NO881549L - Innretning for avlevering av drikke. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører ventiler for bruk i forbindelse med fylling og tapping av øl og lignende væsker fra tønnelignende beholdere. Mer særskilt vedrører oppfinnelsen en innretning for mer sikker slutthåndtering av "bruk og kast-beholdere" for kullsyreholdige drikker.

Tidligere har store volum av øl for konsumering blitt lagret, transportert i og tappet fra metalltønner av den lukkede eller engangstypen. I en slik tønne benyttes et såkalt Sanke-system nær sagt universelt for regulering av strømmen av øl inn i og ut av tønnen. Et Sanke-system innbefatter et rørspyd og en ventil av den type som har indre og ytre ventilkamre for å muliggjøre en strøm av trykkgass og av væske i samsvar med den kraft som slik trykkgass utøver.

Automatisk vaske- og fylleutstyr rengjør, steriliserer og fyller kombinasjonen av tønne og ventil. Den gjentatte bruk av slike beholdere kan være relativt dyr. Imidlertid betinger de relativt store investeringer i forbindelse med et slikt system at slik gjentatt bruk skjer.

Ventiler av Sanke-typen innbefatter vanligvis åpninger som muliggjør at den trykksatte drikkestrøm slår an mot bunnen i den snudde tønnen med stor kraft under fyllingen. Som følge herav utsettes drikken for en vesentlig agitering, og når det dreier seg om øl tilveiebringes det en vesentlig mengde av skum. Som det vil bli forklart nærmere nedenfor, er dette skummet meget uønsket både under hensyntagen til tap av drikke og smak.

Forsøk på å redusere kostnadene har ført til utvikling av plasttønner beregnet for engangsbruk. Slike tønner selges som enhet innbefattende en ventil og drikke for bruk i forbindelse med picknicker og lignende. Plasttønnen har vanligvis sfærisk utforming og er utført med en topp som er krympet på tønneåpningen og innbefatter et par klaffventiler. En av disse ventilene regulerer en strøm av trykkgass mens den andre regulerer drikkestrømmen. Til forskjell fra metalltønner med ventiler av Sanke-typen blir plasttønne-systemer fyllt med drikken før klaffventiltoppen krympes på plass. Som følge herav vil aneorobe bakterier ofte kontamin-ere innholdet, og når det dreier seg om øl gir dette en utilfredsstillende kort hylle-levetid.

I US-patentsøknad nr. 887,741 beskrives et nytt ventilsystem beregnet til å muliggjøre og lette bruken av engangsbeholdere for drikker som inneholder kullsyre, herunder såkalte softdrinks og øl. Bruk av slike engangsbeholdere byr på flere fordeler, men kan også medføre problemer som man ikke har ved bruk av gjentatt anvendbare beholdere.

I en tønne eller en annen beholder vil det etter at den er "tømt" fremdeles være igjen en uunngåelig restmengde av drikken. Dette skyldes flere faktorer, herunder avstanden mellom spydets bunnende og beholderbunnen.

I plastbeholdere eller tønner av den type som benytter en kuleventil av den type som er beskrevet i foran nevnte US-patentsøknad, er ventilen tett forbundet med beholderen. Det vil si at brukeren kaster hele enheten, altså både tønnen og ventilen. Ventilen holdes tett ved hjelp av en fjærmekanisme med unntagelse av når et fyllehode eller en tapp føres inn og derved trykker mot ventilkulen. Rommet i tønnen vil avstenges når tappen fjernes og tønnen kastes. Ofte vil man kvitte seg med tønnen i en forbrenningsovn, eller utsette den brukte tønne for sterkt sollys. I begge tilfeller vil den tette beholder, som inneholder en rest av kullsyreholding væske, representere en fare. En slik tønne kan eksplodere, i likhet med en aerosolboks.

Foreliggende oppfinnelse tar sikte på å overvinne de foran nevnte og andre ulemper som er knyttet til teknikkens stand derved at det ifølge et første inventivt aspekt tilveie bringes en forbedret innretning for levering av en drikke, hvilken innretning av den type som innbefatter en indre ventil som presses til tettende samvirke med en ytre ventil ved hjelp av en indre fjær. En slik innretning innbefatter en ettergivende sikkerhetsluftingspakning som er plassert mellon indre og ytre ventil. Pakningsringen innbefatter midler for å tillate en fluidumstrøm mellom indre og ytre ventil.

Ifølge et annet inventivt aspekt tilveiebringes det en ny ventil for enn drikkebeholder. Ventilen innbefatter et ventilhus. En indre ventil innbefatter et første ventilelement som presses til tettende samvirke med et andre ventilelement ved hjelp av en fjær. Det er sørget for midler som hindrer tettende samvirke mellom det første og det andre ventilelement så snart det andre ventilelement har vært inntrykket, og disse midler innbefatter et korsformet, ettergivende skiveelement.

Ifølge et annet inventivt asepekt tilveiebringes det en innretning for levering av en drikke og av den type som innbefatter en Indre ventil og en ytre ventil I et ventilhus, idet den indre ventil presses til tettende samvirke med den ytre ventil ved hjelp av en indre fjær mens den ytre ventil presses til tettende samvirke med ventilhuset ved hjelp av en ytre fjær. En ettergivende ring er anordnet mellom den ytre ventil og ventilhuset. Denne ring innbefatter en åpning som muliggjør en fluidumstrøm mellom huset og den ytre ventil.

