NO883284L - Fremgangsmaate for fremstilling av paa seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer oppviklede delvarptraader eller paa varpbommer oppviklede varptraader av syntetiske filamentgarn. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en fremgangsmåte for fremstilling av på seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer oppvlklede delvarptråder eller på varpbommer oppvlklede varptråder av syntetiske fllamentgarn, som er i det vesentlige fullstendig strukkede og klistrede, etter at det som utgangsmaterlale anvendes en skare av i det vesentlige parallelle syntetiske, termoplastiske fllamentgarn og denne skaren føres gjennom en eventuelt oppvarmet klistringssone og der klistres, føres deretter gjennom en oppvarmet fortørker-sone og fortørkes, deretter gjennom en oppvarmet sluttørkesone og underkastes der en sluttørklng samt oppvikles endelig på seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer, hhv. varpbommer.

Uttrykket "fllamentgarn" betyr et garn av flere fllamenter; herved betyr uttrykket "filament" en uendelig (kontinuerlig) trådformig struktur, dvs. en slik at praktisk talt ubegrenset lengde (kfr. DIN 60 000).

På seksjonsvarpbommer oppvlklede delvarptråder er slike som er egnet for sammensetning — til en på en vev-varpbom oppviklet vev-varptråd.

Fra det europeiske patentskrift nr. 0 091 549 er en fremgangsmåte kjent for fremstilling av varpbommer eller delvarpbommer av kontinuerlige, syntetiske garn som i det vesentlige er fullstendig strukkede og klistrede og som er egnede for anvendelse på vevstoler for stoffremstilling. Ved denne kjente fremgangsmåten — tilføres garnene ved hjelp av en tilførsels-spolean-ordning, ved hjelp av en parallelt anordnet føring og ledes gjennom en beholder som inneholder enklistringsvæske hvori det er til stede minst ett trådkohesjonsmiddel; — anvendes det som utgangsmateriale kontinuerlige, termo plastiske garn hvori trådene (filamentene) er i det vesentlige parallelle og ikke fullstendig strukkede;

gjennomføres strekkingen og klistringen samtidig eller i det vesentlige samtidig, mens garnene neddykkes i beholderen som inneholder klistringsvæsken.

Videre er fra den europeiske patentsøknaden nr. 0 144 617 en fremgangsmåte for fremstilling av på vedvarpbommer oppvlklede varptråder eller delvarptråder av kontinuerlige, syntetiske, fullstendig strukkede garn, som er egnede for alle typer på vevstoler fremstilte tekstiler. For denne, fra den europeiske patentsøknaden nr. 0 144 617 kjente fremgangsmåten anvender man minst 24 kontinuelrige, termoplastiske garn av i det vesentlige parallelle og delvis strukkede fllamenter som — strekkes felles og samtidig mens de er neddykkede i en beholder som inneholder en termostatisk væske, som vann, — underkastes deretter en sammenflettingsbehandling ved hjelp av en luftdyse, og

— klistres til slutt.

Disse kjente fremgangsmåtene oppviser imidlertid følgende ulemper: — De for tiden vanlige innretningene for klistring av delvarptråder eller varptråder, bestående av et klistretrau, fortørkere og en sluttørker, kan ikke anvendes uten dyre tilsatsinnretninger, hhv. omfangsrike konstruktive endringer for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge det europeiske patent nr. 0 091 549, og heller ikke for gjennomføring av fremgangsmåten ifølge den europeiske patentsøknad nr. 0 144 617. Følgelig må det for anvendelse av fremgangsmåten ifølge det europeiske patent nr.

0 091 549 1 en slik vanlig klistreinnretning, nærmere bestemt i klistretrauet, bygges inn en komplett strekkeinnretning, bestående av motor, kraftoverføring og strekkevalser. For anvendelse av fremgangsmåten ifølge den europeiske patentsøknad nr. 0 144 617 er det nødvendig ved en slik klistreinnretning å bygge til en beholder, for den termoplastiske væsken, med fullstendig strekkeinnretning, bestående av motor, kraftoverføring og strekkevalser, samt videre en innretning med luftdyser for sammenfletting (sammenvirvling) av filamentene av garnet med hvervandre.

Både ved fremgangsmåten ifølge det europeiske patent nr.

0 091 549 og også ved fremgangsmåten ifølge den europeiske patentsøknaden nr. 0 144 617 er strekksonene forholdsvis korte. Derved foreligger bare begrensede muligheter for å utligne eller oppheve eventuelle tilstedeværende uregel-messigheter, som spenningsvariasjoner eller filamentløkker 1 filamentgarnene som tilføres som utgangsmaterlale. Ved

de korte strekksonene i de tidligere nevnte kjente fremgangsmåtene er det dessuten bare i begrenset grad mulig å oppnå en meget regelmessig strekking av filamentene og dermed av filamentgarnene.

