NO904854L

NO904854L - 19-nor-vitamin d-forbindelser.

Info

Publication number: NO904854L
Application number: NO90904854A
Authority: NO
Inventors: Hector F Deluca; Heinrich K Schnoes; Kato L Perlman; Rafal R Sicinski; Jean Martin Prahl
Original assignee: Wisconsin Alumni Res Found
Priority date: 1989-03-09
Filing date: 1990-11-08
Publication date: 1990-11-08
Also published as: JPH0667899B2; FI905489A7; FI905489A0; HU215604B; AU632315B2; HU9802116D0; KR950013636B1; US5633241A; RO109331B1; US5880113A; US5237110A; WO1990010620A1; HU222491B1; US5587497A; IL93455A0; US5561123A; HU902307D0; AR246254A1; KR920700200A; JPH03505330A

Description

Oppfinnelsen vedrører biologisk aktive vitamin D-forbindelser. Nærmere bestemt vedrører oppfinnelsen 19-nor-analoger av la-hydroksylerte vitamin D-forbindelser og en generell fremgangsmåte for fremstilling derav.

Bakgrunn

De la-hydroksylerte metabolitter av vitamin D, særlig la,25-dihydroksyvitamin D3og la,25-dihydroksyvitamin D2, er kjent som svært sterke regulatorer for kalsiumhomeostase hos dyr og mennesker, og i den senere tid har deres virkning ved celledifferensiering også blitt fastslått. Som en følge av dette er det blitt fremstilt og testet mange strukturanaloger av disse metabolittene, slik som forbindelser med forskjellige sidekjedestrukturer, forskjellige hydroksyleringsmønstre eller forskjellig stereokjemi. Viktige eksempler på slike analoger er la-hydroksyvitamin D3, la-hydroksyvitamin D2, forskjellige sidekjedefluorerte derivater av la,25-dihydroksyvitamin D3og analoger med homolog sidekjede. Flere av disse kjente forbindelser utviser svært sterk virkning in vivo eller in vitro, og har fordelaktige aktivitetsprofiler og er derfor i bruk, eller har vært foreslått for bruk, ved behandlingen av flere forskjellige sykdommer, slik som renal osteodystrofi, vitamin D-resistent rakitt, osteoporose, psoriasis og visse maligne tilstander.

Åpenbaring og beskrivelse av oppfinnelsen

En klasse la-hydroksylerte vitamin D-forbindelser som hittil ikke har vært kjent, er 19-nor-analogene, dvs. forbindelser hvor den eksocykliske metylengruppe i ring A (karbon 19), som er typisk for alle vitamin D-systemer, er blitt fjernet og erstattet med to hydrogenatomer. Strukturelt er disse nye analogene kjennetegnet ved den generelle formel I vist nedenunder: hvor X<1>og X<2>hver er valgt fra gruppen bestående av hydrogen og acyl, og hvor gruppen R er hvilken som helst av de typiske sidekjedene som er kjent for forbindelser av vitamin D-type. R kan således være et hydrogenatom eller en alkyl-, hydroksyalkyl- eller fluoralkylgruppe, eller R kan være den følgende sidekjede:

hvorR<1>er hydrogen, hydroksy eller O-acyl,R<2>og R3 er hver valgt fra gruppen bestående av alkyl, hydroksyalkyl og fluoralkyl, eller til sammen være gruppen -(CH2)m- hvor m er et helt tall med en verdi fra 2 til 5, R<4>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, fluor, O-acyl, alkyl, hydroksyalkyl og fluoralkyl. R<5>er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, fluor, alkyl, hydroksyalkyl og fluoralkyl, eller R<4>og R5 kan til sammen være dobbeltbundet oksygen, R<6>og R7 er hver valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, 0-acyl, fluor og alkyl, eller R<6>og R7 danner til sammen en

karbon-karbon-dobbeltbinding, og hvor n er et helt tall med en verdi fra 1 til 5, og hvor karbonatomet i hvilken som helst av stillingene 20, 22 og 23 i sidekjeden kan være erstattet av et 0-, S- eller N-atom.

Bestemte viktige eksempler på sidekjeder er de strukturene som er representert ved formlene (a), (b), (c),

(d) og (e) nedenunder, dvs. sidekjeden slik den opptrer i 25-hydroksyvitamin D3(a), vitamin D3(b), 25-hydroksyvitamin D2(c), vitamin D2(d) og C-24-epimeren av 25-hydroksyvitamin D2(e) .

