegge akselen eller skovlhjulet for å skille dem fra hverandre eller for å fjerne akselen fra drivmotoren.

Et annet problem i forbindelse med grafittaksler er at de ofte blir brukket i bruk på grunn av for høye vridningsmomentbelastninger som tilføres akslene. I det spesielle tilfelle med grafittaksler som brukes i pumper for smeltet metall, hender det enkelte ganger at fremmedlegemer kommer inn i pumpene. Under disse forhold kan ekstreme vridningsmomentbelastninger bli tilført akslene, og resultere i katastrofisk svikt av akslene.

Det ville være ønskelig om det fantes en skovlhjulaksel som ville gjøre det mulig å kople til skovlhjulet til akselen med minimal maskinering av akselen og skovlhjulet, og som ville ha overlegne styrkekarakteristika. Et annet fordelaktig trekk ville være en drivmotor/skovlhjulakselkopling som ville tillate lett tilkopling og fråkopling av akselen fra drivmotoren uten å kreve for meget håndtering eller maskinering av akselen. I tillegg ville det være ønskelig å ha en drivmotor/skovlhjulakselkopling som ville hindre katastrofisk svikt av akselen ved avbrutt tilføring av for høye vridningsmomentbelastninger.

Den foreliggende oppfinnelse frembringer et nytt og forbedret vridningsmomentkoplingssystem som henvender seg til de nevnte saker. En skovlhjulaksel ifølge oppfinnelsen er en langstrakt, sylindrisk del som på en ende er innrette til å motta et skovlhjul eller et annet element, såsom en rotor, mens den andre ende er innrettet til å koples til en drivmotor. Akselen krever minimal maskinering, og unngår helt bruken av gjenger. Skovlhjul/akselkoplingen er utført ved å anordne en åpning gjennom sentrum av skovlhjulet og å plassere akselen i åpningen. Skovlhjulet sementeres på enden av akselen for å hindre aksial atskillelse. Relativ rotasjonsbevegelse hindres ved å bore aksiale hull i akselen og skovlhjulet ved krysningen mellom dem, og deretter å plassere plugger i hullene. Pluggene tjener som kiler for å hindre relativ rotasjonsbevegelse mellom skovlhjulet og akselen. På den andre ende er akselen utstyrt med langsgående spor på den utvendige overflate.

Drivsystemet ifølge oppfinnelsen omfatter en hul kopling som har en første og en andre ende og som danner en longitudinal rotasjonsakse. Den første ende er innrettet til å koples direkte eller indirekte på en drivmotor, og den andre ende er innrettet til å koples til den ende av skovlhjulakselen som ikke har skovlhjulet. Den andre ende av koplingen omfatter en generelt sylindrisk åpning inn i hvilken akselen kan tilpasses. En kile er anbrakt inne i åpningen, i kontakt med adapteren, og kilen har en lengdeakse som er på linje med adapterens lengdeakse. Adapteren omfatter en kompresjonsanordning for å tvinge kilen til kontakt med en av sporene i akselen, såvel som en holdeanordning for å tvinge kilen ut av kontakt med akselen. Holdeanordningen er svakere enn kompresjonsanordningen, slik at kilen kan bringes til kontakt med akselen, men ved utløsning av kompresjonsanordningen, vil kilen bevege seg ut av kontakt med akselen.

Oppfinnelsen omfatter også en vridningsmomentbegrenser anbrakt mellom akselen og drivmotoren. Vridningsmomentbegrenseren omfatter et inngangsnav forbundet med motoren, og et utgangsnav forbundet med koplingen. Inngangs- og utgangsnavene er sammenkoplet ved hjelp av en friksjonsskive og en trykkplate. Skiven og platen er fjærbelastet mot hverandre for å tillate inngangs- og utgangsnavene å bevege seg i forhold til hverandre når en forutbestemt vridningsmomentbelastning blir overskredet. Hvis drivmotoren er en elektrisk motor, kan styringskretsen for motoren bli innrettet slik at krafttilførselen til motoren blir avbrutt når en forutbestemt strøm/vridningsmomentoverbelastning er nådd. Visuelle og hørbare alarmer vil bli aktivert for å gjøre brukeren oppmerksom på en stopp.

