NO881981L - Skummende gel som inneholder di- eller monoalkanolamid. - Google Patents

Abstract

En ny etter-skummende gel inXiuderer en effektiv mengde av en vannløselig såpe, et etter-skummende middel, et geleringshjelpemiddel og et umettet eller lineært alkanolamid i en vannbasis. Den etter-skummende gel krever ikke en ester-substituent for klarhet og styrke og er egnet for anvendelse som et rensende, kosmetisk eller barberkrempreparat.

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører etter-skummende preparater egnet for bruk som rensende eller kosmetiske preparater. Mer spesielt vedrører denne oppfinnelse forbedrede etter-skummende barberkrempreparater.

Etter-skummende geler som er kjent fra teknikkens stand anvender vanligvis propylenglykol-isostearat eller propylenglykol-dipelargonatestere. Disse estere gir gelen bedre smøreevne og tilveiebringer en klarere og sterkere gel. US-patent 3.541.581 beskriver og krever beskyttelse for slike etter-skummende gelpreparater, inklusive preparater som er egnet for anvendelse som barberpreparater. Dessverre er esterne kostbare, og det er også målt at esterne ikke funksjon-erer godt sammen med de fleste stearin- og palmitinfettsyre-såpeblandinger.

Britisk patent nr. 1.444.334 foreslår å anvende mettede langkjedede (C12-c22)-amidodialkanolaminer for å hjelpe til med å tilveiebringe et klart, estetisk behagelig produkt. I tillegg har etiketten til en kommersiell etter-skummende gelbarberkrem angitt anvendelse av lauramid-dietanolamin (lauramid-DEA), som fett-dietanolamid, blant sine ingredienser. Mens slike fett-dialkanolamider, som myristin-dietanolamid, stearamid-dietanolamin, kokosamid-dietanolamin og lauramid-diatanolamin er blitt postulert for anvendelse i etter-skummende geler, medfører de ikke nivåene med hensyn til klarhet eller gelstyrke som ønskes for slike produkter. Det ville derfor være av spesiell økonomisk nytte hvis man kunne være i stand til å erstatte den etter-skummende gel's estere med mindre kostbare forbindelser, spesielt forbindelser som er mer forlikelige med stearin- og palmitinsåper og som medfører forbedret klarhet og styrke til slike geler.

Følgelig er formålet med denne oppfinnelse å tilveiebringe en etter-skummende gel som ikke krever en ester-substituent for klarhet og styrke.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer et vandig etter-skummende gelpreparat som inkluderer en vannløselig såpe, et flyktig etter-skummende middel og et vannløselig polymer-geleringsmiddel, som erkarakterisert vedat preparatet også inkluderer et alkanolamid med følgende formel:

hvor R-L er valgt fra gruppen som består av ikke-lineære<c>10<-c>22-fett-alkyler, R2er H eller<C>1-C4-hydroksyalkyl, og R3er C1-<C>4-hydroksyalkyl forutsatt at hvis R-^er lineær Cin-<C>22-fett-alkyl, så er R2lik H for å forbedre klarhet og gelstyrke.

Preparatet i henhold til oppfinnelsen har forbedret forlikelighet med hjelpestoffmaterialer og har et bredere område med skummende og kondisjonerende karakteristikker. Preparatet i henhold til foreliggende oppfinnelse har overlegen ytelse til lavere pris og er spesielt egnet for forpakning i konvensjonelle aerosol-dispenseringsbeholdere.

Oppfinnelsen skal nå beskrives mer i detalj.

De alkanolamider som er anvendelige i foreliggende oppfinnelse har den struktur som er angitt med formel I, hvor R2er valgt fra gruppen som består av lineære C10-<C>22<->fett-alkyler, umettede C10~<c>22-fett-alkyler og ikke-lineære C10-<c>22~ fett-alkyler, R3er en C1-C4-hydroksyalkylgruppe og R2er H eller C1-<C>4-hydroksyalkyl hvor, hvis R! er lineær CiQ-<C>22-fett-alkyl, så er R2lik H.

Foretrukne fettalkanolamider inkluderer: lauramidmonoiso-propylamin; linoleamid-dietanolamin; oleamid-dietanolamin; isostearamid-dietanolamin; tallolje-dietanolamin og lauramid-monoetanolamin.

Om ønsket kan diverse fett-dietanolamider, f.eks. lauramid-dietanolamin, myristindietanolamin, stearamid-dietanolamin, kokosamid-dietanolamin og lignende bli blandet med alkanolamidene.

