NO885451L - Fiberarmerte plastfjaerer og fremgangsmaate til fremstilling av disse. - Google Patents

Abstract

En fjer av et fiberarmert plastmateriale kan fremstilles uten at det stilles krav til dyre fremstillingsverktøy ved at det fiberarmerte plastmateriale tilveiebringes i form av band (2) med f ibematerialet anordnet i lengderetningen som er herdet under spenning. De benyttede band (2) anbringes på en dor (3) hvis ytre dimensjoner bestemmer den indre dimensjon av den ferdige fjer, og båndene (2) fastholdes pi doren (3) ved hjelp av gripeorganer ().åndene forsynes med et bindemiddel slik at det kan sammenlimes med en flerhet tilsvarende bånd for å danne et laminat med de ønskede dimensjoner av f jmren (1). Laminatet sammenlimes på doren, idet bindemiddelet herdes i det minste delvis, slik at den nå sammenlimte formstabile fjer kan tas av fra doren, hvoretter den kjemiske prosess kan fortsette ved vcrelsetemperatur for å. oppnå maksimal styrke av fjeren.Med denne fremgangsmåte blir det mulig å. fremstille fjerer med meget forskjellige egenskaper med det samme fremstillingsverktey, idet egenskapene for en fjer fremstilt på samme dor kan varieres ved é endre fjærens stigning, båndenes bredde, bandenes tykkelse samt antallet av bånd.

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en fjær som er fremsstilt av et fiberarmert plastmateriale samt en fremgangsmåte til fremstilling av en slik fjær.

I mange situasjoner hvor det benyttes metallfjærer skjer det en nedbrytning av fjæren eller en reduksjon av fjærens egenskaper. Det kan videre være ønskelig å benytte lettere materialer for å oppnå en vektbesparelse i forhold til fjærer fremstilt av stål.

En metallfjær kan nedbrytes i et korrosivt miljø, og en stålfjær som benyttes i et saltholdig miljø, som f.eks. i forbindelse med sjøvann, vil således bli utsatt for en aksellererende korrosjon med derav følgende forringelse av fjærens egenskaper. Videre kan det i fjærer som benyttes i et miljø med temperaturer under frysepunktet opptre skjørhetsfenomener, og når fjæren belastes er det stor risiko for at den går istykker. Som et ytterligere eksempel på ulemper som kan opptre i forbindelse med metallfjærer, er tretthetsbrudd som opptrer etter at fjæren er blitt utsatt for et visst antall påvirkninger, selv om disse enkelte påvirkninger er lavere enn materialets strekkstyrke.

I et forsøk på å avhjelpe ulemper av ovennevnte type, har det i mange år vært gjort forsøk på å fremstille fjærer av materialer som ikke har de samme svakheter, og det har således vært gjort forsøk på å fremstille fjærer av fiberarmerte plastmaterialer.

Det er således kjent fjærer som er fremstilt av fiberarmerte plastmaterialer samt fremgangsmåter til fremstilling av disse. Et felles trekk ved disse kjente fiberarmerte plastfjærer er imidlertid at det kreves meget store dimensjoner i forhold til dimensjonene av metallfjærer med tilsvarende egenskaper. Dette medvirker til å gjøre fremstillingsomkostningene for slike fjærer uforholdsmessig høye, og det kan likeledes av konstruksjonsmessige årsaker være umulig eller uhensiktsmessig å benytte meget store

fjærer.

For å fremstille kjente fiberarmerte plastfjærer kreves det kompliserte fremstillingsverktøy i form av former og dorer. Slike fremstillingsverktøy er medvirkende til at fremstillingsomkostningene blir store, og fremstillingen av fjærer i slike former er ofte tidkrevende på grunn av den lange syklustid. Det vil således bare kunne fremstilles et begrenset antall fjærer pr. form innenfor et gitt tidsrom.