Ved bruk av den foreliggende oppfinnelse, er skade på skovlhjulakselen eliminert eller vesentlig redusert, delvis på grunn av at det er lett å maskinere de langsgående spor i akselen, og delvis på grunn av at vridningsmomentbegrenseren hindrer katastrofisk svikt av akselen. Skovlhjulet og akselen kan sammenkoples lett og raskt, og den resulterende forbindelse er meget sterk. Den spesielle konstruksjon av koplingen gjør at akselen raskt kan tilkoples og frakoples drivmotoren.

De ovenstående og andre trekk og fordeler med oppfinnelsen er illustrert i de medfølgende tegninger, og er beskrevet i mer detalj i spesifikasjonen og kravene.

Først en kort beskrivelse av tegningene, hvor fig. 1 viser et skjematisk perspektivriss av en pumpe for smeltet metall, og viser skovlhjulakselen og drivsystemet ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser et tverrsnitt av skovlhjulakselen og drivsystemet for pumpen på fig. 1, fig. 3 viser et forstørret riss av en del av skovlhjulakselen og en kopling ifølge oppfinnelsen, fig. 4 viser et tverrsnitt av en del av skovlhj ulakselen og koplingen ifølge oppfinnelsen, tatt langs et plan indikert ved linjen 4-4 på fig. 3, fig. 5 er et riss i likhet med fig. 4, tatt langs et plan indikert ved linjen 5-5 på fig. 3, fig. 6 viser et tverrsnitt av en vridningsmomentbegrenser benyttet som en del av drivsystemet ifølge oppfinnelsen, fig. 7 viser skovlhjulakselen ifølge oppfinnelsen sett fra undersiden, fig. 8 er et riss i likhet med fig. 7, og viser en alternativ utførelse av skovlhjulakselen ifølge oppfinnelsen, fig. 9 viser et tverrsnitt av skovlhj ulakselen ifølge oppfinnelsen, tatt langs et plan indikert ved linjen 9-9 på fig. 8, og fig. 10 er en skjematisk representa-sjon av elektriske kretser ifølge oppfinnelsen.

Det henvises nå til fig. 1, som viser en pumpe for smeltet metall, indikert generelt med henvisningstallet 10. Pumpen 10 er innrettet til å nedsenkes i smeltet metall inne i et kar 11. Karet 11 kan være hvilken som helst beholder som inneholder smeltet metall, på fig. 1 er karet 11 den eksterne brønn for en reverberovn.

Det må forstås at pumpen 10 kan være hvilken som helst pumpe som egner seg for pumping av smeltet metall. Generelt, og spesielt som vist på fig. 2, vil imidlertid pumpen 10 ha en basedel 12 i hvilken det er anbrakt et skovlhjul 13. Skovlhjulet 13 omfatter et flertall radiale åpninger 14. Skovlhjulet 13 er understøttet for rotasjon inne i basedelen 12 ved hjelp av en langstrakt, roterbar aksel 15. Den øvre ende av akselen 15 er tilkoplet en motor 16. Motoren 16 kan være av hvilken som helst ønsket type.

Basedelen 12 omfatter et pumpekammer 17 og en utløpsvei 18 i fluidforbindelse med kammeret 17. På grunn av at utløpsveien 18 er anbrakt nedenfor den øvre overflate av det smeltede metall, fungerer pumpen 10 som en såkalt sirkulasjonspumpe, dvs. den sirkulerer smeltet metall inne i karet 11. Som nevnt tidligere er imidlertid pumpen 10 beskrevet som en illustrasjon, og det må forstås at pumpen 10 kan være av hvilken som helst egnet type for pumping av smeltet metall.

En skjermplate 19 er forbundet med den øvre del av valsedelen 12, og er atskilt fra denne med en liten avstand for å definere et fluiduminnløp 20. Skjermplaten 19 er understøttet av en aksellagermontering 21. En lagerring 22 av silisiumkarbid eller et annet materiale som har lageregenskaper ved høye temperaturer er anbrakt inne i lagermonteringen 21. På liknende måte er en annen lagerring 23 av silisiumkarbid eller et annet materiale med lageregenskaper ved høye temperaturer anbrakt i den nedre ende av basedelen 12, vendt mot den nedre del av skovlhjulet 13.

