NO873991L

NO873991L - Ballastreaktans for hoeytrykks natriumdamplamper.

Info

Publication number: NO873991L
Application number: NO873991A
Authority: NO
Inventors: Sidney Allan Ottenstein
Original assignee: Innovative Controls Inc
Priority date: 1986-09-25
Filing date: 1987-09-24
Publication date: 1988-03-28
Also published as: IL82211A0; FI874106L; BR8704920A; DK501787A; KR880004719A; US4999547A; WO1988002590A1; AU7889087A; EP0327537A1; HUT44886A; DK501787D0; FI874106A7; FI874106A0; NO873991D0

Abstract

Elektronisk ballastreaktans med høy virkningsgrad for høyeffekts natriumdamplamper (23) med midlere og stor effekt. Strømfor-syningen til ballastreaktansen skjer fra et 115 V vekselspenningsnett hvis spenning likerettes slik at det dannes 160 V pulserende likespenning til strømforsyning av lampen eller lampene. Ballastreaktansen sørger for at lampen eller lampene avgir tilnærmet konstant effekt, og det sørges likeledes for at den effekt som opptas fra nettet tilnærmet er konstant. Ballastreaktansen omfatter en tenningskrets (24) som genererer en høyspent puls av kort varighet for tenning.

Description

Foreliggende oppfinnelse angår elektroniske ballastreaktanser for høyintensitets gassutladningslamper og nærmere bestemt slike ballastreaktanser som er bestemt for høytrykks-natriumdamplamper.<5>I gassutladningslamper frembringes lys når en elek-trisk strøm tvinges gjennom et medium i gassform, og slike lamper har en ulineær motstandskarakteristikk som krever drift i forbindelse med en ballastreaktans for å gi den nødvendige spen-nings- og strømbegrensning til lampen. Regulering av tilførsels-°spenningen, frekvensen og strømtilførselen til slike lamper er nødvendig for en pålitelig drift og er bestemmende for lampens virkningsgrad og levetid. Reguleringen bestemmer likeledes stør-relsen og vekten av den aktuelle ballastreaktans. Den optimale spenning, frekvens og strøm for effektiv drift av en høyintensi-tets gassutladningslampe i dennes normale arbeidspunkt har ikke samme verdier som for lampen under dennes oppvarmingsperiode. En høyintensitetslampe trenger typisk flere minutter i oppvarmingsfasen fra tidspunktet når lampen slås på og frem til dens normale driftstilstand. I starten virker lampen som en åpen -°krets, og det er da tilstrekkelig med korte strømpulser for å starte lampens tenning, såfremt disse påtrykkes av en tilstrekkelig spenning. Etter tenningen faller lampens motstand raskt i samsvar med den ulineære karakteristikk, men motstanden stiger så igjen gradvis under oppvarmingsperioden til sin normale<25>driftsverdi. Det er således nødvendig å begrense lampestrømmen umiddelbart etter tenningstidspunktet og under oppvarmingsfasen for å hindre at lampen ødelegges.

Ballastreaktanser for høytrykksnatriumdamplamper må konstrueres noe anderledes enn tilsvarende reaktanser for andre<30>typer høyintensitets utladningslamper. For det første er den spenning som kreves for å tenne en natriumdamplampe langt høyere enn det som er nødvendig for mange andre lampetyper. En kort puls med spisspenning på over 2000 V trengs for natriumdamplamper med midlere og lavere effekt, men over 3000 V trengs for slike lamper 35 for 1000 W. Behovet for en høyspenningstenningspuls krever da

typisk en spesiell start- eller tenningskrets.

For det andre er det karakteristisk for en høytrykks-natriumdamplampe at lampespenningen øker over lampens levetid på grunn av en langsom økning i den stabiliserte temperatur i lampens lysbuerør. Dersom ikke ballastreaktansen er istand til å opprett-holde den nominelle lampeeffekt vil lampens ytelse kunne variere mer enn innenfor akseptable grenser.