Ved disse kjente fremgangsmåter hvor slike fremstil-lingsverktøy benyttes vil det bare være mulig å fremstille én bestemt utførelsesform av en fjær i hvert fremstil-lingsverktøy. Det er derfor nødvendig å ha et stort antall fremstillingsverktøy for å kunne fremstille et bredt spekter av forskjellige fjærer.

Ved de kjente fremgangsmåter anbringes den uhærdede fiberarmerte plast i fremstillingsverktøyet og deretter herdes fjæren. Etter at fjæren er herdet, adskilles den fra fremstillingsverktøyet. Med slike fjærer oppnås ikke de samme styrker som i stålfjærer med tilsvarende dimensjoner, og fremstillingen er tid- og arbeidskrevende.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å avhjelpe de ovennevnte ulemper og å tilveiebringe en fremgangsmåte til fremstilling av fjærer av fiberarmert plastmateriale, ved hvilken det ikke stilles krav til bruk av dyre fremstil-lingsverktøy og som er enkel å gjennomføre. Samtidig blir det mulig å fremstille et stort spekter av fjærer med samme fremstillingsverktøy.

Dette formål oppnås ifølge foreliggende oppfinnelse ved en fremgangsmåte som er karakteristisk ved at det fiberarmerte plastmateriale tilveiebringes i form av bånd med fibermaterialet anordnet i lengderetningen, som er herdet under spenning, at minst ett bånd anbringes på en dor med en utformning som er avhengig av den fjær som skal fremstilles, hvor båndet anbringes med sin lengderetning orientert stort sett langs fjærens ønskede endelige form, at båndet fastholdes på doren ved at dets ender anbringes i gripeorganer, at båndet forsynes med et bindemiddel for at det skal kunne sammenlimes med ett eller flere stort sett tilsvarende bånd, som likeledes fastholdes i gripeorganer, at det benyttes en flerhet bånd for å tilveiebringe et laminat med et ønsket antall lag og med ønskede dimensjoner, at laminatet, som stort sett har den ønskede endelige form av fjæren, sammenlimes på doren idet laminatmaterialet undergår en kjemisk prosess hvorved det skjer en sammenliming, og at den sammenlimte, formstabile fjær tas av fra doren og den kjemiske prosess kan fortsette for å oppnå maksimal styrke i sammenlimingen.

I forbindelse med foreliggende beskrivelse og krav menes det med uttrykket "bånd" et langstrakt element hvis tverrsnitt har et forhold mellom breddde og høyde i størrelsesorden er 5:100 eller enda større, og hvor utstrek-ningen i lengderetningen stort sett kan være uendelig i forhold til elementets bredde.

Da de benyttede bånd på forhånd er herdet under spenning, oppnås et materiale som har egenskaper som kan sammenlignes med de egenskaper som oppnås i spennbetong og laminert tre. Det oppnås således et meget sterkt utgangsmateriale. Dette utgangsmateriale av herdede bånd benyttes til å fremstille laminatet. Mellom laminatets lag er det påført et spesielt bindemiddel som muliggjør en liten innbyrdes forskyvning mellom de enkelte lag hvis flere bånd vikles opp på en dor samtidig. Når først det ønskede antall bånd er viklet for dannelse av et laminat som stort sett har de dimensjoner som ønskes i den endelige fjærs utformning, sammenbindes båndene med doren idet laminatmaterialet undergår en kjemisk prosess. På denne måte vil det nå være dannet et laminat hvis innvendige dimensjon og form er bestemt av doren.

Etter at den kjemiske prosess har forløpt tilstrekkelig til at fjæren er formstabil, kan fjæren tas av fra doren og den kjemiske prosess kan deretter under fri etterherdning fortsette for å oppnå maskimal styrke av sammenlimingen. Idet fjæren kan adskilles fra doren etter at den er blitt formstabil, blir det mulig å bringe syklustiden for fjærens plassering på doren ned. Da det benyttes preherdede bånd, som vil ha en viss motstand mot bøyning, er det nødvendig at båndenes ender anbringes i gripeorganer som fastholder båndet eller båndene på doren. Slike gripeorganer er kjent innen faget og kan være utformet som en filklo, og de behøver ikke å skulle utøve en sstor kraft, idet båndet eller båndene ikke skal vikles under spenning. Gripeor-ganene behøver således bare å sikre at båndet eller båndene ikke "svipper" ut fra doren.