I denne beskrivelse og kravene betegner uttrykket "alkyl" et alkylradikal med 1-5 karbonatomer i alle isomere former, slik som metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, iso-butyl, pentyl etc, og uttrykkene "hydroksyalkyl" og "fluoralkyl" henviser til et slikt alkylradikal som er substituert med én eller flere hhv. hydroksy- eller fluorgrupper, og uttrykket "acyl" betyr en alifatisk acylgruppe med 1-5 karbonatomer, slik som formyl, acetyl, propionyl etc, eller en aromatisk acylgruppe, slik som benzoyl, nitrobenzoyl eller halogenbenzoyl. Uttrykket "aryl" betegner en fenylgruppe eller en alkyl-, nitro- eller halogensubstituert fenylgruppe.

Fremstillingen av la-hydroksy-19-nor-vitamin D-forbindelser med grunnstrukturen vist ovenfor kan utføres ved hjelp av en felles generell fremgangsmåte under anvendelse av kjente vitamin D-forbindelser som utgangsmaterialer. Egnede utgangsmaterialer er f.eks. vitamin D-forbindelsene med den generelle formel II:

hvor R er hvilken som helst av sidekjedene definert ovenfor. Disse vitamin D-utgangsmaterialer er kjente forbindelser eller forbindelser som kan fremstilles ved hjelp av kjente fremgangsmåter.

Ved å anvende fremgangsmåten til DeLuca et al. (US patentskrift nr. 4.195.027), omdannes utgangsmaterialet til det tilsvarende la-hydroksy-3,5-cyklovitamin D-derivat med den generelle formel III nedenunder hvor X er hydrogen og Q er alkyl, fortrinnsvis metyl:

For å utelukke uønsket omsetning av la-hydroksygruppen i etterfølgende trinn, omdannes hydroksygruppen til det tilsvarende acylderivat, dvs. forbindelsen III vist ovenfor, hvor X er en acylgruppe, under anvendelse av standard acyleringsfremgangsmåter, slik som behandling med et acyl-anhydrid eller acylhalogenid i pyridin ved værelsestemperatur eller svakt forhøyet temperatur (30-70°C). Videre skal det forstås at selv om fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen her er illustrert med acylbeskyttelse av hydroksygrupper, kan det også anvendes alternative, standard hydroksybeskyttelses- grupper, slik som f.eks. alkylsilyl- eller alkoksyalkylgrupper. Slike beskyttelsesgrupper er velkjente innen teknikken (f.eks. trimetylsilyl, trietylsilyl, t-butyldimetylsilyl eller tetrahydrofuranyl, metoksymetyl), og deres anvendelse anses som en rutinemodifikasjon av en forsøksdetalj innenfor om-fanget av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Det ovenfor erholdte derivat omsettes så med osmiumtetroksid, hvorved 10,19-dihydroksyanalogen IV (hvor X er acyl) fremstilles, som underkastes diolspalting under anvendelse av natriummetaperjodat eller lignende vicinale diol-spaltingsreagenser (f.eks. blytetraacetat), hvorved man får 10-okso-mellomproduktet med formel V nedenunder (hvor X er acyl):

Disse to på hverandre følgende trinn kan utføres iht. fremgangsmåten angitt av Paaren et al. [J. Org. Chem. 48, 3819

(1983)]. Dersom sidekjedeenheten R bærer vicinale dioler (f.eks. 24, 25-dihydroksy- eller 25, 26-dihydroksy etc), trenger disse selvsagt også å bli beskyttet, f.eks. via acylering, silylering eller som isopropylidenderivatet før per-j odatspaltingsreaksj onene.

I de fleste tilfeller vil acyleringen av la-hydroksygruppen nevnt ovenfor samtidig bevirke acylering av sidekjede-hydroksygruppér, og disse acyleringsforholdene kan selvsagt reguleres passende (f.eks. forhøyede temperaturer, lengre reaksjonstider) for å sikre fullstendig beskyttelse av vicinale diolgrupperinger i sidekjede.

Det neste trinnet i fremgangsmåten omfatter reduksjon av 10-oksogruppen til den tilsvarende 10-alkohol med formel VI vist nedenunder (hvor X er acyl og Y er hydroksy). Når X er acyl, utføres denne reduksjonen passende i et organisk opp-løsningsmiddel ved fra ca. 0°C til ca. værelsestemperatur under anvendelse av NaBH4eller ekvivalente hydridreduserende midler som er selektive for reduksjonen av karbonylgrupper uten å spalte estergrupper. Når X er en hydroksybeskyttelses-gruppe som er stabil overfor reduksjonsmidler, kan selvsagt hvilket som helst av de andre hydridreduserende midler (f.eks. LiAlH4eller analoge reagenser) også anvendes.