Akselen 15 er typisk utformet av grafitt. Det må forstås at den foreliggende oppfinnelsen er spesielt effektiv med aksler laget av grafitt, men oppfinnelsen er imidlertid anvende-lig med aksler laget av andre materialer, såsom keramikk eller belagt metall. Bruk av uttrykket "grafittaksler" er ment å omfatte alle slike materialer, hvor slike materialer ville være egnet for bruk.

Den første eller øvre ende av akselen 15 er indikert ved henvisningstallet 24. Den andre eller nedre ende av akselen 15 er indikert ved henvisningstallet 26. Den første ende 24 er innrettet til å bli tilkoplet drivmotoren 16, mens den andre ende

26 er innrettet til å tilkoples skovlhjulet 13.

Det henvises spesielt til fig. 7-9. Den andre ende 26 er generelt sylinderformet, og blir mottatt inne i en sylinderformet åpning 28 i skovlhjulet 13. En sylinderformet hylse 30 er anbrakt rundt den nedre ende 26. Den øvre ende av hylsen 30 er i kontakt med en lagerring 32 som er aksialt fast i forhold til akselen 15. En lagerring 33 er anbrakt rundt den nedre ende av skovlhjulet 13. Lagerringene 30 og 32 er laget av silisiumkarbid eller annet materiale som har lageregenskaper ved høye temperaturer. Lagerringene 32 og 33 som er i bruk er anbrakt slik at de vender seg mot henholdsvis lagerringene 22 og 23.

En annen hylse 34 er anbrakt rundt akselen 15 i en vertikal posisjon ovenfor ringen 32. Som vist på fig. 9, tjener hylsen 30 ikke bare for å skille skovlhjulet 13 med en passende aksial avstand fra akselen 15, men tjener også til å opprettholde den aksiale posisjon for lagerringen 32 i forhold til basedelen 12. Hylsen 13 gir mekanisk understøttelse for lagerringen 32. I bruk blir lagerringen 32 utsatt for forskjellige påkjenninger. Hylsen 30 hjelper til å redusere for tidlig feiling av lagerringen 32.

Skovlhjulet 13, hylsene 30, 34 og lagerringen 32 er festet til den andre ende 26 ved hjelp av ildfast sement, for eksempel av typen FRAXSET som er kommersielt tilgjengelige fra Metaullics Systems i Solon, Ohio. Den ildfaste sement hindrer relativ aksial bevegelse mellom skovlhjulet 13 og akselen 15. For å hindre relativ rotasjonsbevegelse mellom skovlhjulet 13 og akselen 15, er det utformet en åpning 36 (fig. 7) i skovlhjulet 13 og akselen 15 ved grensesnittet mellom disse to. Åpningen 36 er på linje med akselens lengdeakse 15. Om ønsket kan et antall åpninger 36 (fig. 8) anordnes. Plugger 38 (fig. 9) settes inn i åpningene 36, og holdes der ved hjelp av ildfast sement. Pluggene 38 funksjonerer således som kiler.

Som illustrert er akselen 15 sylindrisk,. og den andre ende 26 går inn i en sylindrisk åpning 28 ved hjelp av ikke-gjenget kopling. Man vil forstå at den andre ende 26 kunne ta andre utforminger såsom riflet, firkantet og andre ikke-sylindriske former. En sylindrisk utforming som tidligere beskrevet er imidlertid foretrukket av forskjellige grunner, deriblant den lette tilgjengelighet for sylindriske aksler og enkeltheten og styrken av den tidligere beskrevne aksel/skovlhjulkopling.

Det henvises spesielt til fig. 3, 4 og 5. Den første ende 24 omfatter et par langsgående spor 40. En hul kopling 42 som har en første ende og en annen ende og som definerer en langsgående rotasjonsakse er anbrakt rundt den første ende 24. Den første ende på koplingen 42 er innrettet til å koples indirekte til drivmotoren 16, mens den andre ende er innrettet til å koples til den første ende 24. Et par kiler 44 er anbrakt inne i den åpning som defineres av koplingen 42, og er i kontakt med koplingen 42. Kilene 44 har langsgående aksler som er på linje med lengdeaksen for koplingen 42. En kompresjonsanordning for å tvinge kilene 44 inn i kontakt med akselen 15 er også anordnet. Kompresjonsanordningen blir båret av koplingen 42, og er som illustrert i form av settskruer 46 som er gjenget gjennom åpninger i sideveggen på koplingen 42.