Alkanolamidet blir fortrinnsvis anvendt i slike mengder at alkanolamidkonsentrasjonen er minst ca. 5 vekt% av den vannløse-lige såpekonsentrasjon. Dette er vanligvis tilfelle uten hensyntagen til den CTFA-betegnelse for det spesielle alkanolamid som anvendes. Fortrinnsvis anvendes alkanolamidet i mengder fra ca. 1 til 6 vekt% regnet på hele preparatet.

Vann tilveiebringer de ønskede skummende kvaliteter og fukter også på riktig måte ansiktet og skjegget for god barbering. Vann fra enhver kilde, inklusive springvann, destillert vann, avionisert vann og lignende, kan på nyttig måte anvendes i forbindelse med foreliggende oppfinnelse. Generelt er vann fortrinnsvis til stede i mengden av 60-90 vekt% regnet på hele preparatet, for best å realisere den ønskede grad av fluiditet og mobilitet i det etter-skummende gelprodukt.

Den vannløselige såpe er fortrinnsvis et vannløselig salt av en høyere fettsyre. Slike såper er velkjente på fagområdet og kan kjøpes inn eller fremstilles på enhver konvensjonell måte. For eksempel kan disse såper fremstilles ved å omsette et basisk materiale, f.eks. trietanolamin, direkte med en fettsyre, f.eks. en mettet eller umettet fettsyre som er c10-c22 » eller diverse blandinger av disse syrer. Foretrukne såper inkluderer de vannløselige stearat- og palmitatsåper, f.eks. de løselige aminsåper av kommersiell stearinsyre og palmitinsyre. Trietanolaminsåpene av disse syrer foretrekkes spesielt. Den vannløselige såpe blir fortrinnsvis anvendt i mengder fra ca. 5 til 20 vekt% regnet på hele preparatet.

Det er velkjent at det kommersielle produkt som er kjent som stearinsyre faktisk er en blanding som består primært av stearin- og palmitinsyre. Derfor anvendes uttrykket "stearater" her for å betegne såper av kommersiell stearinsyre, selv om såper av kjemisk ren stearin- eller palmitinsyre virker like godt for formålene med oppfinnelsen.

De foretrukne geleringshjelpemidler, som er funnet å være mest egnet for anvendelse ved foreliggende oppfinnelse, er vannløslig hydroksyalkylcellulose eller naturlig avledede gummier, f.eks. xantan, diverse syntetiserte polymerer, f.eks. polyvinylpyrrolidon, såvel som kjemisk eller enzymatisk modifiserte derivater av disse materialer. Disse materialer bidrar til tilstrekkelig viskositet for å tilveiebringe de ønskede nivåer av smøreevne og stabilitet til produktet. Hydroksyalkylcellulose-fortykningsmidler kan vanligvis bli produsert ved å kombinere en alkylcellulose og et alkylenoksyd, f.eks. etylen- eller propylenoksyd. Produkter av denne type markedsføres under varemerkene "Natrosol" og "Klucel" og er tilgjengelige i ét utvalg av viskositetsgrader. Én slik foretrukken kvalitet av hydroksyalkylcellulose er den hydroksyetylcellulose som selges under varemerket "Natrosol 250 HHR".

Andre naturlig forekommende polysakkaridpolymerer og deres derivater, såvel som syntetiserte polymerer, f.eks. polyvinylpyrrolidon, kan anvendes for å tilveiebringe ekvivalent ytelse til blandingen.

Den eksakte mengde av geleringshjelpemiddel som anvendes ved utførelse av foreliggende oppfinnelse vil avhenge i noen grad av den viskositetkvalitet som anvendes, men vil generelt være av størrelsesorden ca. 0,1-5 vekt%, basert på den totale vekt av preparatet.Blandinger av to eller flere geleringshjelpemidler kan bli anvendt.

De etter-skummende midler som anvendes er væsker eller er flytende-gjørbare og inkluderer mettede alifatiske hydrokarboner som har fra 4 til 6 karbonatomer, inklusive butaner, f.eks. n-butan eller isobutan; pentaner, f.eks. n-pentan, eller isopentan; og heksan. Blandinger av hydrokarbon-etter-skummende midler kan være spesielt anvendelige for å tilveiebringe det spesielle damptrykk som ønskes. En fordel ved å anvende blandinger av to eller flere etter-skummende midler er det at det tillater presis, akkurat justering av damptrykket til gelen for å gi de ønskede skummekvaliteter. Tilsetning av hydrokarbon-etter-skummingsmidlet til den forhåndsblandede blanding av de andre ingredienser endrer det tåkete såpe-intermediat til en klar gel og øker også viskositeten til produktet.