Idet båndene enkeltvis, i bunter eller samlet vikles opp på doren bestemmes fjærens indre dimensjon av dorens ytre form.

Det er mulig å fremstille doren med en hvilken som helst ønsket form for fremstilling av skruefjærer, spiralfjærer, konusfjærer mv. Således skal det til fremstilling av en skruefjær bare benyttes en sylinder med glatt overflate, og til fremstilling av en romlig spiralfjær kan det benyttes en glatt konusformet dor.

For å sikre en ensartet stigning av båndene kan det benyttes i og for seg kjente organer, f.eks. kan den faste stigning sikres ved å anbringe styrestifter i doren eller ved å benytte en spindelstyring av dorens forskyvning under opplegning av båndene. Det blir herved mulig å sikre at samtlige bånd i laminatet får den ønskede stigning. Med en spindelstyrt stigning blir det videre mulig ved hjelp av samme dor å fremstille et stort antall fjærer med forskjellige stigninger, idet den enkelte fjærs stigning bestemmes ved en enkel regulering etter samme prinsipp som det som benyttes i en dreibenk. Det er ifølge foreliggende oppfinnelse også mulig å variere stigningen langs fjærens utstrekning for å oppnå ønskede fjæregenskaper. Dette oppnås ved en regulering av forholdet mellom vinkelhas-tigheten og forskyvningen av doren under anbringelsen av båndene.

Idet det benyttes bånd med forskjellige bredder og forskjellige tykkelser er det videre mulig på samme dor å variere fjærkarakteristikken, idet det kan fremstilles fjærer hvor tverrsnittet i aksial retning har en større eller mindre dimensjon, samtidig som den radiale dimensjon kan tilveiebringes avhengig av det benyttede antall bånd og

de enkelte bånds tykkelse.

Ved tilveiebringelse av et laminat er det mulig å benytte bånd med forskjellige bredder så vel som tykkelser ved fremstilling av en f jaer. Det blir herved mulig å fremstille fjærer stort sett med et hvilket som helst ønsket tverrsnitt.

Ved forsøk med fjærer fremstilt ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen har det været mulig å erstatte en stålfjær fremstilt av rundstål med en diameter på 20 mm med en fjær med et tverrsnitt på ca. 20 x 20 mm for oppnåelse av de samme fjæregenskaper. Med en slik fremstilt plastfjær oppnås en vesentlig vektbesparelse. En ytterligere fordel ved en på denne måte tilveiebragt fjær i forhold til en stålfjær er at den er "død", og således var vibrasjonene, "nikkesvingningene" som ble overført via fjæren redusert, sammenlignet med de vibrasjoner som opptrer i forbindelse med stålfjærer.

Ifølge en foretrukken utførelsesform er fremgangsmåtenkarakterisert vedat en flerhet bånd, som er herdet under spenning og som er nødvendige for de ønskede fjærdimensjoner, fosynes med et spesielt bindemiddel og legges sammen for dannelse av laminatet, at dette laminat anbringes samlet på doren, hvoretter den nevnte sammenliming gjennomføres, idet bindemiddelet undergår en kjemisk prosess hvorved det skjer en sammenliming, og at den sammelimte fjær tas av fra doren

Denne utførelsesform er spesielt vel egnet til bruk i de situasjoner hvor de enkelte bånd ikke kan vikles opp enkeltvis, f.eks. som følge av dorens utformning, eller hvor det ønskes å legge opp laminatet som består av samtlige bånd på én gang for å oppnå produksjonstekniske fordeler, f.eks. i form av en rask opplegning.