Ifølge nok et inventivt asepekt tilveiebringes det en Innretning for utlevering av en drikke og av den foran beskrevne type, idet den indre ventil, den ytre ventil og ventilhuset er av elastomert materiale. Huset innbefatter en hals som har i hovedsaken kroneform slik at det dannes en Barnes-hals når huset forbindes med en beholder som har en i hovedsaken sylindrisk hals.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, hvor: Fig. 1-3 viser forskjellige snitt gjennom en ventil som er særlig beregnet for bruk i forbindelse med en engangs-tønne,

fig. 4 viser et snitt gjennom en ventil med en

indre ventiltrykkavlastningsskive,

fig. 5 viser et grunnriss av en indre ventiltrykkavlastningsskive ifølge oppfinnelsen,

fig. 6 viser et sideriss av trykkavlastningsskiven

i fig. 5,

fig. 7 viser et utsnitt av en ventil ifølge oppfinnelsen, hvor hodet til en vanlig tønnetapp har trykket den indre ventil til

åpen stilling,

fig. 8 viser et utsnitt av den indre ventil i fig.

4-7 etter at det konvensjonelle tappeutstyr

er fjernet,

fig. 9 viser et snitt gjennom en alternativ utførelse av en ventil med en ytre

ventiltrykkavlastningsring,

fig. 10 viser et grunnriss av en ytre ventiltrykkavlastningsring i samsvar med den alterna-tive utførelse av oppfinnelsen,

fig. 11 viser et sideriss av trykkavlastningsrIngen i fig. 10, sett i retning av pilene 11-11 i

fig. 10,

fig. 12 viser et snitt gjennom en ventil som er presset til sin "åpne" eller fyllestilling under påvirkning av et konvensjonelt

tappeutstyr, og

fig. 13 viser et forstørret utsnitt av ventilen i fig. 12 etter fjerningen av tappeutstyret, og viser samvirket mellom ventilhuset, trykkavlastningsringen og den ytre ventil.

Fig. 1 viser et snitt gjennom en ventil 10 for bruk ifølge oppfinnelsen. Ventilen kreves beskyttet i US patentsøknad 887,741. Som vist i fig. 1 er ventilen 10 satt på åpningen til en egnet beholder eller et kar 12. Ventilen kan imidlertid benyttes i forbindelse med mange ulike typer beholdere og drikker.

I fig. 1 og 2 er ventilen 10 vist i den snudde stilling den har under en fylling. Fyllingen skal beskrives nærmere nedenfor. En vesentlig anvendelse og en vesentlig fordel ligger i den måte som fyllingen kan gjennomføres på ved bruk av en slik ventil, under utnyttelse av vanlig fylleutstyr og-teknikk.

Av fig. 1 går det frem at ventilen 10 er innfestet på tett måte i åpningen 14 i beholderen 12 ved hjelp av en 0-ring 16. O-rlngen 16 sitter i et omløpende spor i et ytre bur 18 som inngår som en del av ventilen 10. Dette ytre bur 18 er fortrinnsvis utformet i et av flere egnede, ikke-kontaminer-ende plastmaterialer, eksempelvis desom markedsføres under de varemerkebeskyttede betegnelser "Lexann" eller "PETG". I den etterfølgende beskrivelse av ventilen 10 vil det bla. refereres til ventilelementer av plastmaterialer, og med mindre annet spesielt er nevnt menes materialer av den nettopp nevnte type, eller materialer som har lignende egenskaper og kvaliteter.

Det ytre bur 18 har en halvlukket sylindrisk form med flere åpninger 20,22,24 og 26. De to sistnevnte er bare Indikert i fig. 3, som er et snitt etter linjen 3-3 i fig. 1. Hver åpning er orientert i lengderetningen i burets 18 sylindriske flate. Som beskrevet nærmere nedenfor vil de avsmalnende åpninger gi klaring for de fliklignende tverrgående frem-spring fra en avbøyningsplate 28 som er utformet i ett med og derfor beveger seg sammen med et indre bur 30. De langsgående åpninger i det ytre bur 18 muliggjør en samvirkende bevegelse av ventilelementene. Som beskrevet nærmere nedenfor er ventilen slik utført at den på eneffektiv måte hindrer uønsket sprøyting av væske mot bunnen av den omvendte beholder 12 når ventilen presses eller beveges til den åpne stilling under fyllingen. Slik vertikal sprøyting vil, når det dreier seg om øl, gi opphav til tap og alvorlig degradering av produktets kvalitet.

En åpning 32 i toppen av det ytre bur 18 gir klaring mellom buret og et rør 34. Dette rør 34, som fortrinnsvis er utført 1 et kompatibelt plastmateriale, danner en ledning for trykkgass hvis strømning kan overvåkes automatisk i en vanlig fyllestasjon. Etter at tønnen er fylt, vil væsken inne i tønnen presses opp gjennom røret 34.

Rørets 34 lengde velges i samsvar med beholderens 12 dybde. Det er festet til og beveger seg derfor sammen med ventilens 10 indre bur 30. En sampasning mellom røret 34 og det indre burs 30 nedre ende 36 sikrer denne forbindelse.

Det indre bur 30 er fortrinnsvis en formstøpt plastdel. Som nevnt foran kan dette element i ventilen 10 bevege seg i forhold til det ytre bur 18 og indusere en bevegelse av røret 34 i dets lengderetning, muliggjort av den klaring som åpningen 32 har i toppen av det ytre bur 18.

En ytre fjær 38, som går mot det indre bur 30 ved den tverrorienterte avbøyningsplates 28 basis, presser det indre bur til den I fig. 1 viste lukkede tilstand. Som vist i fig. 2 vil en innføring av et fyllehode motvirke kraften tilfjæren 38, hvorved det muligjøres en åpen stilling mellom indre og ytre bur, slik at beholderen kan fylles.