Konsentrasjonen av etter-skummingsmidlet i gelen er fortrinnsvis fra ca. 0,5 til 10 vekt% regnet på hele preparatet. Vesentlig mindre mengder av etter-skummingsmiddel vil svikte med hensyn til å tilveiebringe de ønskelige skummende karakteri stikker. Betydelig større mengder kan forårsake for tidlig skumming av preparatet når det drives ut av beholderen.

Området av anvendelige drivmiddel-kombinasjoner som anvendes i denne lære, er bredere enn det område som er mulig i forhold til tidligere lære og tillater produksjon av et bredere område av skumkarakteristikker enn hva som tidligere var mulig.

Hjelpestoffmaterialer er forlikelige med disse blandinger. Eksempler på forlikelige materialer inkluderer, men er ikke begrenset til, fettalkoholer, alifatiske fettesyreestere, lanolin, lanolinalkoholer, glycerider, mineralolje og mange andre. Farvemidler, farvestoffer, parfyme og duftoljer kan også tilsettes. I mange tilfeller kan imidlertid økede mengder av alkanolamidene i henhold til oppfinnelsen være nødvendige for å tilveiebringe klare, faste geler i nærvær av slikt tilsatt materiale.

Som angitt ovenfor, er tilsetning av diverse hjelpestoffmaterialer til den stabile gel iberegnet i foreliggende oppfinnelse. Således vil de ferdige kommersielle preparater ordinært inneholde slike materialer som, men ikke begrenset til, farvestoffer, parfyme, fuktemidler, naturlige oljer, estere, glycerol, lanolin, aloe, lecitin, fettalkoholer, OTC Monograph-aktiverte materialer, ikke-ioniske overflateaktive midler, amfotære midler, polymerer, uløselige partikkelformige stoffer eller andre materialer som gir spesielt ønskede egenskaper.

De følgende eksempler er illustrerende for preparater som faller innen oppfinnelsens generelle omfang. De følgende preparater ble laget og vurdert som barberpreparater. Alle mengder er gitt i vektdeler.

Eksempel I

For å lage en serie med etter-skummende geler innen oppfinnelsens omfang ble følgende metode fulgt.

En fettsyre og et alkanolamid i henhold til oppfinnelsen ble blandet og forhåndsoppvarmet til 82,2°C (180°F). Farve-stoffet og Natrasol blandes inn i vann av 15,5°C (60°F). Vannblandingen oppvarmes til 82,2'C (180°F) og aminet tilsettes. Amid/syre-blandingen ved 82,2°C (180°F) settes til vannblandingen ved 82,2°C (180°F) under agitering. Etter blanding avkjøles den resulterende blanding til 71,1°C (160°F). Ved dette punkt innføres andre ønskede additiver. Faste tilsetningsmaterialer ble oppvarmet til 60°C (140°F) før de ble satt til blandingen. Blandingen ble så avkjølt til 37,7°C (100°F) og eventuelle ønskede parfymer tilsatt.

Etter at eventuell nødvendig blanding ble fullført, ble blandingen avkjølt ytterligere til 4,4°C (40°F). Denne blanding ble så blandet med den spesielle hydrokarbonblanding og fylt i en aerosol-dispenser hvor blandingen er adskilt fra drivmidlet f.eks. ved en pose som kan klappes sammen eller et diafragma som det som er beskrevet i US-patentskrift 3.542.581. Tabell A angir representative fremstilte preparater.

De resulterende produkter er sterkt tilfredsstillende barberpreparater som blir drevet ut fra boksen som en gel og som deretter danner et rikt skum når det bres ut på ansiktet.

Eksempel 2

De etter-skummende geler i henhold til oppfinnelsen som inneholder alkanolamidene ble sammenlignet med etter-skummende geler som inneholdt mettede fettsyredialkanolamider, for vurdering av deres forbedrede gelstyrke og klarhet.

Gelklarhet og styrke ble bestemt på følgende måte. Gelklarheten ble bestemt ved å fylle en 2,5 cm-<*>éngangs-sprøyte med det ferdige produkt direkte fra boksen og ved visuelt å gi det et klarhetstall, som beskrevet i tabell B.

Klarheten ble også fastslått ved å dispensere en boks av materiale inn i en strømningscelle montert i et spektrofotometer. Det ble valgt en bølgelengde hvor farvestoffabsorbansen var

lav. Prosent gjennomgang av diverse blandinger som ble målt ved den valgte bølgelengde ved denne metode, samsvarte uvanlig godt med den enklere visuelle vurdering som er beskrevet ovenfor.

