NO884860L - Anordning for betong-forskaling. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte som angitt i innledningen til krav 1.

Fra teknikken er det kjent å anordne den innvendig gjengede anordning som er nevnt i innledningen til krav 1, som mutter som er stivt forbundet, f eks ved sveising, med den tverrvegg som ligger fjernt fra forskalingsplaten. Denne kjente anordning har følgende ulemper: a) Det er nødvendig å benytte en forholdsvis kostbar mutter. b) Dette gjøres som regel ved sveising. Sveiseprosessen er en tilleggsprosess hvor resultatet ikke alltid blir upå-klagelig . c) Hvis mutteren blir sveiset fast på tverrveggen, vil den siden rage frem og virke forstyrrende. d) Hvis mutteren blir revet ut eller dens innvendige gjenger skadet, faller stedet for innskruing av byggestangen bort,

inntil forskalingsplaten blir sendt til produsent for

gj enoppretting.

e) De benyttede muttere er forholdsvis korte, mens byggestengene er relativt lange, slik at bygningsstangen

undertiden ikke blir ført koaksialt med mutteren. I denne

forbindelse skal det bemerkes at bare svært grove

pasninger kan tillates mellom innvendige og innvendige

gjenger.

Ved en vurdering av omstendighetene, må man ta hensyn til at bygningsstangen blir belastet omtrent i et område på 10 kg Newton. Dette fordi den benyttes til fiksering av støttebuk-ker, opprettingsstenger e.l. Slike armeringsstenger er meget utbredt på forskalingsområdet. Eksempelvis er slike stenger kjent fra Firma Betonmax eller Firma Dywidag. Den utvendige stigning av de utvendige gjenger på slike bygningsstenger er alltid lik. Stigningen er stor, ca 18°, for at det skal oppnås et stort slag med få dreininger av bygningsstangen. Kjernediameteren er også alltid den samme. Den er ca 15 mm.

Oppfinnelsen går ut på å tilveiebringe en anordning av innledningsvis nevnte type, som eliminerer de ovennevnte ulemper, men fortsatt tillater at det gamle system er uendret, slik at man i det vesentlige ikke må tenke på en ny måte. Dette gjelder også med henblikk på krefter som kan påtreffes på byggeplasser og som man ofte ikke er fortrolig med.

Ved de trekk som er angitt i krav 2, oppnås at tverrstøttenes sidevegger, som jo bare delvis er i anlegg mot bygningsstangens utvendige gjenging, ikke blir presset fra hverandre.

Ved de trekk som er angitt i krav 4, oppnås at en del av omkretskanten av et hull som er boret i tverrveggen, får bærende inngrep med motstående område av bygningsstangens utvendige gjenging.

Ved hjelp av trekkene i krav 5 forstives sideveggene enda mer innbyrdes og man oppnår enda fler bærende flater for bygningsstangens utvendige gjenging. Dessuten bedres den aksiale føring ytterligere i forhold til anordningen med en enkelt, indre tverrvegg.

Ved hjelp av de trekk som er angitt ikrav 6, vil ribbene dels bli godt tilpasset den utjvendige bygningsstang-gjeningens form, og dessuten er denne tverrsnittsform lett å ekstrudere, da den ikke har skarpe kanter, slik det ville være tilfelle ved f eks et sagtann- eller trekant-tverrsnitt.

Både med henblikk på ekstrudering og anlegget av bygningsstangens utvendige gjenging, har de trekk som er angitt i krav 7 vist seg å være fordelaktige.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 8, oppnås så mange inngrepsområder at krefter på 10 kg-Newton med sikkerhet kan opptas.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 9, utnyttes høyden av de vanligvis benyttede tverrstøtter.

De trekk som er angitt i krav 3 gjør det likegyldig, hvilken vei tverrstøtten sveises inn i rammen.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 10, oppnås dels et tilstrekkelig langt slag av bygningsstangen og dels en tilstrekkelig lang inngrepssone for innvendig/utvendig gjenging.