Ventilen 10 er, i samsvar med den generelle utforming og virkemåte for Sanke-systemer, utført slik at den hart en lukket stilling og en åpen stilling I hvilken den tillater en strømning inn i beholderen 12 gjennom åpningene i siden i det stasjonære ytre bur 18, samt ut av beholderen 12 gjennom røret 34 og kammeret inne i det indre bur 30. Ventilen 10 presses til lukket stilling under påvirkning av den ytre fjær 38,som bevirker at strømningsbanen inn i beholderen 12 gjennom åpningene i det ytre bur 18 lukkes. Dessuten virker den indre fjær 40 med en nedadrettet kraft mot det delsfær-iske ventilelement 42. Som beskrevet nærmere nedenfor åpnes de nevnte strømningsbaner ved innføringen av et fyllehode eller en konvensjonell tappeanordning.

Den indre ventil 42 er fortrinnsvis utført av gummi eller et syntetisk elastomert materiale som er kommersielt tilgjenge-lig under varemerkene "EPDM" og Buna-N. Fjærens 40 nedre er utformet i ett med (støpt inn i) ventilen 42. Ved å utføre fjæren 40 og ventilen 42 som ett enkelt element oppnås en større grad av positiv styring over åpning og lukking av ventilen 42. Dette står imotsetning til hva tilfellet er ved tidligere kjente ventiler, hvor en uavhengig fjær ligger an mot en safærisk ventil. Det vil ofte være vanskelig å holde den ønskede innretting av fjæren I et slikt tilfelle. Fjærens bunnende kan ha kontakt med ventilens sfæriske øvre flate på en slik måte at det fremkommer uønskede dreiemomenter som forstyrrer den ønskede fluktende fjærplassering. Dette kan føre til svikt i ventilen fordi den sfæriske ventil av den skjeve fjær kan presses til en stilling i hvilken den ikke virker skikkelig.

Ventilen 42 presses av fjæren 40 til anlegg mot et omgivende ventilsete. Dette et bygget opp med en av plast utført indre del 44 og en av gummi, EPDM eller et lignende syntetisk elastomert materiale utført ytre del 46. Ventilsetets indre del 44 er fortrinnsvis festet til det indre bur 30 ved hjelp av ultralydsveising 48. Som det vil gåfrem av det etterfølg-ende, åpnes det indre ventil 42 ved en kombinasjon av de motvirkende krefter som et fyllehode og den ytre fjær 38 gir, Idet den sfæriske ventil 42 beveges innover relativt det indre bur 30 og ventilsetet. Den spesielle materialanvendelse og utførelse i forbindelse med dette indre sete adskiller seg fra hva som er tidligere kjent, idet man i tidligere konstruksjoner har benyttet et sfærisk ventillegeme i samvirke med et av gummi utført ventilsete. Ved å utføre det delvist sfæriske ventilelement 42 av gummi eller et lignende syntetisk materiale, mens ventilsetets indre ventilsete 44 er av et materiale som egner seg for ultralydsveising, mulig-gjøres en økonomisk og fordelaktig fremstilling av det indre bur 30.

Den ytre del 46 i det indre ventilsete vil under påvirkning av den ytre fjær 38 ligge an mot et omgivende ventilhus 50 som er utført i et kompatibelt plastmateriale. Ventilhuset 50 er fastgjort til det ytre bur 18 ved hjelp av en ultralyd sveis 52. Samvirket mellom det indre ventilsetes øvre del 46 og ventilhuset 50 medfører at det der dannes en fluidumstrøm-ningsbane inn i beholderen 12 gjennom åpningene i det ytre bur 18. Som beskrevet nærmere nedenfor åpnes denne strøm-ningsbane av den kraft som utøves av en flens eller krave på et vanlig fyllehode, idet denne kraft virker mot den lukkekraft som den ytre fjær 38 utøver.

En ring 56, som er festet til huset 50 ved hjelp av ultralydsveising 58, danner et middel for festing av konvensjonelt tappeutstyr til beholderen 12. Et hvilket som helst vanlig utstyr kan på hensiktsmessig måte festes til ventilen 10 for tilveiebringelse av en tappemulighet. Ringen 56 er også utført under hensyntagen til konvensjonelle apparater for fylling av en beholder 12, slik at fyllehodet kan bringes på plass slik det er vist I fig. 2.

Fig. 2 er et snitt gjennom ventilen i dens åpne tilstand. Ventilen 10 er bragt til denne åpne stilling ved at et fyllehode 62 av vanlig type er ført inn i ventilen. Fluider (gasser og væsker) kan nå strømme gjennom de langsgående åpninger i det ytre bur 18 og gjennom den indre ventil 42. Fyllehodet 62 er avsluttet med en konus 64 hvor det er flere åpninger 66. Konusen 64 er utført i ett med en sirkulær flens

68, og ventilsetets innerdiameter er fortrinnsvis ikke større enn diameteren til konusens 64 basis. Ved å bruke slike relative dimensjoner oppnås at fyllehodet 62 kan innføres i ventilen 10 i hovedsaken som vist i fig. 2. Som man ser av denne figur vil innføringen av hodet 62 bevirke åpning både av den indre ventil 42 og den "ytre ventil" (dvs. det kammer i ventilen lOsomligger mellom det indre bur 30 og det ytre bur 18). Førstnevnte del av ventilen 10 åpnes under påvirkning av den trykkraft som konusen 64 utøver mot den indre ventil 42. Sistnevnte del av ventilen åpnes under påvirkning av den kraft som hodets 62 sirkulære flens 68 utøver mot ventilsetets øvredel 46.