Foreliggende oppfinnelse presenterer en elektronisk ballastreaktans for en høytrykks natriumlampe på 55 V og med effekt mellom 35 og 250 W eller høyere.

Ballastreaktansen tilføres vekselspenning på 240 V fra et nett med frekvens 50 - 60 Hz, og den tilførte vekselspenning likerettes slik at det oppnås en spenning på 160 V (likespenning) for påtrykk til lampen. Ballastreaktansen opp-rettholder en konstant lampeytelse ved å benytte en kjent referansespenning ved en spesifisert strøm og en strømintegrerende tilbakekoblingssløyfe som overvåker lampestrømmen og regulerer bredden av en likestrømspuls til lampen for dennes strømfor-syning .

Reaktansen har i tillegg en tenningskrets som benytter en høyspennings induksjonsspole for etablering av en puls på 2300 V, 1/is for tenning av lampen.

Ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse belaster således nettet med en konstant belastning ved å holde lampeeffekten konstant og ved å benytte en krets-utforming som gir bedre ballastvirkningsgrad (effekt ut/effekt inn) enn 90 %. Dette betyr at effekttapet i ballastreaktansen er mindre enn 10 % av tilført effekt.

Nettspenningsvariasjoner på - 10 % medfører .effektvariasjoner på kun 1,0 %, og variasjoner i effektforbruket fra nettet på under 1,0 %.

Tidligere kjente ballastreaktanser av tråd/jerntypen gir typisk - 5 % effektvariasjon overfor nettet når nettspenningen varierer med - 10 %. Det er derfor klart at den foreliggende oppfinnelse oppnår effektvariasjoner overfor nettet som ligger langt under dette som tidligere kjente løsninger kunne fremby.

Foreliggende oppfinnelse sørger for konstant lampeeffekt ved å holde lampestrømmen regulert til en konstant strøm-verdi, og dette skjer ved hjelp av strømtilbakekoblingssløyfen som nettopp omtalt. Spenningen over lampen holdes konstant ved den regulerte strøm og følgelig oppnås en konstant lampeeffekt.

Ballastreaktansen har likeledes en underspenningsbeskyttelse, en spenningsspissbeskyttelse og et interferensfilter for å hindre høyfrekvensutstråling.

Siden ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse gir en meget ren likestrøm til lampen, får denne ikke den tydelige flimring som ellers er typisk for lamper som er tilknyttet en vekselspenning. Dette gjør ballastreaktansen særlig egnet for belysning ved sportsaktiviteter og av arbeidsplasser hvor det foregår hurtige bevegelser.

Det er et formål med den foreliggende oppfinnelse å skaffe til veie en ballastreaktans for høyintensitets gassutladningslamper av natriumdamptypen, forsynt fra et vekselspenningsnett og hvor effektforbruket fra nettet holdes konstant uten anvendelse av spesialkretser.

Det er et annet formål med oppfinnelsen å kunne holde inngangsspenningen til ballastreaktansen nøyaktig regulert og under amplitudekontroll ved å benytte et interferensfilter, underspennings- og spenningsspissbeskyttelse.

Det er nok et formål med oppfinnelsen at den høyspen-ningstenningskrets som benyttes kun er aktivert når både det omgivende lys (dagslyset) er svakere enn en referanselysverdi og lampen ikke er tent. Videre opererer denne tenningskrets i samsvar med en forhåndsbestemt arbeidssyklus med gitt forhold på/ av.

Disse og andre formål med oppfinnelsen vil fremgå for fagkyndige ut fra den følgende beskrivelse som støtter seg til de ledsagende tegninger, hvor fig. 1 viser et blokkdiagram over reguleringen i en foretrukket utførelsesform av den foreliggende oppfinnelse, fig. 2A og 2B viser koblingsskjemaet for en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, og fig. 3 viser et blokkdiagram av en hjelpekrets som sørger for pulsbredderegulering.