Ved de kjente fremgangsmåtene må garnene før klistringen underkastes en tvinne— eller tvinneerstatningsbehandling, idet ellers sammenhengen mellom filamentene, dvs. filamentbindingen og filamenttetheten innenfor hvert garn blir for lav, hhv. ikke tilstrekkelig, hvilke, ved løse eller fra hverandre stående fllamenter, eksempelvis fører til vanskeligheter ved veving, eller senere kan påvirke det optiske bilde av det ferdige vevede stoffet. Som tvinningserstatningsbehandling anvendes hovedsakelig stedvis sammenfletting (sammenhvirvling) av filamentene ved hjelp av en fluid-dyse. Denne sammenflettingen med en luftdyse har følgende ulemper:

Den fører til et meget høyt støynivå,

— den er dyr på grunn av det høye energibehovet (dette gjelde forøvrig også for tvinningen selv).

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å tilveiebringe en fremgangsmåte av den innledningsvis angitte typen for fremstilling av på seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer oppvlklede delvarptråder eller på varpbommer oppvlklede varptråder av syntetiske fllamentgarn, hvorved det billig og uten store omkostninger kan fremstilles kvalitativt meget gode, spesielt i ethvert henseende regelmessige delvarptråder eller varptråder; på en slik måte at man kan unngå tvinne— eller tvinneerstatningsbehandling for filamentgarnene før klistring.

Denne oppgaven løses, med utgangspunkt i en fremgangmsåte av den innledningsvis nevnte typen, ved trekkene angitt i den kjennetegnede delen av krav 1.

Fordelaktige utførelsesformer av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er angitt i kravene 2 og 3.

Ifølge oppfinnelsen strekkes filamentene i filamentgarnene i buntene av utgangsmaterialet 1 fortørkesonen, felles og samtidig i fortørkesonen eller i det vesentlige i fortørke-sonen. "I det vesentlige 1 fortørkesonen" betyr: i området mellom den siste valsen som er tilordnet klistresonen og valsen som er tilordnet sluttørkesonen.

Ifølge oppfinnelsen føres en bunt av i det vesentlige parallelle, syntetiske termoplastiske fllamentgarn, bl.a. gjennom en eventuelt oppvarmet kllstresone og klistres der. "En eventuelt oppvarmet kllsresone" betyr at klistresonen, spesielt klistrevæsken i klistretrauet, kan være oppvarmet eller uoppvarmet; hvervd betyr at "uoppvarmet" at klistrevæsken f.eks. har romtemperatur.

Oppfinnelsen oppviser følgende fordeler:

— Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan gjennomføres ved hjelp av idag vanlige klistremaskiner uten nødvendigheten av dyre tilsatsinnretninger og/eller konstruktive endringer (en bygningsmessig forstørrelse er heller ikke nødvendig), men derimot i ethvert tilfelle med en enkel forandring av overføringsforholdene for driften av valsene i klistretrauet; — idet strekkingen finner sted i fortørkersonen og denne også ved de idag vanlige klistremaskinene må være relativt lang for å oppnå tilstrekkelig fortørking, kan uregel-messigheter i de tilførte filamentgarnene lett overvinnes. Videre anvendes varmen i fortørkesonen som strekkhjelpe-middel. På grunn av den tilsvarende lange fortørkesonen og den dermed forbundede lange oppholdstiden for filamentgarnene i de tempererte omgivelsene i denne sonen, strekkes dessuten filamentene i filamentgarnene meget regelmessig; — sammenlignet med de idag vanlige kl istrefremgangsmåtene trenger man i fortørkingsonen mindre varme idet den, over det i klistresonen tilordnede valsesystemet innførte strekkeenergien omvandles i varme og medanvendes til fortørking av klistrefilmen; — det er ikke nødvendig å underkaste filamentgarnene en tvinne— eller tvinneerstatningsbehandling før klistringen, idet ifølge oppfinnelsen oppnår man delvarptråder eller varptråder hvis fllamentgarn alltid har et tilstrekkelig sammenhold for videre bearbeidelse og oppviser en høy tetthet i filamentene; derved er disse filamentgarnene fullstendig lukkede og motviser, I motsetning til filamentgarnene i varptråder eller,delvarptråder, som er fremstilt ved kjent fremgangsmåte, og som har et heller avflatet garntverrsnitt, et praktisk talt rundt garn-

tverrsnitt. Videre forløper filamentene ifilamentgarnene ifølge oppfinnelsen vidtgående parallelt, og klistreom-hyllingen og —gjennomfuktingen er praktisk talt fullstendig, dvs. at både f i lamentgarnene selv og også deres fllamenter er praktisk talt fullstendig omhyllet av klistringsstoffet.