Fyllehodet 62 utgjør en del av et konvensjonelt tønne-vaske-og fylleanlegg swom på automatisk måte kan utføre flere konvensjonelle prosesser, herunder vasking, sterilisering og fylling av en tønne med øl eller lignende. Da ventilen er kompatibel med såvel en engangs-plastbeholder såvel som med en gjentatt anvendbar med tall-beholder, vil sykler og antall operasjoner i forbindelse med fylling og gjentatt fylling variere. Imidlertid er ventilen 10 fullt ut kompatibel med et vanlig automatisk vaske-fylleanlegg, uansett hvordan dette virker.

Kommersielt tilgjengelige vaske-fgyllesystemer Innbefatter maskiner som fremstilles og selges under varemerkene "Centrimatic", "BRT 2", "Minipak" og "Centripak" av firmaet APV Burnett & Rolfe Ltd. i Storbritannia. Slike maskiner innbefatter vanligvis både et vaskehode og et fyllehode. I det tilfelle at tønnen skal benyttes om igjen, blir den først kjørt gjennom en rengjørings- og steriliseringssyklus med tilknyttet vaskehode. Tønnen, med ventilen 10 går så til et fyllehode hvor sammenkopling skjer som vist i fig. 2 (dvs. med tønnen snudd på hodet). Deretter gjennomføres det en konvensjonell fylling. Denne kan innbefatte damprensing av tønnen eller beholderen, opptil en bestemt temperatur, med holding av denne temperatur i en gitt tid, innføring av kullsyregass i beholderen (gjennom den ytre ventil) for å spyle ut dampen (gjennom en indre ventil) samt kondensat, oppbygging av et bestemt trykk i beholderen 12, og så fylling av beholderen med væske.

I fig. 2 viser henvisningstallet 70 strømningsretningen inn i beholderen 12 i en fyllemaskin som beskrevet ovenfor. Man ser at ølet eller en annen væske går inn i beholderen gjennom den ytre ventil. Det vil si at væsken går inn gjennom åpningene i det ytre bur 18.

Etter at et egnet mottrykk er nådd i beholderen 12 og fyllingen har begynt, slippes en styrt strøm av trykkgass inn i beholderen. Hensikten med mottrykket er å hindre skumdann-else som vanligvis vil forekomme når øl eller en kullsyreholding væske agiteres. Gassutstrømningen (indikert med pilene 72) analyseres av en konduktivitet-tester som utgjør en del av det automatiske fylleanlegg. Denne tester eller føler, som er anordnet for å avføle tilstedeværelsen av væske - imotsetning til en gasstrøm - I røret 34, aktiverer ventiler som stenger for væskeinnføringen. Føleren kan ikke avføle tilstedeværelsen av iblandet væske dersom skum eller en skumblanding går ut fra beholderen. Et slikt fluidum vil avføles som om det skulle være en gass.

Skum som oppstår under fyllingen representerer et tap og kan ikke resykleres. Videre har man funnet at når det oppstår en betydelig skummengde, så vil kullsyretrykket kunne "drive" gass-skum inn i ølet, med tilhørende degradering av produktets smak.

I ventilen blir de forstyrrende virkninger som skyldes oppbygging av uønsket skum under fyllingen redusert derved at uførelsen er slik at turbulens eller agitering av væsken under fyllingen mininaliseres. I en vanlig Sanke-ventil vil øl (som går inn under trykk i fra fylleanlegget) fritt kunne bevege seg og gå ut ventilaksens retning, og vil kunne slå mot bunnen I den omvendte tønne med en betydelig kraft. Ytterligere agitering skjer selvfølgelig når ølet går mot toppen av den snudde tønne under påvirkning av tyngdekraften. Man får ingen vesentlig svekking av agiteringen før ølet har fylt beholderen i en slik grad at de åpninger hvorigjennom den trykksatte væske går ut fra ventilen i hovedsaken vilvære helt neddykket. Resultatet er naturligvis at det vil kunne bygge seg opp en betydelig mengde uønsket skum hver gang en tønne fylles.

I ventilen 10 vil skummengden som bygges opp under fyllingen minimaliseres på en forutsigbar måte som følge av en utførelse som minimaliserer agiteringen av den drikk som fylles i en konvensjonell automatisk fyllemaskin. Avbøynings-platen 28 er tidligere nevnt. Den er utformet i ett med og strekker seg på tvers av aksen 74 gjennom det indre bur 30. Platen 28 virker til å hindre en vertikal strøm av den trykksatte væske inn gjennom ventilen 10 og avbøyer væske-strømmen slik at den ikke vil slå mot det Indre av beholderen 12 med noen vesentlig kraft.

Somk vist i fig. 2 vil platen bevirke at den Inngående væske strømmer radielt ut gjennom åpningene 20-26 i siden i det ytre bur 18. Ved slik omstyring av strømmen 72 minimaliseres agiteringen av væsken. Et antall faktorer bidrar til denne gunstige virkning. For det første tilbakelegger drikken en kortere distanse, med oppbygging av mindre hastighet og kraft, før den slår mot beholderens 12 innervegg. For det andre vil avbøyningsplaten 28 ha en tendens til å drepe en del av energien i den trykksatte væskestrøm, med tilhørende ytterligere redusering av den slagkraft som drikken utøver mot beholderen 12. Fro det tredje vilplaten 28 omstyre strømmen 72 på en slik måte at strømmen vil slå mot beholderens Indre med anslagsvinkler som vil gi mindre turbulens og agitering enn ved normale anslag.