Som vist på fig. 1 har. ballastreaktansen som på denne figur er vist blokkskjematisk elementer som inngår i en foretrukket utførelsesform av den elektroniske ballastreaktans, og denne utførelse benytter tilførsel av vekselspenning ved fortrinnsvis 115 V.

En beskyttelseskrets 10 for spenningsspisser hindrer slike å nå ballastreaktansen, og likeledes omfatter reaktansen et interferensfilter 11 tiltenkt å hindre høyfrekvente signaler som måtte genereres i ballastreaktansen fra å komme ut på nettet. Filteret 11 omfatter kondensatorer 55, 56 og 57 og spoler 82 og 83. Dette fremgår av fig. 2A.

En brolikeretter 12 og en kondensator 58 sørger for likeretting og utglatting av vekselspenningen på tradisjonell måte til generering av et likerettet strømpulstog på 160 V.

En lavspennings strømforsyningsenhet 13 tilføres spenning fra brolikeretteren 12 og gir 15 V likespenning til en oscillator 14, en dødtidskrets 15 og en pulsbreddemodulator 16. Strømforsyningsenheten 13 omfatter en motstand 88, en kondensator 59 og en 15-volts zenerdiode 66 (fig. 2A).

En underspenningsbeskyttelse i form av en krets 27 bryter strømmen til den viste gassutladningslampe 23 av natriumdamptypen og som ballastreaktansen skal levere strøm til. Strøm-brytingen skjer i tilfelle nettspenningen til reaktansen faller under en fastlagt sikkerhetsgrense.

På fig. 1 vises også oscillatoren 14, dødtidskretsen 15 og pulsbreddemodulatoren 16 i forbindelse med en omsjaltings-krets 18, og disse elementer bevirker styring av halvlederbrytere 17A og 17B av felteffekttypen.

Oscillatorens frekvens bestemmer også frekvensen av strømpulsene i lampekretsen, og den relativt høyfrekvente bølge som genereres av oscillatoren 14 føres til dødtidskret-sen 15 og pulsbreddemodulatoren 16 hvis inngang også er tilkoblet en strømintegrasjonssløyfe 19 og en dagslyssensor 20

som registrerer lyset fra omgivelsene. På basis av den strøm som detekteres av en strømsensor 22A avgjør strømintegrasjons-sløyfen 19 om strømmen til bryterne 17A og 17B overskrider en referanseverdi. Hvis dette er tilfelle sendes fra integrasjons-sløyfen 19 et signal til pulsbreddemodulatoren 16 hvorved denne endrer sitt utgangssignal tilsvarende.

Dagslyssensoren 20 overfører et signal som er i samsvar med det omgivende lys til pulsbreddemodulatoren 16 og bevirker at denne genererer en nullpuls dersom det detekterte dagslys er mer intenst enn en bestemt referanseverdi. Null-pulsen bevirker i så fall at lampen 23 slås av. Dagslyssensoren 20 påvirker ikke utgangen fra pulsbreddemodulatoren 16 dersom det omgivende lys er sterkere enn den fastlagte referanseverdi .

Når dagslyssensoren 20 derimot registrerer at lyset er svakere enn referanseverdien genererer dødtidskretsen 15 et 5 modulert utgangssignal som tilsvarer den maksimale pulsvirk-ningsgrad på noe under 100 %. Dødtidskretsen 15 har som funksjon å tilveiebringe en viss hvileperiode eller dødtid mellom de enkelte likestrømspulser.

Omsjaltingskretsen 18 kombinerer utgangen fra død-

o tidskretsen 15, pulsbreddemodulatoren 16 og strømintegrasjons-sløyfen 19 og sender en bølgeform som tilsvarer denne kombinasjon til bryterne 17A og 17B. Omsjaltingskretsen 18 regulerer også omsjaltingsfrekvensen for disse brytere, og denne frekvens tilsvarer oscillatoren 14. På grunn av natriumdamplampens 23 5 karakteristikk er det nødvendig å også innbefatte en tenningskrets 24 som i kombinasjon med en høyspenningsinduksjonsspole

25 genererer en høyspent, kortvarig puls som er tilstrekkelig

til å tenne lampen 23. I en foretrukket utførelsesform genererer tenningskretsen 24 og induksjonsspolen 25 en utgangspuls o på 2300 V over for en 150 W ballastreaktans.