En holdeanordning for å tvinge kilene 44 ut av kontakt med akselen 15 er også anordnet. Holdeanordningen blir båret av koplingen 42, og er som illustrert i form av en bolt 48 som er gjenget inn i en åpning i kilene 44 og gjennom en ugjenget åpning i sideveggen på koplingen 42. En fjær 50 er anbrakt rundt bolten 48 og mellom hodet på boten 48 og den ytre overflate av koplingen 42. Fjæren 50 tvinger bolten 48 radialt utover fra koplingen 42. Det er klart at fjæren 50 er svakere enn settskruene 46, slik at ved aktivering av skruene 46, blir kilene 44 brakt i kontakt med akselen 15, men ved utløsning av skruene 46 blir kilene 44 brakt ut av kontakt med akselen 15 og holdt på plass i forhold til koplingen 42.

Det henvises nå spesielt til fig. 2, 5 og 6. En vridningsmomentbegrenser 60 er anbrakt mellom motoren 16 og koplingen 42. Vridningsmomentbegrenseren 60 omfatter et inngangsnav 62 som kan tilkoples drivakselen 64 på drivmotoren 16. Et utgangsnav 66 kan koples til koplingen 42 ved, hjelp av en blokk 68 gjennom hvilken det går en radial drivpinne 70. Pinnen 70 går inn i åpninger 71, utformet i ører 72 som er en del av utgangsnavet 66. Et par kortere pinner 73 (indikert ved brutte linjer på fig. 3 og 5) strekker seg ut av blokken 68 i rette vinkler med pinnen 70. Pinnene 73 går inn i åpninger 74, utformet i ører 75 som er en del av koplingen 42. Pinnene 70, 73 er understøttet av bronsebøssinger 76. Sammen danner blokken 68 og pinnene 70, 73 et universalledd som gjør akselen 15 fleksibel i forhold til utgangsnavet 66.

Utgangsnavet 66 omfatter en radial, perifer skive 77. Et friksj onsskapende materiale 78 er anbrakt på hver side av skiven 77. Inngangsnavet 62 er i kontakt med det friksjonsskapende materiale 78 på en side av skiven 77, og en trykkplate 80 er i kontakt med det friksjonsskapende materiale 78 på den andre side av skiven 77. Inngangsnavet 62 er tilkoplet en plate 80 ved hjelp av bolter 81. En fjær 82 er anbrakt rundt hver bolt 81, og blir holdet der av en sneppring 83. Den andre ende av fjæren 82 ligger an mot en øvre overflate av inngangsnavet 62. Ved denne teknikk vil fjærene 82 komprimere navet 62 og platen 80 mot det friksjonsskapende materiale 78, som i sin tur blir komprimert mot skiven 77.

En holderplate 84 er anbrakt rundt navet 62 på den side av navet 62 som ligger nærmest motoren 16. Platen 84 er forbundet med platen 80 ved hjelp av avstandsmuttere 86, bolter 88 og vridningsmomentpinner 90. Vridningsmomentpinnene 90 strekker seg gjennom åpninger 91 i navet 62 og åpninger 92 i trykkplaten 80. Boltene 88 og vridningsmomentpinnene 90 er gjenget inn i avstandsmutterne 86. Vridningsmomentpinnene 90 hindrer platen 80 fra å rotere i forhold til navet 62. Et lager 94 er anbrakt mellom de sentrale deler av navene 62, 66.