Som nevnt er det meget ønskelig å kunne bryte den vertikale strømmen av inngående trykksatt drikke. Avbøyningsplaten 28 er anordnet for å gi et slikt gunstig resultat, men i tillegg er det anordnet midler som skal sikre at de toleranser som er nødvendige for at det indre bur 30 skal kunne bevege seg I forhold tildet stasjonære ytre bur 18 ikke muliggjør noen vesentlig vertikal "lekkasje" under fyllingen.

Fig. 3 er et snitt gjennom ventilen etter linjen 3-3 i fig.l. I dette snittet ser man ned mot røret 34 I fra det indre bur 30. Som vist i fig. 3 er omkretsen tilavbøyningsplaten 28 utført med integrerte flikutspring 76,78,80 og 82 som veksler med utsparte partier 84,86,88 og 90. Flikene er i flukt med de langsgående åpninger 30-26 i veggen I det ytre bur 18.

Mellom innerveggen i det ytre bur 18 og avbøyningsplaten er det som vist med dobbeltpilen A små skillegap. Trykksatt drikke som går inn i systemet må gå gjennom enten den lille klaringen ved 32 eller gjennom åpningene I det ytre bur 18 (etter først å ha gått rundt flikene på platen 28) og uten avbøyning til en radiell bane for å kunne gå vertikalt og slå an mot tønnens 12 Indre med stor kraft. Som nevnt ovenfor sikrer ventilens 10 geometri at væsken må følge en av flere sikksakkbaner, som hver byr på minimal sjanse for "en suksess", for å oppnå dette meget uønskede resultat.

På oversiden av platen 28 er det flere i hovedsaken sektor-formede oppragende partier 92,94,96 og 98. Som vist i fig. 3 er hvert slikt parti anordnet i flukt med og innenfor et utspart parti på platens 28 omkrets. Disse delene 92 til 98 gir styring mot veggen i ventilen 10 under beveglsen mellom åpen og lukket stilling (fig. 1 og 2) og tjener således til å stabilisere det indre bur 30 og tilhørende avbøyningsplate 28. Derved hindres uønsket skjevstilling av det indre bur 30. Slik skjevstilling vil kunne påvirke (øke) de gapavstander som er indikert i fig. 3.

Ventilen er fullt ut kompatibel med de vanlige populære sfæriske beholdere av plast, dvs. slike små beholdere som særlig egner seg for picknicker og lignende bruk. Til forskjell fra ndre ventilarrangementer beregnet for bruk i forbindelse med en slik beholder og hvor det benyttes et lokk med klaffventiler, hvilket lokk krympes på tønnen eller en annen beholderutførelse etter at den er fylt, vil nå drikken ikke utsettes for aneorobe bakterier som vil kunne begrense produktets hylle-levetid. Videre er ventilen i hovedsaken fremstilt av plast og elastomere materialer. Dette gir økonomisk fremstilling og muliggjør bruk av relativ billig ultralydsveising. Den viste ventil byr derfor på fordeler overfor Sanke-systemet og gir tilstrekkelig fremstillings-økonomi til at kombinasjonen beholder-ventilenhet kan forsvares økonomisk som en engangsvare. Man unngår kostnader i forbindelse med resyklering av dyre metallbeholdere. Videre vil sveiseforbindelsene i ventilen virke hindrende på uønsket adgang til innholdet i beholderen.

Fig. 4 er et snitt gjennom en ventil som beskrevet foran. I tillegg har ventilen en sikkerhetsluftetetning 100 innpasset mellom den i hovedsaken kulelignende indre ventil 42 og den indre del 44 i det indre ventilsete. Som nevnt foran vil den indre trykkfjær 40 presse den indre ventil 42 til tettende samvirke med den indre del 44. Tetningen 100 er lagt inn i ventilen som vist ved hjelp av et konvensjonelt fjærinnpass-ingsverktøy. Pigger 101 på tetningens 100 overflate har sperresamvirke med et omgivende sirkulært spor 103 i den av plast fremstilte indre del 44 i det Indre ventilsete og holder derved tetningen 100 på plass som vist.

Ventilen og beholderen er i fig. 4 vist snudd i forhold til fig. 1 og 2. Dette er gjort for å vise omstillingen av tønnen fra fyllestilling til tappestilling.

Som vist i fig. 4 er et konvensjonelt tappehode 102 ført inn i og fastholdt i ringen 56. Tappeutstyret innbefatter et håndtak 104 for påvirkning av en stang 106 som ender i en tappestuss 108 som åpner den indre ventil 42. En ringskive 110 omgir stangen 106 og virker til å bringe ventilens ytre bur til en åpen stilling.

Fig. 5 og 6 er grunnriss henholdsvis sideriss av slkkerhetsluftetetnlngen 100 ifølge oppfinnelsen. Som vist har tetningen en i hovedsaken korsformet utførelse, med radielle armer 112,114,116 og 118. Som nevnt er det en pigg 101 på oversiden av hver arm, beregnet for sammenlåsing med et spor 103 i det omgivende indre ventilsete.