10-hydroksymellomproduktet omsettes så med et alkyl-eller arylsulfonylhalogenid (f.eks. metansulfonylklorid) i et egnet oppløsningsmiddel (f.eks. pyridin), hvorved man får det tilsvarende 10-0-alkyl- eller 10-0-arylsulfonylderivat (forbindelsen med formel VI vist ovenfor, hvor Y er alkyl-S020-eller aryl-S02-0, og dette sulfonatmellomprodukt reduseres så direkte med litiumaluminiumhydrid eller de analoge, kjente litiumaluminiumalkylhydridreagenser i et eteroppløsningsmiddel ved en temperatur som varierer fra 0°C til kokepunktet for oppløsningsmidlet, hvorved sulfonatgruppen fortrenges og man får 10-deoksyderivatet representert ved formel VI ovenfor hvor X og Y begge er hydrogen. Som vist ved hjelp av formelen ovenfor, spaltes også en 1-0-acylgruppe i forløperforbindelsen V ved dette reduksjonstrinnet, hvorved man får den frie la-hydroksygruppe, og enhver O-acylbeskyttelsesgruppe i side-kj eden ville selvsagt likeledes bli redusert til den tilsvarende frie alkoholgruppe, noe som er godt forstått innen teknikken. Om ønsket kan hydroksygruppene i C-l (eller

hydroksygruppene i sidekjeden) på nytt beskyttes ved acylering eller silylering eller eterdannelse til det tilsvarende acyl-, alkylsilyl- eller alkoksyalkylderivat, men slik beskyttelse er ikke påkrevd. Alternative hydroksybeskyttende grupper, slik

som alkylsilyl- eller alkoksyalkylgrupper, ville bli beholdt i dette reduksjonstrinnet, men kan om ønsket fjernes på dette eller senere trinn av fremgangsmåten ved hjelp av standard-metoder som er kjent innen teknikken.

Det ovenfor nevnte la-hydroksy-10-deoksy-cyklovitamin D-mellomprodukt solvolyseres deretter i nærvær av en organisk syre med lav molekylvekt under anvendelse av betingelsene ifølge DeLuca et al. (US patentskrifter nr. 4.195.027 og 4.260.549). Når solvolysen utføres f.eks. i eddiksyre, fås det en blanding av la-hydroksy-19-nor-vitamin D-3-acetat og la-hydroksy-19-nor-vitamin D-l-acetat (forbindelsene VII og VIII nedenunder), og de analoge 1- og 3-acylater fremstilles når alternative syrer anvendes for solvolyse.

Direkte basisk hydrolyse av denne blandingen under standardbetingelser gir så de ønskede la-hydroksy-19-nor-vitamin D-forbindelser med formel I ovenfor (hvorX<1>ogX<2>er hydrogen). Alternativt kan den ovenfor nevnte blanding av monoacetater også separeres (f.eks. ved høytrykksvæskekromato-grafi), og de resulterende 1-acetat- og 3-acetatisomerer kan separat underkastes hydrolyse, hvorved man får det samme sluttprodukt fra hver, nemlig la-hydroksy-19-nor-vitamin D-forbindelsene med formel I. Også de atskilte monoacetater med formel VII eller VIII, eller den frie 1,3-dihydroksyforbindel- se, kan selvsagt på nytt acyleres ifølge standardfremgangs-måter med hvilken som helst ønsket acylgruppe for å fremstille produktet med formel I, hvor X<1>og X<2>er acylgrupper som kan være like eller forskjellige.

Biologisk aktivitet av la- hydroksv- 19- nor- vitamin D- forbindelser

De nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen utviser et uventet mønster for biologisk aktivitet, nemlig styrke når det gjelder å fremme differensieringen av maligne celler og liten eller ingen aktivitet når det gjelder kalsifisering av benvev. Dette illustreres ved de biologiske analyseresultater oppnådd for la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3(forbindelser Ia), som er oppsummert i hhv. tabell 1 og 2. Tabell 1 viser en sammen-ligning av aktiviteten til den kjente aktive metabolitt la,25-dihydroksyvitamin D3og 19-nor-analogen (Ia) når det gjelder å indusere differensieringen av humane leukemiceller (HL-60-celler) i kultur til normale celler (monocytter). Differen-sieringsaktivitet ble fastslått ved hjelp av tre standard differensieringsanalyser forkortet i tabell 1 som NBT (nitro-blå tetrazoliumreduksjon), NSE (ikke-spesifikk esteraseakti-vitet) og PHAGO (fagocyttoseaktivitet). Analysene ble utført ifølge kjente fremgangsmåter som angitt f.eks. av DeLuca et al. (US patentskrift nr. 4.717.721) og Ostrem et al., J. Biol. Chem. 262, 14164, 1987. For hver analyse uttrykkes differen-sieringsaktiviteten til testforbindelsene som prosenten av HL-60-celler som har differensiert til normale celler som svar på en bestemt konsentrasjon av testforbindelse.