Ifølge oppfinnelsen anvendes som utgangsmateriale en bunt av i det vesentlige parallelle, syntetiske termoplastiske filamentgarn. Filamentene i disse filamentgarnene kan også være parallelle; selv om dette ikke er nødvendig kan filamentene imidlertid også, stedvis være sammenflettet (sammenhvirvlet) med hverandre, eller de kan være underkastet en tvinning.

De ved oppfinnelsen anvendete filamentgarnene kan eksempelvis bestå av polyestere, som polyetylentereftalat, polyamid, som polyamid-6 eller polyamid-66, polyolefin, som polyetylen eller polypropylen, videre av blandinger eller kopolymerer derav. Filamentgarnene kan imidlertid også bestå av andre syntetiske, termoplastiske polymerer eller modifikasjoner derav.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives under henvisning til tegningen. Figur 1 viser skjematisk og i tverrsnitt en for gjennomføring av fremgangsmåten egnet, vanlig innretning for klistring av delvarptråder eller varptråder av syntetiske fllamentgarn.

Et på forhånd bestemt antall spoler med syntetisk, termo-plastisk fllamentgarn, hvis fllamenter ikke er fullstendig strukkede, strekkes på en ikke angitt vanlig hekk; fra denne hekken trekkes garnene av under konstant trådrekkekraft og anordnes parallelt ved hjelp av en heller ikke angitt skje, hvoretter den derved dannede bunten „av fllamentgarn føres over et med konstant hastighet roterende valsesystem 1 og en valse 2 til klistretrauet 3 som danner klistresonen, som er fylt med en kl istrevæske. Garnene ledes deretter over en neddykkingsvalse 4 gjennom klistrevæsken og føres deretter over en kllstrevalse 5 til avpresslngsrennen mellom klistrevalsen 5 og avpresslngsvalsen 6, hvor klistrevæsken påføres og overskuddet av denne presses samtidig av. Av valsene 5 og 6 ledes garnene så gjennom de oppvarmede fortørkerne 7 og 8 som danner fortørkesonen hvor de tørkes; derfra føres garnene gjennom sluttørkeren 9 som danner sluttørkesonen, hvor de ved føring over den oppvarmede tørkesylinderen 10 underkastes en sluttørklng. Endelig føres de — parallelle — filamentgarnene fra sluttørkeren 9 til en seksjonsvarpbom, delvarpbom eller varpbom 11 hvor de oppvikles.

Valsene 5 og 6 roterer med en omkretshastighet som er mindre enn den for tørkesylinderen 10, hvorved filamentene i filamentgarnene strekkes sammen og samtidig, og nærmere bestemt mellom valseparet 5, 6 og tørkesylinderen 10, dvs. i fortørkesonen, hhv. i det vesentlige i fortørkesonen.

Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan også gjennomføres på en slik måte at f ilamentgarnene ikke tekkes direkte av fra spoler anbragt på en spolehekk, men derimot eksempelvis fra en bom eller flere bommer.

Varptrådene fremstilt ved fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse viser ved veving en fremragende båndføring, og de av denne varptråden fremstilte stoffene har utmerkede egenskaper når det gjelder fargeaffinitet, fargeregelmessighet, fasthets— og tøyningsegenskaper, tendenser til utbuling og lengdekrymping.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere ved hjelp av de etter-følgende eksemplene.

Eksempel 1

1.492 spoler med polyamid-66-filamentgarn 97,7 dtex f 17 (partialle oriented yarn = POY), hvis fllamenter altså på

forhånd var orientert, ble plassert på en vanlig spolehekk (fra firma Benninger, Sveits); filament-tverrsnittet var rundt. Rivfastheten for filamentgarnet utgjorde 35,2 cN/tex og bruddforlengelsen 75$.

For dette formålet bledet anvendt en seksjonsvarp-klistre-maskin fra firma Tsudakoma, Japan, hvor, ved en enkel utveksling av et tannhjulspar (vekselhjulspar) , overførings-forholdet for motoren for klistrevalsen anordnet i klistretrauet var forandret på en slik måte at tørkesyl inderen i sluttørkeren kunne rotere med en minst 33& høyere omkretshastighet enn klistrevalsen og avpressingsvalsen.