Som følge av de trekk som er angitt i krav 11, er det ikke nødvendig å sidereversere ("kontern") strammemutteren i forhold til bygningsstangen og man opnår en sterkt belastbar konstruksjonsdel i ett stykke.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 12, oppnås det at når boreverktøyet først angriper, vil dette faktisk også senere gå i det geometriske midtplan.

I samme retning virker de trekk som er angitt i krav 13, slik at man får en føring av borspissen, selv når man ikke lenger ser denne.

Ved de trekk som er angitt i krav 14 er det tatt et skritt for at også de såkalte Dywidag-bygningsstenger skal kunne benyttes, som er ovale. Iallfall vil det da være ett område av den utvendige gjenging i inngrep med hullets innvendige gjenging.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 15, bedres oppfinnelsens anvendelighet ytterligere, også for bruk av Dywidag-bygningsstenger. Uavhengig av bygningsstangens dreiestilling vil et område av utvendig gjenging da alltid være i inngrep med et hullområde i tverrveggene.

Ved hjelp av de trekk som er angitt i krav 16, oppnås at de hærende områder mellom bygningsstangens utvendige gjenging og ribbenes flanker blir optimalt store.

Hvis aluminiummaterialet, som av natur er mykere enn bygningsstangen, skulle rives opp ved en anordning ifølge oppfinnelsen, kan man uten videre bore et erstatningshull, til og med tett ved siden av.

Oppfinnelsen skal nå beskrives under henvisning til et utførelseseksempel. I tegningen viser

fig. 1 et oppriss av en forskalingsplate fra utsiden,

fig. 2 et snitt etter linjen 2-2 i fig. 1 i større målestokk

2:1,

fig. 3 et utsnitt i målestokk 4:1 av området for ribbene som

danner de innvendige gjenger,

fig. 4 et sideriss av en bygningsstav med påsveiset flensmutter og stiplet gjengivelse i innskrudd tilstand,

fig. 5 en gjengivelse tilsvarende fig. 2, men for et andre

utførelseseksempel,

fig. 6 et,tverrsnitt av en såkalt Dywidag-stang.

En forskalingsplate 11 omfatter en rektangulær ramme 12, som består av to lengre, innbyrdes parallelle rammegrener 13, 14 og to kortere rammegrenser 16,17, som er innbyrdes parallelle og står perpendikulært på de førstnevnte. Rammen 12 er av aluminium. Den griper og støtter en forskalingsplate 18 i dennes kantområde. Parallelt med rammegrenene 16, 17 er tverrstøtter 19,21 anordnet som stigetrinn. De består av ekstrudert aluminium, er innbyrdes parallelle, like lange og er stivt sammensveiset med rammegrenene 13,14 i endene. Tverrstøttene 19 er forsynt med huller 22 fra fabrikk, mens tverrstøttene 21 ikke har huller. Tverrstøttene 19, 21 har innbyrdes parallelle sidevegger 23, 24 og tverrvegger 26,27, som er utformet i ett stykke med de førstnevnte, og tverrveg-gens 27 ytterflate avstøtter forskalingsplatens 18 in-nerflate. I den tverrvegg 26 som er fjern fra forskalingsplaten er det et hull 28 med en diameter som er lite større enn ytre diameter D av en bygningsstang 29. I tverrstøttens 19 geometriske midtplan 31 er det på utsiden av både tverrveggen 26 og tverrveggen 27 anordnet et spor 32, 33 som strekker seg over hele lengden. Tverrsnittet i fig. 2 viser at innerveggene 34, 36 ser ut omtrent som innvendige gj engeganger, som er skåret i diametertverrsnitt. Til dem er det anordnet ribber 37, 38, 39, 41, 42 osv. Sporbunn 46, 47 er til enhver tid 2 mm fra de ytre plater 43, 44, slik at minste veggtykkelse er 2 mm. Hver sporbunn 46, 47 er parallell med den motstående og har samme avstand fra det geometriske midtplan 31. Hver sporbunn 46, 47 er plan i seg selv. Da geometrien er så vidt lik, blir konfigurasjonen bare nærmere omtalt under henvisning til fig. 3. Hver sporbunn 47 er 3 mm høy. Ifølge fig. 3, følger i tilslutning en oppadrettet 45° flanke 48 og en 45° flanke 49, som til enhver tid utgjør en 1 mm tykkel-sesforskjel1, slik at den parallelle avstand mellom sporbunn 47 og platå 51 utgjør 1 mm. Sett i figurs 3 plan, er platå 51 5 mm høyt, dvs 5 mm langt i gjengeretning sett. Delingen fra midten av sporbunn 47 til midten av sporbunn 47 er til enhver tid 10 mm ifølge pilen 52.