Fig. 2A og 2B viser i et mer detaljert koblings-skjema denne foretrukne utførelsesform av ballastreaktansen og som i blokkskjema er vist på fig. 1. Av fig. 2A fremgår at reaktansen benytter en hjelpekrets 52 for pulsbredderegulerin-5 gen. En egnet og kommersielt tilgjengelig integrert krets for dette formål kan være TL 494 fra Motorola, men også andre tilsvarende kretser kan benyttes. Fig. 3 viser et blokkdiagram av hjelpekretsen 52, og her benyttes nettopp denne krets. Som det fremgår av fig. 3 omfatter hjelpekretsen følgende komponenter:

o 1. Pulsbreddemodulatoren 16; 2. Oscillatoren 14 som en separat brikke i den integrerte krets; 3. To tilgjengelige operasjonsforsterkere 86 og 87 for eventuell feilkorrigering;

5 4. En krets 54 for 5 V regulert referansespenning,

i separat brikkeutførelse; 5. Dødtidskretsen 15 for variabel hvileperiode mellom strømpulsene.

En vippe 53 som også vises på fig. 3 sperres (uvirk-somgjøres) via en jordtilkoblet pinne 13 (fig. 2A) når denne er av typen TL 494, og dette tillater at hjelpekretsen kan benyttes som en krets med enkel utgang (dvs. i motsetning til mot-5 takt-drift) for å kunne styre ut en enkelt halvlederbryter.

Fig. 4 indikerer hvordan en jording av pinne 13 på hjelpekretsen

52 gir parallelldrift av dennes to utgångstransistorer 104 hhv. 105. Oscillatorens 14 frekvens bestemmes av en motstand 38 og en kondensator 62 ut fra formelen

og i en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen velges en frekvens på 72 kHz som tilsvarer en periodetid på 13,88/us.

Utgangsspenningen på hjelpekretsens 52 pinne 9 og 3 10 er 15 V, og kollektorene på utgangstransistorene 104 og 105

i denne krets er direkte tilkoblet den 15-volts lavspente strøm-forsyningsenhet. Emitteren på utgangstransistorene viderefører således det 15-Volts signal fra pinne 9 og 10 ut av hjelpekretsen 52, og varigheten av hver periode i dette 15-volts 3 pulssignal tilsvarer 95 % av periodetiden for signalet fra oscillatoren 14. Dødtidskretsen 15 begrenser den maksimale periode på 15-volts signalet på pinne 9 og 10 til 52 % av oscillatorens 14 periodetid, dvs. 7 , 2 / us i dette ut førelseseksempel. Operasjonsforsterkerne 86 og 87 (fig. 3) i hjelpekretsen 52 5 benyttes for regulering av pulsbredden for dette 7,2^ts-signal. Den ene operasjonsforsterker 87 er koblet som en Schmitt-trigger og virker som en av/på-bryter. Operasjonsfor-sterkerens 87 utgangsspenning er en funksjon av inngangsspenningen fra en spenningsdeler som omfatter dagslyssensoren 20, o og forsterkeren slår av pulsbreddemodulatoren 16 til en hvile-tilstand når sensoren 20 indikerer at det er lysere enn en fastlagt referanselysverdi, men forsterkeren 87 påvirker ikke puls-breddemodulatorens 16 utgang når det er registrert mindre lys enn denne lysverdigrense.