Resultatene oppsummert i tabell 1 viser klart at den nye analogen, la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3(Ia), er like sterk som la,25-dihydroksyvitamin D3når det gjelder å fremme differensieringen av leukemiceller. I alle tre analysene indu-seres således nært opp til 90 % av cellene til å differensiere ved hjelp av la,25-dihydroksyvitamin D3ved en konsentrasjon på 1 x IO"<7>molar, og den samme differensieringsgrad (dvs. 90, 84 og 90 %) oppnås ved hjelp av 19-nor-analogen (Ia).

I motsetning til de forutgående resultater utviser den nye 19-nor-analogen (Ia) ingen aktivitet i en analyse som måler kalsifiseringen av ben, en typisk respons utløst ved hjelp av vitamin D-forbindelser. Relevante data som utgjør resultatene av en analyse som sammenligner benkalsifiserings-aktiviteten hos rotter av la,25-dihydroksyvitamin D3og la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3(Ia), er oppsummert i tabell 2. Denne analysen ble utført iht. fremgangsmåten beskrevet av Tanaka et al., Endocrinology 92, 417 (1973).

Resultatene som er gjengitt i tabell 2, viser den uventede benkalsifiseringsaktivitet av la,25-dihydroksyvitamin D3slik den gjenspeiles av økningen i prosent benaske, og i total aske på alle dosenivåer. I motsetning til dette utviser 19-nor-analogen Ia ingen aktivitet ved alle tre dosenivåene sammenlignet med den vitamin D-manglende (-D) kontrollgruppe.

Den nye 19-nor-analog har således en selektiv aktivi-tetsprofil som kombinerer høy styrke når det gjelder å indusere differensieringen av maligne celler, med svært lav eller ingen benkalsifiseringsaktivitet. Forbindelsene ifølge denne nye strukturklasse kan derfor være anvendbare som terapeutiske midler for behandlingen av ondartede tilstander. Ettersom den differensierende aktivitet av vitamin D-forbindelser på keratinocytter i hud (Smith et al., J. Invest. Dermatol. 86, 709, 1986; Smith et al., J. Am. Acad. Dermatol. 19, 516, 1988) an-tas å være en indikasjon på vellykket behandling av psoriasis (Takamoto et al., Calc. Tissue Int. 39, 360, 1986), bør disse forbindelsene vise seg å være anvendbare ved behandling av denne og andre hudsykdommer som er kjennetegnet ved formering av udifferensierte hudceller. Disse forbindelsene bør også finne bruk ved undertrykkelsen av paratyreoidvev, som f.eks. i tilfeller med sekundær hyperparatyreoidisme som forekommer ved nyresykdom (Slatopolsky et al., J. Clin. Invest. 74, 2136, 1984).

For behandlingsformål kan de nye forbindelsene ifølge oppfinnelsen utformes som oppløsninger i ufarlige oppløsnings-midler, eller som emulsjoner, suspensjoner eller dispersjoner i egnede, ufarlige oppløsningsmidler eller bærere, eller som piller, tabletter eller kapsler som inneholder faste bærere iht. vanlige metoder kjent innen teknikken. For topiske applikasjoner utformes forbindelsene fordelaktig som kremer eller salver eller lignende bærere egnet for topiske applikasjoner. Alle slike preparater kan også inneholde andre farmasøytisk akseptable og ikke-toksiske eksipienser, slik som stabili-seringsmiddel, antioksidasjonsmidler, bindemidler, fargemidler eller emulgeringsmidler eller smaksmodifiserende midler.

Forbindelsene administreres med fordel ved injeksjon, eller ved intravenøs innsprøyting av egnede sterile oppløs-ninger, eller i form av orale doser via fordøyelseskanalen, eller topisk i form av salver, lotions eller i egnede trans-dermale lapper. For behandlingen av maligne sykdommer administreres 19-nor-vitamin D-forbindelsene ifølge oppfinnelsen til individer i doser som er tilstrekkelig til å hemme formeringen av maligne celler og indusere deres differensiering til normale monocyttmakrofager. For behandlingen av psoriasis kan forbindelsene likeledes administreres oralt eller topisk i tilstrekkelige mengder til å stanse formeringen av udifferensierte keratinocytter, og ved behandlingen av hyperparatyreoidisme administreres forbindelsene i doser som er tilstrekkelig til å undertrykke paratyreoidaktivitet for å oppnå paratyreoidhormonnivåer i det normale område. Egnede dose-mengder er fra 1 til 500 ug forbindelse pr. dag, idet slike doser reguleres avhengig av sykdommen som skal behandles, dens alvorlighet og individets respons eller tilstand, slik det er godt forstått innen teknikken.

Oppfinnelsen beskrives nærmere ved hjelp av de følgende illustrerende eksempler. I disse eksemplene henviser bestemte produkter identifisert med romertall og bokstaver, dvs. Ia, Ib, ..., lia, Iib, ... etc. til de bestemte strukturene og sidekjedekombinasjonene som er identifisert i beskrivelsen ovenfor.