Gelstyrken ble fastslått ved anvendelse av en tann-tester

i hvilken metallstaver var anbragt horisontalt i en kam-mønster slik at hvert par staver var adskilt med en avstand som øket i størrelse. Stavene danner derved et gitter på hvilket ferdige produkter ble aktuert. En sterkere gel vil naturligvis spenne over et større antall tenner.

Skummehastigheten ble også fastslått under denne test, siden tennene bare blir tellet etter 60 sekunders ekvilibrering. Hvis det produktet som det er spørsmål om har skummet eller ekspandert i størrelse med mer enn 10% av sitt opprinnelige volum, er det målte antall tenner ikke en god representasjon av gelstyrken. Geler som skummer i løpet av mindre enn 60 sek. blirkarakterisertsom svake, siden de er uegnet til å motstå kraften av det ekspanderende etter-skummende middel.

For å fastslå gelstyrken og klarheten til preparatet i henhold til oppfinnelsen ble åtte blandinger laget i overens-stemmelse med metoden fra eks. 1. Blandingene var identiske med hensyn til bestanddeler og mengder i forhold til blanding 2

i tabell A i eks. 1, med unntagelse av at de følgende alkanolamider ble brukt istedenfor linoleamid-dietanolamin (Clindrol LT

15-73-1), som følger:

Som illustrert ovenfor, er preparatene i henhold til foreliggende oppfinnelse sterkt tilfredsstillende barberpreparater som oppviser klare geler med høy gelstyrke.

Følgende blanding ble laget ved hjelp av metoden fra eks. I.

Ovenstående blanding var et godt gel-barberprodukt med god gelklarhet og gelstyrke.

Det skal forstås at diverse modifikasjoner kan gjøres med de foretrukne utførelsesformer som her er åpenbart, uten at det avvikes fra oppfinnelsens ånd og ramme, eller uten tap av dens medfølgende fordeler. Således er andre eksempler som anvender de her beskrevne prinsipper ment å falle innen omfanget av oppfinnelsen.

Claims (13)

1. Vandig etter-skummende gelpreparat som inkluderer en vannløselig såpe, et flyktig etter-skummende middel og et vannløselig polymer-geleringsmiddel, karakterisert ved at preparatet også inkluderer et alkanolamid med følgende formel:

hvor Ri er valgt fra gruppen som består av ikke-lineære <c>1 0~ <c>22 -fett-alkyler, R2 er H eller C1 -C4 -hydroksyalkyl og R3 er C1 -C4 -hydroksyalkyl forutsatt at hvis R^ er en lineær c10 -c22~ fett-alky1» så er R2 lik H for å forbedre klarhet og gelstyrke.

2. Preparat som angitt i krav 1, karakterisert ved at vann er til stede i mengder fra ca. 60 til 90 vekt% regnet på preparatet.

3. Preparat som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at den vannløselige såpe er til stede i mengder av fra 5 til 20 vekt% regnet på preparatet.

4. Preparat som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at det etter-skummende middel er til stede i mengder av fra ca. 0,5 til 10 vekt% regnet på preparatet.

5. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1-4, karakterisert ved at polymer-geleringsmidlet er til stede i mengder av fra ca. 0,1 til 5 vekt% regnet på preparatet.

6. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1-5, karakterisert ved at alkanolamidet er til stede i mengder av fra ca. 1 til 6 vekt% regnet på preparatet.

7. Preparat som angitt i krav 3, karakterisert ved at såpen er en stearat- eller palmitatsåpe eller et aminsalt.

8. Preparat som angitt i krav 7, karakterisert ved at aminsaltet er et trietanol-aminsalt.

9. Preparat som angitt i krav 4, karakterisert ved at det etter-skummende middel er valgt fra gruppen som består av butan, pentan, isobutan, isopentan, heksan, isomerisert heksan, samt blandinger derav.

10. Preparat som angitt i krav 5, karakterisert ved at gelerings-hjelpemidlet er hydroksyetylcellulose eller er valgt fra gruppen som består av polyvinylpyrrolidon, polyvinylpyrrolidon-beslektede polymerer og blandinger derav eller en polysakkaridpolymer.

11. Preparat som angitt i krav 10, karakterisert ved at polysakkaridpolymeren er xantangummi.

12. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at R^ er en C10~c2 2~a-'-lceny-'-•

13. Preparat som angitt i hvilket som helst av kravene 1-11, karakterisert ved at R! er en ikke-lineær cio -c22 -alky1-