Ribben 37 er vesentlig kortere enn ribbene 39, 42, fordi knekken allerede begynner i en parallell avstand på 2,6 mm fra innerflaten 54 av tverrveggen 26. Deretter gjentas sideveggens 24 ribber med samme rapport.

Ribbene 38, 41 og ytterligere ribber av sideveggen 23 oppnås idet de speiles mot det geometriske midtplan 31 og samtidig forskyves oppover med halvparten av pilens 52 lengde i fig. 2, dvs 5 mm.

For gjengene som vil bli nærmere omtalt nedenfor, danner 45°-flankene 49 og deres motstykker i sideveggen 23 de bærende flater. Den parallelle avstand mellom sidenes 24 platå 51 og tilsvarende platåer av sideveggen 23 er 15 mm. Denne dimensjon er tilpasset byggestengene av type Betonmax og Dywidag som vil bli omtalt nedenfor. For andre byggestenger må dimensjonene tilpasses tilsvarende.

På omtrent halv lengde av sideveggene 23, 24 (sett i figurens 2 plan), er det anordnet en tverrvegg 56 med ca 2 mm tykkelse. Den forløper i en vinkel på 18° til det geometriske midtplan 31. Den har et gjennomgående hull 57, hvis midtakse ligger i midtplanet 31. Det gjennomgående hullets 57 diameter er noe mindre enn hullets 28 diameter, men lite større enn byggestangens 29 kjernediameter. Tverrveggen 56 har spor 58, 59 som ligger i det geometriske midtplan 31 og har til oppgave å sentrere de øvre spisser. Undersiden 61 av tverrveggen 56 begynner ved en knekk 62, som danner overgangen fra et 45° skråplan til et platå. Derfra forløper undersiden 61 i 18° nedover mot høyre og støter der på et motstående platå. Oversiden 63 begynner med en avsats tilsvarende 2 mm veggtykkelse, lengre oppe, ovenfor knekken 62, og forløper nå likeledes i 18° vinkel skrått nedover mot høyre. På grunn av de valgte veggtykkelser, støter den ikke mot overgangen mellom 45° flanke og platå, slik at det dannes et hjørne 64 som er vist i fig. 2.

Byggestangen 29 av type Betonmax består vanligvis av stål. I innskrudd tilstand ligger dens geometriske midtakse 66 i det geometriske midtplan 31. I fig. 4 ses dens gjengegang 67 til enhver tid forskutt med 10 mm, tilsvarende ovennevnte rapport. Ved strekkbelastning vil dens til enhver tid nedadrettet flanke 68 bære i et område som tangerer 45°-flanken 49. Men også det i fig. 2 bakre område av tverrveg-gens 56 overside 63 bærer, da gjengegangen 67 der også løper i en vinkel på 18°, dog ikke synlig forfra i fig. 4, men som komplementærvinkel. Gjengegangens 67 plane omkretsspiralflate 69 er kortere enn sporets bunn 46, slik at det bare forelig-ger en ensidig føring. Flanke 68 står i 45° til spiralflaten 69, hvilket svarer til vinkelen etter 45°-flankene 48, 49.

På den ende av den i og for seg kjente byggestangen 29 som utgjør nedre ende i fig. 4, er en flensmutter 71 skrudd fast. Det dreier seg om en flensmutter av tysk standard (DIN) 18 216 med den ytterligere spesifikasjon 1590/110. I den grad byggestangen 29 rager litt ned fra flensmutteren 71, er den fiksert med en sveisevulst. I denne stilling kan gjenstander klemmes fast med stor kraft mellom oppsiden 73 av flensmutteren 71 og tverrveggen 26.