Tetningen 100 er av ettergivende materiale, enten formstøpt plast eller rustfritt stål. Hver av armene skrår mot sin omkretskant. Materialets ettergivenhet muliggjør at elementet 100 kan bøyes til den form som er vist i fig. 4, for innsetting i ventilen. I den viste form er hver arm bøyet 90°. Når den kompresjonskraft som det indre ventilsete utøver fjernes, vil ettergivenheten til tetningen 100 bevirke at elementet inntar den form igjen som er vist i fig. 5 og 6.-

Fig. 7 viser et snitt gjennom ventilen i fig. 4 etter at tappehåndtaket 104 er senket slik at derved tappestussen 108 og skiven 110 har presset nedad mot den Indre ventil henholdsvis det indre bur i ventilen. Man ser at når håndtaket beveges til den indikerte stilling vil stussen 108 ha fått kontakt med toppen av sikerhetsluftetetningen 100 samtidig som skiven 110, som er tilknyttet stangen 106, har fått kontakt med toppflaten på den nedre del 44 i det indre ventilsete som utgjør en del av det indre bur. Det nedadrett-ede trykk som skiven 110 utøver vil trykke det Indre bur ned

(mot den oppadrettede kraft som utøves av den ytre fjær 38)

samtidig som stussen 108 forskyver den indre ventil 42 og løfter den fra tetningssamvirket med det indre ventilsetes nedre del 44. Som følge herav vil det tilveiebringes en første fluidsumstrømningsbane 112 som muliggjør at trykkgass (gjennom et gassinnløp 114) kan gå inn og presse innholdet i

beholderen slik at dette strømmer opp gjennom røet 34. Samtidig tilveiebringes det en andre fluidumstrømningsbane 116 for denne væskestrøm. Stussens 108 bunnende er åpen slik at innholdet kan gå inn i den hule stang 106, som således danner et tappeutløp.

Som vist i fig. 7 vil, når tetningen 100 presses ned og ut av samvirket med den øvre del 46 i det indre ventilsete, armene 112-118 strekke seg ut igjen fra den "brettede" form de har inntatt i fig.4, slik at altså armene får den mer utrettede radielle form som er vist i fig. 5 og 6.

Fig. 8 viser et utsnitt av toppen av ventilens indre bur etter at tappoeutstyret 102 er fjernet. Dette skjer etter at man har tømt beholderen for dens Innhold, dvs.man befinner seg i den situasjon at det er blitt mer eller mindre håpløst å kunne pumpe mer drikke ut fra beholderen, fordi væskenivået i den vil befinne seg under bunnenden til røret 34. Som nevnt foran vil tilstedeværelsen av en rest av kullsyreholding drikke i engangsbeholderen representere en potensiell fare.

Så snart tappeutstyret er fjernet vil de ytre og indre fjærer 38 og 40 ikke lenger påvirkes av noen ytre krefter, og fjærene vil derfor bevirke stenging av strømningsbanene 112 og 116. Uten tetningen 100, som er et element ifølge oppfinnelsen, ville ventilen stenges fullstendig, dvs. at eventuelle gasser som frigjøres inne i den tomme beholder, ved varmepåvirkning, ikke vilkunne gå ut av beholderen. Som vist I fig. 8 vil imidlertid armene til tetningselementet 100 forbli i den utspredte tilstand og altså strekke seg ut over Innerdiameteren i det indre ventilsete etter at tapputstyret er fjernet. Som følge herav vil tetningselementet 100 ikke gå tilbake til den stilling eller form som er vist i fig. 4. Isteden vil endepartiene til de utstrakte armer bli liggende mellom den Indre ventil 42 og det indre ventilsetes nedre del 46.

Som følge av at tetningselementet 100 således blir liggende mellom ventilen 42 og det Indre ventilsete , vil det ikke lenger tilveiebringes noen lufttett avstengning mellom ventilkulen 42 og det indre ventilsete. Som man vil forstå ved den betraktning av fig. 8 og 5 vil armene 112-118 danne kanaler mellom ventilkulen 42 og ventilsetets indre del 46. Disse kanaler danner passasjer for trykkgass som bygger seg opp i beholderen, slik at slik gass kan slippe ut etter at tapputstyret er fjernet. Som foran nevnt er dette meget fordelaktig i forbindelse med engangstønner av plast, men representerer naturligvis også en fordel i forbindelse med andre beholdere.

I fig. 1 er det vist hvordan en membran 118 av et egnet materiale, eksempelvis aluminiumfolie, er limt fast til ventilens ring 56 etter at tønnen eller beholderen er fylt, og før den tappes. (Slkkerhetsluftetetnlngen 100 er utelatt for oversiktens skyld.) På denne måten minimaliserer man muligheten for kontaminering av drikken i beholderen (som er permanent forbundet med ventilen). Etter at tønnen er bragt til forbruksstedet brytes membranen, enten under innstikk-ingen av tapputstyret eller før tapputstyret stikkes Inn i ringen 56. Tapputstyret fjernes ikke før tønnen eller beholderen er tilstrekkelig tømt for innhold, slik at den kan kastes. Når tappeutstyret fjernes (det kan benyttes om igjen), kan brukeren kvitte seg med tønnen og tilhørende ventilenhet. Dette kan skje uten fare for eksplosjon som skyldes en trykkoppbygging i beholderen som følge av eventuelt kullsyreholding restinnhold.

Fig. 9 viser et snitt gjennom en alternativ ventilutførelse. Til forskjell fra ventilen i det foran beskrevne utførelses-eksempel er ventilen i fig. 9 utført med en ytre ventiltrykkavlastningsring 120 hvis utførelse og virkemåte skal beskrives nærmere nedenfor.