Denne fremgangsmåte er således spesielt fordelaktig når det skal fremstilles en spiralfjær, enten det er tale om en plan spiralfjær eller en romlig eller konusformet spiralfjær. Ved fremstilling av den plane spiralfjær anvendes det således en dor eller form som utfyller mellomrommet mellom spiralfjærens viklinger, hensiktsmessig i form av et innlegg som vikles sammen med laminatet, idet det mellom båndene er anordnet bindemiddel som ved viklingen ennå ikke har undergått en kjemisk reaksjon. Derfor vil de enkelte bånd kunne forskyves i forhold til hverandre under viklingen, og det kreves ikke uhensiktsmessig store krefter for å gjennomføre viklingen.

Ved fremstilling av en romlig spiralfjær eller en evolventfjær benyttes det likeledes en dor eller form som utfyller mellomrommet mellom etter hverandre følgende viklinger. Ved fremstillingen av slike fjærer vikles laminatet på en dor for å tilveiebringe den indre diameter og vikles deretter med et innlegg anbragt mellom etterføl-gende viklinger, idet det under viklingen samtidig tilveiebringes en aksial forskyvning av doren på hvilken den første vikling er lagt. Denne aksiale forskyvning avpasses etter den hastighet viklingen foretas med, slik at fjæren får den ønskede stigning. I denne utførelsesform vil doren og/eller innlegget mellom fjærens viklinger, på samme måte som ved foregående utførelsesform, kunne fjernes når den kjemiske prosess har forløpet så langt at fjæren er formstabil. Deretter kan den kjemiske prosess fortsette samtidig som doren og innlegget kan benyttess til fremstilling av en ny fjær.

Når fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen skal tilpasses industriell fremstilling av fjærer, kan en flerhet dorer fordelaktig anbringes i en produksjonsenhet, f.eks. på et rundbord hvis syklustid tilsvarer den tid som går med til opplegning av en fjær pluss fjærens standtid på formen pluss den tid som behøves for å fjerne fjæren. Således vil fremgangsmåten kunne gjennomføres kontinuerlig i de etterfølgende stasjoner og det vil på denne måte kunne oppnås optimal utnyttelse av doren.

Ifølge en ytterligere utførelsesform er den kjemiske prosess en herdning og bindemiddelet undergår en varmeherdning mens det befinner seg på doren, hvorved fjærens standtid på doren herved kan reduseres betraktelig. Etter varmeherdning på doren fjernes fjæren fra denne og etter-herdner ved værelsetemperatur.

Ved en ytterligere utførelsesform utgjøres det fiberforsterkede plastmateriale av epoksyharpiks og det benyttede bindemiddel er likeledes basert på epoksyharpiks. Forsøk har vist at det med epoksyharpiks har vært mulig å oppnå tilfredsstillende resultater med et fiberinnhold så høyt som opp til 80%. Det er imidlertid også mulig å benytte polykarbonater til såvel det fiberarmerte plastmateriale som til bindemiddelet.

Ved praktiske forsøk er det fremstilt fjærer av bånd med en bredde på 20 mm og en tykkelse på Vi mm, og som er tilveiebragt i et antall på 40 for å skaffe et stort sett kvadratisk tverrsnitt på 20 x 20 mm, og skruefjæren ble viklet med en indre diameter på ca. 100 mm. Etter at samtlige bånd var limt og anbragt på doren ble enheten oppvarmet til en temperatur på ca. 140°C og det ble da mulig å adskille fjæren fra doren etter ca. 3Vt minutt idet fjæren da var formstabil. Fjæren etterherdnet deretter i 48 timer ved værelsetemperatur for oppnåelse av maksimal styrke. I dette eksempel ble det benyttet epoksyharpiks med et fiberinnhold på 80% og det benyttede bindemiddel var basert på samme epoksyharpiks.