Claims (16)

1. Anordning for en forskalingsplate for forskaling av betong, med en rektangulær ramme av rammegrener av ekstrudert aluminium, med et flertall tverrstøtter, som strekker seg innbyrdes parallelt mellom to parallelle rammegrener, som likeledes er ekstrudert av aluminium, som omfatter minst to sidevegger, som er parallelle i delområder og forløper perpendikulært på forskalingsplatens plan, som går over i en tverrvegg, fjernt fra forskalingsplaten, hvilken tverrvegg i det minste i delområder strekker seg parallelt med forskalingsplatens plan, med en innvendig gjengeanordning, som i det minste i delområder har invenndige gjengeganger som er komplementære med en omtrent sirkelsylindrisk byggestang med utvendig byggestanggj enging, med et hull i tverrveggen som er koaksialt med den innvendige gj engeanordning og som med hensyn til diameter kan gjen-nomtrenges av en byggestang, samt med en forskalingsplate som holdes og avstøttes av rammen samt avstøttes av tverrstøttene, karakterisert ved følgende trekk: a) innerveggene (34,36) til tverrstøttenes (19,21) sidevegger (23,24 ), sett i tverrsnitt, har en form som svarer til et diameter-tverrsnitt gjennom de innvendige gjengeganger, dette i det minste for så vidt som flatene av de innvendige gjengeganger er nødvendige for å bære byggestangens (29) utvendige gjenger, b) ribbene (37,38,39,41,42 ) som - sett i tverrsnitt - rager Innover og til enhver tid danner fremspringet av de innvendige gjengeganger, er formet med ved ekstruderhingen og er kongruente i sin tverrsnittsform over hele lengden av tverstøttene (19,21).

2. Anordning' som angitt i krav 1, karakterisert ved at tverrstøttenes (19,21) innervegger (sidevegger) (23,24) i området for dette tverrsnitt av tverrstøttene går over i en indre tvervegg (56) som har en slik tykkelse av den hindrer at sideveggene (23,24) presses fra hverandre som følge av gjengekrefter.

3. Anordning som angitt i ett eller flere av foranstående krav, karakterisert ved at det tverrsnitt av innerveggene (19,21) som svarer til tversnittet av Innvendige gjengeganger strekker seg over hele innerveggenes høyde.

4 . Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at indre tverrvegg (56) har en vinkel som svarer til de innvendige gjengers stigning mot sideveggene (23,24).

5 . Anordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at det er anordnet flere indre tverrvegger.

6. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribbene (37,38,39, 41, 42) har en tverrsnittsform som svarer til tverrsnittsformen av en trapesgjenge.

7. Anordning som angitt i krav 6, karakterisert ved at ribbenes (37,38,39,41,42) flanker (48,49) er skrådd med 45$ ± 25$.

8. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at ribbene (37,38,39,41,42) strekker seg over en høyde på minst 50 mm.

9. Anordning som angitt i krav 8, karakterisert ved at ribbene (37,38,39,41,42) strekker seg over en høyde på 100 mm + 0% - 15$.

10. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at byggestangens (29) ytre gjengegang (67) er 80 mm til 140 mm lang, fortrinnsvis ca. 120 mm lang.11.

11. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at byggestangens (29) ytre gjenger (67) er skrudd inn i de indre gjenger til en strammemutter (71) og der er ikke dreibart fiksert, spesielt sveiset fast.

12. Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste den tverrvegg (26) som ligger fjernt fra forskalingsplaten, har et langsgående spor, som ligger i tverrstøttens (56) geometriske midtplan.

13. Anordning som angitt i krav 2 og 3, karakterisert ved at tverrveggene (26,27) har langsgående spor som ligger i det geometriske midtplan.

14 . Anordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at hullet (28) er forsynt med innvendige gjenger.

15 . Anordning som angitt i krav 5, karakterisert ved at minst en tverrvegg (56) har en positiv skråstilling ifølge den innvendige gjengestigning og at minst en tverrvegg (74) har en negativ skråstilling ifølge den innvendige gjengestigning.

16. Anordning som angitt i krav 2 eller 5, karakterisert ved at hulldiameteren av huller (57,78) som er boret i en indre tverrvegg (56,74) er lite større enn byggestangens (29) kjernediameter.