Ventilen i fig. 9 skiller seg på mange måter fra den som er beskrevet foran. Noen av forskjellene er relativt ubetyde-lige, mens andre er vesentlige. Det er benyttet de samme henvisningstall når det dreier seg om like eller tilsvarende trekk eller komponenter, mens det er benyttet nye henvisningstall når det dreier seg om vesentlig modifiserte og/eller nye elementer. Elementene i dette utførelseseksempel er bygget opp av de samme materialer som benyttes i foregå-ende utførelseseksempel, med mindre annet er utrykkelig sagt.

Som vist ligger avlastningsringen 120 i et ringspor 122 utformet i den ytre del 134 av det ytre ventilsete. Som nevnt foran vil den ytre fjær 38 presse den ytre ventil til tett samvirke med det omgivende ventilhus 50. Trykkavlastningsringen 120 kan legges inn i ventilen i fig. 9 ved hjelp av et konvensjonelt fjærinnpassingsverktøy. Når den er innlagt vil ringen 120, som kan være av et egnet ettergivende plastmateriale eller metallmateriale, være noe "sammentrykket". Det vil si at det omgivende ventilhus 50 utøver et Innoverrettet radielt trykk mot ringen 120, med tilhørende reduksjon av ringens diameter og lagring av energi i ringen til bruk for dens etterfølgende ekspansjon. (Av det som følger nedenfor vil det gå frem at ringen 120 er diskontinuerlig, altså er i form av "C-ring" som muliggjør den indikerte sammentrykking). Som vist i fig. 9 vil ringen 120 ligge an mot ventilhuset 50 og hindres i radiell ekspandering.

I tillegg til trykkavlastningsringen 120 har ventilen i fig. 9 andre modifikasjoner. Således har den et sirkulært av metall fremstilt skjørt 126. Dette skjørt 126 har flere åpninger, såsom åpningen 127, for derved å muliggjøre ultralydsveising av ventilhuset 50 til ventilens hals 128. Skjørtet 126 danner en metallflens 129 som strekker seg fra ventilen og i retning mot beholderen 12.

Ventilens hals 128 har som vist en I hovedsaken kroneform. Halsen tilen konvensjonell beholder 12 er her således kombinert med en kroneformet hals 128 på ventilen, og disse elementer danner sammen en såkalt "Barnes-hals". En slik utforming av ventilens hals 128 gjør at den blir kompatibel med standard fylleutstyr som er utformet for å akseptere de tidligere kjente metallventiler som vanligvis innbefatter en slik såkalt Barnes-hals. I slike ventiler er hele Barnes-halsen utført som en del av selve ventilen, til klar forskjell fra hva tilfellet er her, hvor den spesielle halsformen oppnås ved kombinasjonen av en ventil og en konvensjonell beholder.

Flg. 10 viser et grunnriss av en trykkavlastningsring 120. Som tidligere nevnt er ringen 120 en diskontinuerlig ring og foreligger således i form av en C-ring som muliggjør en redusering av diameteren under påvirkning av en innoverrettet radiell kraft, som i dette tilfelle utøves av det omgivende ventilhus 50. Som nevnt vil ringen 120 derfor gis en iboende energi som medfører at ringen presses utover mot ventilhuset 50 når den ytre fjær 39 presser den ytre ventil tildet i fig.

9 viste tetningssamvirke. (Det skal her også bemerkes at den brutte ringutførelsen muliggjør dannelsen av en passasje for trykk som vil kunne oppbygge seg i beholderen 12 etter bruken. Betydningen av denne gassavlastningsmulighet som ringen 120 gir, vil gå frem av det etterfølgende.) Fig. 11 er et sideriss av trykkavlastningsringen 120, sett i retning av pilene 11-11 i fig. 10. Man ser at ringen 120 har et i hovedsaken triangulært tverrsnitt. Ringens 120 ytre kant eller omkrets 130 vil derfor skrå som vist. Skråningsgraden til omkretsen 130 svarer i hovedsaken til skråstillingen for den indre flate 132 i ventilhuset 50 (indikert i fig. 9). Fig. 12 viser et snitt gjennom en ventil i samsvar med denne sistnevnte utførelsesform, i en åpen stilling eller fyllestilling, påvirket av tappestussen 108. Som vist trykker tappestussen 108 den indre ventil 134 tilåpen stilling samtidig som ringskiven 110 bevirker åpning av den ytre ventil ved å løfte det ytre ventilelement 124 fra tetningssamvirket.

Når det ytre ventilelement 124 løftes fra den skrå flaten 132 i ventilhuset 50 vil den tidligere innoverrettede kraft som virker på ringen 120 oppheves. Som følge herav vil ringen åpne seg, dvs. få en radiell ekspandering. De sampassende skråvinkler for flaten 132 i ventilhuset 50 og for omkretsen 130 til ringen 120 vil samvirke slik at denne radielle ringekspandering bevirker en nedadrettet bevegelse av ringen 120 langs ventilens akse 14, slik det er indikert i fig. 12.

Ventilen vil forbli i den stilling som er vist i fig. 12 under tappingen. Etter at tappeutstyret er fjernet og indfre og ytre ventil er avlastet for de trykkpåvirkninger som henholdsvis stussen 108 og ringskiven 110 utøver, vil ventilen går til den stilling som er vist i utsnittet i fig. 13. Den ytre fjær 38 trykker den ytre ventil oppover, til tetning mot ventilhuset 50. Imidlertid vil ringen 120, som har beveget seg nedover under tappingen, nå hindre at disse to tetningselementer 124 og 50 får tettende kontakt på den måten som er vist i fig. 9. Ringen 120 er ekspandert og har en hvilestilling (lavenergi-tilstand) og vil ikke trekke seg sammen igjen og gå tilbake til plassen 1 sporet 122. Ringen 120 vil derimot legge seg i en likevektstilling et sted langs flaten 132 og vil således opprettholde et gap mellom de to ellers samvirkende tetningselementer. Bruddet i ringen 120, se fig. 10, vil gi en passasje for lufting av eventuell trykkoppbygging i den tomme eller kastede beholder 12, som er forsynt med en ventil ifølge foreliggende oppfinnelse.