Garnene ble, under konstant trådtrekkekraft, trukket av ved hjelp av et avtrekksvalsesystem fra hekken med en hsstighet på 312,2 m/min.

Mellom hekken og avtrekksvalsesystemet befant det seg i trådløperetningen 2 øseskjeer og en kam, med hvis hjelp garnene ble anordnet parallelt.

Den derved dannede filamentgarnbunten ble ledet til et klistretrau som var fylt med klistrevæske.

Klistrevæsken besto av en 11% vandig oppløsning (badkonsentrasjon) av et akrylat-klebestoff ("Sopronyl AR 41" fra firma Rhone-Poulenc, Frankrike) og hadde en temperatur på 42°C.

Garnene ble deretter ledet over en i klistrevæsken ned-dykkende valse (dykkevalse) og derfra over en klistrevalse som også dykket ned i klistrevæsken til avpressingsrennen mellom denne klistrevalsen og en avpressingsvalse.

Avpressingstrykket mellom klistrevalsen og avpressingsvalsen, ved løp, utgjorde 6,0 kg/cm<2>(6,0 daN/cm<2>). Klistrevalsen og avpressingsvalsen roterte med en omkretshastighet på 312 ,9 m/min.

Deretter ble de parallelle garnene ført gjennom to etter hverandre koblede forrørkere som begge hadde en temperatur på 150"C. Den av disse to fortørkerne dannede fortørkersonen var 11 meter lang. Deretter ble bunten av de parallelle filamentgarnene ført gjenom den sluttørker hvis første tørkesylinder roterte med en omkretshastighet som var 31,67$ høyere enn omkretshastigheten for klistrevalsen og avpressingsvalsen.

Ved føring over de fem oppvarmede tørkesylindrene i sluttørkeren ble garnene underkastet en sluttøring. De første fire tørkesylinderne i sluttørkeren hadde alle en temperatur på 135°C; den siste tørkesylinderen i sluttørkeren hadde en temepratur på 110"C.

Strekkingen av filamentene i filamentgarnene fant sted i området mellom kl istre—/avpressings-valsen og tørkesylinderne i sluttørkeren.

Endelig ble de parallelle filamentgarnene fra sluttørkeren ført til en seksjonsvarpbom hvorpå de ble oppviklet.

De under gjenomføringen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen registrerte trådtrekkraftene, målt i enkelte filamentgarn, var følgende:

De på denne måten klistrede og utstrukkede filamentgarnene hadde følgende egenskaper:

De oppnådde filamentgarnene hadde tilnærmet rundt garntverrsnitt og filamentforbindelsen var lukket. Kjerne- og mantelklistringen var praktisk talt fullstendig.

Flere på denne måten fremstilte, på seksjonsvarpbommer oppvlklede delvarptråder ble anvendt for sammensetning til en på en vev-varpbom oppviklet vev-varptråd, som ved veving viste en utmerket løpoppførsel. De fra denne vev-varptråden fremstilte stoffene viste meget gode egenskaper vedrørende fargeaffinitet, fargeregelmesslghet, fasthets— og tøynings-egenskaper, tendens til tøyning og lengdekrympning; spesielt kunne det med denne vev-varptråden oppnås en meget myk følelse i det ferdige stoffet.

Eksempel 2

397 spoler med polyetylentereftalat-filamentgarn 120 dtex f 22 (medium oriented yarn = MOY), hvis fllamenter altså på forhånd var orientert, ble plassert på en vanlig spolehekk (fra firma Karl Mayer, Obertshausen, Vest-Tyskland); filamenttverrsnittet var rundt. Rivfastheten for fllament-garnet utgjorde 43,7 cN/tex og bruddforlengelsen 238,3$.

For dette eksemplet ble det anvendt en seksjonsvarp-klistre-maskin fra firma Sucker, Vest-Tyskland, hvorved en enkel lnnbygning av en motor med variabel hastighet i kardang-akselen som drev klistringsvalsen overføringsforholdet for driften av klistrevalsen anordnet i klistretrauet ble forandret på en slik måte at tørkesylinderen i sluttørkeren kunne rotere med en minst 235$ høyere omkretshastighet enn klistrevalsen og avpressingsvalsen.

Garnene ble — under konstant trådtrekkraft - ved hjelp av et avtrekksvalsesystem trukket av fra hekken med en hastighet på 45,2 m/min.

Mellom hekken og avtrekksvalsesystemet befant det seg i trådløperetningen en øseskje og en kam med hvis hjelp garnene ble anordnet parallelt. Den derved dannede filamentgarnbunten ble ledet til et klistretrau som var fylt med klistrevæske.