5 En strømintegrasjonssløyfe 19 (fig. 1) benyttes for regulering av strømmen til lampen, og denne sløyfe 19 virker på følgende måte: Den andre operasjonsforsterker 86 i hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering avkjenner spenningen over en motstand 50 (fig. 2B) og denne spenning integreres over mot- stander 28 og 29, en diode 67 og en kondensator 60 (fig. 2A). Direkteinngangen på operasjonsforsterkeren 86 (fig. 3) er koblet til forbindelsen mellom motstandene 28 og 29, mens den inverterende inngang på denne forsterker 86 er koblet til referansespenningen over en motstand 37. Referansespenningen benyttes for å regulere strømmen i lampekretsen, registrert som effektivverdi (RMS). Operasjonsforsterkeren 86 regulerer peri-odelengden av den inntil 7,2 / us lange puls fra null til denne maksimalverdi, hvorved strømmen i lampekretsen styres.

15-volts-signalet på pinnene 9 og 10 på hjelpekretsen 52 for pulsbredderegulering benyttes også for å drive styreelektrodene på halvlederbryterne 17A og 17B av felteffekttypen og gjøre disse brytere ledende. (Fig. 2B). Når signalet på pinnen 9 reduseres til null, leder ballastreaktan-tens utgangstransistor 71 og lader ut halvlederbryternes styre-kapasitet, hvilket medfører at disse i løpet av en forsinkel-sestid på 100 ns eller mindre opphører å lede, og dette med-fører et minimalt effekttap i bryterne 17A og 17B.

Som forklart ovenfor trenger ballastreaktanser for høytrykksnatriumdamplamper en spesiell tenningskrets for start av lampen. Tenningskretsen 24 i den foreliggende oppfinnelse virker på følgende måte: Som det fremgår av fig. 2B dannes en såkalt relaksasjonsoscillator av en dobbelbasediode (UJT) 74

og en transistor 76, idet en kondensator 63 lades gjennom en 1 motstand 37 inntil dobbelbasediodens 74 aktiveringsspenning nås. Denne leder da og lader ut kondensatoren 73 slik at transisto-rens 76 basespenning synker, hvilket bevirker at denne transistor 76 slås av. Periodetiden for den således dannede relaksasjonsoscillator er tilnærmet 6 sekunder. Av-tiden for tran-' sistoren 76 er da omkring 50 ms. En hjelpetransistor 75 er vanligvis påslått, men denne transistor kan stoppe relaksa-sjon soscilla to ren.

Transistoren 75 starter oscillasjonen når hjelpekretsens 52 pinne 3 har null spenning, og dette skjer kun når ' det omgivende lys er svakt og lampen 23 ikke leder. Når pinne 3 får null spenning opphører hjelpetransistoren 75 å lede og periodetiden på 6 sekunder i relaksasjonsoscillatoren starter.

En transistor 77 får inngangssignal fra hjelpekretsens 52 pinner 9 og 10 og denne transistors inngangskrets kortsluttes til jord av transistoren 76 som slår av oscillasjonen 50 ms hvert sjette sekund før en ny oscillasjonsperiode starter.

Når transistoren 76 er avslått leder transistoren 77, og dette medfører at den etterfølgende transistor 78 slås av 2, 5 fis , bestemt av følgende tidskonstant: 0,693-RC,

hvor

R angir motstandsverdien av motstanden 48, og

C angir kapasitetsverdien av kondensator 64.

Det at transistor 78 slås av aktiverer den etter-følgende emitterfølgerkoblede transistor 102 hvilket fører til at en bakenforkoblet halvlederbryter 79 slås på og fører primær strøm inn i den primærvikling som den høyspennings induksjonsspole 25 danner i en transformatorkrets. Når halvlederbryteren 79 slås av brytes transformatorkretsens magnetfelt meget hur-tig og induserer en motsatt rettet spenning på mer enn 2000 V

i transformatorkretsens sekundærkrets som er tilkoblet høy-spenningssiden av lampen 23. En induktor 101 avkobler den genererte høyspenningspuls overfor kraftforsyningen. Pulsen får lampen 23 til å tennes, og tennpulsen genereres mens bryterne 17A og 17B leder slik at lampen 23 holdes tent.

Når strømmen i lampekretsen øker beveger spenningen på hjelpekretsens 52 pinne 3 seg mot + 2,5 V og forårsaker ved dette at den 6 sekunders relaksasjonsperiode opphører.