Idet fjæren, som tidligere nevnt, kan fremstilles ved hjelp av en dor som ikke har noen form for spor eller riller, blir det mulig å tilveiebringe fremstillingsverktøy til meget lave omkostninger. Ved fremstilling av en skruefjær blir det således bare nødvendig å benytte et verktøy i form av et rundstål med en ytterdiameter som svarer til fjærens innvendige diameter samt bånd og bindemiddel. Heretter blir det mulig å fremstille et stort antall skruefjærer med varierende stigning og med varierende fjærkarakteristikk ved hjelp av dette ene verktøy, idet laminatet kan fremstilles av et større eller mindre antall bånd, likesom det også kan benyttes bånd med forskjellige dimensjoner.

Selv om det ifølge foreliggende oppfinnelse er mulig å fremstille fjærer uten å benytte en dor som inneholder spor hvori fjæren kan legges, kan det allikevel i visse situasjoner, på grunn av krav til fjærens overflate, være ønskelig å benytte en dor med spor hvori laminatet anbringes. Etter den innledende kjemiske prosess som gjør fjæren formstabil blir det mulig å "skru" fjæren ut av formen.

Fjæren vil imidlertid for de fleste anvendelser kunne fremstilles tilstrekkelig nøyaktig ved anvendelse av en dor som er forsynt med styring eller avstandsorganer ved adskilte stillinger på doren. Ved et forsøk gjennomført med en skruefjær som er fremstilt med en innvendig diameter på 100 mm, har det vist seg at denne innvendige diameter vokste med en størrelse som lå innenfor hundredeler av 1 mm.

Ved fremstilling av fjærer kan det f.eks. benyttes følgende relasjoner mellom de forskjellige dimensjoner, fjærtverrsnitt 4 0 x 4 0 mm, innvendig diameter av fjæren 300 mm. Her kan det f.eks. benyttes bånd med en bredde på 40 mm og en tykkelse på fra ca. Vi til 2 mm.. Generelt gjelder at jo større fjærens innvendige dimaeter er, jo større kan tykkelsen av de enkelte bånd være. Det omvendte er også tilfellet, men det eksisterer dog en praktisk minste grense for båndendes tykkelse på ca. 0,2 mm. Under denne tykkelse oppstår det fremstillingstekniske vanskeligheter som i betydelig grad vanskeliggjør anvendelsen av mindre tykkelser.

Foreliggende oppfinnelse vil i det følgende bli forklart nærmere under henvisning til de vedføyede teg-ninger, hvor

fig. 1 skjematisk illustrerer et verktøy til bruk ved fremstilling av en skruefjær, og

fig. 2 er et bilde, sett fra enden, av verktøyet vist på fig. l.

På fig. 1 er det skjematisk vist et verktøy til bruk ved fremstilling av en skruefjær 1 ifølge oppfinnelsen. Som vist, og som det spesielt tydelig fremgår av fig. 2, fremstilles skruefjæren 1 av en flerhet langstrakte bånd 2, som på forhånd er herdet under spenning med fibermaterialet forløpende i båndenes lengderetning. De langstrakte bånd 2 vikles i den viste utførelsesform samtidig opp rundt en sylindrisk dor 3, som valgfritt kan være hul eller massiv. Den viste dor er forsynt med gripeorganer 4 som utgjøres av en plate 5, to gjengede stenger 6, to muttere 7 samt to styringer 8 som er festet på doren 3 enten ved sveising eller ved hjelp av andre passende festemidler.

Mutrene 7 utgjøres i den viste utførelsesform av vingemutre, idet disse kan spennes med fingrene. Vinge-mutrene er fast forbundet med gjengestengene 6. Styringene 8 er ved de fra doren 3 borvendte ender ombøyet og i de ombøyede deler 8' er det anordnet hull forsynt med gjenger som er beregnet for inngrep med gjengene på gjengestengene 6 for ved innskruning mot platen 5 å presse båndene 2, som befinner seg under platen til anlegg mot doren 3. Ved dette sikres det at båndene 2 ved den frie ende holdes til anlegg mot doren. I den viste situasjon er gjengestengene 6 vist skrudd tilnærmet helt i bunnen.