Eksempel 1

Fremstilling av la , 25- dihydroksy- 19- nor- vitamin D3( Ia)

( a) 6- metyleter av la, 25- dihydroksy- 3, 5- cyklovitamin D3-1- acetat:

Ved å anvende 25-hydroksyvitamin D3(Ila) som utgangsmateriale, ble det kjente la,25-dihydroksy-3,5-cyklovitamin D3-derivat Illa (X=H) fremstilt iht. publiserte fremgangsmåter (DeLuca et al., US patentskrift nr. 4.195.027 og Paaren et al., J. Org. Chem. 45, 3252 (1980)). Dette produktet ble så acetylert under standardbetingelser, hvorved man fikk det tilsvarende 1-acetatderivat Illa (X=Ac). (b) 6- metvleter av 10, 19- dihydro- la, 10, 19, 25- tetra-hydroksy- 3, 5- cyklovitamin D3- l- acetat ( IVa): Mellomproduktet Illa (X=Ac) ble behandlet med et lite molart overskudd av osmiumtetroksid i pyridin iht. den generelle fremgangsmåte beskrevet av Paaren et al. (J. Org. Chem. 48, 3819 (1983)), hvorved man fikk det 10,19-dihydroksylerte derivat IVa. Massespektrum m/z (relativ styrke): 506 (M<+>, 1), 488 (2), 474 (40), 425 (45), 396 (15), 285 (5), 229 (30), 133 (45), 59 (80), 43 (100). 'H-NMR (CDC13) 6 0,52 (3 H, s, 18-CH3), 0,58 (1 H, m, 3-H), 0,93 (3 H, d, J = 6,1 Hz, 21-CH3), 1,22 (6 H, s, 26-CH3og 27-CH3), 2,10 (3 H, s, C0CH3), 3,25 (3 H, s, 6-OCH3), 3,63 (2 H, m, 19-CH2), 4,60 (1 H, d, J = 9,2 Hz, 6-H), 4,63 (1 H, dd, lp-H), 4,78 (1 H, d, J = 9,2 Hz, 7-H). (c) 6- metvleter av la. 25- dihydroksy- 10- okso- 3, 5- cvklo- 19-nor- vitamin D3- l- acetat ( Va): Det 10,19-dihydroksylerte mellomprodukt IVa ble behandlet med en oppløsning av natriummetaperjodat iht. fremgangsmåten gitt av Paaren et al. (J. Org. Chem. 48, 3819, 1983), hvorved man fikk 10-okso-cyklovitamin D-derivatet (Va, X=Ac). Massespektrum m/z (relativ styrke): 442 (M<+>, -MeOH) (18), 424 (8), 382 (15), 364 (35), 253 (55), 225 (25), 197 (53), 155 (85), 137 (100).<1>H-NMR (CDC13) 6 0,58 (3 H, s, 18-CH3), 0,93 (3 H, d, J=6,6 Hz, 21-CH3), 1,22 (6 H, s, 26-CH3og 27-CH3), 2,15 (s, 3-OCOCH3), 3,30 (3 H, s, 6-OCH3), 4,61

(1 H, d, J = 9,1 Hz, 6-H), 4,71 (1 H, d, J = 9,6 Hz, 7-H), 5,18 (1 H, m, lp-H).

Det er også blitt funnet at denne diolspaltings-reaksjonen ikke krever forhøyede temperaturer, og det er faktisk generelt foretrukket å utføre omsetningen ved omtrent værelsestemperatur. (d) 6- metvleter av la- acetoksy- 10, 25- dihydroksy- 3. 5-cyklo- 19- nor- vitamin D3( Via, X=Ac, Y=OH): 2,2 mg (4,6 umol) av 10-oksoderivatet Va (X=Ac) ble oppløst i 0,5 ml etanol, og til denne oppløsningen ble 50 ul (5,3 umol) av en NaBH4-oppløsning (fremstilt fra 20 mg NaBH4, 4,5 ml vann og 0,5 ml 0,01 N NaOH-oppløsning) tilsatt, og blandingen ble omrørt ved 0°C i ca. 1,5 time og så holdt ved 0°C i 16 timer. Til blandingen ble eter tilsatt, og den organiske fase ble vasket med saltoppløsning, tørket over MgS04, filtrert og inndampet. Det urene produkt ble renset ved kolonnekromatografi på en 15 x 1 cm silikagelkolonne, og alkoholen Via (X=Ac, Y=0H) ble eluert med etylacetat-/heksan-blandinger, hvorved man fikk 1,4 mg (3 umol) produkt. Massespektrum m/z (relativ styrke): 476 (M<+>) (1), 444 (85), 426 (18), 384 (30), 366 (48), 351 (21), 255 (35), 237 (48), 199

(100), 139 (51), 59 (58).