Vridningsmomentbegrenseren har et antall gunstige trekk. Antallet og styrken til fjærene 82 kan velges, slik at variable momentbegrensninger kan oppnås. Det er forventet at fjærene kan være farvekodet, slik at brukeren lett kan identifi-sere fjærenes styrke og den resulterende momentbegrensning for vridningsmomentbegrenseren 60. Det friksjonsskapende materiale 78 er synlig, og kan derfor lett sjekkes. På grunn av at vridningsmomentbegrenseren 60 er boltet sammen, er den vanskelig å fingre med, og trenger ikke momentjustering under installasjon eller drift. Koplingen 42 og utgangsnavet 66 har meget lav treghet, hvilket resulterer i suveren styring av torsjonsoverbe-lastning. I tilfelle av en overbelastning, kan vridningsmomentbegrenseren 60 brukes om igjen så snart blokkeringen er oppklart. Ulik skjæringspinnetypen av vridningsmomentbegrensere, er det ikke nødvendig med tilbakestilling eller utskifting av deler for å gjenoppta drift etter en overbelastning, og dette er viktig tatt i betraktning de høye temperaturer i miljøet hvor vridningsmomentbegrenseren 60 må virke.

Hvis drivmotoren 16 er en elektrisk motor, kan styringskretsen for motoren 16 lett anordnes med en strømsensor for å føle når motoren 16 er blokkert. Det henvises spesielt til fig. 10, hvor en del av de elektriske kretser som benyttes til å drive motoren 16 er vist. Kretsene omfatter ledningslinjer 100, 102, 104 som leverer 460 V, trefaset, 60 Hz elektrisk strøm til et inverterdrivpanel 106. Ledningene 108, 110, 112 er forbundet mellom panelet 106 og motoren 16. En overbelastnings-spole 114 er forbundet i serie med hver av linjene 108, 110, 112.

En vridningsmomentbegrenserkrets 116 er forsynt med strøm fra en styringstransformator 118 som er koplet over linjene 102, 104 ved hjelp av linjene 120, 122. Sekundærsiden av transformatoren 118 er forbundet med kretsen 116 ved hjelp av linjene 124, 126. En sikring 128 er forbundet i serie med linjen 124. Kretsen 116 omfatter et låsende strømfølende relé 130 som er forbundet med linjene 124 ved hjelp av terminaler 132, 134. Reléet 130 er kommersielt tilgjengelig fra Syrelec Corporation i Dallas, Texas, 75234, modell nr. LIRT 120AC.

Releet 130 er et strømfølende relé som blir energisert når den elektriske strøm når en forutvalgt verdi. Reléet 130 blir holdt låst til det blir tilbakestilt. Reléet 130 er justerbart både for hysterese- og terskelstrømaktivering.

Reléet 130 omfatter normalt sluttede kontakter 136, og normalt åpne kontakter 138. En ledningslinje 140 forbinder kontaktene 136, 138, og er selv forbundet med ledningslinj en 124 ved hjelp av en linje 142. Kontaktene 136 er forbundet med en terminal 144, som er en del av panelet 106, ved hjelp av en linje 146 og et overbelastningsrelé 148 med normalt sluttende kontakter 150. En visuell alarm i form av en lampe 152 er forbundet med de normalt åpne kontakter 138 ved hjelp av en ledning 154. En hørbar alarm i form av et horn 154 er forbundet i parallell med lampen 152 ved hjelp av en ledning 156. En tilbakestillingsknapp 158 er forbundet med terminalene 160, 162 som er en del av reléet 130, ved hjelp av en ledning 164. En strømtransformator 166 er forbundet med terminalene 168, 170 som er en del av reléet 130, ved hjelp av ledningene 172, 174.

I drift vil en stopp oppstå hver gang en partikkel av dross eller annet fremmedmateriale (eller oppbygning av materialer) kommer inn i skovlhjulet 13, slik at torsjonsgrensen for vridningsmomentbegrenseren 60 blir overskredet. Hvis blokkeringen oppstår raskt nok, er det mulig at vridningsmomentbegrenseren 30 vil tillate skovlhjulet 13 å kjøre gjennom blokkeringen. Hvis blokkeringen oppstår langsommere, vil motoren 16 sannsynligvis stoppe. Hver gang torsjonsgrensen for vridningsmomentbegrenseren 60 blir overskredet i mer enn en brøkdel av et sekund, vil en strømsensor som er en del av inverterdrivpanelet 106 føle en skarp økning i strømmen som trekkes av motoren 16, og vil aktivere reléet 148 for å stoppe motorens rotasjon øyeblikkelig. Samtidig vil strømtransformatoren 166 aktivere en strømsensor som er en del av reléet 130, som er koplet over terminalene 168 og 170. Deretter vil kontaktene 136 åpne seg, og kontakten 138 vil sluttes. I sin tur vil den hørbare og den visuelle alarm 152, 154 bli aktivert og indikere for brukeren at pumpens drift er automatisk stoppet. Før systemet startes igjen, må kilden til blokkeringen bli identifisert og klarert. Tilbakestillingsknap-pen 158 må trykkes for å tilbakestille reléet 130, inklusive alarmkontaktene 136, 138. Som tidligere nevnt, på grunn av den spesielle konstruksjon av vridningsmomentbegrenseren 60, er det ikke nødvendig å tilbakestille noen av de mekaniske komponenter.