Strømmen til lampen 23 tilveiebringes av lampekretsen ved anvendelse av en strømtransformator, hvilket skal omtales nærmere nedenfor. Når lampen 23 ikke leder lades en kondensator 65 opp til 160 V, men når først lampen 23 er tent, holdes den ledende.

Bryterne 17A og 17B sjalter så driftsspenningen 160 V over en spole 80 og lampen 23 i et periodisk pulstog. Selv om det i dette utførelseseksempel er benyttet halvlederbrytere av felteffekttypen vil det naturligvis også være mulig å benytte andre bryteinnretninger. Spenningspulstoget resulterer i en lineær rampestrøm i spolen 80 , og denne strøm når en fastlagt spissverdi som er bestemt av fabrikantens anbefalte maksi-malstrøm. Operasjonsforsterkeren 86 (fig. 3) registrerer så

om denne maksimalstrøm er nådd, og dersom det er tilfellet brin-

ger forsterkeren 68 hjelpekretsens 52 pinne 9 og 10 til null hvilket slår av bryterne 17A og 17B. På denne måte holdes den regulerte strøm til lampen 23 konstant slik at lampeeffekten også holdes på ett og samme nivå. Således endres ikke denne regulerte strøm dersom nettspenningen skulle variere fra 100 til 120 V.

Når halvlederbryterne 17A og 17B sperrer opphører det magnetiske felt i spolen 80 og den magnetiske energi set-ter opp en høy positiv spenning på den side av spolen som en diode 69 er tilkoblet, og.denne diode fører da et strømstøt fra spolen gjennom kondensatoren 65 og lampen 23.

Siden spolen 80 nå er strømløs er den klar til å motta ny strøm. Kondensatoren 65 filtrerer spenningen over lampen 23 og sørger dessuten for en returvei for strømmen i spolen 80 dersom lampen 23 ikke skulle lede.

Ballastreaktansen i samsvar med den foreliggende oppfinnelse har også en underspenningsbeskyttelse i form av kretsen 27, og dennes funksjon er å hindre at halvlederbryterne 17A og 17B ødelegges dersom tilførselspenningen fra nettet faller til et nivå hvor utgangsspenningen fra den lavspente strøm-forsyningsenhet 13 også faller. Ved et slikt nivå ville spen-ningene til styreelektrodene på bryterne 17A og 17B av felteffekttypen reduseres mens disse leder full strøm, og dette ville medføre en så stor økning av den avgitte effekt i bryterne at de ville kunne ødelegges.

Kretsen 27 virker som følger: På fig. 2A fremgår at når spenningen over en zenerdiode 66 faller under et bestemt nedre (farlig) nivå begynner transistoren 70 (fig. 2A) å lede. Dette bringer pinne 4 på hjelpekretsen 52 for pulsbredderegule-i ring til + 5 V, hvilket ved hjelp av dødtidskretsen 15 reduse-rer den strømførende periodetid for lampestyringen til null, og dette fører igjen til at selve lampestrømmen i lampen 23 opp-hører. Natriumdamplampen 23 som da er varm kan ikke tennes på ny siden den tennspenning det da er behov for ligger høyere ' enn den spenning som kretsen kan levere.

Ballastreaktansen som er beskrevet ovenfor er istand til å oppnå virkningsgrader på over 90 %. Samtidig holdes effektforbruket fra nettet konstant innenfor - 5 % selv om nettspenningen skulle variere med - 10%.

Følgende eksempel viser typiske verdier som kan oppnås ved bruk av oppfinnelsen.

EKSEMPEL

Flere faktorer som er knyttet til oppfinnelsen bidrar til denne høye virkningsgrad, og disse omfatter: A. Anvendelse av en nedtransformasjons- eller deler-krets for effekttilførsel til lampen, og dette gir den fordel at det trengs langt mindre strøm tilført lampekretsen. F.eks. trengs det for en 70 W lampe ved 55 V og hvor lampen er en natriumdamplampe, kun ca. 35 % av den gjennomsnittlige strøm som ellers ville måtte leveres fra kraftforsyningen. Det er således klart at anvendelsen av en nedtransformeringskrets av denne type fører til høyere ballastreaktansvirkningsgrad.