(e) la. 25- dihvdroksy- 19- nor- vitamin D3( Ia, Xj=xj>H):

1,4 mg av 10-alkoholen (Via, X=Ac, Y=0H) ble oppløst i 100 pl vannfritt CH2C12og 10 ul (14 umol) trietylaminoppløs-ning [fremstilt fra 12 mg (16 pl) trietylamin i 100 pl vannfritt CH2C12], etterfulgt av 7 pl (5,6 pmol) mesylkloridoppløs-ning [9 mg mesylklorid (6,1 pl) i 100 pl vannfritt CH2C12) tilsatt ved 0°C. Blandingen ble omrørt ved 0°C i 2 timer. Oppløs-ningsmidlene ble fjernet med en strøm av argon og resten (om-fattende forbindelse Via, X=Ac, Y=CH3S020-) oppløst i 0,5 ml vannfritt tetrahydrofuran; 5 mg LiAlH4ble tilsatt ved 0°C og blandingen holdt ved 0°C i 16 timer. Overskudd LiAlH4ble dekomponert med våt eter, eterfasen ble vasket med vann og tørket over MgS04, filtrert og inndampet, hvorved man fikk 19-nor-produktet Via (X=Y=H).

Dette produktet ble oppløst i 0,5 ml eddiksyre og omrørt ved 55°C i 20 min. Blandingen ble avkjølt, isvann tilsatt, og det ble ekstrahert med eter. Den andre fasen ble vasket med kald 10 % natriumbikarbonatoppløsning, saltoppløs-ning, tørket over MgS04, filtrert og inndampet, hvorved man fikk den forventede blanding av 3-acetoksy-la-hydroksy- og la-acetoksy-3-hydroksyisomerer som ble separert og renset ved hjelp av HPLC ("Sorbax Sil"-kolonne, 6,4 x 25 cm, 2-propanol i heksan), hvorved man fikk ca. 70 ug av hver av forbindelsene Vila og Xllla. UV (i EtOH), Anaks242,5 (OD 0,72), 251,5 (OD 0,86), 260 (OD 0,57).

Både 19-nor-l,25-dihydroksyvitamin D3-acetatene Vila og VIIIa ble hydrolysert på samme måte. Hvert av monoacetåtene ble oppløst i 0,5 ml eter, og 0,5 ml 0,1 N KOH i metanol ble tilsatt. Blandingen ble omrørt under argonatmosfære i 2 timer. Mer eter ble tilsatt og den organiske fase vasket med salt-oppløsning, tørket over vannfritt MgS04, filtrert og inndampet. Resten ble oppløst i en l:l-blanding av 2-propanol og heksan og sendt gjennom en "Sep Pak"-kolonne og vasket med det samme oppløsningsmiddel. Oppløsningsmidlene ble avdampet og resten renset ved hjelp av HPLC ("Sorbax Sil", 6,4 x 25 cm, 10 % 2-propanol i heksan). Hydrolyseproduktene av Vila og Villa var identiske og ga 66 pg av Ia (X<X>=X<2>=H). Massespektrum m/z (relativ styrke): 404 (M<+>) (100), 386 (41), 371 (20), 275 (53), 245 (51), 180 (43), 135 (72), 133 (72), 95 (82), 59 (18), nøyaktig masse beregnet for C26H4403: 404,3290, funnet: 404,3272.<X>H-NMR (CDC13) 6 0,52 (3 H, s, 18-CH3), 0,92 (3 H, d, J=6,9 Hz, 21-CH3), 1,21 (6 H, s, 26-CH3og 27-CH3, 4,02 (1 H, m, 3a-H), 4,06 -(1 H, m, lp-H), 5,83 (1 H, d, J = 11,6 Hz, 7-H), 6,29 (1 H, d, J=10,7 Hz, 6-H). UV (i EtOH), Xmaks243 (OD 0,725), 251,5 (OD 0,823), 261 (OD 0,598).

Eksempel 2

Fremstilling av la- hydroksy- 19- nor- vitamin D3( Ib)

(a) Med vitamin D3(IIb) som utgangsmateriale, og ved å utnytte betingelsene ifølge eksempel la, ble det oppnådd kjent 6-metyleter av la-hydroksy-3,5-cyklovitamin D3-l-acetat, forbindelse Illb (X=Ac). (b) Ved å underkaste mellomprodukt Illb (X=Ac), erholdt i eksempel 2a ovenfor, for betingelsene ifølge eksempel lb ble det erholdt 6-metyleter av 10,19-dihydro-la,10,19-trihydroksy-3,5-cyklovitamin D3-l-acetat IVb (X=Ac). (c) Ved behandling av mellomprodukt IVb (X=Ac) med natriummetaperjodat ifølge eksempel lc ovenfor ble det erholdt 6-metyleter av la-hydroksy-10-okso-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D3-1-acetat Vb (X=Ac). (d) Etter reduksjon av 10-okso-mellomproduktet Vb (X=Ac) under betingelsene ifølge eksempel ld ovenfor ble det erholdt 6-metyleter av la-acetoksy-10-hydroksy-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D3VIb (X=Ac, Y=0H). (e) Etter bearbeidelse av mellomprodukt VIb (X=Ac, Y=0H) ved fremgangsmåten gitt i eksempel le ovenfor, ble det erholdt la-hydroksy-19-nor-vitamin D3(Ib,X<X>=X<2>=H).