Tester har vært utført med komponentene koplet som illustrert på fig. 2. En konvensjonell gjenget grafittaksel kan motstå omkring 20,745 m/kg statisk vridningsmoment før frakturering. Ved bruk av den foreliggende oppfinnelse, vil en aksel med liknende diameter motstå omkring 44,256 m/kg statisk vridningsmoment før frakturering. På grunn av denøkede styrke av skovlhj ulakselen 15, kan vridningsmomentgrensen for momentbegren-seren 60 stilles til omkring 27,66 m/kg. Den økede styrkeevne i systemet ifølge oppfinnelsen representerer en betydningsfull forbedring over konvensjonelle grafittakseldrivsystemer, og tillater pumpen 10 å operere i lengre tid under forhold som ellers ville ha bevirket katastrofisk akselsvikt med konvensjonelle skovlhjulaksler og drivsystemer.

Skjønt oppfinnelsen i en viss grad er spesielt beskrevet i sin foretrukne form, må det forstås at den foreliggende beskrivelse av den foretrukne utførelse bare er gjort som et eksempel, og at forskjellige endringer kan utføres uten å avvike fra oppfinnelsens ånd og omfang som fremsatt i kravene. Det er meningen at patentet skal dekke, ved passende uttrykk i kravene, alle trekk av patentbare nyheter som finnes i den beskrevne oppfinnelse.

Claims (10)

1. Vridningsmomentkoplingssystem, KARAKTERISERT VED at det omfatter en hul kopling (42) som har en første og en andre ende, og som definerer en longitudinal rotasjonsakse, hvor den første ende er innrettet til å koples til en drivmotor (16) og den andre ende er innrettet til å koples til en ende (24) av en aksel (15), mens den andre ende definerer en generell sylindrisk åpning inn i hvilken akselen (15) kan tilpasses, en kile (44) anbrakt inne i åpningen og i kontakt med koplingen (42), hvor kilen (44) har en lengdeakse som er på linje med lengdeaksen til koplingen (42), en kompresjonsanordning for å tvinge kilen (44) inn i kontakt med akselen (15), hvor kompresjonsanordningen blir båret av koplingen (42), og en holdeanordning for å tvinge kilen (44) ut av kontakt med akselen (15), hvor rotasjonsanordningen blir båret av koplingen, og hvor holdeanordningen er svakere enn anordningen for å tvinge kilen, slik at kilen (44) ved aktivering av kompresjonsanordningen blir brakt i kontakt med akselen (15), men ved utløsning av kompresjonsanordningen blir kilen (44) brakt ut av kontakt med akselen (15) og holdt på plass i forhold til koplingen (42).

2. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det videre omfatter et langsgående spor (40) i enden (24) på akselen (15), innrettet til å motta kilen (44).

3. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det videre omfatter en vridningsmomentbegrenser (60) anbrakt mellom drivmotoren (16) og koplingen (42).

4. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 3, KARAKTERISERT VED at vridningsmomentbegrenseren (60) omfatter et inngangsnav (62) som kan forbindes med drivmotoren (16), et utgangsnav (66) som kan forbindes med den første ende av koplingen (42), hvor utgangsnavet (66) omfatter en radial perifer skive (77), et friksjonsskapende materiale (78) anbrakt på hver side av skiven (77), hvor inngangsnavet (62) er i kontakt med det friksjonsskapende materiale (78) på en side av skiven (77), og en trykkplate (80) i kontakt med det friksjonsskapende materiale (78) på den andre side av skiven (77), hvor trykkplaten (80) er forbundet med inngangsnavet (62) slik at en kompresjonskraft blir påtrykt det friksjonsskapende materiale (78), og dermed på skiven (77).

5. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at forbindelsen mellom inngangsnavet (62) og trykkplaten (80) blir etablert ved fjærbærende bolter (81, 82), hvor fjærene (82) tjener til å forspenne trykkplaten (80) og inngangsnavet (62) mot hverandre.

6. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at det videre omfatter et universalledd mellom drivmotoren (16) og den første ende på koplingen (42).

7. Vridningsmomentkoplingssystem ifølge krav 6, KARAKTERISERT VED at universalleddet er i form av en blokk (68) med første pinner (70) som stikker ut fra motsatte sider av blokken, hvor de første pinner (70) er forbundet etter valg enten med motoren (16) eller den første ende, og andre pinner (73) som stikker ut fra den motsatte side av blokken (68), hvor de andre pinner (73) er forbundet med den andre av motoren (16) eller den første ende, og de første og andre pinner (70, 73) er anbrakt i rett vinkel med hverandre.

8. Skovlhjulakselenhet, KARAKTERISERT VED at den omfatter en langstrakt aksel (60) som har en første og en andre ende (24, 26), hvor den første ende (24) er innrettet til å koples til en drivmotor (16), og den andre ende (26) er innrettet til å motta et skovlhjul (13), og den andre ende (26) av akselen (15) er generelt sylinderformet, et skovlhjul (13) innrettet til å koples på den andre ende (26) av akselen (15), hvor skovlhjulet (13) omfatter en generelt sylinderformet åpning inn i hvilken den andre ende (26) på akselen (15) kan plasseres, langsgående åpninger (36) utformet i skovlhjulet (13) og den andre ende (26) på akselen (15) ved grensesnittet mellom den andre ende (26) og skovlhjulet (13), og plugger (38) anbrakt i åpningene (36) utformet i skovlhjulet (13) og akselen (15).

9. Vridningsmomentkoplingssystem, KARAKTERISERT VED at det omfatter en aksel (15) med et skovlhjul (13) på en ende, en elektrisk motor (16) forbundet med den andre ende på akselen (15), hvor den elektriske motor (16) er innrettet til å rotere akselen (15) og skovlhjulet (13), kraftforsyning for å levere elektrisk strøm til motoren (15), en strømsensor som er elektrisk tilkoplet kraftforsyningsanordningen for å føle når strømmen som trekkes av motoren (16) overskrider en forutbestemt grense, og en utkoplingsanordning forbundet med kraftforsyningsanordningen for å kople ut strømmen, hvor utkoplingsanordningen er elektrisk forbundet med strømsensoren, og blir aktivert når den mottar et elektrisk signal fra denne.

10. Vridningsmomentkoplingssystem, KARAKTERISERT VED at det omfatter en aksel (15) med et skovlhjul (13) på en ende (26), en vridningsmomentbegrenser (60) tilkoplet den andre ende (24) av akselen (15), en elektrisk motor (16) koplet til vridningsmomentbegrenseren (60), hvor den elektriske motor (16) i rotasjon driver akselen (15) og skovlhjulet (13) når en forutbestemt momentgrense ikke blir overskredet, og hvor motoren (16) og akselen (15) blir roterbare i forhold til hverandre når den forutbestemte momentgrense er overskredet, en kraftfor-syningsanordning for å levere elektrisk strøm til motoren (16), en strømsensor som er elektrisk forbundet med motoren og strø mforsyningsanordningen, hvor strømsensoren føler den elektriske strøm som blir trukket av motoren (16), en utkoplingsanordning som er elektrisk forbundet med strømsensoren og strømforsyningsanordningen, hvor utkoplingsanordningen blir aktivert når den mottar et signal fra strømsensoren at en forutbestemt strømgrense er overskredet, og hvor utkoplingsanordningen når den aktiveres kopler ut kraftforsyningsanordningen, en alarm elektrisk forbundet med kraftforsyningsanordningen, hvor alarmen blir aktivert når kraftforsyningsanordningen er koplet ut av utkoplingsanordningen, og en tilbakestillingsanordning for å tilbakestille den elektriske strøm til kraftforsyningsanordningen etter at kraftforsyningsanordningen har vært utkoplet av utkoplingsanordningen.