Gripeinnretningen 4 skal bare holde båndene fast slik at de ikke "svipper ut" fra doren og den skal ikke utøve noen stor klemkraft da det ikke opptrer særlig stort strekk i båndenes lengderetning.

Doren 3 er forsynt med avstandsorganer 9 som er anbragt diametralt mot hverandre på doren 3. Avstandsorganene 9 er i den viste utførelse festet til dorens 3 ytterside. Det er imidlertid mulig å anordne avstandsklossene slik at de kan trekkes tilbake i en hul eller delvis hul dor 3, noe som vil gjøre det lettere å fjerne den ferdige fjær 1. Videre kan det istedenfor avstandsorganene 9 være anordnet løse avstandsklosser eller eventuelt stifter for styring av fjærens 1 stigning på doren 3.

Doren er ved hjelp av en akseltapp 10 dreibart opplagret i en understøttelse 11 og denne understøttelse kan være forsynt med drivorganer (ikke vist) som gjør det mulig å dreie doren under opplegningen av båndene 2.

Doren 3 er også dreibart opplagret ved sin annen ende (ikke vist). Doren 3 kan på i og for seg kjent måte fjernes fra understøttelsene 11 når fjæren 1 skal avmonteres.

Den viste skruefjær 1 fremstilles ved at alle de under spenning herdede bånd 2 med fibermaterialet anordnet i lengderetningen anordnes på doren 3, idet de på forhånd er forsynt med et varmeherdnende bindemiddel. Den ene ende av de over hverandre lagrede bånd 2 anbringes i gripeinnretningen 4 og fastholdes mellom dorens overflate og platen 5, som skrus mot doren. De bindemiddelforsynte bånd vikles deretter rundt doren mens denne langsomt dreies ved hjelp av de ikke viste drivorganer, og under denne rotasjon er det bare nødvendig å utøve en liten trekkraft i retningen av pilen 12, og båndene vil under opplegningen bare kunne foreta en innbyrdes forskyvning for å tilpasse seg de forskjellige viklingsdiametre.

Såfremt det til fremstillingen av skruefjæren 1 benyttes bånd 2 med samme lengde, har disse bånd ulik lengde ved skruefjærens avslutning, som vist på fig. 2. Alter-nativt kan det benyttes bånd 2 med forskjellig lengde for å sikre stort sett samme lengde av båndene ved skruefjærens andre ende, men dette volder ikke noe teknisk problem. Fjærens ender kan avskjæres avhengig av den påtenkte anvendelse.

Når alle bånd er viklet opp for dannelse av den ønskede skruelinjeform, anbringes det ved den andre ende likeledes en spenninnretning (ikke vist) som sikrer at båndene forblir i sin stilling som følger dorens 3 omkrets. Deretter oppvarmes fjæren 1 ved hjelp av ikke viste oppvarmningsorganer i et tidsrom som muliggjør en i det minste delvis varmeherdning av bindemiddelet, og deretter kan fjæren tas av fra doren 3 og etterherdne ved værelsetemperatur.

De benyttede oppvarmningsorganer kan foreligge i form av inne i doren anbragte oppvarmningsorganer eller utenfor doren anbragte oppvarmningsorganer, f.eks. i form av en ytre oppvarmningstunnel, som etter anbringelse av fjæren på doren føres ned over doren samt fjæren på denne i det tidsrom varmeherdningen av bindemiddelet ønskes foretatt.