Eksempel 3

Fremstilling av la, 25- dihydroksy- 19- nor- vitamin D2

(a) Ved å benytte 25-hydroksyvitamin D2(lic) som utgangsmateriale og forsøksbetingelser som er analoge med dem ifølge eksempel la, ble det erholdt 6-metyleter av la,25-dihydroksy-3,5-cyklovitamin D2-l-acetat, forbindelse Ille (X=Ac). (b) Ved å underkaste mellomprodukt Uld (X=Ac), slik det ble erholdt i eksempel 3a ovenfor, reaksjonsbetingelsene ifølge eksempel lb fås 6-metyleter av 10,19-dihydro-la, 10, 19, 25-tetrahydroksy-3, 5-cyklovitamin D2-l-acetat IVc (X=Ac). (c) Ved behandling av mellomprodukt IVc (X=Ac) med natriummetaperjodat iht. generelle fremgangsmåter ifølge eksempel lc ovenfor fås 6-metyleter av la,25-dihydroksy-10-okso-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D2-l-acetat Vc (X=Ac). (d) Etter reduksjon av 10-okso-mellomproduktet Vc (X=Ac) under betingelser som er analoge med dem ifølge eksempel ld

ovenfor, fås det 6-metyleter av la-acetoksy-10,25-dihydroksy-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D2VIc (X=Ac, Y=OH). (e) Etter bearbeidelse av mellomprodukt VIc (X=Ac, Y=OH) gjennom fremgangsmåtetrinnene gitt i eksempel le ovenfor, fås la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D2 (lc, X<1>=X2=H).

Eksempel 4

Fremstilling av la- hydroksy- 19- nor- vitamin D2

(a) Med vitamin D2(Ild) som utgangsmateriale, og ved å benytte betingelsene ifølge eksempel la, fås det kjent 6-metyleter av la-hydroksy-3,5-cyklovitamin D2-l-acetat, forbindelse IIId (X=Ac). (b) Ved å underkaste mellomprodukt Uld (X=Ac), slik det er erholdt i eksempel 4a ovenfor, for betingelsene ifølge eksempel lb fås 6-metyleter av 10,19-dihydro-la,10,19-tri-hydroksy-3,5-cyklovitamin D2-l-acetat IVd (X=Ac). (c) Ved behandling av mellomprodukt IVb (X=Ac) med natriummetaperjodat iht. eksempel lc ovenfor, fås 6-metyleter av la-hydroksy-10-okso-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D2-l-acetat Vd (X=Ac). (d) Etter reduksjon av 10-okso-mellomproduktet Vd (X=Ac) under betingelsene ifølge eksempel ld ovenfor fås 6-metyleter av la-acetoksy-10-hydroksy-3,5-cyklo-19-nor-vitamin D2Vid (X=Ac, Y=0H). (e) Etter bearbeidelse av mellomprodukt Vid (X=Ac, Y=0H) gjennom fremgangsmåten gitt i eksempel le ovenfor, fås la-hydroksy-19-nor-vitamin D2(Id,X<1>=X<2>=H).

Claims

1. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen:

hvorX<1> ogX<2> hver er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, acyl, alkylsilyl og alkoksyalkyl, og hvor R er valgt fra gruppen bestående av alkyl, hydrogen, hydroksyalkyl, fluoralkyl og en sidekjede med formelen:

hvor R <1> er hydrogen, hydroksy eller O-acyl, R2 ogR<3> er hver valgt fra gruppen bestående av alkyl, hydroksyalkyl og fluor alkyl, eller er til sammen gruppen -(CH2 )m - hvor m er et helt tall med en verdi fra 2 til 5, R4 er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, fluor, O-acyl, alkyl, hydroksyalkyl og fluoralkyl, R <5> er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, fluor, alkyl, hydroksyalkyl og fluoralkyl, eller R <4> og R <5> er til sammen dobbeltbundet oksygen, R6 og R <7> er hver valgt fra gruppen bestående av hydrogen, hydroksy, O-acyl, fluor og alkyl, eller R5 og R <7> danner til sammen en karbon-karbon-dobbeltbinding, og hvor n er et helt tall med en verdi fra 1 til 5, og hvor karbonatomet i hvilken som helst av stillingene 20, 22 og 23 i sidekjeden kan være erstattet av et 0-, S- eller N-atom.