Med oppfinnelsen er det således tilveiebragt nye midler for bruk i forbindelse med tapping av kullsyreholdige drikker fra en tønne. Under utnyttelse av oppfinnelsen kan man sikre seg mot skadelig trykkoppbygging i en slik tønne, slik at man kan kaste tønnen uten fare for senere eksplosjon når tønnen utsettes for for sterkvarme. Oppfinnelsen har sin primære anvendelse i forbindelse med ventiler som monteres på engangstønner, men kan naturligvis også med fordel benyttes i forbindelse med gjentatt anvendbare beholdere.

Claims (18)

1. Innretning for avlevering av en drikke og av den type som innbefatter en indre ventil (42) til tettende samvirke med en ytre ventil (44,46) under påvirkning av en indre fjær (40), karakterisert ved a) en ettergivende sikkerhetsluftetetning (100) plassert mellom den Indre (42) og ytre (44,46) ventil, og b) ved at tetningen innbefatter midler (112,114,116,118) som muliggjør en fluidumstrøm mellom indre og ytre ventil.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved at slkkerhetsluftetetnlngen (100) kan aktiveres fra en første formtilstand til en andre formtilstand.

3. Innretning ifølge krav 2, karakterisert ved at den nevnte andre formtilstand for slkkerhetsluftetetnlngen (100) hindrer et lufttett samvirke mellom den indre ventil (42) og den ytre ventil (44,46).

4 . Innretning ifølge krav 3, karakterisert ved at tetningen (100) har en hovedsakelig korsform.

5. Innretning ifølge krav 4, karakterisert ved at tetningen innbefatter flere skrå omkretspartier (112,114,

116 ,118).

6. Innretning ifølge krav 5, karakterisert ved at omkretspartiene (112,114,116,118) på tetningen skrår med en vinkel på ca. 90° i den nevnte første formtilstand.

7. Innretning ifølge krav 6, karakterisert ved at de nevnte omkretspartier innbefatter pigger (101) for sperresamvirke med et sirkulært spor (103).

8. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at tetningen (100) er av plast.

9. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at tetningen (100) er av rustfritt stål.

10. Ventil for en drikkebeholder, karakterisert ved at den i kombinasjon innbefatter a) et ventilhus (50), b) en indre ventil med et første ventilelement (42) som presses til tettende samvirke med et andre ventilelement (44) under påvirkning av en fjær (40), og c) en anordning (100) som hindrer et tettende samvirke mellom første og andre ventilelementer etter at det andre ventilelement har vært inntrykket, idet anordningen innbefatter et i hovedsaken korsformet element (100) av et ettergivende materiale.

11. Ventil ifølge krav 10, karakterisert ved en membran (118) for avtetting av ventilhuset.

12. Innretning for avlevering av en drikke og av den type som innbefatter en indre ventil (134) og en ytre ventil (124) i et ventilhus (50), idet den nevnte indre ventil (134) presses til tettende samvirke med den nevnte ytre ventil (124) under påvirkning av en indre fjær (40) og den ytre ventil presses til tettende samvirke med ventilhuset (50) under påvirkning av en ytre fjær (38), karakterisert ved a) en ettergivende ring (120) mellom den ytre ventil (124) og ventilhuset (50), og b) ved at ringen (120) innbefatter en åpning som muliggjør en fluidumstrøm mellom det nevnte hus (50) og den ytre ventil (124).

13. Ventil ifølge krav 12, karakterisert ved at ringen har en i hovedsaken C-form.

14. Ventil ifølge krav 13, karakterisert ved at a) ringens (120) omkretskant (130) er avskrådd, og b) ved at ringen (120) er anordnet slik at dens skrå omkretskant (130) er hosliggende en tilsvarende skrå del (132) av ventilhuset (50).

15 . Ventil ifølge krav 14, karakterisert ved at den ytre ventil (124) innbefatter et ringspor (122) for opptak av den C-formede ring (120).

16. Ventil ifølge krav 15, karakterisert ved at a) den ettergivende ring (120) er radielt sammentrykket av ventilhuset (50) når den ligger i det nevnte ringspor (122), og b) ved at ringen (120) kan ekspandere utover og bevege seg langs ventilens akse (140) når det ytre ventileløement (124) løftes fra ventilhuset (50).

17. Ventil for en innretning for avlevering av en drikke, hvilken ventil er av den type som innbefatter en indre ventil (134) og en ytre ventil (124) i et ventilhus (50), idet den indre ventil (134) presses til tettende samvirke med den ytre ventil (124) under påvirkning av en indre fjær (40) og den ytre ventil (124) presses til tettende samvirke med ventilhuset (50) under påvirkning av en ytre fjær (38), karakterisert ved a) at innerventilen (134), ytterventilen (124) og ventilhuset (50) er av elastomere materialer, og b) huset innbefatter en hals (128), og c) den nevnte hals har en i hovedsaken kroneform slik at den satt på en beholder (12) med en i hovedsaken sylindrisk hals, vil danne en Barnes-hals.

18. Ventil ifølge krav 17, karakterisert ved at den innbefatter et metallskjørt (126) som er forbundet med ventilhuset (50) for krymping av ventilen på halsen til en beholder.