De spesielle komponenter i nedtransformeringskretsen og som bidrar til denne gode virkningsgrad omfatter anvendelsen av:

1) Et magnetisk element eller en spole 80,

2) et enkelt omsjalteelement som kan parallellkob-les for større strømkapabilitet, 3) en tilbakekoblingssløyfe 19 for strømintegra-sjon for regulering av strømmen i lampekretsen, 4) en diode 69 koblet fra utgangen av halvlederbryterne 17A og 17B til kraftforsyningen, 5) en kondensator 65 tvers over belastningen, dvs. lampen 23, og

6) en driftsfrekvens i området 65 - 75 kHz.

B. Anvendelse av halvlederbrytere av felteffekttypen (hexfet eller mosfet) for omsjalting av strømmen til lampen. Slike brytere krever svært liten driveffekt for å bli slått av eller på, mens det ved benyttelse av bipolare sjaltekretser ville vært vanskelig å oppnå en tilsvarende virkningsgrad. C. Benyttelse av en spole 80 utført som en solenoid med en vikling av flerkjernet lissetråd for øket godhet. D. Anvendelse av en hjelpekrets såsom kretsen 52 for pulsbredderegulering, idet denne er utført som en integrert krets som har lavt effektforbruk.

E. Bruken av sjalteelementer hvis samlede påslagstid ligger under 40 % når anvendt med 160 V likespenning. De to sjalteelementer som benyttes i en tradisjonell mottaktskobling har derimot hver en påslagstid på noe under 50 %, hvilket gir en total påslagstid på nærmere 100 %.

F. Spiss-strømmen i de benyttede halvlederbrytere 17A og 17B av felteffekttypen og i spolen 80 er omkring det dobbelte av den gjennomsnittlige strøm i lampen.

Claims

1. Ballastreaktans for høytrykksnatriumdamplamper, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høytrykksnatriumdamplampe (23) og en spole (80) koblet til lampen, en tenningskrets (24) innrettet for å generere et høyspent signal for tenning av lampen (23) når både det omgivende lys er svakere enn en referanselysverdi og lampen er slukket, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strømtilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrøms-pulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som kobler eller avbryter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kommando til bryterorganene og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

2. Ballastreaktans for høytrykksnatriumdamplamper, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høytrykksnatriumdamplampe (23) og en spole (80) koblet til lampen, en tenningskrets (24) som omfatter en høyspennings-induksjonsspole (25) og er innrettet for å generere et høyspent signal for tenning av lampen (23) når både det omgivende lys er svakere enn en referanselysverdi og lampen er slukket, underspenningsbeskyttelsesorganer (27) for overvåking av lampe-kretsens spenning, sammenligning av denne med en fastlagt verdi og bryting av strømtilførselen til lampen dersom lampe-kretsspenningen er under den fastlagte verdi, strømtilbake-koblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strømtilbakekoblings-organene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), bryterorganer (17A, 17B) som kobler eller avbryter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av oscillatoren og gir kommando til bryterorganene og derved regulerer fre kvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

3. Ballastreaktans for høytrykksnatriumdamplamper, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høytrykksnatriumdamplampe (23) og en spole (80) koblet til lampen, en tenningskrets (24) innrettet for å generere et høyspent signal for tenning av lampen (23), idet tenningskretsen omfatter organer for overvåking av det omgivende lys, en relaksasjonsoscillator, en første bryter som starter relak-sas jonsoscillatoren når både det omgivende lys er svakere enn en referanseverdi og lampen er slukket, en andre bryter, en høyspent induksjonsspole (25) som i avhengighet av den andre bryter genererer en spenningsforskjell over lampen tilstrekkelig til å tenne denne, strømtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrø m og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strømtilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), en tredje bryter som kobler eller avbryter likestrøm til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av den hø yfrekvente oscillator og gir kommando til den tredje bryter og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

4. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2 eller 3, videre KARAKTERISERT VED spenningsspissbeskyttelsesorganer (10) for å hindre skade i lampekretsen forårsaket av kortvarige høye spenninger.

5. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED et interferensfilter (11) for høye frekvenser og som fjerner høyfrekvente signaler fra ballastkretsene.

6. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en dødtidskrets (15) hvis utgangssignal sørger for at pulsbreddemodulatoren (16) varierer bredden av likestrømspulsene som gir effekt til lampen, idet dette skjer i forhold til en fastlagt verdi.

7. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en lavspent strømforsyningsenhet (13) som gir strømforsyning til pulsbreddemodulatoren (16) og den høy- frekvente oscillator (14).

8. Ballastreaktans ifølge krav 1 og 2, videre KARAKTERISERT VED en dagslyssensor (20) som bevirker at pulsbreddemodulatoren genererer en nullpuls når det omgivende lys som registreres av dagslyssensoren (20) er sterkere enn en fastlagt lysverdi.

9. Ballastreaktans for høytrykksnatriumdamplamper, KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en lampekrets som omfatter en høytrykksnatriumdamplampe (23) og en spole (80) koblet til lampen, en kondensator koblet til lampen, en første bryter som kobler eller avbryter likestrø m til lampen, en diode koblet til likespenningskilden og utgangen på den første bryter, en tenningskrets (24) innrettet for å generere et høyspent signal for tenning av lampen, strø mtilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strømtilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, en høyfrekvent oscillator (14), og omsjaltingsorganer (18) som styres av den høyfrekvente oscillator (14) og gir kommando til den første bryter og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

10. Ballastreaktans for høytrykksnatriumdamplamper, > KARAKTERISERT VED en likestrømskilde, en høytrykks natriumdamplampe (23), en tenningskrets (24) innrettet for å generere et høyspent signal for tenning av lampen (23), en strømtrans-formatorkrets som omfatter en spole (80) koblet til lampen (23), en kondensator koblet til lampen, en første bryter som ) kobler eller avbryter likestrø m til lampen, en diode koblet til likestrømskilden og utgangen på den første bryter, strøm-tilbakekoblingsorganer for registrering av strømmen i lampekretsen, sammenligning av denne strøm med en referansestrøm og generering av et utgangssignal, en høyfrekvent oscillator 3 (14), en pulsbreddemodulator (16) som i avhengighet av utgangssignalet fra strømtilbakekoblingsorganene varierer bredden av likestrømspulsene som tilfører effekt til lampen, og omsjaltingsorganer (18) som styres av den høyfrekvente oscillator og gir kommando til den første bryter og derved regulerer frekvensen av de likestrømspulser som gir effekt til lampen.

11. Ballastreaktans ifølge krav 9 eller 10, KARAKTERISERT VED at tenningskretsen (24) omfatter en relaksasjonsoscillator som genererer et signal når både det omgivende lys er svakere enn en referanselysverdi og lampen er slukket, en andre bryter som starter relaksasjonsoscillatoren, en tredje bryter, og en høyspent induksjonsspole som i avhengighet av den tredje bryter genererer en spenningsforskjell over lampen tilstrekkelig til å tenne denne.

12. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2, 3, 9 eller 10, KARAKTERISERT VED at likestrømskilden omfatter en vekselspen-ningskilde og organer for likeretting av strømmen fra vekselspen-ningskilden til pulserende likestrøm.

13. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2, 3, 9 eller 10, KARAKTERISERT VED at spolen (80) er en solenoidspole med en vikling av flerkjernet lissetråd.

14. Ballastreaktans ifølge krav 1, 2, 3, 9 eller 10, KARAKTERISERT VED at den høyfrekvente oscillators (14) frekvens ligger i området 60 - 80 kHz.