2. Forbindelsene ifølge krav 1, karakterisert ved at X <1> og X <2> er hydrogen, og nårR<1> er hydroksy, er både R2 og R3 valgt fra gruppen bestående av metyl, trifluormetyl, etyl og propyl, både R <6> ogR<7> er hydrogen eller danner til sammen en karbon-karbon-dobbeltbinding,R<4> og R <5> er hydrogen, og n er et helt tall med verdiene 1, 2 eller 3.

3. Forbindelse, karakterisert ved at den er la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3 .

4. Forbindelse, karakterisert ved at den er la-hydroksy-19-nor-vitamin D3 .

5. Forbindelse, karakterisert ved at den er la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D2 .

6. Forbindelse, karakterisert ved at den er la-hydroksy-19-nor-vitamin D2 .

7. Forbindelse, - karakterisert ved at den er la-hydroksy-19-nor-24-epi-vitamin D2 .

8. Forbindelse, karakterisert ved at den er la,25-dihydroksy-19-nor-24-epi-vitamin D2 .

9. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen:

hvor R er en sidekjede som definert i krav 1, Q er alkyl, og X er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, acyl, alkylsilyl og alkoksyalkyl.

10. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen:

11. Forbindelser, karakterisert ved at de har formelen:

hvor R er en sidekjede som definert i krav 1, Q er alkyl, X er valgt fra gruppen bestående av hydrogen, acyl, alkylsilyl og alkoksyalkyl, og Y er valgt fra gruppen bestående av hydroksy, hydrogen og beskyttet hydroksy hvor beskyttelsesgruppen er acyl, alkylsilyl eller alkoksyalkyl.

12. Fremgangsmåte for induksjon av celledifferensiering i maligne celler, karakterisert ved at cellene eksponeres mot en mengde av minst én av forbindelsene ifølge krav 1 som er tilstrekkelig til å indusere differensiering.

13. ' Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at cellene er leukemiceller.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at forbindelsen administreres oralt i en farmasøytisk akseptabel bærer.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at forbindelsen administreres parenteralt.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at forbindelsen administreres topisk.

17. Fremgangsmåte for behandling av proliferative hudsykdommer hos pattedyr, karakterisert ved at det til pattedyrene administreres en mengde av minst én av forbindelsene ifølge krav 1 som er tilstrekkelig til å dempe sykdommen.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at sykdommen er psoriasis.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at forbindelsen admini streres oralt.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at forbindelsen administreres parenteralt.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at forbindelsen administreres topisk i en farmasøytisk akseptabel bærer.

22. Fremgangsmåte for behandling av sykdommer av primær og sekundær hyperparatyreoidisme, karakterisert ved at paratyreoidaktivitet undertrykkes ved å administrere til pasienter med slike sykdommer en mengde av minst én av forbindelsene ifølge krav 1 som er tilstrekkelig til å undertrykke paratyreoidaktivitet.

23. Farmasøytisk preparat, karakterisert ved at det omfatter minst én av forbindelsene ifølge krav 1 sammen med en farmasøytisk akseptabel eksipiens.

24. Farmasøytisk preparat ifølge krav 23, karakterisert ved at forbindelsen er i en fast eller flytende bærer som kan inntas av, og er ikke-toksisk for, pattedyr.

25. Farmasøytisk preparat ifølge krav 23, karakterisert ved at forbindelsen er la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3 .

26. Farmasøytisk preparat ifølge krav 23, karakterisert ved at forbindelsen er la-hydroksy-19-nor-vitamin D3 .

27. Farmasøytisk preparat ifølge krav 23, karakterisert ved at forbindelsen er la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D2 .

28. Farmasøytisk preparat ifølge krav 23, karakterisert ved at forbindelsen er la-hydroksy-19-nor-vitamin D2 .

29. Fremgangsmåte for behandling av neoplastiske sykdommer , karakterisert ved at det til en pasient med neoplastisk sykdom administreres minst én av forbindelsene ifølge krav 1 i en tilstrekkelig mengde til å indusere differensieringen av de maligne cellene som kjennetegner den neoplastiske sykdom, til ikke-maligne makrofager.

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at forbindelsen er la,25-dihydroksy-19-nor-vitamin D3 .

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at forbindelsen administreres oralt som en éndoseform i en fast eller flytende bærer som kan inntas av, og er ikke-toksisk for, pasienten.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, karakterisert ved at doseformen inneholder fra ca. 0,5 ug til ca. 50 ug.

33. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at forbindelsen administreres i en mengde fra ca. 1 ug til ca. 500 ug pr. dag.

34. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at forbindelsen administreres topisk.

35. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at forbindelsen administreres parenteralt.