Ved denne fremgangsmåte til fremstilling av den fiberarmerte skruefjær 1 er det mulig å benytte et meget enkelt verktøy til fremstillingen, og som vist på tegningen er det i prinsippet mulig bare å benytte en glatt sylinder ved fremstilling av skruefjærer med forskjellige egenskaper, og idet denne glatte sylinder bestemmer skruefjærens innvendige diameter vil det være mulig å variere båndenes bredde, deres tykkelse og antallet av bånd, og stigningen kan da bestemmes ved hjelp av løst anbragte avstandsklosser som anbringes mellom skruefjærens viklinger.

Det vil være klart at den samme fremgangsmåte som beskrevet ovenfor i forbindelse med sylindrisk dor også vil kunne benyttes i forbindelse med andre former for dorer, f.eks. en konusformet dor til bruk ved fremstilling av spiralfjærer.

Claims (10)

1. Fremgangsmåte til fremstilling av en fjær av et fiberarmert plastmateriale, karakterisert ved at det fiberarmerte plastmateriale tilveiebringes i form av under spenning herdede bånd med fibermaterialet anordnet i lengderetningen, at minst ett bånd anbringes på en dor med en utformning som avhenger av formen av den fjær som skal fremstilles, idet båndet anbringes med sin lengderetning orientert stort sett langs fjærens ønskede endelige form, at båndet fastholdes på doren ved at dets ender anbringes i gripeorganer, at båndet forsynes med et bindemiddel for at det skal kunne limes sammen med ett eller flere stort sett tilsvarende bånd, som likeledes holdes fast i gripeorganer, at det benyttes en flerhet bånd for å tilveiebringe et laminat med et ønsket antall lag og med ønskede dimensjoner, at laminatet, som stort sett har den ønskede endelige form av fjæren, limes sammen med doren idet bindemiddelet undergår en kjemiske prosess slik at det skjer en sammenliming, og at den sammenlimte, formstabile fjær tas av fra doren og den kjemiske prosess kan fortsett for oppnåelse av maskimal styrke av sammenlimingen.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at en flerhet under spenning herdede bånd som er nødvendige for de ønskede fjærdimensjoner forsynes med et bindemiddel og legges sammen for å danne laminatet, at dette laminat anbringes samlet på doren hvoretter sammenlimingen foretas, idet bindemiddelet undergår en kjemisk prosess hvorved det skjer sammenliming, og at den sammenlimte fjær tas av fra doren.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at den kjemiske prosess er en herdning, og at laminatet etter en i det minste delvis varmeherdning av bindemiddelet tas av fra doren og etterher-des ved værelsetemperatur.

4. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det fiberforsterkede plastmateriale utgjøres av epoksyharpiks eller polykarbonater, og at det benyttede bindemiddel likeledes er basert på epoksyharpiks eller polykarbonater.

5. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den fiberforsterkede plast inneholder opp til 80% fibre.

6. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det benyttes bånd med en minimumstykkelse på 0,2 mm, og at den maksimale tykkelse bestemmes av dorens diameter.

7. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det benyttes en dor uten noen form for spor eller riller, og som således har en glatt overflate som tillater fremstilling av fjærer med forskjellige stigninger.

8. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det når båndene anbringes på doren benyttes reguleringsorganer som gjør det mulig å bestemme stigningen av fjærens vikling.

9. Fjær fremstilt av et plastmateriale, hvor fibre inngår som et armeringsstoff, karakterisert ved at fjæren utgjøres av en flerhet bånd hvor fibermaterialet er anbragt i lengderetningen, og som er anbragt med lengderetningen orientert stort sett langs fjærens ønskede endelige form, og som er limt sammen for dannelse av et laminat, hvor de enkelte bånd er herdet før fjæren er viklet, og hvor bindemiddelet mellom båndene er herdet etter at fjæren er viklet.

10. Fjær ifølge krav 9, karakterisert ved at det fiberarmerte plastmateriale utgjøres av epoksyharpiks eller polykarbonater, at det benyttede bindemiddel er basert på epoksyharpiks eller polykarbonater, og at den fiberarmerte plast inneholder opp til 80% fibre.