Klistrevæsken besto av en 20 til 21$ vandig oppløsning (badkonsentrasjon) av en polyester-klistrevæske ("Gerol PS 25" fra firma Rhone-Poulenc, Frankrike) og hadde en temperatur på 74 til 77°C.

Garnene ble deretter ført over en valse (dykkevalse) som dykketned i klistrevæsken og derfra over klistrevalsen som svakt berørte overflaten av klistrevæsken til avpressingsrennen mellom denne klistrevalsen og en avpressingsvalse. Avpressingstrykket mellom klistrevalsen og avpressingsvalsen utgjorde, ved løp, 600 daN (på basis av den samlede berør-ingslinjen, hhv. —flaten for begge valsene). Klistrevalsen og avpressingsvalsen roterte med en omkretshastighet på 45,0 m/min.

Deretter ble de parallelle garnene ført gjennom to etter hverandre koblede fortørkere, som begge hadde en temperatur på 120°C. Den ved disse to fortørkerne dannede fortørkesonen var 10 meter lang.

Deretter ble bunten av parallelle fllamentgarn ledet gjennom en sluttørker hvis første tørkesylinder roterte med en omkretshastighet som var 221,3$ høyere enn omkretshastigheten for klistrevalsen og avpressingsvalsen. Ved føring over de fem oppvarmede tørkesylinderne i sluttørkeren ble garnene underkastet sluttørking.

De første fire tørkesylinderne i sluttørkeren hadde en temperatur på 145°C; den siste tørkesylinderen i sluttørkeren hadde en temperatur på 105°C.

Strekkingen av filamentene i filamentgarnene fant sted i området mellom klistre/avprssingsvalsen og tørkesylinderen i sluttørkeren.

Endelig ble de parallelle filamentgarnene fra sluttørkeren ført til en seksjonsvarpbom og oppviklet på denne.

De under gjennomføring av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen registrerte trådtrekkraftene, målt på enkelte fllamentgarn, var følgende:

De på denne måten klistrede og strukkede filamentgarnene hadde følgende egenskaper:

De oppnådde filamentgarnene hadde et tilnærmet rundt garntverrsnitt og filamentforbindelsen var lukket. Kjerne— og mantelklistringen var praktisk talt fullstendig.

Fler på denne måten oppnådde, på seksjonsvarpbommer oppvlklede delvarptråder ble anvendt for sammensetning til en på en vev-varpbom oppviklet vev-varptråd som ved veving viste en utmerket løpeoppførsel. Det av denne vev-varptråden fremstilte stoffet visete meget godeegenskaper vedrørende fargeaffinitet, fargeregelmessighet, fasthet— og strekke-egenskaper, utvidelsestendens og lengdekrympning.

For eksempel 1 gjelder:

Utgangsgarnet (polyamid-66-filamentgarn 97,7 dtex f 17) ble, før det ble anvendt i fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen, riktignok underkastet en meget lett tvinneerstatningsbehandling, ved hjelp av en luftdyse for sammenfletting (sammenvikling) av filamentene, og hadde bare 1 til 2 sammenflettingsseter (sammenviklingsseter eller fikserings-punkter, kfr. f.eks. det tyske utlegningsskrift nr.

16 60 267) pr. meter.

For eksempel 2 gjelder:

Utgangsgarnet (polyetylentereftalat-filamentgarn 120 dtex f 22) var på ingen måte underkastet noen tvinne- eller tvinneerstatningsbehandling.

Claims (3)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av på seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer oppvlklede delvarptråder eller på varpbommer oppvlklede varptråder av syntetiske fllamentgarn, som i det vesentlige er fullstendig strukkede og klistrede, hvor det som utgangsmateriale anvendes en bunt av i det vesentlige parallelle, syntetiske termoplastiske fllamentgarn og denne bunten føres gjennom en eventuelt oppvarmet klistresone og blir der klistret, deretter gjennom en oppvarmet fortørkesone og fortørkes der, hvoretter det føres gjennom en oppvarmet sluttørkingssone hvor det underkastes sluttørklng, samt endelig oppvikles på seksjonsvarpbommer eller delvarpbommer, hhv. varpbommer, karakterisert ved at filamentene i filamentgarnet i bunten av utgangsmaterialet ikke er fullstendig strukkede, og disse filamentene strekkes felles og samtidig i fortørkesonen eller i det vesentlige i fortørkesonene.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at filamentgarnene er polyester-, polyamid- eller polyolefin-f ilamentgarn.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at strekkingen foregår ved hjelp av et i klistresonen anordnet valsesystem og et i sluttørkesonen anordnet valsesystem, hvorved disse valsesystemene roterer med forskjellige omkretshastigheter.